Sarpsborg Kommune - Lokalisering nytt Kulturhus/Bibliotek -

Innholdsfortegnelse Omfang 3 Prosess 3 Byplanmessige forhold 3 De ulike tomtenes egnethet for kulturhus/bibliotek vurdert mot byplan og regulering 4 EPA og BUL 4 Folkets Hus 4 Bibliotekstomta og Kulås 4 De ulike tomtenes egnethet for kulturhus/bibliotek vurdert mot arealkrav 4 EPA 5 BUL 7 Fokets Hus og SA-bygget 7 Bibliotekstomta 8 KULÅS 9 Konklusjon 9 Vurdering av de øvrige tomtealternativene 10 2

ARKITEKTFAGLIG KONSULENTBISTAND FOR LOKALISERING AV NYTT KULTURHUS I SARPSBORG Omfang 4B Arkitekter AS ble høsten 2010 tildelt oppdraget med arkitekturfaglig konsulentbistand for lokalisering av nytt kulturhus i Sarpsborg. Det er fra Sarpsborg Kommunen definert 5 ulike tomter. Vårt arbeid skal vurdere de ulike tomtenes egnethet til både samlet løsning med kulturhus/bibliotek og delte løsninger med separat bibliotek og kulturhus. Tomtene skal vurderes utifra beliggenhet i bysituasjonen og de enkelte tomtenes utbyggingspotensiale. Arbeidet skal oppsummeres i anbefalt lokalisering av samlet og delt løsning. Prosess Oppdraget har vært gjennomført i perioden oktober til januar, og arbeidet har vært delt inn i fi re faser. Fase 1 Befaring/registrering Fase 2 Analyse av tomtealternativene i bysituasjon -forhold til byplanhistorie og akser -sentralt/usentralt -logistikk og infrastruktur -synlighet/eksponering/identitet -mulige uterom Fase 3 Vurderinger i forhold til program -tomtenes potensiale areal og volum for nybygg og/eller eksisterende bygg -forhold til omkringliggende bebyggelse -eventuelt utfyllende illustrasjoner Fase 4 Rapport -presentasjon av overstående studier -konklusjon på anbefalt tomtevalg Etter fase 2 er det avholdt møte med representanter fra Sarpsborg kommune. I møtet ble våre analyser presentert og kommentert. Behov for supplerende bakgrunnsinformasjon samt utfyllende temaer som burde implementeres i analysen ble kartlagt. Etter fase 3 ble det avholdt møte med representanter fra Referansegruppen og Sarpsborg kommune. I møtet ble våre spesifikke undersøkelser om hva hver tomt kan gi plass for presentert og kommentert. Vi mottok innspill om behov for mer utredning på enkelte tomter. Fase 4 er representert ved denne rapport. Byplanmessige forhold Vi har foretatt en registrering av karakteristiske byplantrekk i Sarpsborg, og deretter vurdert de ulike tomtenes egnethet på bakgrunn av dette. Oversikt Sarpsborg: Sentrum av Sarpsborg er lokalisert på en langsgående landskapsrygg, og avgrenses naturlig av mer oppbrutte boligområder i vest og nord, jernbanen i øst samt Borgarsyssel Museum, Borregård og Kulåsparken i sør-vest. Tomter: De 5 tomtene er lokalisert med ulik nærhet og tilknytning til sentrumsområdet. Dette vil bli utdypet under vurdering av de enkelte tomtene. Bystruktur: Byplanens struktur karakteriseres og defineres av ulike akser og en stram kvartalsstruktur. St. Marie gate er den sentrale gaten som danner en akse langs toppen av høydedraget fra torget til museet. Sandesundsveien krysser St. Marie gate i 90 grader, her er torget plassert. Den videre gatestrukturen sør-øst for torget følger disse to aksene og danner regulære kvartaler på 60x60 meter. Dette stramme sentrumsområdet avgrenses av mer fragmenterte områder som følger landskapets topografi og omkringliggende infrastruktur. Den grønne diagonal: En tredje hovedakse i byplanen er Den grønne diagonal. Denne dannes av St. Olav gravlund, Kirkeparken og Kulås-parken, og krysser de 2 andre hovedaksene på torget. Aksen har fått et avtrykk i form av kunstnerisk utsmykning diagonalt over torget. Siktlinjer: Kvartalsstrukturen inneholder 3 siktlinjer som gir visuell kontakt til omkringliggende markante bygg og landskapstrekk. St. Marie gate gir sikt til Tune kirke og Borgarsyssel Museum. Jernbanegata gir sikt til jernbanestasjonen og Kulåsparken. Den grønne diagonal gir sikt til St. Olav gravlund og Kulåsparken. Publikumsrelaterte funksjoner: Hovedtyngden av kafeer, restauranter, forretninger og andre publikumsrelaterte funksjoner ligger fra torget og sør-østover. St. Marie gate er gågate fra torget til Sverres gate, og denne gatestrekningen fremstår som sentrums hovedgate med mye aktivitet. Det er et særlig tyngdepunkt i krysset St. Marie gate og Jernbanegata, med flere spisesteder og kino. Sentrum: På basis av denne bystrukturen kan en definere sentrum til å ha et tyngdepunkt ved torget, som er starten på gågata og et klart definert byrom. Sentrum strekker seg videre mot sørøst langs kvartalsstrukturen langs og på hver side av St. Marie gate via restaurantkrysset og til enden av gågata ved Sverres gate. Sør-øst for Sverres gate endrer sentrum karakter og har mindre aktivitet. Parkering, kommunikasjon: Det er relativt god parkeringsdekning i sentrum, med en hovedtyngde i området rundt og øst for torget. Sør-vest for torget er buss-stasjonen lokalisert, slik at mange vil ankomme sentrum denne veien. 3

