Handlingsplan mot mobbing

Transkript

1 Handlingsplan mot mobbing - 0 -

2 Forord Du sitter nå med Damsgård skoles handlingsplan mot mobbing foran deg. Planen er et resultat av at skolen i skoleåret 2003/04 deltok i Zeroprogrammet. Zero er et program mot mobbing som er utarbeidet av Senter for atferdsforskning ved Høgskolen i Stavanger, og som gir oss kunnskap i å forebygge mobbing, avdekke mobbing og til å løse mobbesaker. Arbeidet har foregått i alle deler av skolens virksomhet, og har vært styrt av en ressursgruppe bestående av ansatte og foreldrerepresentanter. Vi ønsker å fokusere på barnas, foreldrenes og de ansattes oppgaver, og ser det som viktig å gripe raskt inn mot uønsket atferd etter hovedprinsippet om nulltoleranse. Vi håper og tror at planen vil bli et nyttig og mye brukt verktøy i arbeidet med å lage et trygt og trivelig skolemiljø! Planen skal revideres hver høst. Damsgård skole, desember 2012 Terje Storesund rektor - 1 -

3 INNHOLD 1. Avdekking av mobbing s Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen s Vakt og tilsynsordninger s Kommunikasjon lærer elev foresatte s Ved mistanke om mobbing s Problemløsing av mobbesaker s Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket s Samarbeid med andre instanser ved mobbing s Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid s Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid s Forebygging s Relasjon lærer - elev s Relasjon lærer - trinn/gruppe s. 15 Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe s Relasjon elev - elev s. 17 Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: s Relasjon lærer - foresatte s Skolens samarbeid med hjemmene s. 21 Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem s Skolestart s Trinn/gruppestart s Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag s. 25 Litteratur som tar for seg betydning av gode overganger og god skolestart s Sikring av arenaer som skolegård ( plass),korridorer, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei s Kontinuitet s Ansvarskjede s Faste tiltak i et årshjul s Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen s

4 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket Skolens prosedyrer for jevnlig å ha tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Prosedyre for den årlige undersøkelsen: - Skolen gjennomfører en trivselsundersøkelse hver høst. - Alle trinn gjennomfører undersøkelsen samtidig. - Undersøkelsen gjennomføres skriftlig for alle trinn fra 2. til 7. trinn trinn gjennomfører undersøkelsen i elevsamtalen. - Undersøkelsen kan være ulik for småskoletrinn og mellomtrinn. Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen: - Lærerne på trinnet har ansvar for gjennomføring av undersøkelsen for sine elever. - Lærerne på trinnet har ansvar for å sammenfatte resultatene for sine elever og i fellesskap for å summere opp for hele trinnet. - Avdelingslederne har ansvar for å bearbeide resultatene og melde tilbake til personalet, elevråd og FAU. - Oppfølging / tiltak på grunnlag av undersøkelsen er et kollektivt ansvar for hele skolen. - I oppfølgingen av undersøkelsen er det viktig både å forsterke de positive funnene, og å sette i verk tiltak i forbindelse med problemområder

5 Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordninger: 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1. Alle som har vakt skal bruke vester som gjør dem synlige i skolegård/ uteområde. Ytterligere konkretisering: o alle ansatte har sin egen vest o det finnes også vester til studenter og vikarer. Ansvarlig: o skolens ledelse o SFO-leder 2. Skolen har et område som er sikkert. Her er det alltid en voksen til stede. Dette vet alle elever om. Ytterligere konkretisering: o det skal alltid være minst en voksen tilstede på selve skoleplassen når det er elever ute, dette området er definert som sikkert. Ansvarlig: o ledelsen setter opp inspeksjonsplaner o SFO har planer for hvem som til enhver tid er ute med elevene - 4 -

