Handlingsplan for videreutvikling av tilrettelagte barnehager i Tønsberg kommune

Transkript

1 Handlingsplan for videreutvikling av tilrettelagte barnehager i Tønsberg kommune - Kompetanse - Tverrfaglig samarbeid - Organisering Strategi for videreutvikling

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Nettverk for fagledere i de tilrettelagte barnehagene Evaluering Statistikk Mål Handlingsplanens mål Handlingsdel

3 1. Innledning Våren 2012 ble det besluttet å opprette en tilrettelagt barnehage i hver virksomhet, til sammen 6 tilrettelagte barnehager. Hensikten med opprettelse av de tilrettelagte barnehagene var å - Tilrettelegge for et inkluderende og likeverdig tilbud for alle barn, spesielt barn med spesielle behov - Samle ressurser og kompetanse til det beste for barna - Øke kunnskap om spesialpedagogikk hos alle ansatte - Styrke det ordinære pedagogiske tilbudet for å øke kvaliteten og redusere behov for ekstra tiltak innenfor enkelte områder Bakgrunnen for arbeidet med å opprette tilrettelagte barnehager kom som en følge av spesialundervisningsprosjektet (UBU sak: 013/12) hvor fokuset var tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid for å sikre at de barn som har behov for oppfølging får hjelp både i tidlig alder og i forløp av vansker. Formålet var å skape økt handlingsrom for organisering av undervisning/opplæring for å sikre barn et likeverdig tilbud. Prosjektet la til grunn følgende premisser: - Barnehagen har ansvar for hjelp/opplæring til alle barn - Barnehager må ta konstruktive konsekvenser av at læring skjer i en sosial kontekst (grupper) - Spesialpedagogisk hjelp skal i hovedsak gis i gruppen/avdelingen. - Behovet for spesialpedagogisk hjelp skal reduseres gjennom å styrke det ordinære pedagogiske tilbudet. De tilrettelagte barnehagene er barnehager med et godt allmennpedagogisk tilbud, på lik linje med alle barnehagene i Tønsberg kommune. I tillegg er de tilrettelagt for barn med spesielle behov. Denne planen tar for seg videreutvikling av det spesifikke ved å være en tilrettelagt barnehage. Figuren under viser hvordan en kan tenke at de tilrettelagte barnehagene skal skille seg fra de ordinære barnehagene. Alle barnehagene skal ha en grunnkompetanse. De tilrettelagte barnehagene skal ha en utvidet kompetanse knyttet til fagkompetanse, tverrfaglig samarbeid og organisering. Alle barnehager må tilstrebe å utvikle spisskompetanse knyttet til det enkelte barn. Spisskompetanse knyttet til det enkelte barn Spisskompetanse knyttet til det enkelte barn Spisskompetanse knyttet til det enkelte barn Kunnskap om prioriterte områder Tilrettelagte barnehager Handlingskompetanse i metoder knyttet til prioriterte områder Tilrettelagte barnehager Grunnkompetanse Alle barnehager 3