Skoler: Et kulturhus og bibliotek skal være tilgjengelig for alle byens beboere. Barn og unge vil ha en spesiell tilknytning til anlegget pga kulturskole/aktivitetshus og også biblioteksfunksjonen. Skoler er plassert rundt sentrum. Etter at ny barneskole Scuola Ludos står ferdig vil ca 67% av elevene være tilknyttet skoler beliggende nord-vest for sentrum, 28 % øst for sentrum og 5 % sør-vest for sentrum. De ulike tomtenes egnethet for kultuthus/bibliotek vurdert mot byplan og regulering Kriterier for vurdering: Aktivitetene i et kulturhus/bibliotek henvender seg til alle grupper i samfunnet, og har stort potensiale til å være en viktig møteplass og et nav som genererer aktivitet til nærområdet. Bygget bør gis en beliggenhet som gjøre det enkelt tilgjengelig og godt synlig. Nærhet til andre publikumsfunksjoner er en fordel. Dette gjør det lettere for folk å stikke innom i forbindelse med andre gjøremål i sentrum, og bygget får synliggjort sitt tilbud i et område med mange forbipasserende. Mulighet for å flytte noe aktivitet utendørs vil være positivt, dette vil øke eksponeringen mot byen og befolkningen. Tomten må gi tilfredsstillende atkomstmuligheter både for publikum, ansatte og vareleveranser. Bygget må innordne seg byplanmessige forutsetninger. Det er en intensjon i sentrumsplanen at offentlige bygg bør legges slik at de kan styrke trafikken i gågaten og styrke de områdene som allerede har trafikk/aktivitet. Reguleringsmessige forhold og eventuelle vernehensyn må ivaretas. Avvik fra dette vil utløse krav om reguleringsplanarbeid, eventuelt også konsekvensutredning. Dette gir usikkerhet om fremdrift og mulig gjennomføring. Dette taler for at kulturhus/bibliotek gis en sentral plassering i byen, på tomt som innenfor gjeldende reguleringsplan kan bebygges til dette formål. EPA og BUL De to mest sentrale tomtene er EPA-tomten og BUL-tomten. Begge har beliggenhet til gågatestrøket i St. Marie gate i hver sin ende av den sentrale delen av byen, nær øvrige publikumsrettede funksjoner. Det er god atkomst for publikum til begge tomtene. Tomtene har meget god mulighet for synlighet og eksponering mot offentlige byrom, og lokalisering her vil kunne tilføre økt aktivitet til et allerede mye benyttet nærområdet. Begge tomtene har mulighet for uteaktivitet på h.h.v. gågaten og torget. Det er god parkeringsdekning i nærområdet. Gjeldende regulering tillater utbygging med nybygg eller nybygg/eksisterende. Folkets Hus Folkets Hus ligger også til St. Marie gate, men i den enden av gaten som har vesentlig mindre aktivitet enn gågate-strekningen. Det er lite øvrige publikumsrettede funksjoner ved Folkets Hus, og området oppleves mer stille og usentralt. En plassering her vil bryte med intensjonen i sentrumsplanen om å styrke gågaten og allerede aktive områder. Parkeringsdekning er lavere her enn i vestre og midtre del av St. Marie gate. Det er potensiale for uteaktiviteter i nærliggende park. Gjeldende regulering tillater ombygging av eksisterende bygningsmasse innenfor dagens volum. Bibliotekstomta og Kulås Disse to tomtene ligger til side for sentrum og St. Marie gate, og er således mindre sentrale. Begge tomtene ligger til Korsgata, som er en relativt trafikkert vei. Det er lite øvrige publikumsrettede virksomheter, butikker og spisesteder rundt tomtene, slik at området fremstår som mindre aktivt enn strøket langs gågata. Fylkeskonservatoren har uttalt seg om begge tomtene, og fraråder utbygging av hensyn til bygnings- og kulturminnevern. Bibliotekstomta er underlagt vern av eksisterende biblioteksbygg og Glenghuset. Gjeldende regulering tillater ikke å rive eksisterende bebyggelse. Eventuelt tilbygg må tilpasses eksisterende bygg med materialer, høyder, form og farge, noe som gir betydelig begrensning på tomten utbyggingspotensial. Det er begrenset mulighet for uteområder på tomten eller i omkringliggende gater. Kulås-tomta ligger inntil Festiviteten i nordenden av Kulås-parken. Tomta avgrenses av stisystemet i parken, Festiviteten og Korsgata. I parken ligger gravfelt med gravhauger ca 15 meter fra stisystemet. Slike gravhauger ble opprinnelig anlagt på topper og høydedrag, da det var viktig at de skulle synes på lang avstand. En utbygging vil etter Fylkeskonservatorens oppfatning mure inne gravhaugene, hindre lesbarheten av landskapsformene og svekke opplevelsen av områdets historiske betydning. Kulås-parken utgjør del av Den grønne diagonal, og en utbygging vil svekke dette grøntdraget som tillegges stor vekt i bystrukturen. En utbygging på Kulås vil generere reguleringsplan med konsekvensutredning. Dette er prosesser som strekker seg over tid, og som gir usikkerhet om hvorvidt og når en eventuell utbygging kan realiseres. På basis av overstående anser vi at EPA-tomten og BUL-tomten har best egnet beliggenhet for nytt kulturhus/bibliotek. I den følgende del av rapporten vil de 5 tomtens potensiale for å gi plass til arealbehovet for samlet løsning og/eller delte løsninger bli kartlagt. De ulike tomtenes egnethet for kultuthus/bibliotek vurdert mot arealkrav I denne studien er programmert arealbehov illustrert på de ulike tomtene. Prosjekteringen er foretatt på et overordnet nivå. Det er lagt vekt på å utnytte de ulike tomtenes potensiale for synlighet og eksponering mot tilliggende gater og byrom, gi de ulike funksjonene hensiktsmessige arealer og høyder, og å plassere disse i forhold til hverandre for å legge til rette for gode løsninger. Videre å vurdere mulighet for gode atkomstforhold for ulike brukere og rasjonell inntransport. Det er ikke illustrert arkitektoniske uttrykk for fasader, men lagt vekt på å synliggjøre bygningenes volum og funksjonelle sammenhenger. I Vedlegg nr. 1 fra saksutskrift datert 11.06.2010 fra Sarpsborg Kommune fremkommer arealbehov for bibliotek og kulturhus, både samlet og delt løsning. Det er angitt et omtrentlig brutto BTA arealbehov på 8800 m 2 for samlet løsning, 5000 m 2 for separat kulturhus og 5400 m 2 for separart bibliotek. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig 4

