ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA



Like dokumenter
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

SORG. Psykolog, dr. philos Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen E-post:

Omsorg ved livets slutt

Kap. 1 Innledning... 19

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Offer eller kriger i eget liv

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

2. Skolesamling etter Utøya

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Innhold. Om forfatterne... 5 Faglige konsulenter på oversettelsen... 7

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud

Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Kontaktetablering og allianseoppbygging

-Til foreldre- Når barn er pårørende

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

Kurs i Stressmestring

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Samlingen vil fokusere på

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

PÅRØRENDEHÅNDTERING OG FORMIDLING AV DØDSBUDSKAP

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Samtale og informasjon til andre

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Erfaring og forsking

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Hvordan snakke med barn som pårørende. Anne Kirsti Ruud

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Barnehagen mål og satsingsområder.

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

«Hør på meg og snakk til meg!»

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Å leve med traumet som en del av livet

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Tromsø, Bente Ødegård

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

De pårørendes behov i rehabiliteringsfasen 5. nov 2009

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Hvordan snakke med barn i vanskelige livssituasjoner. Anne Kirsti Ruud

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Familievernets oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og på barnevernsinstitusjon

Barn og sorg etter langvarig sykdom

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Samvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Intervensjoner: Prinsipper

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Samtalen som gir økt mestring hos foreldre og barn.

Kan ikke brukes i undervisning eller i skriftlig arbeid

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

Kriseteamskulen fordjupingsdag 5 Januar 2014

De yngste barna i barnehagen

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Voksne for Barn 2014

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Transkript:

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012

Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere i et videre liv: Opplevelser knyttet til sykdomstiden Å miste barnet sitt Bli endel av deres psykobiografiske minne Kognitiv integrering og forsoning Emosjonell integrering og regulering Denne presentasjonen/workshopen: Ulrika: Marianne: Oppfølging etter dødsfall: kliniske erfaringer fra arbeid med familier i Norge

Å miste et barn Ekstremt smertefullt verdensorden går under Grunnleggende, gjennomgripende opplevelse kan aldri bli den samme igjen Blir jeg gal? Er det noen bunn? Blir jeg glad igjen? Kan livet gi mening igjen? Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2012

De vanskelige ordene når barn dør Akseptere Godta Forsone Innse Erkjenne Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2012

Hvilke psykiske utfordringer/utmaningar står foreldre overfor? Sorg etter å ha mistet et barn av cancer har spesielle utfordringer: Lidelsene barna var utsatt for følger dem inn i sorgen: Fysiske smerter, ubehag og endringer Frykt Tap Sosial isolasjon Mulige traumatiske minner Foreldrene er ofte utmattet etter sykdomstiden Omsorgssystemet aktiveres også etter død

Hvilke psykiske utfordringer/utmaningar står søsken overfor? Deres plass i familien er utfordret fra søsken ble syk Foreldrenes omsorgssystem Foreldres energi og tilpasning påvirker deres foreldreferdigheter Nye roller i familien Søskens egen sorg og tilpasningsvansker Sorg og savn Skolevansker: konsentrasjonsvansker Sosiale utfordringer over tid

Hvilke psykiske utfordringer/utmaningar står familien overfor? Foreldre: Reaksjonsforskjeller Kommunikasjon Samliv/samspill Foreldre barn Ulik relasjon ulik sorg Kommunikasjon og samspill Roller endring av roller (fra sykdomstiden) Familieklima Beskyttelse av hverandre unngåelse av hverandre Sorg er vanskelig å dele i familien

Intervensjoner for å støtte familien etter barnets død Individuell intervensjon Familieintervensjon: par og familie Sorggrupper Sorgsamlinger Nettverksstøtte Informasjon skole/fritid Nettverksmøter Samlinger for nettverk

Hvem kan gi støtte til foreldre og søsken? Sykehus Helsesøster Lærere Familievern Psykologer Fastlege...

Hjelp til søsken MÅLSETNING Støtte og hjelp tilpasses og følger barnets utvikling og modning Sikre at søsken opplever støtte i sine omgivelser Hjelp til å integrere tapet i et videre liv Opprettholde relasjon til mistet søsken Mestre og regulere vanskelige følelser Hjelp til å skape sammenheng i sykdomstiden og opplevelsene knyttet til denne Oppleve sammenheng og kontroll i livet sitt Innsikt og forståelse i sorgreaksjoner og situasjon Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2012

Hjelp til søsken Informasjon til foreldre om barn og unges sorg og hvordan støtte dem Informasjon til skole (lærere og elever) og helsesøster Informasjon til fritidsledere/trenere i samråd med den unge Individuelle samtaler Sorggrupper Sorgsamlinger

Hjelp til søsken Råd til foreldrene: Være åpen om egne reaksjoner Forutsigbarhet Dempe skyld Dempe bekymring Modell for åpenhet og fortrolighet Bidrar til å gi barna et språk for følelser Beroliger barna i forhold til voksen sorg Barna skal ikke være foreldrenes støtter Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2012