6 Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordninger: ( inspeksjonsregler) Inspeksjonsregler Vær presis først ut og sist inn. Bruk refleksvest Følg opp elevene aktivt, gi kontaktlærer tilbakemelding om det er behov for det. Bytt vakt med andre om du ikke kan være ute. Slipp elevene ut presis, du har ansvar for dem inntil friminuttet starter. Plassen er delt i ansvarsområder: For inspiserende lærere: 1 skoleplassen 2 på trampolinen 3 lekeplassen Om morgenen også inne i skolebygningen. I mellomtrinnet sine friminutt er det to vakter på skoleplassen og ingen på lekeplassen. Førstetrinnslærerne er ute i tillegg når småtrinnet har friminutt. For personalet på SFO: 1 skoleplassen nærmest gymbygget og hinderløypen 2 skoleplassen ved jentetoalett og baksiden av paviljongen 3 lekeplassen SFO følger ellers skolens inspeksjonsregler Skoleassistenter som har ansvar for enkeltelever eller små grupper av elever følger opp i forhold til andre elever i den grad det er tid og mulighet for det

7 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke evt. mobbing: 1. Mobbing tas opp i alle faste utviklingssamtaler med elever og foresatte. Ytterligere konkretisering: o utviklingssamtaler gjennomføres to ganger per år, en om våren og en om høsten Ansvarlig: o kontaktlærer kaller inn og har ansvar for gjennomføring 2. Mobbing tas opp i faste elevsamtaler Ytterligere konkretisering: o elevsamtaler gjennomføres kontinuerlig på alle trinn, og særlig i forkant av utviklingssamtalen med foresatte. o eleven skal i forkant av samtalen være oppmerksom på at mobbing er ett av temaene som skal tas opp. Ansvarlig: o kontaktlærer i samarbeid med evt. andre lærere som kan gjennomføre samtalen. 3. Mobbing er tema på trinnforeldremøter Ytterligere konkretisering: o Trivsel og arbeid med sosial kompetanse settes opp som tema på foreldremøtet om høsten hvert år. Ansvarlig: o Lærerne på trinnet. o Avdelingsleder 4. Mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen Ytterligere konkretisering: o FAU gjennomfører felles foreldremøte(r) hvert år. Noen av årene er mobbing tema for dette foreldremøtet. o skolens arbeid med trivsel og sosial kompetanse er synlig på regelmessig informasjon fra kontaktlærerne til hjemmene (ukeplaner, lekseplaner, informasjonsskriv m.m.) Ansvarlig: o ledelsen har ansvar for at mobbing er tema i informasjon fra skolen, for eksempel en kort oppsummering av den årlige trivselsundersøkelsen

8 1.4 Ved mistanke om mobbing Prosedyre når mistanke om mobbing er til stede: 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Ytterligere konkretisering: o eleven/elevene observeres i friminutt, timer og ev. på SFO. o observasjonene og opplysninger loggføres, kontaktlærer samler og holder oversikt. o informere på fellesmøter om mistanker og aktuelle saker. Ansvarlig: o kontaktlærer, andre lærere, assistenter og ansatte i SFO har ansvar for å observere og loggføre. o kontaktlærer har ansvar for å samle informasjon, ta kontakt med foresatte og ta saken videre. 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer Ytterligere konkretisering: o eleven innkalles til samtale med kontaktlærer, en annen lærer, SFO-leder eller gruppeleder. o den voksne legger fram sin oppfattelse av situasjonen, og gir eleven mulighet til å bekrefte eller avkrefte situasjonen. o det kan gjerne være flere møter med antatt offer. o dersom det foreligger en reell mobbesak følges skolens prosedyre for mobbesaker. Ansvarlig: o kontaktlærer er ansvarlig for at eleven blir innkalt til en samtale. o kontaktlærer, en annen av elevens lærere, SFO-leder eller gruppeleder er ansvarlig for å gjennomføre samtalen. o kontaktlærer eller avdelingsleder SFO eventuelt andre involverte voksne har ansvar for at saken følges opp videre