brutto/netto faktor på ca 1,3, d.v.s. at brutto arealbehov BTA fremkommer ved at netto arealbehov er multiplisert med 1,3. Disse bruttoareal BTA er lagt til grunn i vår studie. Alle arealer som angis i teksten i denne rapporten er BTA. I Vedlegg 1 er det skilt ut eget arealbehov for kontorer. Det er sannsynlig at disse arealene integreres mer i øvrige funksjoner både når det gjelder bibliotek og kulturhus, men for å lettere synliggjøre plassbehov er dette vist som egne arealer med egen fargekode på illustrasjonene. Det er tatt følgende forutsetninger for scene i store sal basert på arealkrav oppgitt fra Riksteatret: Scene min 18 meter bred, minimum 8, helst 10 meter dyp. Scenehøyde minimum 8 meter pluss 1 meter til trekkstenger. Sceneåpning minimum 10 meter bred, minimum 5 meter høy. Øvrige høydeforutsetninger er lagt til grunn: Høyde store sal tilsvarer 3 etasjer/10,5 meter netto. Høyde lille sal tilsvarer 2 etasjer/7 meter netto. Støttearealer til store og lille sal med høyde tilsvarende 2 etasjer/7 meter netto, dette for å sikre god fleksibilitet for transport- og lagring av kulisser m.m. 15-18 meter lengde og 3 meter bredde for oppstillingsplass transportbiler. 1,1 meter høy lasterampe inn til scene, heis bør unngås. Støttefunksjoner for store og lille sal er ikke tegnet ut detaljert i studien. Optimal løsning ved scenene ville være å ha både bakscene og to sidescener, som rektangulære arealer som samsvarer med scenenes hovedmål. Dette er relativt plasskrevende og ikke alltid forenelig med de ulike tomtenes geometri. Dette vil også utgjøre en for stor andel av samlede arealbehov for støttearealer angitt i programmet. Det er lagt vekt på å vise funksjonelle støttearealer både som bak- og sidescene der det er mulig. Øvrige programareal er forutsatt plassert i normaletasjer med 3,5 meters brutto høyde. Dette gir mulighet for inntil 2,7 meter fri høyde i publikumsarealer, med noe lavere i birom/ korridorer. Dansesal, hvis plassert i normaletasje, kan gis fri høyde inntil ca 3,1 meter ved å forutsette ventilasjon plassert i vegg i stede for i nedforet himling. EPA Tomten ligger sentralt til langs St. Marie gate, og fyller et helt sentrumskvartal. St. Marie gate er gågate, de øvrige gatene rundt kvartalet er toveis-kjørte sentrumsgater. Tomten er i dag bebygget med EPA-bygget, resten av tomten er parkeringsplass. Tomten skråner med ca 2 meter fra St. Marie gate til Pellygata. Det er tillatt høyder tilsvarende eksisterende bygg, eventuell underetasje mot Pellygata og inntrekning av øverste etasje mot Pellygata. Vi har vurdert ulike kombinasjoner mellom ombygging og nybygg for å belyse tomtens potensiale. Disponibelt areal i eksisterende bygg Eksisterende bygg består av hovedplan, 2. etasje og kjeller. I hovedplan er det netto 3,5 meter opp til hoveddragerne som bærer 2. etasje og 5,3 meter opp til dekket. Dragerne har senteravstand 3,66 meter. Det er ikke høyde nok til å etablere en ekstra etasje mellom hovedplan og dragerkonstruksjonen. Kjeller har netto høyde 2,7 meter. Dette er for lavt for publikumsrettede funksjoner med nødvendig ventilasjon i nedforede himlinger. Disponibel grunnflate inkludert full kjeller er 1550 m2 x 3, som gir samlet 4650 m2 BTA. I tillegg er det 200m2 mot parkeringsplassen. Dette er trapper/ramper og deler av varemottak som her ikke medregnes, da dette trolig vil endres/forenkles i en eventuell ombygging. Ombygging av eksisterende bygg til bibliotek Brutto arealbehov til separat bibliotek er 5400 m2, som er 750 m2 mer enn tilgjengelig areal i eksisterende bygg selv når full kjeller er medregnet. Kjeller har lite egnede arealer på grunn av lav takhøyde og lite dagslys. Lille sal med støttearealer vil få redusert høyde i forhold til hva som er forutsatt innledningsvis. Ombygging av eksisterende bygg til kulturhus Brutto programkrav til separat kulturhus er 5000 m2, som er 350 m2 mer enn tilgjengelig areal i eksisterende bygg selv når full kjeller er medregnet. Eksisterende konstruksjon gir ikke nok høyde til salene med støttearealer med mindre en foretar omfattende riving av eksisterende dekker og drager-/takkonstruksjoner. Dette vil igjen redusere byggets disponible gulvareal til øvrig arealbehov. Ombygging av eksisterende bygg til samlet løsning Brutto arealbehov til samlet kulturhus og bibliotek er 8000 m2. EPA-bygget er for lite til dette. EPA-bygget alene er derfor ikke egnet til separat bibliotek, separat kulturhus eller felles løsning, da arealet er for lite og eksisterende konstruksjon legger for store bindinger til å etablere funksjonelle løsninger. Ombygging av eksisterende EPA-bygg til bibliotek, inkludert nybygg på parkeringsplassen Disponibel grunnflate i eksisterende bygg inkludert full kjeller er som nevnt 1550 m2 x 3, som gir samlet 4650 m2 BTA. Konstruksjonen og høyder kan gi rom for publikumsrettede funksjoner med god himlingshøyde på hovedplanet og 2. etasje. I kjeller med lavere høyde er det begrenset hvilke funksjoner som kan plasseres, i tillegg er det dårlig dagslysforhold. Åpent magasin kan plasseres her, men vil få lav takhøyde. Denne funksjonen vil være mer attraktivt hvis det plasseres til dagslys. Vi har derfor videre i denne studien forutsatt at eksisterende kjeller benyttes til tekniske rom og parkering. Illustrasjonen viser kulturtorg og deler av bibliotek i eksisterende bygg. Resterende biblioteksfunksjoner, lille sal med støtte og kontorer er plassert i nybygg. Innvendig gårdsrom gir dagslys til de indre arealene. Det forutsettes ombygging/nye fasader på EPA-bygget for å knytte sammen nytt og gammelt og for å oppnå god eksponering av kulturtorg og bibliotek mot byen. 5

I eksisterende bygg er det som før nevnt 2 etasjer. I nybygg forutsettes 3 etasjer regnet fra St. Marie gate for å gi bedre utnyttelse av tomten. Nivåforskjell mellom eksisterende og nytt kan løses med ramper/trapper. Den viste løsning fyller ut tomten i full bredde ned til ca 17 meter fra Pellygata, med gesims tilsvarende EPA-bygget unntatt over lille sal. Langs Pellygata kan etableres varelevering, parkeringsplass på terreng samt nedkjøring til parkeringskjeller under EPA-bygget og nybygg. Dette er en løsning som kan fungere funksjonelt, men det gir en dårlig utnyttelse av tomtens arealpotensiale. Programbehovet fyller ikke ut hele tomten. Restareal er vist som parkering. Dette sikrer nødvendig dagslys til nybygg, men binder samtidig opp en mulighet for full utnyttelse av tomten. Ombygging av eksisterende EPA-bygg til kulturhus, inkludert nybygg på parkeringsplassen Eksisterende EPA-bygg har for lave høyder til salene, og salene med tilhørende støttearealer må legges til nybygg. En funksjonell løsning ville være å plassere hele vestibylen på hovedplan i EPA-bygget, som et åpent publikumsareal mellom St. Maries gate og salene, og salene plassert med sine kortvegger mot vestibylen. For å oppnå nok plass til bakscene for store sal må salen imidlertid plasseres parallelt med EPA-bygget. Lille sal bør ligge inntil store sal for å benytte felles støttearealer. Vestibylen må da strekke seg langs Rosenkrantz gate for å gi atkomst til begge salene. Vestibylen er i separat kulturhusløsning mindre enn kulturtorg i samlet løsning, og vil få lite fasade eksponert langs St. Marie gate. Resterende programareal som kan fylle EPA-bygget er kulturskolen og kontorer, i tillegg til del av vestibylen. Kulturskolen kan opprettholdes i 2. etasje, da vil kontorer måtte legges til hovedplanet. Dagens kulturskole har for liten kapasitet, og det er ikke tilfredsstillende akustiske forhold mellom de ulike aktivitetene. Alternativt kan ny kulturskole etableres i hovedplan, med kontorer oppå. Uansett vil ikke disse funksjonene fylle EPA-bygget, og det vil bli et disponibelt areal på 500 m2 til overs. Dette er en løsning vi vurderer som mindre heldig. EPA-byggets form og disponibelt areal for nybygg medfører at vestibyle trekkes vekk fra St. Marie gate, slik at en mister mulighet for god eksponering. Det synes galt å bruke hovedfasade mot St. Marie gate til kontorer eller kulturskole i stedet for utadrettet publikumsfunksjoner som vestibyle. Løsningen fyller ikke opp disponibelt areal i EPA-bygget. Løsningen fyller ut hele tomtens grunnfl ate, men utnytter ikke tomtens potensiale i høyden. Ombygging av eksisterende EPA-bygg til kulturhus og bibliotek, inkludert nybygg på parkeringsplassen En løsning med alt programareal i samlet løsning over bakken, d.v.s. med salene på hovedplan inn fra St. Marie gate og eksisterende og ny kjeller disponibel for parkering, er ikke mulig dersom EPA-bygget skal beholdes. Disponibelt arealet innenfor reguleringen vil være ca 1400 m2 for lite. Et alternativ er da å forutsette at salene med tilhørende støttearealer i nybygg legges 1 etasje ned. De får sitt gulvnivå 3,5 meter lavere enn St. Maries gate og kulturtorg, og 1,5 meter under nederste laveste punkt i Pellygata. Dette vil forutsette heis-anordning i vareleveringen til salene. Salene må plasseres parallelt med EPA-bygget som før nevnt. Kulturtorg vil derfor strekke seg langs Rosenkrantz gate og langs deler av St. Marie gate, og vil gå over to plan for å gi atkomst til hovedplan i salene. Bibliotek plasseres på hovedplan og 2. etasje i EPA-bygget, og må strekke seg noe inn i nybygget for å oppnå tilstrekkelig areal. Biblioteket vil dermed få en relativt dyp grunnfl ate, dette kan avhjelpes noe med dagslysinnslipp via overlys fra 2. etasje. Kulturskole plasseres i ny plan 2 og 3 langs Pellygata, med atkomst fra kulturtorg. Kontorer i ny plan 3 rundt lysgårder oppå store sal. Alle funksjoner kan ha separate innganger fra omkringliggende gater. Eksisterende kjeller kan benyttes til parkering, med innkjøring fra Sverresgate. Sammendrag ombyggingsmuligheter EPA-bygget Løsningene med ombygging av EPA-bygget er mindre arealeffektive enn en løsning med nybygg på tomten. Dette skyldes at EPA-bygget kun har 2 etasjer over bakken, mens et nybygg kan bestå av 3 etasjer og dermed 1550 m2 i tillegg innen gjeldende reguleringshøyde. Delte løsninger er gjennomførbare, men utnytter ikke hele tomtens utbyggingspotensiale og legger bindinger til videre utbygging. Samlet løsning medfører at saler med støttearealer legges 1 etasje lavere enn St. Marie gate for å få plass til programbehovet innenfor gjeldende reguleringshøyder. Dette medfører heis for vareinntransport, og kulturtorg over to plan. Ombyggingsalternativer med kulturhus forutsetter at salene plasseres i nybygg parallelt med EPA-bygget. Dette presser vestibyle/kulturtorg ned langs sidegate til St. Marie gate og reduserer eksponeringen mot gågata. Orkestergrav kan etableres i ny kjeller. Alle ombyggingsalternativene forutsetter ombygging av eksisterende funksjoner i EPAbygget, med unntak av separat kulturhus som kan opprettholde kulturskolen. Denne løsningen har imidlertid store ulemper når det gjelder arealutnytting og hvilke funksjoner som henvender seg til St. Marie gate. Når man i tillegg har utfordringer knyttet til akustikk og sambruk og tilstrekkelig kapasitet i dagens kulturskole er dette ikke en anbefalt løsning. Alle ombyggingsillustrasjonene medfører endring av fasade for å tilpasse nytt tilbygg, gi gode dagslysforhold samt å bedre eksponeringen mot byen. Nybygg til samlet løsning kulturhus og bibliotek, forutsetter at EPA-bygget rives Illustrasjonen viser hele programbehovet i nybygg over bakken innenfor gjeldende regulering. Areal i eksisterende og ny kjeller er ikke medregnet, og utgjør en arealressurs i tillegg til programarealet som kan benyttes til parkering og tekniske rom. Tomten legger til rette for felles kulturtorg i hele kvartalets lengde langs St. Marie gate. Fra Kulturtorget etableres atkomster for publikum og brukere til begge saler og bibliotek på inngangsplanet, og via trapper til kulturskole og kontorfløy. Salene med støttefunksjoner plasseres med gulv på nivå med St. Marie gate, med mulighet for orkestergrav i ny kjeller. Bibliotek strekker seg fra hovedplanet og videre opp i 2. og 3 etasje, med god synlighet mot St. Marie gate. Kulturskole/aktivitetshus 6

