Skoleeierskap og kvalitetsutvikling



Like dokumenter
Kom nærmere! Sluttrapport fra FoU-prosjektet. Hvordan lykkes som skoleeier. fylkeskommuners arbeid for å bedre elevenes læringsresultater.

Når resultatene teller. Kommunen som skoleeier. V Ann-Kariin Iversen KS Buskerud, Telemark og Vestfold

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

Den gode skuleeigar Skuleeigar si styringsrolle, kva ligg i denne og korleis gjer vi det?

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Levanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling

Om skoleeiers ansvar. Jan Sivert Jøsendal, KS Nina Sandberg, Ordfører Geir Grimstad, Rådmann

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

10:30-11:15 Eierne har de noen betydning?

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

Dialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling

KS engasjement og innsats for godt kommunalt skole- og barnehageeierskap. Sør Trøndelag 26. mars 2014 Jorun Sandsmark, KS

Erfaringsmessige er rapportene tunge og vanskelige for det vanlige menneske. Ikke i tråd med intensjonen hvordan gjøre dette bedre

Utviklingsplan for grunnskolen i Brønnøy Brønnøy kommune

Hvor trykker skoen? - metode og funn fra tilsyn. Anna Beskow og Frode Reitan, 16. mars 2017

Kommunens kvalitetssystem. Opplæringsloven

Ledelse av læreres læring

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

Mangfold og fordypning. MANGFOLD OG FORDYPNING - rammeplan for kulturskolen

Hvordan lykkes som skoleeier? Kom nærmere!

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning. Marianne Lindheim, KS

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Grunnskolesjef Anne-Grete Melby. Delpris 2014 Ledelse av og i skoler

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 og 2 - Levanger kommune

Ansvarliggjøring av skolen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Vurdering for læring i organisasjonen

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

Ungdomstrinn i utvikling

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

Kommunens Kvalitetssystem Opplæringsloven

Veilederkorps - Velkommen til skoleeiersamling i VK juni 2015

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Den Gode Skoleeier i Hedmark og Oppland

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Eva Blomfeldt, seminar Den gode lærerpraksis

VERRAN KOMMUNE KVALITETSSYSTEM OPPLÆRINGSLOVEN

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg. Styringsdialogen og muligheter for aktivt skoleeierskap

Foto: Carl-Erik Eriksson

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø

Kvalitetsplan for å bedre elevenes læring

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Ungdomstrinn- satsing

KS og skoleeierrollen

Stavangers system for kvalitetsvurdering og utvikling av våre grunnskoler. Bruk av resultater og dialog

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

PULS for kulturskolen

KVALITETSMELDING 2015

Kvalitetsrapport og bruk av informasjon v/dag Langfjæran, KS-Konsulent

Strategiplan for læringsutbytte

- Strategi for ungdomstrinnet

Systemisk kvalitetsarbeid i Sigdalsskolen. Kari Anita Brendskag

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Vadsø videregående skole

Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Å lykkes i lag! Samhandling mellom politikk og administrasjon

HVORDAN KAN LÆRERSPESIALISTENS ROLLE VÆRE? Arne Bergan Hovedgården ungdomsskole, Asker kommune

Skole og oppvekst Kommunesektorens handlingsrom som skoleeier. Lasse Hansen Administrerende direktør

Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning

Skoleporten og analyse og prosessverktøy

Refleksjonsverktøy og prosesser

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

KS eigarstrategi for skule og barnehage

Vest-Agder fylkeskommune

Refleksjonsverktøy og prosesser

Transkript:

Skoleeierskap og kvalitetsutvikling Forventningsbasert ansvarsstyring og ansvarsdialog Telemark 24.01.2013 Arne Rekdal Olsen spesialrådgiver utdanningsavdelingen KS Spesialrådgiver avdeling Utdanning i KS, Arne Rekdal Olsen

Hva bør være kunnskapsgrunnlaget for god eierstyring?