9 2. Problemløsing av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om og i tråd med opplæringsloven Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Saker løses på lavest mulig nivå. Kontaktlærer / gruppeleder SFO går først inn. Neste nivå er avdelingsleder / SFO-leder. Mobbing i skolen, en lærerveiledning finnes på hvert trinn. 1. Undersøkelser for å sikre fakta- informasjon Konkretisering: o all informasjon i sakene loggføres. Informasjon på dette nivået (før første samtale) innhentes ved observasjon og samtaler med andre voksne i skolen. Ansvarlig: o kontaktlærer, gruppeleder SFO 2. Første samtaler med offer etter prosedyre beskrevet i Mobbing i skolen, en lærerveiledning. Ytterligere konkretisering: o samtalen gjennomføres så raskt som mulig etter at mobbing er avdekket. o samtalen loggføres på skjema for mobbesaker. Dette settes i permen for mobbesaker (offer), som står i administrasjonen. o de voksne på trinnet / i gruppen samarbeider om å frigjøre den som skal gjennomføre samtalen. Avdelingsleder eller en annen voksen kan også gå inn for den voksne. o skolens ledelse trekkes inn om nødvendig. Ansvarlig: o kontaktlærer / gruppeleder SFO 3. Første samtaler med plager etter prosedyre beskrevet i Mobbing i skolen, en lærerveiledning. Ytterligere konkretisering: o samtalene gjennomføres etter samtale med offeret. o samtalen loggføres på skjema for mobbesaker. Dette settes i permen for mobbesaker (mobbere)som står på kontoret. o de voksne på trinnet / i gruppen samarbeider om å frigjøre den som skal gjennomføre samtalen. Avdelingsleder kan også gå inn for den voksne. o skolens ledelse trekkes inn om nødvendig. Ansvarlig: o kontaktlærer / gruppeleder SFO - 8 -

10 4. Oppfølgingssamtaler med offer Ytterligere konkretisering: o samtalene loggføres på skjema for mobbesaker. Dette settes i permen for mobbesaker (offer),som står på kontoret. o de voksne på trinnet / i gruppen samarbeider om å frigjøre den som skal gjennomføre samtalene. Avdelingsleder kan også gå inn for den voksne. o skolens ledelse trekkes inn om nødvendig. Ansvarlig: o kontaktlærer / gruppeleder SFO 5. Oppfølgingssamtaler med plager Ytterligere konkretisering: o samtalene loggføres på skjema for mobbesaker. Dette settes i permen for mobbesaker (mobbere), som står på kontoret. o de voksne på trinnet / i gruppen samarbeider om å frigjøre den som skal gjennomføre samtalene. Avdelingsleder kan også gå inn for den voksne. o skolens ledelse trekkes inn om nødvendig. Ansvarlig: o kontaktlærer / gruppeleder SFO 6. Samtaler med foreldrene til offer Ytterligere konkretisering: o informasjon til foresatte skal alltid gis. o ved behov inviteres foresatte til et møte. Ansvarlig: o det nivået som arbeider med saken. 7. Samtaler med foreldrene til plager Ytterligere konkretisering: o informasjon til foresatte skal alltid gis. o ved behov inviteres foresatte til et møte. Ansvarlig: o det nivået som arbeider med saken

11 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen kan være: PPT Reiselærertjeneste Skolehelsetjeneste Alternative kommunale undervisningstilbud Barnevern Byrådsavdeling for oppvekst Sosialkontor Politi Frivillige organisasjoner Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Saker kan drøftes i tverrfaglig team, som vurderer hvilke samarbeidspartnere som skal trekkes inn. skoleledelsen kan også trekke inn samarbeidspartnere. i særlig grove saker kontaktes politiet raskt. Ansvar for å følge opp prosedyrene: Skolens ledelse

