En mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011

Transkript

1 En mann biter en hund Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011

2 Mediebildet i dag: De aller fleste redaksjoner er multimediale Alt skjer mye raskere enn tidligere Flere/oftere direktesendinger Hardere konkurranse mellom mediebedrifter Journalistene går tettere på

3 Pressekonferanser er ikke lenger først ute, og dermed ikke like viktige som før. Fungerer ofte som en bekreftelse på det journalister allerede vet Eierne har et stort krav om å tjene penger Pri 1: Å være først Pri 2: å underholde (=selge)

4 En hund som biter en mann er ingen nyhet, men en mann som biter en hund, det er en nyhet John B. Bogart

5 Hva er en nyhet? Hendelsesnyheter (Ulykker, store begivenheter osv.) Kritikkverdige forhold Feilvurderinger Konflikter Sorg og glede Barn og dyr Kjendiser Kuriositeter Offer, helt eller skurk

6 Hva er mediet på jakt etter? Ferske nyheter som er relevante Flest mulig egensaker (eksklusivt og produsert på egen hånd) Taleføre kilder med meningers mot

7 Tips Teft Hvor får journalisten nyheten fra? Egne kunnskaper/erfaring Muntlige kilder Postjournaler og dokumenter Offentlige registre Kredittopplysninger Feltarbeid Fantasi Systematisering Hemmelighold forsterker journalistens jakt!

8 I keep six honest serving men (they taught me all I knew); Their names are WHAT and WHY and WHEN and HOW and WHERE and WHO. Rudyard Kiepling

9 Hva spør journalisten om? Hva? Hvordan? Hvorfor? Hvem? Hvor? Når?

10 Før intervjuet: Vurdér om du er rette person til å uttale deg (Husk også at saken får økende viktighet i takt med høyere stillingsbeskrivelse) Vær oppdatert i saken. Trenger du mer tid før intervjuet, så gi beskjed om det. Spør eventuelt om i hvilken sammenheng intervjuet skal brukes Tenk budskap: hva ønsker du å nå fram med? Notèr gjerne et par tre korte budskap for deg sjøl Vær også bevisst hva du ikke ønsker å kommentere Forbered deg på mulige vanskelige spørsmål

11 Journalisten før intervjuet: Har vinkling klar før intervjuet Er ute etter den gode storyen, men ikke nødvendigvis den samme som du ønsker å fortelle Har dårlig tid. Deadline Er presset av vaktsjef/redaksjonssjef som forlanger godt resultat Ser deg an og er opptatt av god kjemi i intervjusituasjonen; er du lite medievant, trenger du småsnakk, forsikringer, oppvarmingsspørsmål, regi m.m.? Vet gjerne mer enn du tror Alle spørsmål er ikke klare, journalisten lytter til det du sier og spør deretter

12 Under intervjuet: Lytt til det journalisten spør om Hold hovedfokus på hva du vil nå fram med Vær bevisst ansiktsuttrykk og kroppsspråk Bruk folkelig språk Ikke svar på spørsmål du ikke helt forstår. Be journalisten forklare Ikke spekulér! Lukk svaret ditt. (Eks.: Dette ligger utenfor mitt fagområde, jeg har dessverre ikke tilgang osv.) Ikke godta uten videre journalistens premiss for spørsmålet Gjenta eventuelt budskapet ditt Ta ansvar i intervjusituasjonen

13 TV-råd: Dersom du er usikker på om kamera går eller ikke; spør Be om å få vite første spørsmål, slik at du ikke ser overrasket ut når spørsmålet kommer og kan gi et godt svar Ikke se inn i kameraet, se på reporteren, men husk at det er TV-seeren du snakker til!

14 Journalisten under intervjuet: Lytter til deg og det du sier/ikke sier. Kroppsspråk, pauser, blikk, stemmebruk Bruker bevisst blikk og kroppspråk Bygger sak i hodet under intervjuet Kan stille samme spørsmål flere ganger for å søke bedre svar Kort intervju tyder på at journalisten har fått det han/ hun er på jakt etter

15 Etter intervjuet: Dersom du ga feil opplysninger eller ordla deg på en dårlig måte, be om å få svare på de enkelte spørsmålene på nytt Dersom du ønsker å trekke tilbake noe av det du har sagt, si ifra så tidlig som mulig Se/hør igjennom dersom dere har avtalt det Gi tilbakemelding til journalisten også når du er fornøyd

16 Journalisten etter intervjuet: Ser på intervjumaterialet som sin baby Har tidspress mot deadline Ønsker å være etterettelig. Sjekker og dobbeltsjekker samtidig som saken skal spisses Lite klar for å bli dirigert av intervjuobjekt i etterkant Likevel opptatt av å holde en god tone med deg

17 Hvordan selge inn gode saker? Kjenn mediet ditt; hvilke saker har høy prioritet, og når er f. eks. deadline for trykking? Ta et bevisst medievalg Selg eventuelt inn saken eksklusivt Vær oppdatert på nyhetsbildet Timing is everything Lettere å selge inn saker tidlig på dagen og tidlig i uka Prøv å vinkle saken basert på nyhetskriteriene En god mediekontakt er en fordel

18 Still deg sjøl spørsmål: Er det virkelig en nyhet? Hvis ikke, kan saken vinkles slik at det blir en nyhet? Er du riktig avsender? Kan du gå ut med alle relevante opplysninger? Kan utspillet slå tilbake eller få politiske og andre konsekvenser? Hvilke forventninger skaper du med utspillet, og kan de eventuelt innfris? HUSK: Vær ALLTID tilgjengelig etter eget utspill.

19 Pressens Faglige Utvalg (PFU) Klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund. Formålet er å overvåke og fremme den etiske og faglige standarden i norsk presse. Utvalget behandler klager mot alle medier og avgir uttalelser, som offentliggjøres. Utvalget legger Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og Redaktørplakaten til grunn for sitt arbeid.

20 Vær Varsom-plakaten Etiske normer for pressen, vedtatt av Norsk presseforbund. Plakaten inneholder flere punkter under de overordnede temaene: Pressens samfunnsrolle Integritet og ansvar Journalistisk atferd og forholdet til kildene Publiseringeregler

21 Plakaten sier: 1.2. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende Pressen har plikt til gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil.

22 Plakaten sier: 3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. 4.2 Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

23 Oppsummering Medievett: Notér journalistens navn, nummer og medie Avklar problemstilling/vinkling, og sjekk om det er du som skal svare Spør om journalisten har snakket med andre om saken Presiser hva du selv har kompetanse på Hold fokus på et par- tre punkter du vil meddele Gjør eventuelt avtale om gjennomlesing/godkjenning

24 Du kan be om: Tid til å vurdere om du vil svare Tid til å innhente opplysninger i saken Å få vite vinkling og sammenhengen som saken skal settes inn i Om hvilke andre som har uttalt seg i saken At journalister henvender seg til andre som du mener er rette vedkommende (guide journalisten videre). Å få se/høre igjennom intervjuet før publisering. At mediet retter opp faktiske feil. Et tilleggsintervju for å korrigere inntrykk som er gitt.

25 På go fot med journalisten: Vær tilgjengelig!!! Vær imøtekommende Hold avtaler. Ta kontakt til avtalt tid. Gi beskjed dersom du trenger mer tid. Vær tydelig angående tid hva betyr snart? Bruk et folkelig språk Hold deg oppdatert Vær så ærlig og åpen du kan Vær positiv til å bidra med faglig hjelp til journalister Ikke vær pirkete Journalister generelt liker tilgjengelighet, åpenhet, ærlighet, god service og er svake for ros