Pakkeforløp kreft. Kontakt etter 48 timer ved kreftmistanke. (Forekomst og forløpstider etter mai 2015) Overlege lungemedisin, Ulrich Mack Avdelingsoverlege Gudmund Nordby Medisinsk klinikk, LDS
Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging Flere skal overleve og leve lenger med kreft Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende 3
Helsedirektoratets oppdrag fra HOD Tverrfaglige grupper skal utarbeide pakkeforløp bygd på danske erfaringer og eksisterende nasjonale behandlingsretningslinjer Utarbeide diagnoseveiledere til fastlegene, fastlegenes rolle skal beskrives Etablere indikatorer for de enkelte ledd i forløpene Nye forløpstider skal erstatte 5-10-20 dager Utarbeide plan for implementering i 2015 Vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene
Pakkeforløp for kreft Et pakkeforløp er et standard pasientforløp Formål: unngå ikke-faglig begrunnet ventetid ved utredning og behandling av kreft Forløpet fastlagt på forhånd og tider booket Multidisiplinær organisasjon og teamkonferanser Sikre informasjon og pasientmedvirkning
Oppbygging av pakkeforløpsbeskrivelsene Ensartet oppbygging, detaljeringsgrad, felles mal En generell del om pakkeforløp En spesifikk del for det enkelte forløp Kreftsykdommen - kort beskrivelse Henv. til nasjonalt handlingsprogram Inngang m/diagnoseveileder for fastlegene MDT/tverrfaglig møte, utredning, behandling, rehabilitering, oppfølging, flytskjema, forløpstider, informasjon, registrering, rapportering
Målsetting 29 pakkeforløpsbeskrivelser skal være ferdig utarbeidet innen utgangen av 2014 27 organspesifikke 1 metastaser ukjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp Januar 2015: Implementering av pakkeforløp for Brystkreft Lungekreft Tykk- og endetarmskreft Prostatakreft 2015: Implementering av resten av pakkeforløpene 7
Inklusjon i pakkeforløp Start i spesialisthelsetjenesten (kodes) Sykehuspoliklinikk, evt. BDS Avtalespesialist Henvisning til pakkeforløp fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten Digital henvisning, evt. telefon- med brev i etterkant Inngangskriterium: Begrunnet mistanke om kreft beskrives i diagnoseveileder for fastlegene Filterfunksjon før start pakkeforløp Informasjon til pasientene
Start og avslutning av utredning Pakkeforløpet starter når henvisning mottas i spesialisthelsetjenesten (kodes) Første fremmøte i spesialisthelsetjenesten (kodes) Utredning i henhold til definert plan og med forhåndsbookede undersøkelser Evt. viderehenvisning til annet helseforetak Alle undersøkelser skal være gjort før beslutning tas Komorbiditet utredes og behandles Beslutning i tverrfaglig/multidisiplinært møte, MDT (kodes) Kreft eller ikke kreft Forslag til behandling Start behandling (kodes)
Nytt kodeverk Etablering av kodeverk for perioden inngang (begrunnet mistanke om kreft) til oppstart behandling Kalenderdager (ikke virkedager) Målepunkter (rapportering via PAS) Mottak henvisning HF 1 Start utredning (pasientframmøte) HF 1 Mottak henvisning HF 2 Start utredning HF 2 Biopsidato Behandlingsbeslutning (vurdering MDT) Start initial behandling
Nytt kodeverk Behandlingskoder Start kirurgisk behandling Start strålebehandling Start medikamentell behandling (kjemoterapi, endokrin behandling) Start aktiv oppfølging/monitorering Start symptomlindende behandling Helsedirektoratet har utarbeidet kodeveiledere Det er utfordringer knyttet til koding i dagens pasientadministrative systemer med en midlertidig løsning fra 1. januar 2014 Kodesystemet og kodeveilederne piloteres ved 3 sykehus i november Resultatene fra kodingen skal rapporteres, publiseres og brukes som styringsverktøy i foretakene
LDS Forløpskoordinator Martha Lein, medisinsk poliklinikk
Lunge
Gastro
Ting å bemerke (overlege Arne Røseth) Hemofec 5ml/blodtap/døgn burde vært utelatt som screening/diagnostikk Bruk immunologisk blodtest FIT (Fürst) Ta MCV/Ferritin/SeFe 70 % av Colorectale Cancere er i sigmoideum 50% blør 2 ml/døgn
Ting å bemerke (overlege Arne Røseth) Familiær CRC : 3 førstegangsslektninger hvorav 1<50 år Colonoskopi hos eldre er potensielt risikabelt: Divertikler Vurder å heller henvise til CT-colografi