Hva bør være kunnskapsgrunnlaget for god eierstyring? http://www.kommuneforlaget.no/skoleeier+som+kvalitetsutvikl er.b7zfa-xfz0b-htn9oct-trj6lvbt6705hrjg3a.ips

Å bygge kapasitet for bedret elevlæring Forbedret statlig kapasitet Forbedret skoleeierkapasitet Forbedret skolekapasitet Forbedret elevlæring

Hva er noen sentrale forutsetninger for et skoleeierskap i kontinuerlig utvikling? At skoleeier vet, ikke tror At skoleeier ivaretar Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene At skoleeier har ambisjoner At skoleeier vil og tenker langsiktig

KOS Det skapende spenningsfeltet Folkevalgte Organisasjon Innbyggere, brukere, partnere og næringsliv Arena for samfunnsbygging

Dagen i dag Å bygge kapasitet gjennom å vektlegge resultatoppfølging Kontinuerlig forbedring og læring

Styring ved tilfeldighet.

Styring ved flaks

Styring med kunnskap og innsikt

Avhengige og uavhengige variabler. Den enkle, men vanskelige sammenhengen (1) Hvilke innsatser fører til hvilke resultater? Innsats Resultater (elevenes læring) (2) Får vi de resultatene vi ønsker oss?

Hva bør være «styringsplattformen»? Elevenes læring er viktigst Hva slags «undervisning» (ikke lærere) gir elevene best læring? Hva slags ledelse fremmer profesjonell «undervisning»?

Å bygge kapasitet med fokus på elevenes læring Eirik Irgens

Beste praksis i kvalitetsarbeid Prosessorientering handler om å skape flyt og struktur. Fokus på kontinuerlig forbedring

Dialog som utgangspunkt Diskusjon kommer fra det greske ordet diskutare som betyr å skjære fra hverandre Debatt kommer fra det greske ordet debattere som betyder slå ned Dialog betyr gjennom ordet der trykket ligger på å skape mening og forståelse

Beste praksis i kvalitetsarbeid Prosessorientering handler om å skape flyt og struktur. Fokus på kontinuerlig forbedring

Oppskalering av god praksis starter med profesjonen selv Fra: God undervisning er et individuelt anliggende Til: Utøver av profesjonsnormer utviklet innenfor rammen av et fagfellesskap

Aktivt skoleeierskap og hva som konstituerer en god styringsdialog Mål- og resultatstyring Politisk ledelse Politisk styringsdialog Plan og budsjett Administrasjon Styring og oppfølging Profesjonell styringsdialog Skoler Risikostyring og intern kontroll

Hva bør være skoleeiernes styringsstrategi? 1. Hvordan fungerer skolene som organisasjoner? 2. Hvordan kan den politiske styringsdialogen utøves slik at dialogen innrettes mot resultater og skolene som organisasjoner? 3. Hvordan kan den administrative styringsdialogen innrettes slik at skolene utvikles som organisasjoner innenfor en strategi?

Skoleeier i regirollen Utvikle systematikk Bygge kapasitet Ambisjoner (Standardisere) Skoler som kunnskapsorganisasjoner Kontrollere og følge opp Skoleledernes kompetanse og læring Evaluere Lærernes kompetanse og læring Støtte Veilede og tilbakemelde Elevens læring Ansvarliggjøre

It`s hard to get the policy right, but it is much harder to get the practice right Professor Ben Levin

Hva er vi mest flinke til? Innhente data Analysere Vurdere Følge opp

Hvordan aktivere kunnskapen, engasjementet og forpliktelsen med utgangspunkt i? Informasjon (Hva skal vi lyse opp? Hvorfor?) Analyse (Datafremstilling innenfor en forventningsramme) Vurdering (Hvordan er sammenhengen mellom forventninger, ressursbruk og resultater?) Konklusjon og handling (Hvordan følge opp gode og dårlige resultater politisk og administrativt)

