Visjoner for transportsektoren mot 2050

Visjoner for transportsektoren mot 2050 Lasse Fridstrøm Transportøkonomisk institutt (TØI) lef@toi.no Arendalsuka, 8. august 2013

Disposisjon 1. Norsk samferdsel i dag 2. En scenarioanalyse for Norden 3. Perspektiver mot 2050 - personer - gods 4. Hva virker og hva virker ikke? Page 2

Bilen dominerer persontransporten Page 3

Flyreiser øker mest Page 4

Nye bilers energiforbruk Kilde: Samferdselsdepartementet m fl 09.08.2013 Side 5 Page

CO 2 emission rates by passenger mode (grams per person km) Source: TØI report 1047/2009 Page 6

CO 2 emission rates by passenger mode Source: TØI report 1047/2009 Grams CO 2 per person km Absolute CO 2 emissions on Norwegian territory by passenger mode 2004 Page 7

CO 2 emission rates by freight mode (grams per tonne km) Source: TØI report 1047/2009 Page 8

CO 2 emission rates by freight mode Source: TØI reports 1047/2009 and 1227/2012 Grams per tonne km Absolute CO 2 emissions on Norwegian territory by freight mode 2004 Page 9

g CO 2 eq per passenger km A cocktail of emissions Source: Borgar Aamaas, CICERO 450 Weighted emission factors (CO2-ekv/pkm) 400 350 300 250 200 Specific climate impact for 1 passenger km for GTP 50 yrs sus CO 2 NOx VOC CO BC OC SO 2 Contrail AIC Sum 150 100 50 0-50 -100 Air <800km Air >800km Ferry Car Local bus Local train Coach Long distance train Based on German conditions in 2005 Page

The climate impact of Norwegians travel activity Source: Borgar Aamaas, CICERO Many short trips, but the long trips contribute the most Travel by air and car dominate the climate impact Number of trips Bicycle 4% Walking 21% Travel volume < 1% 2% Aircraft 26% Climate impact < 1% Aircraft < 1% Public 6% Car 67% Other 2% Car 59% Public 8% Other 4% Car 41% Other 4% Public 3% Aircraft 52% Page

Norden som pioner: en visjon Kilde: Fulton og Bremson (2013) Penetration of Advanced Technology Vehicles by Region in a Rapid Transition Scenario 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Nordic Japan US EU China ROW Page 12

Forbrenningsmotoren må utfases Kilde: Fulton og Bremson (2013) Salget av nye lette kjøretøy i tre scenarier for Norden. Page 13

Togradersscenariet i Norden Kilde: Fulton og Bremson (2013) Salget av lette kjøretøy i de nordiske land Page 14

Hurtigovergangsscenariet Kilde: Fulton og Bremson (2013) Salget av lette kjøretøy i de nordiske land Page 15

Sammenlikning Kilde: Fulton og Bremson (2013) Salget av lette kjøretøy i de nordiske land Page 16

Kostnadene kan konvergere Kilde: Fulton og Bremson (2013) Cost-based price of a representative light-duty vehicle by technology type Page 17

Innenlands persontransportarbeid i Norge (personkm) Kilde: TØI-rapport 1122/2011 Page 18

Godstransportarbeid på norsk område (tonnkm), eksklusive råolje og naturgass. Kilde: TØI-rapport 1126/2011 Page 19

CO 2 -utslippsrater i persontransport i referanse- og lavutslippsscenariene Kilde: TØI-rapport 1047/2009 Page 20

CO 2 -utslippsrater i godstransport i referanse- og lavutslippsscenariene Kilde: TØI-rapport 1047/2009) Page 21

Hva ligger bak utslippsreduksjonene? 1. Bedre energieffektivitet: lavere utslipp pr personkm og tonnkm a. Teknisk forbedring: mindre utslipp pr kjøretøykm b. Bedre kapasitetsutnytting: flere person- og tonnkm pr kjøretøykm 2. Lavere CO 2 -utslipp pr energienhet: nye energibærere a. Biodrivstoff b. Strøm c. Hydrogen Page 22

