OMSTILLING I ALTA KOMMUNE REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSGRUPPE A Tid: mandag 13.desember 2010 kl. 14.00-16.00 Til stede: Gunvor Isaksen (regnskap) Sylvi Bellika (kultur og landbruk) Siri Isaksen (helse og sosial) Trond Einar Uglebakken (drift og utbygging) Ingunn Torbergsen (helse og sosial) May Britt E. Johansen (Fagforbundet) Jørgen Kristoffersen (avd. for samfunnsutvikling) Meldt frafall: Hill Jorunn Kåberg (personal) Nina Sørensen (barn og unge) Sak 21-10 Sak 22-10 Godkjenning av referat Referatet fra møtet 06.12.10 ble godkjent uten merknader Gjennomgang og drøfting av vurderingene fra arbeidsgruppe A Leder hadde i forkant av møtet sendt ut et forslag til en presentasjon som har med vurderingene fra gruppe A sitt arbeid. Hvert lysark med gjennomgått og endringer ble vedtatt. Endringer på formuleringer i forhold til hvert lysark er satt i kursiv: Lysark 3 - Avklaring av mandat for gruppa: o rådmannen er tydelig på at rådmannsnivået må samlokaliseres på Rådhuset. o Betyr nødvendigvis ikke at de hele tiden må sitte på Rådhuset o Styringsgruppa (formannskapet) har bedt rådmannen igangsette utredningsarbeid med basis i det som framkommer i prosjektbeskrivelsen o Det er videre gitt signaler om at man ønsker kommunalledere som har ansvar for virksomheter innenfor samme tjenesteområde Lysark 5 - Annet: o Sektorbegrepet utgår like typer tjenester hører til under samme tjenesteområde Lysark 6 Modell A: Møtet avgjorde at modell A ikke tas med i presentasjonen og lysarket utgår. Argumentasjonen for modell A utgår i lysark 7. Lysark 8 Modell B: Møtet avgjorde at modell B ikke tas med i presentasjonen og lysarket utgår. Argumentasjonen for modell B utgår i lysark 9, 10 og 11. Noen av momentene tas med i argumentasjonen til modell C. Lysark 12 Modell C: Modell C skal brukes i presentasjonen med noen justeringer.
Samfunnsutvikling skal ikke være gul, men grå. Det tas med at et prosjektkontor er organisert under avdeling for samfunnsutvikling. Lysark 13 Argumentasjon for / imot modell C: Første punkt i lysarket utgår. Avdeling for samfunnsutvikling skal være grå. Nye punkt i argumentasjonen som tas med: o Avdeling f or samfunnsutvikling er ikke i direkte tjenesteproduksjon. o Det opprettes et prosjektkontor innenfor avdeling for samfunnsutvikling slik at medarbeiderne får distanse til den daglige drift. Det betyr at alle større prosjekter legges til denne avdelingen, slik som Altamodellen o Store deler av miljø, park og idrett er drift og bør fortsatt høre til under drift og utbygging o Kultur er eget tjenesteområde o Det meste av arbeidsoppgavene innenfor landbruk handler om utvikling, og medarbeiderne bør høre til under avdeling for samfunnsutvikling o Helse- og sosial er et tjenesteområde med en kommunalleder o Sosialtjenesten og flyktningetjenesten er organisert under NAV, men medarbeiderne er kommunalt ansatte. Skal de fortsatt være en virksomhet i Alta kommune? Lysark 15 Argumentasjon for modell D: o Helse- og sosial er et tjenesteområde som i dag o Modell D er en hybrid løsning med områdeledere for områdene bistand, omsorg og helse som skal bistå både kommunalleder og virksomheter o Felles stabsfunksjoner og fagstab er tegnet inn mellom strategisk lederteam og tjenesteområdene fordi de skal utføre oppgaver for begge områdene o Kommunalleder m/stab bør være lokalisert på Alta