Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap
Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas knopp- og grentørkesopp > Almesjuke dødens budbringer > Rødbandsopp den røde fare
Rotkjuke spres hovedsakelig ved å infisere nye stubber om sommeren (>0º - B) Kan også infisere i sår sommerstid (A) Videre spredning skjer via rotkontakter (C) Photo: Roll-Hansen
Klimaendringer og rotkjuke > Lenger sesong for sporeinfeksjon > Kortere sesong for sikker hogst (snødekke) > Infeksjon i vintre uten snødekke > NB. Stubbebehandling
Klimaendringer og rotkjuke > Rotsvekkelser > Mer tørkestress lettere infisjon via rotkontakter > Stormer rotrykking letter infeksjon via rotkontakter > Vindfall > Opprydding sommerstid krever stubbebehandling > Særlig viktig på Vestlandet
Honningsopp Er viktig som innråte i gran (og mange andre treslag) Fotos: H. Solheim
Honningsopp eikevisning / grantørke Tørke trolig er den viktigste faktoren. Andre stressfaktorer - Barkbiller er ofte involvert i grantørken. Fotos: H. Solheim
Klimaendringer og honningsopp > Forventet mer tørkestress i f.eks. sørøst Norge. > Mer grantørke? > Mer innråte?
Furuas knopp- og grentørkesopp Gremmeniella abietina To typer (arter?) i Norge 1 Hjemmehørende i Norge (STT) - høyereliggende strøk og nordpå - gjerne under snøen - kreftskader og ringing av små trær 2 Innført på 1800tallet (LTT)? - store skader levegetasjon Vestlandet - lågereliggende områder - typisk grenavdøing - mest aggressiv
Epidemi 2001 og Gremmeniella Høsten 2000 svært fuktig 300% nedbør i forhold til normalen dårlig innvintringsforhold Vinteren 2001 var svært vekslende mellom kalde og milde perioder Problemer for verten, gunstig for soppen
Klimaendringer og Gremmeniella Våte lange høster - dårlig modning Mildere vintre - mer fluktuering rundt null Høsten 2011 - godt utgangspunkt Vinteren for stabil, men varm mars og kald april Men mye skader på gran død topp
Klimaendringer og Gremmeniella Høsten 2011 - godt utgangspunkt Vinteren for stabil, men varm mars og kald april Men mye skader på gran død topp
Almesjuke Drept mye alm i Europa Spres med almesplintborere Den aggressive arten kom til Norge i 1981
Almesjuke i Lier Angrepne og felte tre 1990 ca 200 trær 1991 ca 1100 trær 1992 ca 900 trær 1993 ca 1200 trær 2006-4 % av almetrærne sjuke 2007 - < 1 % av almetrærne sjuke 2006-07 Mer alm (m 3 per daa) enn i 1993. Tap erstattet med tilvekst og gjenvekst
Hvorfor er almesjuke mindre aggressiv i Norge? > Teorier > Vår almesplintborer er lite effektiv! > Mye endofytter (Phomopsis oblonga) i almebark i Norge? > Almesjukesoppen er mindre virulent her (D-factor)? > Vanskelig klima for soppen (og for almesplinborer)! > Vår alm mer resistent enn andre almearter?
Hvorfor er almesjuke mindre aggressiv i Norge? > Klimaendringer > Mer aggressive almesplintborere kan etablere seg i Norge (er på tur nordover i Sverige) > (Bedre temperaturer for soppvekst, lenger sesong)
Rødbandsoppen > 1950tallet - Skadegjører i furuplantasjer på den sørlig halvkule > 1990tallet sterke angrep på korsikansk furu i England, det 3. viktigste treslaget i skog. Sluttet å plante > 2000tallet Skottland, økende angrep på vrifuru og vanlig furu > Canada økende angrep på vrifuru > Mer utbredd i Sentral- og Nord-Europa > En av de store klimavinnerne?
Rødbandsjuke - Symptomer > Nåler med tydelige røde band > Det anamorfe stadiet sees i de røde banda
Symptomer sett i Norge 2009 (og 2011) flere steder i Bardu og Målselv (Troms) 2012 mange steder i Engerdal 2010-12 mange steder i Trysil 2010 2 steder Kongsvinger/Eidskog (Hedmark) 2010-12 Nedre Eiker og Kongsberg (Buskerud) 2011-12 flere kommuner i Vestfold og Telemark
Sterkt angrepet bestand i Trysil
Sterkt angrepet bestand i Engerdal
Hva vil skje? > Stor usikkerhet > Mer enn 70 forskjellige furuarter er verter > Vår furu er blant de mest mottakelige > Også gran er kjent som vert > Overføres med plantemateriale > Hva så med planteskolene?
Takk for oppmerksomheten