Lavutslippsbildet: Energieffektivitet og utslippsrater i persontransport Page 23

Lavutslippsbildet: Energieffektivitet og utslippsrater i godstransport Page 24

Referansescenariet for innenlands persontransport Page 25

Lavutslippsscenariet for innenlands persontransport Page 26

Referansescenariet for godstransport på norsk område Page 27

Lavutslippsscenariet for godstransport på norsk område Page 28

Person- og godstransport Personer +3 % Endring 2010-2050 Referansescenariet Lavutslippsscenariet -76 % Gods Samlet endring: + 10 % Samlet endring: - 45 % - 20 % +16 % Page 29

Hva virker (nesten) IKKE (mot CO 2 )? Gratis kollektivtransport: tiltrekker gående og syklende, fjerner ressurser fra kollektivsystemet, fører til kutt Raskere veger: øker reiseomfanget, øker bilens konkurransekraft, øker spesifikt drivstofforbruk, flytter kanskje flaskehalser Køprising: fjerner kø, men har marginal betydning for nasjonalt klimagassutslipp (for lite kø å fjerne!) Odde-/partallskjøring: to biler pr hushold Økt vrakpant Overgang til bruksavgifter for bil 09.08.2013 Side 30 Page

Hva virker KANSKJE? Sykkelveger: liten kunnskap Elektriske sykler: subsidier og infrastruktur Lyntog: regionforstørring? Stor karbongjeld Integrert jernbane: en sterkere motspiller til vegtransporten? Økobonus: tilskudd til overføring av gods fra veg til sjø/bane Økokjøring: særlig yrkessjåfører Mobilitetsplanlegging: myk tilnærming Kollektiv godstransport i byer: felles distribusjon Ladestasjoner: på steder med lengre opphold Elbil-privilegier: kollektivfelt, parkering, strøm, avgiftsfritak Hybridbil-privilegier: som for elbil? NB! Rekkevidderedsel! Hydrogenteknologi: infrastrukturbarriere. NB! Kilde! Biodrivstoff: innblanding eller avgiftslette. NB! Rotasjonstid! Kyststamvegen: kortere godsruter, mindre hurtigbåttrafikk, men mindre rutefart av gods, økt bilbruk. Fra sjø til veg? NB! Logistikk og lagerhold Kommunesammenslåing: sentralisering/fortetting 09.08.2013 Side 31 Page

Hva virker SANNSYNLIGVIS? Parkeringsrestriksjoner: pris, tilgjengelighet Fortetting/knutepunktutbygging. Litt mindre strengt jordvern? Bedre t-bane i Oslo: sentrumstunnel, Løren-bane, Fornebu-bane God kollektivtransport: direkte, punktlig, hyppig, rask, sitteplass. Ikke nødvendigvis på skinner! BRT! Ny Oslo-tunnel for jernbane. Avgjørende for jernbanen Dobbeltspor på jernbane. = 10 x kapasitet. Effektiv godsterminal. Jernbane = intermodalitet Flere og lengre krysningsspor. Høyere sporprioritet for godstog Lavutslippssoner: forbud eller avgift. Tvinger transportørene over på EURO VI Vegprising: gradert etter utslipp, vegslitasje, risiko, kø Informasjon og kunnskap: dashborddisplay, reiseplanleggingsportaler. Fakta framfor formaning! Avgifter på bilbruk, særlig hvis CO 2 -gradert. Avgifter på kjøp, særlig hvis CO 2 -gradert. Stimulere ladbare biler med lang elektrisk rekkevidde. Mest effektivt? 09.08.2013 Side 32 Page

Nåværende og foreslått CO 2 -engangsavgift Kilde: TØI-rapport 1264/2013 Page 33

Konklusjon (1) Relativt gode muligheter for å få ned CO 2 -utslippet fra innenlands persontransport. Skatteinsentivene overfor lavutslippskjøretøy må videreføres og forsterkes. Svært krevende å oppnå tilsvarende reduksjoner på godssiden Godstransporten med jernbane spiller viktigere rolle enn persontransporten og trenger høyere prioritet på sporet. Jernbane = intermodalitet. Effektive terminaler er avgjørende. Lyntog i Norge redder ikke klimaet. Heller ikke gratis kollektivtransport. Fortetting lokalt, regionalt og nasjonalt er klimavennlig. Flytrafikkens klimapåvirkning er undervurdert; nordmenns utenlandsreiser med fly er kanskje like viktig som bilbruken. Page 34