12 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og trinn/gruppe: Jevnlige samtaler med offer og mobbere for å følge med utviklingen. Saker følges opp i elevsamtaler Tiltak som styrker et positivt selvbilde hos både offer og mobbere o alternative undervisningsopplegg / tilpasset opplæring o TL aktiviteter o fadderordning o aldersblandete tiltak (eks. hjelpere for elever på lavere trinn ) o skape en inkluderende atmosfære på skolen o gi ros o de voksne er flinke til å kommentere positive sider ved elevene o samtalegrupper, aktivitetsgrupper Forslag til miljøtiltak i trinn / gruppe o hemmelig venn o positive fellesopplevelser for alle elevene på trinnet o klassemøte o trivselstiltak på trinnet o samarbeidsleker o steg for steg o rollespill o holdningskampanjer Skole / hjem samarbeid o foreldre aktiviseres med ulike tiltak, eks vennegrupper o invitasjoner som ekskluderer enkelt elever deles ikke ut på skolen o jule / sommer avslutning o åpen skole o foreldermøter med ulike tema. o ukebrev, loggbok, kontaktbok Ansvar for arbeidet: - kontaktlærer i samarbeid med andre voksne på trinnet

13 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsing på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som har fungert / ikke fungerer godt nok. Ytterligere konkretisering: o de som har vært involvert i saken trekkes inn i evalueringen o evalueringen dokumenteres skriftlig o skolens ledelse informeres Ansvarlig: o kontaktlærer og skoleledelsen avhengig av nivået saken er løst på. 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1 Ytterligere konkretisering: o behov for endringer i organisering og rutiner som kommer fram i evalueringen tas opp i nødvendige fora: trinnteam / SFO plangruppe spesialpedagogisk team medbestemmelsesmøte FAU Ansvarlig: o skolens ledelse

14 3. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø. 3.1 Relasjon lærer - elev Lærer / SFO ansatt er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Det betyr: en som bryr seg ( har omsorg, lytter) har interesse for elevene er rettferdig ser alle elevene er forutsigbar og konsekvent har klare grenser og rammer Tiltak skolen iverksetter for å bidra til læreres relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet. kontinuerlige elevsamtaler utvikling av et godt trinn /læringsmiljø trinn / gruppe lederutvikling må foregå kontinuerlig, kollegaveiledning kan være et godt hjelpemiddel. foreldresamtaler organisering av elevene i mindre grupper fellessamlinger for hele skolen innkjøp av aktuell litteratur kursing av personalet ved behov og etter utviklingsplan felles trivselstiltak tilpasset opplæring Assertive discipline Utvikling av et godt læringsmiljø På elevnivå elevsamtaler foreldresamtaler organisering av elever i mindre grupper felles samlinger felles trivselstiltak innkjøp av aktuell litteratur

15 På personalnivå trinn / gruppe lederutvikling felles samlinger felles trivselstiltak kursing av personalet etter behov og innenfor rammene av utviklingsplanen innkjøp av aktuell litteratur 3.2 Relasjon lærer - trinn/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at trinn /gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Slik at eleven kan føle seg trygg i usikre situasjoner. Det betyr: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til trinn /gruppen har høy kvalitet: holdningsskapende arbeid / kampanjer tema, toleranse, høflighet/ respekt aldersblanding / vennskapstrinn bevisst opparbeide positive relasjoner til den enkelte elev / trinn / gruppe, noe som også er viktig i forbindelse med konfliktsituasjoner bevissthet omkring omtale / tiltale av elever lærere har et noenlunde likt reaksjonsmønster faglig innhold tilpasset opplæring møte elevene der de er arbeide med empati empatitrening

16 Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo: Cappelen Akademisk. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo: Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997) Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kometanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo: Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (1996). Mobbing en lærerveiledning. Oslo: Norsk Læremiddelsenter. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Solli, K. A. (1993). Elever i konflikt: Samspillbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget

17 3.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt på skolen. Det betyr: at en skaper et inkluderende miljø. at det er plass for individualitet en kan være seg selv. at elever viser omsorg og vennlighet for hverandre. elevene vil hjelpe hverandre og hente hjelp når noen trenger det. vi vil skape en skole der alle er en viktig del av fellesskapet. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Holdningsskapende arbeid: grupperåd, elevråd aldersblanding felles opplevelser skoleturneringer, både eksternt og internt aktivt arbeid med likestilling positive elevstyrte tiltak i friminuttene fokus på elevrådet og dets funksjon i skolehverdagen være bevisst på verdien av sosiale bånd mellom elevene og sette i verk tiltak for å styrke disse, i samarbeid med foresatte og elevene selv være opptatt av sosial kompetanse og bruke stegark i dette aktivt for å bevisstgjøre den enkelte elev Art Zippys venner