og kontoret grupperes langs fasade og rundt innvendig gårdsrom og får gode dagslysforhold. Gårdsrom gir også overlys ned til indre deler av biblioteket. Det er mulighet for sekundære innganger fra alle de 4 omkringliggende gatene, varetransport og innkjøring til parkeringskjeller kan etableres fra Pellygata sentralt inn i anlegget. Tomten er såpass stor at det vil være fleksibilitet til ulike organiseringsprinsipper av programarealet. Delt løsning i nybygg Delt løsning med enten bibliotek eller kulturhus i nybygg kan også få plass på tomten. Dette er ikke illustrert her, da øvrige illustrasjoner på tomten synliggjør dette. Delte løsninger vil ikke fylle ut tomtens potensiale på samme vis som samlet løsning gjør. Behov for fri fasade og dagslys vil gi bindinger til videre utbygging, og kan medføre at resterende del av tomten forblir ubebygd. Sammendrag nybygg på EPA-tomten Hele arealbehovet kan innpasses over bakken innenfor gjeldende regulering. Løsning med kun nybygg gir størst arealutnyttelse på tomten. Dette muliggjør nødvendig fleksibilitet til utforming av gode løsninger som både ivaretar funksjonelle krav og gir bygget en god eksponering og kontakt mot byen. Nybygg kan utformes enten som samlet løsning eller separat bibliotek eller kulturhus. En samlet løsning gir mest potensiale for sambruk av arealer og synergieffekt. Kjellerarealer kan disponeres til parkering eller andre formål. BUL Tomten ligger sentralt til for enden av gågata og inntil torget. Tomten er i dag bebygget med BUL sitt gamle bygg, dette forutsettes revet. Roald Amundsens gate avgrenser tomten mot vest og nord i en buet form, dette er en trafi kkert innfartsvei. Nord-øst for tomten ligger en mindre gatestrekning kalt Torget som benyttes til busstrafikk. Mot selve torget er det bilfritt, med kun varetransport. Sør-vest for tomten er nedkjøring til P-kjeller under torget og fortau fra Roald Amundsens gate og opp til torget. Reguleringen tillater 11 meter fra torget, det tilsvarer 3 etasjer, samt eventuell underetasje. Tomten faller med inntil 2 meter langs Roald Amundsens gate. Terrenget stiger litt på nordøstsiden av tomten. En eventuell underetasje vil ha mulighet for dagslysinnslipp kun langs nedre del av Roald Amundsens gate ved innkjøring til P-kjeller. Det er opplyst at byggegrensen mot torget kan legges i liv med nabobygget Storbyen. I illustrasjonen er dette lagt til grunn. Tomten er for liten til at samlet løsning kan etableres. Vi har derfor illustrert to alternativer, kulturhus og bibliotek. Tomten har begrenset størrelse, så i begge løsningene er det vist at tomten utnyttes maksimalt helt ut til tomtegrenser for å oppnå mest mulig disponibelt areal. Kulturhus på BUL-tomten Tomtens form og størrelse gir begrensede muligheter til alternative plasseringer av de ulike funksjonene. For å utnytte disponibelt areal i 3 etasjer pluss underetasje maksimalt må salene ha gulv på U1, som er ca 3,5 meter lavere enn torget. Inngang bør være fra torget for å eksponere bygget mot dette byrommet. For å gi atkomst til salenes hovedplan vil vestibyle fordele seg på plan 1 og plan U1. Støttefunksjonene for salene ligger da mot Roald Amundsens gate. P.g.a. tomtens buete form vil dette være arealer med dårligere funksjonalitet og arealeffektivitet enn mer rektangulære løsninger tilpasset scenenes form. Varetransport til salene kan ikke foregå fra Roald Amundsens gate, da trafi kken er for stor her. Fasade mot torget forbeholdes publikumsinngang. Torget med busstrafi kk er heller ikke egnet, da dette vil gi konflikter med kollektivtrafikken. På illustrasjon er varetransport vist over nedkjøring til P-kjeller, utenfor støttearealer til salene. Dette medfører heis ned til scenenivå i U1. Konflikt mellom varelevering og gående langs fortau ved nedkjøring til P-kjeller må løses, event må fortau fjernes. Transport inn fra P-kjeller i U1 er ikke aktuell p.g.a. stor høyde på transportbiler. Kulturskolens areal lar seg innpasse over og rundt salene. Her kan det knytte seg utfordringer til å oppnå gode dagslysforhold i de indre arealene. Atkomst til kulturskolen kan integreres i vestibyleområdet. Areal for lille sal, støttearealer og kulturskole er mindre enn programmet. Oppsummering kulturhus på BUL-tomten Kulturhus på BUL-tomten blir en for trang løsning, med disponibelt areal mindre enn arealbehovet. Det er utfordringer knyttet til å kunne etablere gode støttefunksjoner for salene og god inntransport. Bibliotek på BUL-tomten Store deler av biblioteksfunksjonene kan løses som større åpne og fleksible soner. Dette er enklere å innpasse i tomtens form. Det kan etableres inngang fra torget, som glir over i biblioteksfunksjoner som fordeler seg over 1. 2. og 3. etasje. Illustrasjonen viser biblioteksfunksjonene plassert over bakken i dagslys, dette gir 500m2 for lite i forhold til programbehov. Dette er primært biblioteksarealer. Disse må plasseres i kjeller, med begrenset dagslysinnslipp. Kontorer kan etableres integrert i biblioteksarealene og dele av ulike soner, eller som egen enhet i plan 3. I så fall bør det etableres takhage for å gi gode dagslysforhold. Lille sal er plassert på inngangsplanet inn fra kulturtorget, med mørke støttearealer inn mot terreng i nord hvor bygget eksponerer seg minst til byen. Støttefunksjoner til lille sal blir mindre effektive pga tomtens form. Biblioteket kan ha inntransport med biler levere enn 2,1 meters høyde via P-kjeller, transport med større biler vil generere skape konfl ikt i forhold til omkringliggende veier. Oppsummering bibliotek på BUL-tomten Bibliotek kan innpasses. Løsningen vil, når tomten er fullt utnyttet, akkurat oppfyller arealbehovet forutsatt at deler av bibliotek legges i U1 med redusert dagslysinnslipp. Inntransport til lille sal og bibliotek gir utfordringer i forhold til omkringliggende veier. FOLKETS HUS OG SA-BYGGET Tomten består av to eksisterende bygninger som forutsettes bygget om til programbehovet. Reguleringsplanen angir at eksisterende gesimser skal opprettholdes. Folkets Hus rommer i dag en scene, vestibyle, støttearealer, møtefasiliteter og kontorer. SA-bygget er et generelt kontorbygg, med noe potensiale for større rom i underetasje. 7