Helsesenter. o Kommuneoverlege og miljørettet helsevern hører til under helse- og sosial o Fagstab og fagrådgivere som arbeider med oppgaver innenfor helse- og sosial bør være lokalisert på helsesenteret, det samme gjelder fagutviklere IKT Lysark 16 Oppsummering o Det tredje kulepunktet utgår om at kommunalledere bør ha generell kompetanse i fagområdet til de virksomheter de skal ha ansvar for o Nytt kulepunkt: sørge for god samordning innenfor tjenesteområdene og mellom tjenesteområdene i kommunen Lysark 17 Andre organisasjonsformer o I første punkt tas det ikke med at det utredes ny eiendomsforvaltning innenfor Bygg og eiendom Lysark 19 Felles stabsfunksjoner Gruppa har ikke en entydig forståelse av begrepene fagrådgiver og fagstab, og dette må kartlegges og forklares i den videre prosess o Hva betyr det å være organisert sentralt? Lysark 23 Felles stabsfunksjoner
o Fagkonsulenter innenfor personal er i dag ikke organisert under samme paraply Lysark 24 Felles stabsfunksjoner o Fjerde kulepunkt tas ut: kan frigjøre mer kapasitet til tjenesteproduksjon Lysark 25 Felles stabsfunksjoner o Vil det være hensiktsmessig å samorganisere juristene? Lysark 28, 29 og 30 utgår Lysark 31 beholdes Helse- og sosial v/ Siri og Ingunn hadde i tillegg til det som tas inn i presentasjonen følgende argumentasjonen for modell D: Helse- og sosialsektoren må enten organiseres i ett eller tre tjenesteområder (omsorg, bistand og helse), dvs en eller tre kommunalledere. Basert på erfaringer fra andre kommuner med flat struktur og HS-sektorens utredning av administrative konsekvenser ved flat struktur fra 2009, anbefales hybridmodell med ett tjenesteområde og med områdeledere for områdene bistand, omsorg og helse (jmfr alt. D). Økonomisk sett vil denne modellen være gunstigere enn en ren 2-nivå-modell. Bl.a ble omsorg og bistand splittet i 2005, dette har vært vellykket på alle områder (særlig økonomisk), og bør derfor ikke reverseres. Modell D viser organisering av rådmannsnivå, stabsfunksjoner og hybridorganisering av tjenesteområdet HS. Den sier ikke noe om hva som er hensiktsmessig organisering av de andre tjenesteområdene, dette vil fremkomme av andre modeller. Stabsfunksjoner er tegnet inn mellom strategisk lederteam og tjenesteområdene fordi de skal utføre oppgaver for begge områdene. Strategisk lederteam: Rådmann og kommunalledere. Kommunalleder for tjenesteområde HS bør fortrinnsvis være lokalisert på Alta Helsesenter. Det finnes mange ulike metoder for å oppnå målet om mer helhetlig ledelse og mer strategisk tenkning i strategisk lederteam, eks hyppigere og lengre møter, faste møter til strategi osv. Felles stabsfunksjoner: Felles stabsfunksjoner (Eks personal, lønn, økonomi) bør også være lokalisert på Alta helsesenter, selv om de er samorganisert under en sentral paraply, eks personal. Fagstab: Kommunalledere har egen fagstab som bistår leder med å utføre de oppgaver som denne har ansvaret for. Fagstab ledes av kommunalleder. Innen tjenesteområdet HS kan fagstab for eksempel bestå av kommuneoverlege, helsekonsulent, plankonsulent, jurist, fagutviklere innen IKT, saksbehandlere, m.fl. Kommunalleder m/stab bør være lokalisert på Alta Helsesenter. Når en snakker om å samorganisere/samlokalisere ulike funksjoner er det viktig at en ser bort fra titler, men heller fokuserer på hvilke oppgaver som utføres av vedkommende.