4 Barnehagens innhold skal bygge på en helhetlig pedagogikk hvor omsorg, lek, læring og danning står sentralt. Barns lek skal ha en sentral plass i barnehagen. Barn har ifølge barnekonvensjonen rett til å leke, og leken må sikres i en institusjon som skal ivareta barns beste. Alle Tønsberg kommunes barnehager legger stor vekt på lekens betydning for alle barn. Alle barn i barnehagen må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i fellesskap med andre. For små barn er lek en grunnleggende måte å uttrykke seg på, og i barnehagen henger lek, læring og sosialt samspill nøye sammen. Grunnlaget for å støtte leken ligger i kunnskap om lek og i observasjoner av barnas egen lek. Fordi gode muligheter for lek ofte oppstår når barn får være sammen med andre barn, må barnehagen organiseres med tanke på å skape gode vilkår for barnefelleskap og lek. Dette er en del av grunnkompetansen i alle barnehager og vil være basis for videreutvikling av de tilrettelagte barnehagene. De tilrettelagte barnehagene skal ha utvidet kunnskap og handlingskompetanse på ulike områder knyttet til barn med spesielle behov. Det gjelder blant annet relasjonskompetanse, ferdigheter og fagkompetanse, samt kompetanse om det enkelte barn. I temaheftet om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage ugitt av Kunnskapsdepartementet står det beskrevet «I tillegg til den førskolefaglige kompetansen barnehagepersonalet besitter, vil det i forhold til enkelte barn med funksjonsnedsettelser være behov for ytterligere handlingskompetanse innen spesialpedagogikk.» I arbeidet med å videreutvikle det spesielle ved de tilrettelagte barnehagene vil det også tas utgangspunkt i internasjonale og nasjonale føringer. FNs Barnekonvensjon 1999, Artikkel 23 sier: «Barn som er fysisk eller psykisk funksjonshemmet skal ha et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvtillit og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet:». Barn med nedsatt funksjonsevne er først og fremst barn, og barnehagene skal bygge opp om respekt for deres menneskeverd og retten til å være forskjellige. Alle barn har rett til å bli møtt og forstått ut fra seg selv og sin livssituasjon. Alle barnehagens ansatte skal fungere som brobyggere mellom barn med nedsatt funksjonsevne og resten av gruppa. Ansatte i de tilrettelagte barnehagene må søke kunnskap, vise engasjement og ha god evne til etisk refleksjon. De må vise kreativitet og vilje til å utvikle en barnehage som rommer alle og som har blikk for det enkelte barn og deres familier. «Barnehagen gir muligheter for å integrere trening i spesifikke ferdigheter i et miljø og i situasjoner som er naturlige for barnet slik at segregering kan unngås.(st. meld 41 «Kvalitet i barnehagen»). Alle barn i barnehagen må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i fellesskap med andre. Den spesialpedagogiske hjelpen gjennomføres primært i barnehagens naturlige aktiviteter med nødvendige tilrettelegginger. Spesialpedagogisk hjelp kan bety opplæring og støtte i kommunikasjon, hverdagsaktiviteter, lek og samspill med andre barn og voksne. 4

5 Arbeid med inkludering innebærer å være i bevegelse der personalets holdninger, faglige skjønn og respekt for ulikhet er sentralt. Inkludering må alltid tilstrebes. Det er alle ansattes ansvar å forholde seg til og ivareta alle barna i barnehagen. Dette kan illustreres med figuren under. Tønsberg kommunes barnehager jobber målrettet mot inkludering. I 2011 gjennomførte det statlige Rambøllutvalget en undersøkelse om hva som er de viktigste faktorene for å sikre et godt og effektivt tilbud om spesialpedagogisk hjelp. Undersøkelsen viste at god kompetanse, godt tverrfaglig samarbeid og god kommunikasjon med foresatte er de viktigste faktorene for å lykkes med det spesialpedagogiske arbeidet. Foreldre er de viktigste samarbeidspartnerne for barnehagen. Dette understrekes både i barnehageloven og i opplæringsloven. Å møte hverandre med gjensidig respekt, anerkjennelse og forståelse er grunnleggende for å bygge opp et trygt samarbeid. (Temaheftet om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehage). 2. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet utarbeidet en strategi «Kompetanse for framtidens barnehage» i På bakgrunn av den lagde Tønsberg kommune «Kompetanse for fremtidens Tønsbergbarnehage strategi for kompetanse og rekruttering » hvor blant annet tidlig innsats og foreldresamarbeid er fokusområder. Den ble behandlet i utvalg for barn og unge i november Handlingsplanen for videreutvikling av de tilrettelagte barnehagene følger opp føringene fra nevnte strategi. Dette samsvarer også med satsningsområdene til Tønsberg kommune tidlig innsats og kvalitet i oppvekst og opplæring. I mars 2016 kom stortingsmelding 19 «Tid for lek og læring bedre innhold i barnehagen». Målene til regjeringen er - Trygge barnehager av høy kvalitet som er tilgjengelig for alle 5