Folkets Hus har BTA på 3800m2, som er 1200m2 mindre enn arealbehov for kulturhus. Kjeller har netto etasjehøyde på 2,7 meter mellom dragere, dette gir begrensning på fri høyde under himling. SA-bygget har BTA på 6300m2, som er 900m2 mer enn arealbehov for bibliotek. Bygget har generell brutto etasjehøyde på 3,3 meter, dette gir noe dårligere himlingshøyder enn andre tomter med bruttohøyde på 3,5 meter. Samlet areal i Folkets Hus og SA-bygget er BTA 10100m2, som er større enn arealbehov samlet løsning. På illustrasjonene er vist både samlet samlet delt løsning for å synliggjøre potensialet i de to byggene. Samlet løsning i Folkets Hus/SA-bygget Felles kulturtorg i eksisterende foyer i Folkets Hus og videre inn i dagens avisresepsjon. Kulturhus-funksjonene er primært plassert i Folkets Hus. Eksisterende sal er mindre enn programmert areal. Scene har følgende mål: Bredde 16,7 m, Dybde 7,6 m, Høyde 7,8 m. Over himling er et hulrom på ca 3,5 m, dette er opplyst kan fjernes for å gi økt høyde på scenen. Sceneåpning har følgende mål: Bredde 12 m, Høyde 4,6 m. (Alle mål tatt fra mottatte tegninger). Alle mål er i underkant av minstemål angitt fra Riksteateret, med unntak av høyde scene hvis ombygget og bredde sceneåpning. Det er begrenset med støttearealer inntil scenen. Sidefløy med kontorer er vist endret til støttearealer med åpning mot scenen, og transport inn. Dette forutsetter at scenegulv senkes til gulvnivå i sidefl øy og salen, og en foretar hulltaking i sidevegg scene. Her må forutsettes en bygningsteknisk vurdering om dette er mulig, samt flytting av eksisterende trapper/heiser i dette området for å gi god forbindelse mellom scene og støtteareal. Det er ikke i denne rapporten foretatt en vurdering av hvordan senking av scenen vil påvirke siktforholdene i salen. Øvrige støttearealer plasseres i kjeller under scene og i øvre etasjer mot gården. Lille sal med egne støttearealer plasseres i underetasje på SA-bygget. Eksisterende søyler gir begrensninger til utforming av lille sal, og programbehov for lille sal kan ikke oppfylles uten større bygningsmessige tiltak. Nedre kjeller har kun brutto etasjehøyde på 2,4 meter, dette gir sterke begrensninger på bruk av disse arealene til gode støttefunksjoner til side for scenegulv. Deler av kulturskolen plasseres i underetasje Folkets Hus, hvor ca halve arealet har dagslysinnslipp. Det forutsettes at hoveddelen av kulturskolen krever dagslys. Kjeller i Folkets Hus har lavere etasjehøyde, og vil gi utfordringer knyttet til plass til nødvendig ventilasjon og himlingshøyder. Resterende del av kulturskolen må plasseres i U1-etasje i SAbygget. Eksisterende konstruksjoner og redusert dagslysinnslipp her gir begrensninger fleksibilitet til å utnytte etasjen. Alternativt må deler av biblioteksfunksjonen flyttes ned i kjeller for å gi kulturskole tilstrekkelig dagslys og romhøyde i etasje over terreng. Biblioteksfunksjoner plasseres i 1.-3. etasje i SA-bygget, felles kontorer i 4. etasje i SAbygget. SA-bygget har lavere generell etasjehøyde enn hva som er mulig å oppnå i andre tomtealternativer. Oppsummering samlet løsning i Folkets Hus/SA-bygget Eksisterende bygninger har teoretisk tilstrekkelig BTA til å dekke programkravet. Store sal er mindre enn arealbehovet, men begrenset mulighet for tilstrekkelige støtteareler inntil scenen. Det knytter seg usikkerhet til bygningstekniske løsninger som forutsetter større hulltaking i bærevegg ved scenen. Kulturskole og lille sal plasseres i underetasje SA-bygget, her er det begrensninger på dagslysinnslipp og høyder samt hensiktsmessig utnyttelse av arealene pga eksisterende konstruksjoner. SA-bygget har lavere generell etasjehøyde enn hva som er mulig å oppnå i andre tomtealternativer. Behov for ventilasjons- og branntekniske utbedringer er ikke vurdert, dette må vurderes særskilt. Kulturhus i Folkets Hus: Tilsvarende bruk av Folkets Hus som i samlet løsning, men det er ikke plass til lille sal. Store sal og kontorarealer er mindre en arealbehovet. Begrenset støttearealer til store sal. Scene har noe mindre mål enn Rikstreatrets krav. Kulturskole plassert i kjeller, med begrensninger med hensyn på dagslys og romhøyder. Løsningen er mindre enn arealbehovet. Bibliotek i SA-bygget Kulturtorg i 1. etasje samt underetasje for å gi atkomst til lille sal her. Nedre del av kulturtorg ved lille sal vil få mørke arealer. Øvrige disponible mørke arealer i U1 er på illustrasjon vist som størrearealer, dette gir mer enn programbehovet. Bibliotek strekker seg fra 1. til 4. etasje, resterende areal i 4. etasje er kontorer. SA-bygget har lavere generell etasjehøyde enn hva som er mulig å oppnå i andre tomtealternativer. Oppsummering delt løsning på Folkets Hus/SA-bygget Folkets Hus er for lite til å romme arealbehov for kulturhus, i tillegg er sal mindre enn angitt i programmet, og scene mindre enn angitt fra Riksteatret. Bibliotekets arealbehov kan innpasses i SA-bygget. SA-bygget har lavere generell etasjehøyde enn hva som er mulig å oppnå i andre tomtealternativer. Eksisterende kjellere i begge bygg legger begrensning på hensiktsmessig utforming og effektiv arealutnyttelse på grunn av eksisterende konstruksjoner, lave høyder og redusert dagslysinnslipp. STOMTA Tomten ligger i tilknytning til eksisterende biblioteksbygg og Glenghuset. Disse byggene er vernet og kan ikke rives, og reguleringsplanen stiller krav til tilpasning ved eventuelt tilbygg. Større utbygging vil være i strid med reguleringsplanen og gir reguleringsplankrav. Tomten er for liten til kulturhus. Bibliotek på bibliotekstomta Illustrasjonen viser separat bibliotek oppdelt i eksisterende bygg, to nybygg og i Glenghuset. Løsningen anses som teoretisk, da den tar i bruk tomteareal som mest sannsynlig overstiger det som vil være realistisk på tomten. Den er likevel medtatt for å illustrere arealbehovet på denne tomten. Nybyggene er lagt helt ut mot omkringliggende gater og inntil Glenghuset og kirken. Dette er løsning som vil gi utfordringer knyttet til eiendomsforhold og brann, men uten dette vil tilgjengelig areal for nybygg være svært begrenset. Nybyggene er trukket unna fasaden på biblioteket, og gir rom for et kulturtorg som kan forbinde de ulike bygningsvolumene og slippe dagslys ned sentralt i anlegget. Nybygg har full kjeller, det er vist noe mindre areal i 1. etasje for å gi dagslys til disse arealene. Biblioteksareal i eksisterende kjeller vil være mørke. 8