Kommuneoverlege har bl.a. ansvaret for miljørettet helsevern, som utøves i nært samarbeid med helsekonsulent, som ansvarlig smittevernlege samarbeider han nært med flyktninghelsetjenesten og helsesøstre og er i nær dialog med vaksinsasjonskontor og tuberkulosekontrollarbeid. I tillegg mottar han daglig akutte henvendelser og har hyppige spontanmøter med ulike aktører som sykestua, B/U, helsesøstre, legevakt, DPS/BUP, psyk.enhet, psykososialt team. Lokalisering på rådhuset vil vanskeliggjøre dette. Fagutvikling IKT: Helse og sosialsektoren i Norge har de tjenesteområder som er under størst utvikling i dag. IKT er et viktig verktøy for å understøtte denne utviklingen. Dette gjelder flere områder, særlig pleie og omsorg, helse og den kommende samhandlingsreformen. Ny nasjonal helse- og omsorgslov er ute på høring. Den vil kreve sterkere satsing på IKT, f.eks. lovfeste krav om bruk av EPJ, sterk fokus på elektronisk meldingsutveksling, og generell utvikling av IKT. Erfaring fra pleie- og omsorgssektoren i flere sammenlignbare kommuner i Nord-Norge som har en samorganisert og samlokalisert IKT tilsier at IKT-utvikling innenfor sektoren går veldig tregt etter at ressursene ble sentralisert. De opplever også treghet i support på fagsystemer innenfor helse. Sett fra deres side samkjøres og utnyttes systemer og ressurser dårligere. Anbefalingen fra disse er at vi ikke må gå bort i fra organiseringen vi har. I Troms og Finnmark har Tromsø og Alta kommune kommet lengst på mange områder i IKT-utvikling innenfor helse og sosialsektoren. Begge kommuner har IKT-ressurser som jobber kun helserelatert. Argumenter for arbeidsgiver i helse og sosial/virksomhetsledernes styringsrett: ELIN-k / Meldingsløftet i kommunene Kontinuerlig oppfølging av IKT-tiltak i forhold til samhandlingsreformen Utvikling av IKT jamfør kommunedelplan for Helse og sosial, særlig innenfor pleie og omsorg (sykehjem, hjemmetjenester, smarthusteknologi), helse (diabetesteam, kolsteam, rehabiliteringsteam, demensteam, kreftteam, utvikling av sykestua) FUNNKe-prosjektet. Helsedirektoratet har gitt Alta kommune status som hovedsamarbeidskommune i meldingsløftet. Oppfølging av dette IKT-tiltak i forhold til Altamodellen Søknad om eksterne midler jamfør nåværende ordning Samorganisering og samlokalisering av dagens IKT-ressurser i HS inn i en sentral IKT gir også bekymringer knyttet opp mot Rådgiving til virksomhetene på helsesenteret Mindre fokus på kompetanse innenfor fagområdet helse og fagsystemer Avtale med Sentrum legepraksis og support av legevakta (24/7) Jurist: Tjenesteområdet HS har stort behov for juridisk kompetanse innen lovverket som regulerer tjenestene, og fikk støtte for å opprette hjemmel for jurist i 2007. På høringskonferanse i forbindelse med ny lovgivning inne helse og omsorg ble fremtidig behov for juridisk kompetanse innen området trukket fram som et viktig tiltak. Tjenesten opplever økt behov for juridisk kompetanse innen kvalitetssikring av tjenestene i forhold til lovverk, større fokus på pasient/brukerrettigheter, HMS, arbeidsrett, konfliktløsning, osv. Viktig at juristen er lokalisert og organisert under kommunalleder i forhold til arbeidsoppgaver, styringsrett over ressursen. (tidligere erfaring fra HS tilsier at ressursen blir spist opp av barnevern ved sentralisering). Juristforbundet signaliserer at det er viktigere med tilknytning til fagområdet de skal arbeide med, enn tilknytning til et juristkontor. Samlokalisering vil kunne være fordelaktig for juristmiljøet, men vil kunne gå utover fagområdene de skal gi tjenester til.
Områdeledere: bistår kommunalleder og virksomheter. Viktige oppgaver blir samordning og koordinering av tjenester slik at ressursene utnyttes mest mulig effektivt. Tjenestene innen HS krever samhandling mellom de ulike aktørene, eks mellom omsorg og bistand, mellom helse og omsorg. Selvstendige beslutninger tatt av en virksomhet kan medføre en dyrere løsning for en annen virksomhet. I tillegg opplever tjenesten stadig flere innfløkte saker, større krav til tjenester, flere klager. Strengere tildelingspraksis i omsorg stiller større krav til saksbehandling. Samlet medfører dette at virksomhetene også har økt behov for veiledning/rådgivning. Virksomheter: Virksomhetene må være robuste slik at de har ressurser nok til å ivareta personal, fag og økonomiansvar. Kommunedelplan for HS vil foreslå en hensiktsmessig fremtidig organisering av HS-tjenestene. Målet er å tilby gode og effektive helse- og sosiale tjenester av høy kvalitet. Britt Gunnberg referent