Hva er forutsetningene for kontinuerlig utvikling og god resultatoppnåelse? At skoleeier vet, ikke tror At skoleeier ivaretar Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene At skoleeier styrer At skoleeier vil

Kvalitetsutfordringer oppstår ofte i grenseflatene Stat Rektor Lærer Lærer Kommune Lærer Lærer Elev/foresatt

Planlegge Tilstandsrapport Korrigere Aktivt skoleeierskap Utføre Sjekke, måle, vurdere

Hvordan lykkes som skoleeier? «Kom nærmere» 1. Aktørene må ha planer og prosesser for å kunne ha dialog om kvaliteten i skolen 2. Aktørene må komme tettere på elevenes læring jf samarbeidets innhold Rådmannsnivået Skoleeier Skoleledelse og lærerne 3. Aktørene må ha gjenbyrdes ambisjoner og anerkjenne hverandres roller

Å gjøre ting sammen=kunnskapsbygging Politikere (mål) Ansvarsdialog Rådmann Ansvarsdialog Skoleleder Ansvarsdialog Ansvarsdialog Lærere Ansvarsdialog 1. Informasjon 2. Analyse 3. Vurdering 4. Oppfølging Elever (resultater)

Hvordan aktivere kunnskapen, engasjementet og forpliktelsen med utgangspunkt i? Informasjon (Hva skal vi lyse opp? Hvorfor?) Analyse (Datafremstilling innenfor en forventningsramme) Vurdering (Hvordan er sammenhengen mellom forventninger, ressursbruk og resultater?) Konklusjon og handling (Hvordan følge opp gode og dårlige resultater politisk og administrativt)

Hvordan lykkes som skoleeier Ansvarsdialog i forventningsbasert ansvarsstyring Ansvarsdialogen dreier seg om oppnådde resultater og realistiske mål, og hvilke arbeidsmetoder som vil fungere best på bakgrunn av de interne forutsetningene. Resultater Interne forutsetninger Mål Forventninger Ambisjoner Tilpasning Beste praksis Prosesser

Brukere Hvordan lykkes som skoleeier Læringskjeden fra klasserom til kommunestyre Skolenivå Kommuneadm. Skoleeier Interne forutsetninger Beste Mål praksis Forventninger Ambisjoner Resultater Tilpasning Prosesser Rådmann - KFU Interne forutsetninger Beste Mål praksis Forventninger Ambisjoner Resultater Tilpasning Prosesser Interne forutsetninger Beste Mål praksis Forventninger Ambisjoner Resultater Tilpasning Prosesser Dialogmøte skoleeier-skole Dialogkonferanse Xxx Dialogmøte rådmann-skole Skolenettverk Barnas kommunestyre Lærernettverk Xxx Interne forutsetninger Beste Mål praksis Forventninger Ambisjoner Resultater Tilpasning Prosesser Interne forutsetninger Beste Mål praksis Forventninger Ambisjoner Resultater Tilpasning Prosesser Xxx Driftsstyre Elevråd Xxx Skolens FAU årsmøte Foreldreråd Samarbeidsutvalg Interne forutsetninger Beste Mål praksis Forventninger Ambisjoner Resultater Tilpasning Prosesser Interne forutsetninger Beste Mål praksis Forventninger Ambisjoner Resultater Tilpasning Prosesser FAU

Eierstrategi Stor grad av administrativ ledelse Stor grad av politisk styring Liten grad av politisk styring Liten grad av administrativ ledelse

Å bli ansvarliggjort gjennom styringsdialog Samfunnsmessig regnskapsplikt Personlig regnskapsplikt Resultatmessig regnskapsplikt Profesjonell regnskapsplikt

Skoleeierrollen i en ny tid! Hva må vi gjøre? Hva må vi slutte med? Fremtid Hvordan skal vi gjøre det? Hvor lykkes vi?