Det er ikke plass til lille sal og støttefunksjoner i eksisterende biblioteket og nybygg som illustrert. Dette er vist i Gleng-huset, her er det plass til knapt 50 % av programmert areal. Oppsummering bibliotek på bibliotekstomten Løsningen gir et bruttoareal som er 13% mindre enn programkravet. Det knytter seg stor usikkerhet til om konseptet kan gjennomføres pga naboforhold, vern og reguleringsbestemmelser. KULÅS Tomten er ikke entydig defi nert, men er opplyst av tilbyder til å ligge i nord-vestre hjørne av Kulås-parken inn mot Festiviteten. Tomten er uregulert, og nybygg utløser reguleringsplankrav med konsekvensutredning. Det er spesielle hensyn som må tas fordi tomten inngår i parkdraget og siktlinjen langs Den grønne diagonal og pga gravhauger i parken. Gravhauger er registrert ca 15 meter fra stisystemet. For om mulig å redusere disse konfl iktene må et nybygg trekkes så lang mot nord og mot Festiviteten som mulig. Tomten er sterkt skrånende, med en høydeforskjell på ca 9 meter fra festiviteten og opp til stisystemet gjennom parken. En ny bygning her vil primært oppleves i forhold til Festiviteten, som i dag fremstår som et markant bygg mot parkområdet. En samlet løsning kan eksempelvis løses innenfor en grunnflate på ca 62 x 67 meter over 3 etasjer, ref EPA-tomten. Et tilsvarende avtrykk på Kulåstomten vil strekke seg fra tomtegrensen mot Festiviteten og opp til stisystemet. Grunnflaten tilsvarer 8 ganger Festiviteten, 3 etasjer tilsvarer gesimshøyden på Festiviteten. En avtrappet løsning oppover i terrenget kan vurderes for å gi mer fri fasade og bedre dagslysforholdene, men programmets krav til store sammenhengende arealer med stor høyde begrenser mulighet for avtrapping. En samlet løsning vil uansett komme i konflikt med siktlinjen langs Den Grønne diagonal, og svekke lesbarheten av gravhaugene. Samlet løsning vil ha en skala som avviker vesentlig fra omkringliggende bygg. Vi har illustrert delt løsning på tomten for å synliggjøre hvilke volumer dette genererer. Bygningene vil strekke seg fra grense mot Festiviteten og 30-40 meter inn i parken. Dette representerer fortsatt relativt store bygningsvolumer. Byggene er lagt inntil tomtegrense mot Festiviteten, med atkomstnivå på nivå med plassen bak Festiviteten og bygningsvolumet trukket inn mot terrenget i parken. Inngangsfasade er lagt til Korsgata/Glengsgate på linje med Festiviteten for å videreføre eksisterende byggelinje. Illustrasjonene viser bygningsvolum tilpasset gesims- og mønehøyde på Festiviteten. Dette tilsvarer 3. etasjer pluss inntrukket 4. etasje. 1. og 2. etasje vil ha mørke arealer mot parken. Kulturhus på Kulås-tomten Vestibyle ligger mot Korsgata for å henvende seg i retning sentrum. Salene ligger på samme nivå, med støttefunksjoner og inntransport i sørenden. Innkjøring fra Sandesundsveien. Kulturskole kan plasseres i 3. etasje inntil øvre del av store sal, det bør etableres lysgård/overlys for å gi daglys til indre arealer. Kontorer i inntrukket 4. etasje. I tillegg tas deler av kjeller i bruk for å oppfylle programarealet. Grunnfl ate blir ca 4-5 ganger grunnfl aten på Festiviteten. Bibliotek på Kulås-tomten Kan organiseres etter samme prinsipp, med kulturtorg mot Korsgata og sal/støttearealer inn mot terreng. Biblioteksfunksjoner i tre etasjer til tilsvarende gesims som Festiviteten, samt inntrukket kontoretasje mot parken. Noe smalere bygningskropp enn kulturhusløsningen. Grunnfl ate blir ca 3-4 ganger grunnflaten på Festiviteten. Oppsummering kulturhus og bibliotek på Kulås-tomten Tomten kan gi rom for separate løsninger, men volumet fremstår for stort i forhold til skala på nabobygg. KONKLUSJON Etter overstående gjennomgang av byplanmessige forhold, reguleringsplan for de ulike tomtene samt illustrasjoner av arealbehov er det ett tomtealternativ som peker seg ut som best egnet til nytt kulturhus/bibliotek. EPA-tomten har en sentral beliggenhet langs gågaten, med stort potensiale til eksponering mot byen. Et kulturhus/bibliotek her vil styrke eksisterende sentrumsaktiviteter. Tomten ligger nær andre publikumsrettede funksjoner, og legger til rette for spontane besøk og god eksponering av tilbud til publikum. Tomten har god tilgjengelighet for publikum, både gående og med bil og offentlig kommunikasjon. Bygningen kan nås fra alle omkringliggende gater, dette gir mulighet for hensiktsmessige innganger og inntransport. Tomten kan utvikles med både ombygging av EPA-bygget i kombinasjon med nybygg, og med kun nybygg. Ombygging av EPA-bygget pluss nybygg gir dårligere utnyttelse av tomten enn kun nybygg. Dette skyldes at EPA-bygget i dag har 2 etasjer, mens reguleringen legger til rette for 3 etasjer. Prinsippet med ombygging pluss nybygg kan fungere for separat bibliotek eller samlet løsning, men er uegnet for separat kulturhus. Separat bibliotek vil ikke utnytte tomtens utbyggingspotensiale fullt ut. Samlet løsning vil medføre at salene må plasseres i underetasje, som gir mer uheldig løsning for inntransport. Ombyggingsløsninger medfører endring av fasade og interiør i EPA-bygget for å tilpasse nybygg, sikre dagslysinnslipp og ivareta arealbehov og tekniske krav i de nye funksjonene samt gi bygningen en god eksponering mot byen. Best løsning vil være å rive EPA-bygget og legge til rette for nybygg på hele tomten. Dette gir større disponibelt areal og dermed større fleksibilitet. Funksjonene kan plasseres hensiktsmessig på tomten uten bindinger fra eksisterende bygg, slik at gode funksjonelle og arealeffektive løsninger kan utvikles, med optimal kontakt mot publikum og byen. EPA-tomten gir plass for samlet løsning innenfor gjeldende regulering, i nybygg over bakken. Kjellerarealer vil være en arealressurs utover programbehovet. En samlet løsning gir mulighet for sambruk og synergieffekt, og vil være den mest arealøkonomiske løsningen. 9

