Mediemanual Råd og tips i omgang med media
Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på ett område Fagpresse lavere terskel, vet mer Radio har store sendeflater TV er vanskeligst å komme på Nettet hurtig, både redigert og uredigert Riksmedier Dukker opp i de kritiske sakene og i de mest kuriøse sakene Har store ressurser Tar ofte tak i saken etter et tips eller et oppslag i lokalavisa Kjenner ikke så stort ansvar for lokalsamfunnet som en lokaljournalist vil gjøre Lokalmedier Er i utgangspunktet mer opptatt av positive saker Har mindre ressurser og har det travelt Journalistene skal ofte lage flere saker hver dag Kan få sakene tilrettelagt Få bakgrunnsstoff elektronisk Få tips om bilder og illustrasjoner Få forslag til vinklinger men undervurder ikke lokale journalister. De er like kritiske som journalister i riksmedia, og de er der hver dag.
Målrettet kommunikasjon Handling Trinn 4 Bevissthet Trinn 1 HVORFOR? Målretting Trinn 2 HVEM? Interessenter Målgrupper Innhold Trinn 3 HVA? Kommunikasjonsmål Hva vet målgruppene? Hva burde de vite? HVORDAN? Plan Policy Budskap Kanal Arbeidsform Kommunikasjonsutfordringer Overordnede mål 18
Nyhetskriterier hvordan få en god sak? Nyhetskriteriet Jo mindre avstand det er i tid fra begivenheten har inntruffet til den blir kjent, desto sterkere nyhetspreg får den Konsekvenskriteriet Jo større konsekvenser en nyhetsmelding får eller kan få, desto viktigere anses den for å være Konfliktkriteriet Konflikter og kontroverser er spennende og interessante både for pressefolk og lesere. Dramatikk-kriteriet Jo mer dramatisk begivenheten eller beslutningen er, desto større interesse kan bedriften forvente fra pressen. Uvanlighetskriteriet Et klassisk kjennetegn på en god nyhet er at den representerer noe uvanlig. Aktualitetskriteriet Kan en sak knyttes til et aktuelt saksområde, øker interessen og nyhetsverdien. Personkriteriet Journalister er ofte ute etter å finne frem til mennesker bak nyheten. Good news kriteriet Positive og gledelige nyheter regnes som godt og nødvendig stoff. Kjenthetskriteriet Jo mer kjent en person, bedriftsleder eller en bedrift er, desto større nyhetsverdi. Nyttekriteriet Informasjon som er nyttig er godt stoff. Nærhetskriteriet Det som skjer lokalt eller er knyttet til lokale forhold Eksklusivitetskriteriet Er redaksjonen alene om en større nyhet, øker dens verdi for avisen eller bladet. Illustrasjonskriteriet Norsk presse legger stor vekt på det visuelle ved nyheten.
Fire ting du må huske når du skal kommunisere via media Mål hvorfor kommunisere? Målgrupper hvem snakker du egentlig til? Hovedbudskap hva ønsker du å si! Etterlatt inntrykk hva husker mottageren? Hvordan bør saken serveres? Tilnærming Pressekonferanse Pressemelding Invitasjon Tips Velg riktig kanal Ta hensyn til sakens natur - avis, radio, TV Avhengig av hvem vi vil nå Avhengig av terskel for å komme inn Eksklusivt eller ikke? Opptreden i kritiske saker Ydmykhet Ansvarlighet Handlekraft Tilgjengelighet Skap rom i akuttfasen av en kritisk sak, det gir deg større handlefrihet senere
Før under og etter intervjuet Før intervjuet Klargjør sammenheng hvem ringer Hva slags informasjon ønskes? Hva slags spørsmål vil du få? Hva skal den brukes til? Ikke skyt fra hofta - Kjøp tid Finn fakta Hvem har ansvar Definere tiltak Etabler ditt hovedbudskap Faktaark bakgrunn Testintervju? Tenk visualisering Avtale om gjennomlesing Varsle andre som kan tenkes å bli kontaktet Under Intervjuet Konklusjoner først Bruk hovedbudskapet Ikke spekuler Alt du sier kan bli brukt, selv etter at selve intervjuet er over Unngå ingen kommentar Det er lov å gjenta seg selv Snakk sant Vær deg selv Se i øynene på journalisten Vær rolig, snakk enkelt Du har ikke ansvar for å holde intervjuet i gang Når du får spørsmål du ikke kan eller bør svare på: Bruk bru over til ditt hovedbudskap. Etter intervjuet Informer andre som kan bli kontaktet Vær tilgjengelig for oppklaringer Gjennomgå intervju ihht. avtale med journalisten