Elementer i kommunalt system for utviklingsarbeid Ståsteds analysen Skolebasert vurdering Tilstandsrapport Skoleeiers vurdering og prioriteringer Elevvurdering Virksomhetsplan Ny praksis

En tilbakemeldings- og åpenhetskultur skaper et aggregert læringstrykk både på system og individnivå FEEDUP PRAKTISERE FEEDBACK PRAKTISERE FEED FORWARD Hvor skal jeg? Trene og observere Hvor er jeg? Trene og observere Hvor går jeg videre? Måldefinisjon og kriterieutvikling Ferdigheter og kunnskaper Mål- og kriterieevaluering Ferdigheter og kunnskaper Fremovermeldinger

Hvordan lykkes som skoleeier Skolenes utviklingspotensial utvides gjennom samhandling Skolen selv Det skolen kan greie ved hjelp av andre Det skolen kan greie på egen hånd Skolene kan utnytte sitt proksimale handlingsrom gjennom samhandling med skoleeier, kommuneledelsen og andre.

Hvordan lykkes som skoleeier Administrasjonens kompetanse, kapasitet og evne til å transformere Politisk nivå Kapasitet Administrativt nivå Kapasitet Kompetanse Kompetanse Transformasjon Transformasjon Skolenivå

Alle trenger å bli: Sett Hørt Tatt imot Forstått Respektert Alle trenger feedback (Drillo)

Undersøkelsene TALIS, TIMSS og Elevundersøkelsen Norske skoleledere Observerer i liten grad lærernes pedagogiske praksis. Gir i liten grad lærerne konkret tilbakemelding på deres undervisningspraksis. Bruker med tid på administrativ framfor faglig ledelse Norske lærere Ønsker mer tilbakemelding og veiledning Har stort behov for profesjonell utvikling Norske elever Får ikke systematisk tilbakemelding på hjemmearbeid Får ikke nok faglig veiledning

Hvordan lykkes som skoleeier Styringsdialogen Sammen for en bedre skole Dialog om forventninger Rådmann Styringsdialogen Rektor Dialog om praksis og resultater

Tilstandsrapporten Hvordan vil dere bruke skolenes ståstedsanalyser som grunnlag for arbeidet med tilstandsrapporten? Hvilke arenaer og strukturer har dere for å få drøftet skolens vurderinger og satsinger knyttet til skoleeiers mål og behov for innsikt i skolenes utvikling?

Hvordan bygge en sterkere slutningsstige i den politiske styringsdialogen og i den profesjonelle læringsdialogen? Skjevheter i konklusjoner Hvilken informasjon, hvilken logisk slutning bidro til vår konklusjon/vurdering? Skjevheter i tolkninger Hvilke andre tolkningsmuligheter finnes? Skjevheter i beskrivelser Beskriver vi situasjonen korrekt? Skjevheter i utvalg Hva har vi lagt merke til? Hva kan vi unngått å ha sett? Viviane Robinson, The University of Auckland

Tydelig ledelse?

Styringsdialog for entusiasme og engasjement

Skoleeierskap et kontinuerlig arbeid..

Hva bør en styringsdialog handle om? Hva gjør vi? Hvorfor gjør vi det? Hvordan gjør vi det? Virker det? Hvorfor (ikke)? Hvem er med og bestemmer om ting virker? Hvordan sikrer vi at vi har gode løsninger på felles utfordringer? Hvordan ansvarliggjøres partene?

Hvordan aktivere kunnskapen, engasjementet og forpliktelsen med utgangspunkt i? Informasjon (Hva skal vi lyse opp? Hvorfor?) Analyse (Datafremstilling innenfor en forventningsramme) Vurdering (Hvordan er sammenhengen mellom forventninger, ressursbruk og resultater?) Konklusjon og handling (Hvordan følge opp gode og dårlige resultater politisk og administrativt)

Takk for oppmerksomheten!