Tomten kan også gi rom for delte løsninger med separat bibliotek eller separat kulturhus. Delte løsninger vil ikke fylle ut tomten samlede arealbehov. Behov til fri fasade og dagslys kan medføre at resterende areal på tomten må forbli ubebygd. EPA-bygget fremstår som en relativt enkel bygning å demontere. Nærmere detaljprosjektering vil avklare om eksisterende kjeller eller deler av denne kan beholdes. Vurdering av de øvrige tomtealternativene BUL-tomta Denne har sentral plassering i byen med mulighet for god eksponering. Disponibelt areal er for lite for samlet løsning og separat kulturhus. Tomten har stort nok areal til biblioteks programbehov forutsatt at deler av bibliotek legges i U1 med redusert dagslysinnslipp. Inntransport medfører konflikt med omkringliggende gater. Folkets Hus SA-bygget Tomten er relativt usentral. Det er mindre publikumsrettede funksjoner i dette området. Et kulturbygg plassert her vil ikke bidra til å styrke sentrumsaktiviteten langs gågata og eksisterende sentrumsområder. Folkets hus og SA-bygget har til sammen nok areal til å romme samlet løsning, men fordelingen av arealene er mindre egnet. Folkets Hus er for lite til separat kulturhus, og mens SA-bygget har plass til separat bibliotek. Kulturhus i Folkets Hus har begrenset med egnede støttearealer ved scenen, selv etter mulig ombygging. Supplerende arealer i SA-bygget vil ikke kompensere for dette, da en mister sambrukseffekten når funksjoner legges i hvert sitt bygg. Lille sal forutsettes etablert i kjeller SA-bygget, hvilket genererer egne støttearealer for denne funksjonen. Eksisterende kjellere i begge bygg legger begrensning på hensiktsmessig utforming og effektiv arealutnyttelse på grunn av eksisterende konstruksjoner, lave høyder og redusert dagslysinnslipp. SA-bygget har lavere generell etasjehøyde enn hva som er mulig å oppnå i andre tomtealternativer. Bibliotekstomta Tomta er mindre sentral, og er plassert mellom trafikkert vei og boligområder. Det er lite publikumsrettede virksomheter i nærområdet og redusert mulighet for eksponering mot byens befolkning. Tomta er for liten til arealbehovet, både for delt og samlet løsning. Tomta har begrenset utbyggingspotensiale på grunn av bygningsvern på eksisterende bibliotek og Gleng-huset. Teoretisk illustrasjon av bibliotek på tomta er vist. Denne utfordrer nabogrenser, brannhensyn og vern, og er klart mindre enn arealbehovet. Kulås Tomta er mindre sentral, og ligger i eksisterende grøntområder vendt mot trafikkert gate. Det er lite publikumsrettede virksomheter i nærområdet og redusert mulighet for eksponering mot byens befolkning. En utbygging vil generere relativt store volumer i parken. Dette er et grøntområde som har stor byplanmessig og kulturhistorisk betydning i form av siktlinjer, grøntstruktur og kulturminnevern, og en utbygging vil svekke områdets karakter og kvalitet. Utbygging frarådes av Fylkeskonservatoren. Tomten er uregulert, og en utbygging vil utløse krav om reguleringsplanarbeid og KU. Dette medfører usikkerhet om realisering og tidsplan. 10

Sarpsborg Kommune Valaskjold Sarpsborg er en kommune i Østfold, en av Norges ti største byer, og Norges 2. eldste by. Den grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler. Sarpsborg inngår i regionen Nedre Glomma og er administrasjonssenter i Østfold fylkeskommune. Enenda Opsund Elva Glomma og Sarpsfossen har vært avgjørende for byens vekst. Sarpsborg ble grunnlagt i 1016 av Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige, da han seilte oppover elva, men måtte stanse da han kom til fossen. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som industriby. Vi har foretatt en registrering av karakteristiske byplantrekk i Sarpsborg, og deretter vurdert de ulike tomtenes egnethet på bakgrunn av dette. Oversikt Sarpsborg: Sentrum av Sarpsborg er lokalisert på en langsgående landskapsrygg, og avgrenses naturlig av mer oppbrutte boligområder i vest og nord, jernbanen i øst samt Borgarsyssel Museum, Borregård og Kolåsparken i sør-vest. Hafslundsøye Alvimhaugen Byens navn kommer av fossens navn, Sarpr, og Borg, som byen ble grunnlagt som av Olav Haraldsson. Navnet i nåværende form har vært i bruk siden 1200-tallet. Sarpefossen Sundløkka Storhaug Nordberg 11

Tomter Valaskjold Opsund De 5 tomtene er lokalisert med ulik nærhet og tilknytning til sentrumsområdet. Dette vil bli utdypet under vurdering av de enkelte tomtene. Enenda Eksisterende bygg rives - nybygg på hele tomten. Ombygg av Glengshuset (nordisk renessansen) og bibliotek (funkisbygg tegnet af Ove Bang). Nybygg på p-plassen. BUL BIB KULÅS EPA Ombygg av eksisterende EPA-bygg, Nybygg på p-plasser. Eller rive eksisterende bygg og nybygg på hele tomt. FH Hafslundsøye Nybygg i Kulåsparken Ombygging av eksisterende SA og FH. Evt. sammenbinding i gårdsrommet. Sarpefossen Alvimhaugen Sundløkka Storhaug Nordberg 12

Bystruktur Valaskjold Enenda BUL STRAM STRUKTUR Opsund Byplanens struktur karakteriseres og defineres av ulike akser og en stram kvartalsstruktur. St. Marie gate er den sentrale gaten som danner en akse langs toppen av høydedraget fra torget til museet. Sandesundsveien krysser St. Marie gate i 90 grader, her er torget plassert. Den videre gatestrukturen sør-øst for torget følger disse to aksene og danner regulære kvartaler på 60x60 meter. Dette stramme sentrums- området avgrenses av mer fragmenterte områder som følger landskapets topografi og omkringliggende infrastruktur. TORGET Bystrukturen er bygget opp i en stram gridstruktur. Hver kvadrat er i 60 x 60 m som er inndelt i 8 tomter. BIBB EPA KULÅS Hafslundsøye Alvimhaugen SANDESUNDSVEIEN FRAGMENTERET FH FRAGMENTERET FRAGMENTERET ST. MARIE GATE 60m. 60m. STRAM STRUKTUR Sarpefossen Sundløkka Storhaug Nordberg 13

Den Grønne Diagonal Valaskjold Opsund En tredje hovedakse i byplanen er Den grønne diagonal. Denne dannes av St. Olav gravlund, Kirkeparken og Kulåsparken, og krysser de 2 andre hovedaksene på torget. Aksen har fått et avtrykk i form av kunstnerisk utsmykning diagonalt over torget. Kirkegården Enenda Sykehus St. Thomas BUL Kirkeparken - Sarpsborg Kirke BIB EPA Kulås er et av Norges største byparkanlegg, og måler om lag 350 meter på det bredeste (øst vest) og en drøy kilometer på det lengste (nord syd). Inneholder gravhauger i nord. KULÅS FH Sarpefossen Hafslundsøye Alvimhaugen Sundløkka Storhaug Nordberg 14