18 Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo: Universitetsforlaget Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo: Universitetsforlaget Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (1996). Mobbing, Elevrådets idéperm. Oslo: Norsk Læremiddelsenter Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommunerforlaget

19 3.4 Relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr: - at alle arbeider sammen om vårt hovedfokus barnets beste - det er lett for skolen å ta kontakt med foresatte og også omvendt ( lavterskeltilbud) - åpenhet for å ta opp alle spørsmål Tiltak skolen i iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: ELEVENES OG SKOLENS ANSVAR: - orden og gode rutiner - grupperegler - gruppe / trinnråd - regelmessig hyggelige meldinger til hjemmet - SKOLENS ANSVAR: - skoleregler - drive aktivt sosial-pedagogisk/ holdningsskapende arbeid - arrangere foreldremøter der foreldrene blir grundig informert om rutiner, planer, arbeidsmåter og samarbeid - gjennomføre to utviklingssamtaler pr. skoleår - gjennomføre elevsamtaler kontinuerlig - arrangere fellesarrangementer - samarbeide med, og være positive ovenfor elever og foresatte - gi elevene den undervisningen de har krav på ut fra evner og anlegg - i friminuttene skal det være nok synlige og aktive voksne ute. (ta tak i problemer, bruke refleksvest) - ha gode rapporteringsrutiner ved uakseptabel atferd - Skolen tilbyr foreldreveiledningskurset COPE. FORELDRENES ANSVAR: - vise interesse for, og arbeide aktivt for skolen (stille til valg som trinnkontakt, FAU) - komme på møter og arrangementer, eksempelvis foreldremøter og utviklingssamtaler - omtale skolen i positive / nøytrale vendinger overfor sine barn - skape gode rutiner ved å gi barna leksestøtte og å hjelpe til at elevene får med seg nødvendig utstyr til skolen hver dag - lese ukeplaner og annen informasjon fra skolen - ta opp eventuelle problemer/konflikter direkte med skolen- løses på lavest mulig nivå - klassekontaktene tar initiativ til klassearrangementer

20 FELLESANSVAR FORELDRE (FAU) OG SKOLE: - hjelpe hverandre ved tilstelninger og arrangementer - bedre leke og friminuttstilbudet for elevene - arrangere allmøter for foresatte og / eller skolens personale - arbeide for trygg skolevei og et trygt og godt inkluderende oppvekstmiljø

21 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte. Det betyr at det er gode, systematiske og åpne kommunikasjonskanaler mellom skolen og de foresatte. Det er et åpent og aktivt samarbeid. Tiltak skolen og foresatte iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene: På skolenivå : - gode samarbeidsrutiner med FAU - felles foreldremøter med ulike tema - dugnader i skolens uteområde - fritidsaktiviteter på skolen i regi av FAU - samarbeide om å gjøre nærmiljøet tryggere - felles arrangementer og tilstelninger - bedre leke og fritidstilbudet til elevene På elevnivå - utviklingssamtaler 2 ganger årlig hvor kontaktlærer, elever og foresatte deltar - møter med involverte foreldre i mobbesaker eller ved andre behov. På klassenivå - foreldremøter (gjerne med tema) - aktiviteter i og utenfor skolen i samarbeid med klassekontakter

22 Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo: Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo: Pedagogisk Forum. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2:11 15 Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger: Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. I tillegg har FUG (foreldreutvalget for grunnskolen) utarbeidet et hefte som heter: Mobbing angår alle. Det kan bestilles fra Foreldreutvalget i grunnskolen, Postboks 8119 Dep Oslo

