Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen -
Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus, avd. Ullevål Lov om spesialisthelsetjenester Følger opp ca 270 barn www.kapellveien.no 2
Ansatte 17 fagkonsulenter 3 psykologer Lege 1 dag i uka Sosionom hver 14. dag 2 ledere, 1,5 sekretær 3
Teoretisk plattform Anvendt atferdsanalyse/læringspsykologi Utviklingspsykologi Nevropsykologi 4
Tilbud og tjenester Pedagogisk og diagnostisk utredning og testing Medisinsk utredning og oppfølging Veiledning/oppfølging til foreldre, barnehage, pedagogiske fagsenter, skole, avlastning og andre samarbeidspartnere EIBI, PRT fra 2014 Veiledning i hjemmet Arenaveiledning Bistå bydelene i utarbeidelse av vedtak etter Helse og omsorgstjenesteloven kap. 9 Kurs og hospitering Foreldreveiledningskurs 5
Målgruppa er barn (0-18 år) med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker/utviklingsafasi Psykisk utviklingshemming med omfattende lærevansker og/eller problematferd Veiledning uavhengig av diagnose 6
Forarbeid før utredning Innhente informasjon fra journal og tidligere utredninger Observasjon av barnet på ulike arenaer Informere foreldre og andre nærpersoner om utredningen Få informasjon om hva barnet liker/ikke liker, mestrer/ikke mestrer, hvordan barnet fungerer på de ulike arenaene, hvordan de ulike nærpersonene opplever barnet Tverrfaglig planlegging av utredningen 7
Hva har blitt gjort før barnet kommer til oss? Barnet har ofte vært utredet før, og det finnes rapporter med forslag til konkrete tiltak i barnehage/skole Barnet har som regel ekstraressurs i form av støttepersonale Foreldrene har fått mange gode råd av mange eksperter Foreldre og personale har ulike forklaringer på manglende framgang Barna som blir henvist Kapellveien har ofte komplekse problemstillinger, der krav til kompetanse overstiger det bydelene har Manglende tiltak eller at tiltakene som er iverksatt ofte overvurderer barnet, og målene er for lite konkrete? Hvorfor fungerte ikke den forrige starten? 8
Utredningsmodell Pedagogisk og diagnostisk utredning (foretas av psykolog) 8 dager (4 5 dager noen saker), kl 09.00 11.30 Foreldre og støttepersonell fra barnehage/skole/bydel tilstede Overfører film fra treningsrom til oppholdsrom To fagkonsulenter på utredningen. Mens den ene jobber med barnet, forklarer/veileder den andre foreldre og støttepersonale. Etter hvert blir foreldre og støttepersonale med på treningsrom og lærer å gjennomføre trening Egne samtaler med foreldrene etter behov 9
Målsetting pedagogisk utredning Etablere tillit med barnet og finne pedagogisk arbeidsform Kartlegge spesifikke arbeidsområder Kartlegge læreforutsetninger Utprøving av metodikk Etablere tillit og samarbeid med foreldre og de ulike arenaer Starte veiledning av foreldre og arenaer Komme med forslag til videre mål og tiltak 10
Utredningen som oppstart Fokus på å kartlegge hvordan barnet lærer Tilrettelegge for best mulig utvikling Lekpregede aktiviteter Individuelt tilpasset visuelt materiale Fokuserer på noen enkeltferdigheter og starter intensiv opplæring i forhold til disse 11
Etter utredningen Møte med foreldre, går gjennom eventuelle testresultat (foreldre skal få vite alt før andre) Oppsummeringsmøte med foreldre, henvisende instans, personale fra barnets arenaer, bydel, PPT, helsesøster og fastlege. Viser filmklipp for å illustrere våre erfaringer og kommer med forslag til mål og tiltak Resultater og erfaringer blir oppsummert i egne rapporter (en pedagogisk rapport og en psykolograpport) Tilbyr oppfølging; avtale videre samarbeid, tilretteleggingsmøte/samarbeidsavtale/veiledning 12
Veiledning og videre samarbeid På barnets arena (barnehage/skole/avlastning) Foreldre, direkte veiledning i hjemmet og/eller samtaleveiledning (har også eget foreldreveiledningsprogram) Hyppighet (starter med 2. hver/3. hver uke, avtrappes etter hvert) Direkteveiledning og samtaleveiledning. Veiledningslogg fra hvert veiledningsbesøk Evalueringsrutiner, ved veiledningsbesøk og på evalueringsmøter. Retester og kommer med innspill til videre målsettinger Deltar på andre møter etter behov 13
Prinsipp om «feilfri læring» i opplæringen av barnet Tilrettelegging av motivasjonelle betingelser Operasjonalisering av handlingskjedene, dele opp ferdighetene i små nok deler Tilstrekkelig hjelp til at målatferden forekommer Sørge for mange nok repetisjoner på hvert ledd Avtrapping av hjelp over repetisjoner Funksjonelle ferdigheter Generalisering av ferdighetene til personer og steder
Veiledningsmodellen Tilstreber feilfri læring, også for nærpersonene! Planlegge/tilrettelegge oppgavene/aktivitetene Vi er modeller, nærpersonene observerer Gjøre aktiviteter barnet mestrer Tilstrekkelig hjelp og avtrapping av hjelp Direkte veiledning, først på sentret så på egen arena Veiledningslogg med konkrete delmål og tiltak Hyppig veiledning Evalueringsrutiner Hva motiviterer nærpersonene?
Utredningen en ny start? Nærpersoner blir bedre kjent og trygge på hverandre Felles utgangspunkt, alle har sett/lært det samme Økt kompetanse til å analysere atferd, utarbeide og igangsette individuelt tilpassede tiltak utfra barnets fungering Vi kjenner barnet, prøver ut de ulike metodene/tiltakene før råd blir gitt til foreldre/barnehage/skole Intensiv oppstart av trening og hjelp til igangsetting av tiltak Barnet lærer nye ferdigheter i løpet av utredningen Foreldre og støttepersonale lærer nye ferdigheter i løpet av utredningen Økt tillit og motivasjon hos alle!