6 - En barnehage som gir alle barn et godt tilbud som er tilpasset deres behov - Barna skal trives, utvikle seg og lære - Når barna begynner på skolen, skal de kunne snakke norsk, samarbeide og samhandle med andre og ha lyst til å lære Dette skal skje blant annet gjennom - At ny rammeplan tydeliggjør og definerer barnehagens ansvar for barn med særlige behov Videre uttaler regjeringen at det er et behov for mer spisskompetanse på områder som - Læringsmiljø - Språk - Barn med særlige behov - Sammenheng mellom barnehage og skole. Tønsberg kommune mener det er, i tillegg til regjeringens satsning, nødvendig at kommunen selv legger til rette for systematisk kompetansebygging knyttet til barn med spesielle behov. 3. Nettverk for fagledere i de tilrettelagte barnehagene I forbindelse med opprettelse av de tilrettelagte barnehagene ble det etablert et nettverk for faglederne i de tilrettelagte barnehagene. Nettverket drøfter jevnlig forhold som spesielt gjelder de tilrettelagte barnehagene. I tillegg til faglederne deltar også en representant fra Fagenhet oppvekst i nettverket. Nettverket vil ha en sentral rolle i videreutviklingen av de tilrettelagte barnehagene. Faglederne har god erfaring og kjennskap til behovet i de ulike tilrettelagte barnehagene. Det vil være hensiktsmessig at nettverket i større grad får ansvar for fremdrift i videreutviklingen på de ulike områdene og vil således ha ansvar for at de tilrettelagte barnehagene til enhver tid har nødvendig kompetanse. 4. Evaluering Det ble gjennomført en evaluering av de tilrettelagte barnehagene i mars Virksomhetsledere, fagledere, pedagogisk ledere og støttepedagoger i de tilrettelagte barnehagene svarte på undersøkelsen. Foresatte med barn i de tilrettelagte barnehagene, helsetjenesten for barn og unge, samt PPT fikk også anledning til å svare på undersøkelsen. Alle ble spurt om hva som var bra og som en ønsket mer av, hva som kunne videreutvikles og hva som ikke fungerte og som kunne erstattes knyttet til følgende områder: - Kompetanse - Tverrfaglig samarbeid - Organisering - 6

7 Under vil det beskrives hvilke tema innenfor hvert område respondentene hadde fokus på i evalueringen. Kompetanse: - Foreldresamarbeid - Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK): Noen barn vil ha behov for hjelpemidler for å gjøre seg forstått og forstå eller de må bruke annen kommunikasjonsform enn verbal vokal kommunikasjon. De mest hyppige alternative og supplerende kommunikasjonsformene er bruk av symboler/bilder og norsk med tegnstøtte (NMT). - Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA): Mange barn med autismespekterforstyrrelser har behov for spesiell tilrettelegging/opplæring for å etablere nye ferdigheter på alle områder i livet. TIOBA består av ulike metoder som er effektive for å gi barn med autismespekterforstyrrelser nødvendig stimulering. - Mer bruk av IKT - Diagnosegrupper - Kompetansedeling Tverrfaglig samarbeid: - Ressursteam - Erfaringsdeling i og mellom virksomhetene/ barnehagene - Tettere samarbeid med helsestasjonen - Tettere samarbeid med barneverntjenesten - Utvikle samarbeidet med spesialisthelsetjenestene - Bevare samarbeidet med PPT Organisering: - Behov for mer ressurser - Fleksibilitet; blant annet størrelse på barnegrupper, ansatte, barn - Unngå segregering - Fysiske rammebetingelser 5. Statistikk Som nevnt over var noe av hensikten med å opprette de tilrettelagte barnehagene at en skulle samle ressurser og kompetanse til det beste for barn. En gjennomgang de fire siste årene viser at det ikke er nedgang i antall barnehager hvor barn som mottar spesialpedagogisk hjelp har plass, jf. tabell under. 7