23 3.6 Skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: Den enkelte elev opplever å bli tatt godt imot på en trygg og positiv måte når de begynner på Damsgård skole. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Elever som begynner på 1. årstrinn - god informasjon fra skole til foreldre - førskoledag om våren for neste års 1. trinn - foreldremøte i tilknytning til førskoledagen (felles) - kontaktlærere er klare så tidlig som mulig - rektor møter den enkelte elev 1. skoledag - foresatte følger barn første dag på skolen - skolen er bevisst på sammensetning av elevgrupper - fadderordning, 4. trinn er faddere for 1. trinn - SFO har gode rutiner for å ta imot nye førsteklassinger, spesielt med fokus på de elevene som begynner før ordinær skolestart. - Elever som begynner midt i året / nye elever på eldre trinn som starter ved skolestart. - god info fra skole til foreldre - få hilse på rektor vite hvor kontoret er - kan ha et forberedende møte før oppstart av eleven, gjelder spesielt elever fra Nygård skole - ha utstyr til eleven klart - lærer må få minst en dag å forberede klassens møte med den nye eleven

24 3.7 Trinn/gruppestart Lærer møter gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Det betyr: Den enkelte lærer / SFO ansatte formidler tydelige rutiner og forventninger til elevgruppen, og viser at hun / han bryr seg om den enkelte elev gjennom dette. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for elevgrupper: - lærer / SFO-ansatt tar kontroll og styring i elevgruppen, og markerer seg som en trygg og tydelig voksen. - elevene vet tidlig, og i alle situasjoner hvem av de voksne som har ansvaret for dem, hvor de skal være, og når de skal møte - skolereglene blir gjennomgått tidlig hver høst - trinnene lager trinn / grupperegler, etablerer trinn / grupperåd og elevråd - det settes tidlig fokus på arbeidet med trivsel og arbeidet med sosial kompetanse. - involvere / starte opp samarbeid med foresatte tidlig - velkommen til skolen -arrangement tidlig om høsten

25 3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom ulike skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene Det betyr: Elevene opplever at informasjon om dem selv er formidlet fra barnehage til skole, og fra barneskole til ungdomsskole. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelt eleven: Barnehage / skole: - barnehagene inviteres til samarbeidsmøte om elevene som skal begynne på skolen - det holdes overføringsmøter om spesielle elever - foresatte til tospråklige elever inviteres til informasjons og samarbeidsmøter - barnehagen må vite noe om skolen, slik at de kan gi elevene et rett bilde av skolen og derigjennom bidra til å gi elevene realistiske forventninger til skolen. Barneskole / ungdomsskole - det holdes overføringsmøter om spesielle elever - barneskolen og ungdomsskolen samarbeider om plassering av elever i klasser - god informasjonsflyt i forhold til gjeldene lover og regler må ivaretas gjennom samarbeidsmøter med ungdomsskolen. - ungdomsskolen kommer på besøk for å informere elevene om sitt arbeid - barneskolen har kjenskap til ungdomsskolen både faglig og sosialt slik at en kan gi elevene de rette opplysningene for å bidra til at overgangen blir mindre

26 - Litteratur som tar for seg betydning av gode overganger og god skolestart: Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag

27 3.9 Sikring av arenaer som skolegård ( plass),korridorer, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, korridorer, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge inneforhold, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: - gode og velfungerende inspeksjonsrutiner - rutiner for brøyting/strøing når det er glatt - rutiner for at skoleplassen er sikker, det vil si at farlige gjenstander er fjernet når elevene kommer om morgenen - felles ansvar for alle voksne på skolen for å være oppmerksom på og gripe inn mot uønsket atferd, på alle områdene

28 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing a. Kontaktlærer / gruppeleder SFO b. SFO leder c. Skolens ledelse 4.2 Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Dette befinner seg i årshjulet til det spesialpedagogiske team. 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. a) tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: Planen skal revideres / gjennomgås i løpet av våren hvert år. b) ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: skolens ledelse