Konklusjon (2) Det er ikke nok å vedta ambisiøse mål og tegne optimistiske scenarier. Det er virkemidlene som virker. Teknologinøytralitet er et sunt langsiktig premiss, som kan/bør fravikes på kort/mellomlang sikt. Det er forbrukere og foretak som gjør valgene i mikro. Politikken må gjøre det attraktivt å velge klimavennlig. En må prioritere de virkemidlene som gir god effekt i forhold til opplevd oppofring. Page 35

Observed Emissions and Emission Scenarios Emissions are heading to a 4.0-6.1 ºC likely increase in temperature Large and sustained mitigation is required to keep below 2 ºC Source: Peters et al. 2012; Global Carbon Project 2012 Page

Konklusjon (2) Det er ikke nok å vedta ambisiøse mål og tegne optimistiske scenarier. Det er virkemidlene som virker. Teknologinøytralitet er et sunt langsiktig premiss, som kan/bør fravikes på kort/mellomlang sikt. Det er forbrukere og foretak som gjør valgene i mikro. Politikken må gjøre det attraktivt å velge klimavennlig. En må prioritere de virkemidlene som gir god effekt i forhold til opplevd oppofring. Det er en fare for at optimistiske scenarier kan virke som soveputer. Page 37

Takk til Aamaas B (2013): The updated story on climate change. What are our reduction efforts in Norway and how do we cope? Presentation at the conference 'Outpaced by Climate Change - New Climate Action?', CIENS Week, 5 June 2013, Oslo Figenbaum E, Eskeland G, Leonardsen J, Hagman R (2013): 85g CO 2 per kilometer i 2020. Er det mulig? TØI report 1264, Institute of Transport Economics, Oslo. Fulton L, Bremson J (2013): Assessing the Impacts of Rapid Uptake of Plug-in Vehicles in Nordic Countries. Paper presented at the conference 'Outpaced by climate change - new climate action?', CIENS Week, 5 June 2013, Oslo Hovi I B, Grønland S E, Hansen W (2011): Grunnprognoser for godstransport til NTP 2014-2020. TØI report 1126, TØI report 1264, Institute of Transport Economics, Oslo. Madslien A, Steinsland C, Maqsood T (2011): Grunnprognoser for persontransport 2010-2060. TØI report 1122, Institute of Transport Economics, Oslo Thune-Larsen H, Hagman R, Hovi I B, Eriksen K S (2009): Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050. TØI report 1047, Institute of Transport Economics, Oslo. Vågane L (2012): Transportytelser i Norge 1946-2011. TØI report 1227, Institute of Transport Economics, Oslo. og til dere som hørte på! Page 38

Bus Rapid Transit (BRT), Istanbul Bus rapid transit (BRT, BRTS) is a high performance public transport bus service which aims to combine bus lanes with high-quality bus 'stations', vehicles, amenities and branding to achieve the performance and quality of a light rail or metro system, with the flexibility, cost and simplicity of a bus system. [1] Page 39

Grønn varedistribusjon (1) Grønn bydistribusjon i Oslo: elektriske varebiler. Se http://www.sintef.no/gbo Konsolideringssentre for felles distribusjon: elektriske sykler, mobile depot. Demo 2.7. i Brussel. Se www.straightsol.eu Göteborg/Utrecht: cargo hoppers Felles utfordring: ekstra omlasting. Page 40

Grønn varedistribusjon (2) Fra 2015 vil Euro6-standarden gjelde, dvs lave NO x -utslipp også fra godsbiler. En lavutslippssone vil tvinge transportører over på nye kjøretøy elektrisk distribusjon eller tilsvarende Page 41

Tempo/CIENS/TØI Kilde: Øystein Engebretsen, TØI Page 42

Mekanismer for redusert CO 2 -utslipp fra transport 1. Mindre transportomfang (personkm, tonnkm) a. Tettere arealbruk b. Bedre logistikk c. Elektronisk kommunikasjon d. Mindre handel e. Lavere inntekt 2. Mindre utslipp per personkm/tonnkm a. Overgang til andre transportmidler b. Bedre energieffektivitet c. Bedre kapasitetsutnytting d. Klimanøytralt drivstoff EUs white paper anbefaler ikke redusert transportomfang. God mobilitet er et mål. Frakopling! 09.08.2013 Side 43 Page Transp ortøkon omisk

Page 44

Page 45