8 Antall barnehager som har barn som mottar spesialpedagogisk hjelp År (juni) Antall barnehager Prosentvis andel barn som mottar spesialpedagogisk hjelp som går i tilrettelagt barnehage * (april) 22 43% (februar) ** pr Bakgrunnsinformasjon viser at det varierer hvilke barnehager som har barn som mottar spesialpedagogisk hjelp fra år til år. I kommunen er det 20 kommunale og 22 private barnehager. Det vil være svært ressurskrevende å forvente at alle barnehagene til enhver tid skal ha kompetanse til å ta imot barn med spesielle behov. Kommunen opprettet de tilrettelagte barnehagene blant annet med den hensikt å bygge kompetanse om barn med spesielle behov og spesialpedagogikk, samt å optimalisere organiseringen for å gi enda bedre tilbud til barn og da spesielt til barn som har spesielle behov. 6. Mål Det vil tas utgangspunkt i følgende mål fra kommuneplanen i arbeidet med å videreutvikle de tilrettelagte barnehagene: 1. Vi vil sikre likeverdig og høy kvalitet på alt arbeid med barn og unge. Dette skal skje gjennom: a. Basere arbeidet på oppdatert kunnskap b. Bygge solide fagmiljøer 2. Vi vil prioritere forebygging og tidlig innsats Dette skal skje gjennom: a. Intervenere tidlig etter identifikasjon av en utfordring b. Anvende virkningsfulle tiltak og metoder 7. Handlingsplanens mål 1. De tilrettelagte barnehagene har nødvendig teoretisk og praktisk kompetanse knyttet til spesialpedagogisk opplæring og foreldresamarbeid. 2. De tilrettelagte barnehagene har gode rutiner for samarbeid med spesialisthelsetjenestene og andre kommunale tjenester. 3. Majoriteten av barn som mottar spesialpedagogisk hjelp har plass i de tilrettelagte barnehagene og barnehagene er organisert for å best mulig ivareta barn med spesielle behov. Handlingsplanen vil i det videre skissere hvilken utvidet kompetanse de tilrettelagte barnehagene skal utvikle, hvordan utvikle det tverrfaglige samarbeidet og optimalisere organiseringen. Til slutt i planen er det utarbeidet et årshjul for gjennomføring av aktiviteter for å sikre videreutviklingen. 8

9 8. Handlingsdel Under beskrives delmål innenfor områdene kompetanse, tverrfaglig samarbeid og organisering. KOMPETANSE Langsiktig mål: De tilrettelagte barnehagene har nødvendig teoretisk og praktisk kompetanse knyttet til spesialpedagogisk opplæring og foreldresamarbeid. Delmål Barnehagen har: 1. utvidet kunnskap og kompetanse knyttet til foreldresamarbeid 2. kunnskap om hvordan egen atferd og kommunikasjon påvirker omgivelsene 3. kunnskap og kompetanse som sikrer alle barn deltakelse i fellesskap og lek. 4. kunnskap og handlingskompetanse om alternativ og supplerende kommunikasjon 5. kunnskap om ulike verktøy knyttet til språk og kommunikasjon 6. kunnskap og handlingskompetanse om psykososiale vansker 7. kjennskap til tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse 8. kjennskap til hyppig forekommende utfordringer/diagnoser 9. Barnehagene deler kompetanse systematisk 10. Barnehagen bruker IKT aktivt i det spesialpedagogiske arbeidet Aktuelle temaer for kompetanseheving: - Lek med fokus på inkludering og barn med spesielle behov - Alternativ og supplerende kommunikasjon o Norsk med tegnstøtte (NMT) o Bruk av symboler i kommunikasjon (pcs symboler, PODD) - Tidlig registrering av språkutvikling (TRAS) - Begrepstreningsmodellen - Språkvansker - Voksenrollen, kommunikasjonsferdigheter, holdninger - Marte Meo metodikk - Psykososiale vansker o Tilknytningsvansker o Omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep o Barnesamtalen - Oppmerksomhetsvansker, konsentrasjonsvansker, reguleringsvansker - Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser - Psykisk utviklingshemming - Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse o Pivotal response treatment (PRT) o Discrete trial teaching (DTT) - Foreldresamarbeid o Den nødvendige samtalen o Sorgprosesser o Foreldre til barn med spesielle behov - Individuell opplæringsplan og halvårsrapporter 9