Siktlinjer Valaskjold Opsund TUNE KIRKE Enenda ST. OLAVS GRAVLUND JERNBANESTASJON Tune kirke er en korskirke fra 1910 i Sarpsborg kommune, Østfold fylke. Byggverket er i stein og har 700 plasser. Nygotisk stil, eldste del i tre fra ca. 1080 BIB BUL KULÅS EPA JERNBANEGATA Sarpsborg Jernbanestasjon ble bygd i mur i 1878, og ble tegnet av Peter Andreas Blix. FH ST. MARIE GATE Hafslundsøye Siktlinjer: Kvartalsstrukturen inneholder 3 siktlinjer som gir visuell kontakt til omkringliggende markante bygg og landskapstrekk. St. Marie gate gir sikt til Tune kirke og Borgarsyssel Museum. Jernbanegata gir sikt til jernbanestasjonen og Kulåsparken. Den grønne diagonal gir sikt til St. Olav gravlund og Kulåsparken. Kulås Parken - den grønne diagonal og byens lunge. Borgarsyssel Museum er etablert i 1921 og oppkalt etter Borgarsysla, det gammelnorske navnet på Østfold fylke. Siden 1947 har dette vært hovedmuseum for Østfold Sarpefossen og inngikk fra 1. januar 2006 som en del av stiftelsen Østfoldmuseet som organiserer alle museer i fylket. KULÅS PARKEN KULÅS PARKEN BORGARSYSSEL MUSEUM Alvimhaugen Sundløkka 15

Publikumsrelaterte funksjoner Hovedtyngden av kafeer, restauranter, forretninger og andre publikumsrelaterte funksjoner ligger fra torget og sør-østover. St. Marie gate er gågate fra torget til Sverres gate, og denne gatestrekningen fremstår som sentrums hovedgate med mye akti-vitet. Det er et særlig tyngdepunkt i krysset St. Marie gate og Jernbanegata, med flere spise-steder og kino. 16

Byens Sentrum Valaskjold Enenda Byens sentrum markeres av to akser, som krysser hverandre på byens torg. Opsund På basis av denne bystrukturen kan en definere sentrum til å ha et tyngdepunkt ved torget, som er starten på gågata og et klart definert byrom. Sentrum strekker seg videre mot sør-øst langs kvartalsstrukturen langs og på hver side av St. Marie gate via restaurantkrysset og til enden av gågata ved Sverres gate. Sør-øst for Sverres gate endrer sentrum karakter og har mindre aktivitet. BUL JERNBANEGATA Byens sentrum strekker seg fra torget og sprer seg som ringer i vannet langs St. Marie gate. BIB SANDESUNDSVEIEN KULÅS EPA FH ST. MARIE GATE Hafslundsøye Sarpefossen Alvimhaugen Sundløkka Storhaug Nordberg 17

P-plasser, offentlig kommunikasjon Det er relativt god parkeringsdekning i sentrum, med en hovedtyngde i området rundt og øst for torget. Sør-vest for torget er buss-stasjonen lokalisert, slik at mange vil ankomme sentrum denne veien. 18

Skoler NY PLANLAGT SCUOLA LUDOS BARNESKOLE 1.-7. kl. ca. 500 elever - Den nye sentrumskole, som overtar for Sandesundveiens Barneskole og SFO. 1.-7. kl. ca. 550 elever Valaskjold LANDE BARNESKOLE KRUSELØKKA UNGDOMSKOLE 8.-10. kl. ca. 460 elever Enenda BUL Opsund 30.000 INNBYGGERE VEST FOR GLOMMA HAFSLUNDØYE BARNESKOLE Et kulturhus og bibliotek skal være tilgjengelig for alle byens beboere. Barn og unge vil ha en spesiell tilknytning til anlegget pga kulturskole/aktivitetshus og også biblioteksfunksjonen. Skoler er plassert rundt sentrum. Etter at ny barneskole Scuola Ludos står ferdig vil ca 67% av elevene være tilknyttet skoler beliggende nordvest for sentrum, 28 % øst for sentrum og 5 % sør-vest for sentrum. 1.-7. kl. ca. 250 elever Svær gående trafikk BIB EPA 20.000 INNBYGGERE ØST FOR GLOMMA KULÅS Hafslundsøye FH ST.OLAVS VIDEREGÅENDE SKOLE Videregående ca. 900 elever Alvimhaugen SANDESUNDVEIENS BARNESKOLE + SFO. - Nedlegges når Scuola Ludos er oppført. 1.-7. kl. ca. 350 elever Sarpefossen 1.-7. kl. ca. 400 elever HAFSLUND BARNE OG UNGDOM- SKOLE 1.-7. kl. ca. 170 elever ALVIMHAUGEN BARNESKOLE BARNESKOLE Ungdomsskole ca. 350 elever UNGDOMSSKOLE VIDEREGÅENDE SKOLE Sundløkka Storhaug Nordberg 19

Tomter BIB BUL KUL. Bibliotekstomta og Kulås Disse to tomtene ligger til side for sentrum og St. Marie gate, og er således mindre sentrale. Begge tomtene ligger til Korsgata, som er en relativt trafikkert vei. Det er lite øvrige publikumsrettede virksomheter, butikker og spisesteder rundt tomtene, slik at området fremstår som mindre aktivt enn strøket langs gågata. Fylkeskonservatoren har uttalt seg om begge tomtene, og fraråder utbygging av hensyn til bygnings- og kulturminnevern. EPA og BUL De to mest sentrale tomtene er EPAtomten og BUL-tomten. Begge har beliggenhet til gågatestrøket i St. Marie gate i hver sin ende av den sentrale delen av byen, nær øvrige publikumsrettede funksjoner. Det er god atkomst for publikum til begge tomtene. Tomtene har meget god mulighet for synlighet og eksponering mot offentlige byrom, og lokalisering her vil kunne tilføre økt aktivitet til et allerede mye benyttet nærområdet. Begge tomtene har mulighet for uteaktivitet på h.h.v. gågaten og torget. Det er god parkeringsdekning i nærområdet. Gjeldende regulering tillater utbygging med nybygg eller nybygg/eksisterende. EPA Folkets Hus Folkets Hus ligger også til St. Marie gate, men i den enden av gaten som har vesentlig mindre aktivitet enn gågate-strekningen. Det er lite øvrige publikumsrettede funksjoner ved Folkets Hus, og området oppleves mer stille og usentralt. En plassering her vil bryte med intensjonen i sentrumsplanen om å styrke gågaten og allerede aktive områder. Parkeringsdekning er lavere her enn i vestre og midtre del av St. Marie gate. Det er potensiale for uteaktiviteter i nærliggende park. Gjeldende regulering tillater ombygging av eksisterende bygningsmasse innenfor dagens volum. FH Kriterier for vurdering: Aktivitetene i et kulturhus/bibliotek henvender seg til alle grupper i samfunnet, og har stort potensiale til å være en viktig møteplass og et nav som genererer aktivitet til nærområdet. Bygget bør gis en beliggenhet som gjøre det enkelt tilgjengelig og godt synlig. Nærhet til andre publikumsfunksjoner er en fordel. Dette gjør det lettere for folk å stikke innom i forbindelse med andre gjøremål i sentrum, og bygget får synliggjort sitt tilbud i et område med mange forbipasserende. Mulighet for å fl ytte noe aktivitet utendørs vil være positivt, dette vil øke eksponeringen mot byen og befolkningen. Tomten må gi tilfredsstillende atkomstmuligheter både for publikum, ansatte og vareleveranser. Bygget må innordne seg byplanmessige forutsetninger. Det er en intensjon i sentrumsplanen at offentlige bygg bør legges slik at de kan styrke trafi kken i gågaten og styrke de områdene som allerede har trafikk/aktivitet. Reguleringsmessige forhold og eventuelle vernehensyn må ivaretas. Avvik fra dette vil utløse krav om reguleringsplanarbeid, eventuelt også konsekvensutredning. Dette gir usikkerhet om fremdrift og mulig gjennomføring. Dette taler for at kulturhus/bibliotek gis en sentral plassering i byen, på tomt som innenfor gjeldende reguleringsplan kan bebygges til dette formål.. 20