November 2015 HENVISNING TIL ENDOSKOPISK UNDERSØKELSE Det er for tiden et økende antall henvisninger til øvre og nedre endoskopiske undersøkelser. Samtidig er det et forventningspress på bedre service ovenfor dere, våre rekvirenter, og ikke minst pasientene. Underlig nok, sliter vi også med at en del av disse ikke dukker opp til angitte tider, eller de ringer samme dag og avbestiller timen, noe som gjør det umulig for oss å finne nye som kan komme til den aktuelle ledige timen. Mobiltelefonnummeret til pasient er viktig for bl.a. SMS-varsling Videre er vi takknemlige om dere har unnagjort en del helt enkle undersøkelser av pasienten før henvisningen sendes oss og at alle prøvesvar er vedlagt. Uten dette blir det umulig for oss å gi den enkelte henvisning riktig prioritering og ned rett til spesialisthelsetjenester. FØR DU HENVISER TIL ENDOSKOPISK UNDERSØKELSE: Ved uklare abdominalplager må vi derfor be om at det er tatt: - Lactase genaktivitet US, Hormon lab., Aker universitetssykehus, ikke minst med tanke på den store andelen innvandrere vi har i bydelen. - ttg (vevs anti-transglutaminase) med tanke på cøliaki. Denne sykdommen nærmer seg en prevalens på 1 % av populasjonen. Vi ønsker også DQ 2/8, for å vurdere om pasienten kan utvikle cøliaki. - FeCal test (Calprotectin i feces) hvor man vurderer å henvise til koloskopi, spesielt hos pasienter under 40 år, (da Colo Rectal Cancer (CRC) er svært sjelden). FeCal testen er god til å skille mellom inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og irritabel tykktarm syndrom (IBS). Prevalensen ved de to er henholdsvis ca. 1 % vs 12 15 %. En negativ FeCal test gjør at aktiv IBD er svært lite sannsynlig (NPV = 98 %). Vi ser ofte at pasienter med uklare abdominalplager kan ha verdier av Calprotectin opp mot 150 mg/kg, og dette er å betrakte som normalt. Ved aktiv IBD ser vi ofte verdier mot 1000 mg/kg og oppover. - Finnes det tidligere biopsisvar ønsker vi å få beskrivelsen, ikke kun normal. Ved mistanke om Colo Rectal Cancer (CRC), setter vi pris på å få informasjon om alarmsymptomer, blodig, slimete avføring, endrede avføringsvaner og tegn på kronisk blødningsanemi, som lavt ferritin og MCV. Hos pasienter med mistanke til familiær CRC belastning er det fint om dere gir oss opplysninger mht familieanamnese, spesielt om det er 3 stk. førstegradsslektninger, hvorav minst en under 50 år, og evt. andre former for kreft i familien som bryst- og ovarialcancer. Hos eldre med spørsmål om CRC kan CT kolografi være et godt alternativ til koloskopi da sensitivitet og spesifisitet med hensyn til neoplasi er tilsvarende koloskopi. Det er kort ventetid v/bl.a. Aleris. Særlig hos eldre pasienter med kjente divertikler er CT colon et godt alternativ siden divertikler gjør koloskopi direkte farlig pga. perfusjonsrisikoen.
LDS så langt
~130 avsluttede forløp i 2015; fra mai: 78
Mistanke og påvist kreft: 27 (fra mai)
Pågående utredninger: 11 (28. oktober)
Lunge (33), tarm (29), spiserør/magesekkk (10), lymfom (9)= 81 av 89
Dager til start utredning
Dager til beslutning; kreft/ikke kreft
Dager til biopsi
Dager til behandling: Mangler data fra OUS HF
Utfordringer så langt Identifisering og oppfølging av innlagte pasienter er mer krevende enn polikliniske Opplæring av legene i prosessflyt og samarbeid med forløpskoordinator Begrensede ressurser til forløpskoordinering Mangler informasjon om det videre forløp ved OUS. Norsk pasientregister fanger opp det i nasjonale målinger.
NPR rapport mottatt 11. oktober tall 01.01.2015-31.09.2015 Diagrammer for HF og sykehus i Helse Sør-Øst
Andeler i pakkeforløp lungekreft januar tom sept. 2015
Andeler i pakkeforløp tykktarmskreft januar tom sept. 2015
Andel pasienter i pakkeforløp i forhold til total pasienter i pasientgruppene. Sammenslått for Helse Sør-Øst - kreft i bryst, tykktarm, prostata og lunge 01.01 tom 30.09.2015
Andel forløp som er innenfor normert forløpstid. Samlet tid fra henvisning mottatt til start behandling. Kirurgisk behandling. Tykktarmskreft tom sept 2015
Andel pasienter som ikke har kreft av de som er registrert i pakkeforløp, de fire første (avkreftet kreft) tom sept. 2015
Antall pasienter registrert i pakkeforløp (blå) og antall som er avkreftet (grønn); de fire første tom sept 2015
Nasjonale tall - sentrale indikatorer - alle implementerte pakkeforløp 30. September 2015
Nasjonale tall de 4 første pakkeforløpene for kreft 30. September 2015
Nasjonale tall - sentrale indikatorer - alle implementerte pakkeforløp 3 September 2015