10 TVERRFAGLIG SAMARBEID Langsiktig mål: De tilrettelagte barnehagene har gode rutiner for samarbeid med spesialisthelsetjenestene og andre kommunale tjenester. Delmål 1. Tønsberg kommune utvikler samarbeidet med spesialisthelsetjenestene 2. Barnehagen har et tett og avklart samarbeid med helsetjenesten for barn og unge 3. Barnehagen har et tett og avklart samarbeid med PPT 4. Barnehager har et tett og avklart samarbeid med barneverntjenesten 5. Barnehager har et tett og avklart samarbeid med Tiltak for funksjonshemmede 6. Barnehagen videreutvikler ressursteam ORGANISERING Langsiktig mål: Majoriteten av barn som mottar spesialpedagogisk hjelp har plass i de tilrettelagte barnehagene og barnehagene er organisert for å best mulig ivareta barn med spesielle behov. Delmål 1. De tilrettelagte barnehagene har til sammen flere barn som mottar spesialpedagogisk hjelp enn andre barnehager 2. Barnegruppene gjenspeiler mangfoldet i samfunnet for å unngå segregering 3. Barnegruppene er fleksible med hensyn til barn, ansatte, alder og antall 4. Fagledere i de tilrettelagte barnehagene er ansvarlig for at barnehagen har nødvendig kompetanse 5. Barnehagen har fleksible fysiske rammebetingelser 6. Barnehagene har nødvendig utstyr til grunnleggende motorisk trening 10

11 Høst Vår Årshjul Tema Aktivitet Deltakere Planlegging av opprettholdelses og videreutviklingssamling Møte i nettverk for tilrettelagte barnehager Nettverk for tilrettelagte barnehager Avgjøres i mai/juni Kurs Alle ansatte i Tønsbergbarnehagene Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), språk og kommunikasjon. Overføringssøknader Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse (TIOBA) Opprettholdelse og videreutviklingssamling Fagenhet oppvekst kontakter aktuelle fagledere for å drøfte mulige overføringer til tilrettelagte barnehager Opprettholdelse og videreutviklingssamling Noen ansatte fra hver tilrettelagt barnehage Nettverk for tilrettelagte barnehager Andre aktuelle Fagenhet oppvekst Noen ansatte fra hver tilrettelagt barnehage Nettverk for tilrettelagte barnehager Andre aktuelle Avgjøres i mai/juni Kurs Alle ansatte i Tønsbergbarnehagene Opptak Møte mellom Helsetjenesten for barn og unge og Fagenhet oppvekst. Gjennomgang av søknader om barnehageplasser og barn som har behov for spesiell tilrettelegging Teamledere på helsestasjonen Rådgiver fra Fagenhet oppvekst Opptak Psykososiale vansker Kompetanseheving Kompetanseheving Møte mellom PPT og Fagenhet oppvekst. Gjennomgang av søknader om barnehageplasser og barn som har behov for spesiell tilrettelegging Opprettholdelse og videreutviklingssamling Få innspill fra samarbeidspartnere om behov for kompetanseheving Planlegge innhold i kompetanseheving i påfølgende barnehageår Teamledere i PPT Rådgiver fra Fagenhet oppvekst Noen ansatte fra hver tilrettelagt barnehage Nettverk for tilrettelagte barnehager Andre aktuelle Fagenhet oppvekst Nettverk for fagledere i tilrettelagte barnehager 11