Hjelp til søsken Oppfordre foreldre til å søke hjelp og støtte for egen del Trygge barna på at de voksne klarer seg Gi de unge gode opplevelser som er sorgfrie Fokusere på hva familien mestrer Fokusere på hva barnet mestrer og det positive i deres framtid Legge forholdene til rette for samtale, ikke presse dem Felles aktivitet Ritualer Dele minner Konkrete råd om hvordan samtale med dem Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2012

Hjelp til søsken Informasjon til skole og fritidsledere i samråd med søsken De voksne har det pedagogiske ansvaret og en tydelig plan trygg og forutsigbar Informasjon fra søsken blir syk og gjennom sykdomstiden I klasserom til elever (søsken er tilstede)og til lærere/administrasjon Skape gode allianser gjennom faktainformasjon og å formidle søskens behov

Hjelp til søsken Individuelle samtaler Fokus på å regulere følelser Hjelpe dem med å regulere følelser, distraksjon Samtalen: Defokusere tankelese Normalisere reaksjoner Forsøke å finne deres fokus og utfordringer Mestring av spesifikke vansker (familie, skole, venner ) Hjelp til å uttrykke seg Konkrete hjelpemidler metoder Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2012

Hjelp til familien Familieintervensjon Familiesamtalen Søsken i fokus Den unges verdi og betydning i familien Beskrive foreldresorg Hvordan søsken opplever familien nå ønsker og behov Kommunikasjon Dele sorg, familieritualer Sorgfrie soner Parsamtaler Fremme kommunikasjon og forståelse av hverandres sorg Mestring og innsikt i reaksjonsforskjeller Hjelp til samspill og regulering av sorg Tema som i individualsamtale

Hjelp til foreldrene Individualsamtale Målsetning: holde ut smerte, fremme regulering og refleksjon, tilpasning Dele minner, sorg og savn Nærhet til barnet Finne toleransevinduet for egen smerte og partners smerte Opprettholdelse av relasjon Hva kan de ta med seg og hva må de gi slipp på Fremme tilpasning Familieliv Sosialt liv Jobb, studier etc Regulering av sorg Konkrete strategier Monitor tilpasning over tid: sorgopprettholdende ritualer, endringer i hverdagen eiendeler, rom, besøk på graven etc. Refleksjon og selvobservasjon Dempe omsorgssystemet barnet trenger dem ikke nå

Sorggrupper Homogene eller heterogene grupper Likemannstøtte med faglig ledelse Støtte, normalisering, anerkjennelse, bli sett, lyttet til og forstått kunne være seg selv Støtte til å gå videre, forsoning, gi rom for gode opplevesler, gi hverandre tillatelse Utveksle råd og konkrete erfaringer Hjelp til tilpasning og mestring Barnegrupper: tydeligere ledelse og konkrete metoder

Sorgsamlinger Familier samles til intensive samlinger over en helg uke Felles samling alle: Felles plattform, cohesion, familiedynamikk og motivasjon Plenumsundervisning for foreldre Psykoedukasjon Sorg, sorgreaksjoner og sorgforløp Teoretisk forankring Reaksjonsforskjeller, sampsill og familiesorg Selvobs og refleksjon Meningsskaping hva andre har erfart Samtalegrupper for foreldre basert på forelesninger og gruppens behov Barnegrupper Aktiviteter for barna Sosialt og uformelt samvær

Nettverksstøtte Nettverksmøter Familien og deres støttespillere: familie og venner. Faglig ledelse Fokus på psykoedukasjon om sorg, familiens behov og konkrete støttetiltak til familien Øke forståelse Planlegge konkrete støttetiltak Evalueringsmøte Nettverkssamling flere familienettverk Undervisning og samtale. Deres rolle utfordres, erfaringer deles Informasjon til arbeidsplass, studie og skole Skriftlig informasjon eller møter

Vurderinger Kartlegging av komplisert/forlenget sorg Tilpasningsvansker hos voksne og barn Psykiske tilleggbelastninger som depresjon eller angst Funksjonsnivå Vurdere å henvise til spesifikk behandling

Selvhjelpsstrategier (Dyregrov, Straume) Avgrense tiden en bruker til å tenke på den døde Forestillingsmetoder for å dempe påtrengende minner eller fantasier Bruke distraksjon og aktiviteter for å få det bedre Tankestopping, vokte det en sier til seg selv Ta del i sosiale aktiviteter, selv om det er vanskelig Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2012

Selvhjelpsstrategier (Dyregrov, Straume) Utføre terapeutiske ritualer for å avgrense sorgen Skrive brev til avdøde Be den døde om råd Gi seg selv lov til å sørge mindre Søke hjelp om en ikke etter hvert får timer og dager da det går bedre Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2012