Hva skjer med ask og alm?
|
|
|
- Victoria Fredriksen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva skjer med ask og alm? Eksempler på trusler fra fremmede arter Halvor Solheim
2 Askeskuddsjuke Først sett i planteskole i mai 2008 Men skogstrær også sterkt berørt
3 Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge 2008 I mai observert i mange planteskoler på Østlandet Mai-Juni funnet i mange skogsbestand på Østlandet og Sørlandet Ett funn i Rogaland (Moi i Lund kommune) Om våren asketrær sendt til Trondheim (Leira kapell). Destruert i juli Noen lagret i Orkdal destruert i juni
4 Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge 2009 Videre spredning ca. 20 km inn i Rogaland. Nå i Lund, Eigersund og Sokndal. Også mer vidt spredd i dalstrøk på Østlandet
5 2009 Første observasjon av dødt tree meter. Stor variasjon mellom individer Nye skudd eller blad på hovedgrener eller stammen
6 2009 Hva ellers? Opprettet overvåkningsfelter (foreløpig 4) 10 store trær 40 små trær Startet sporeinnsamling så snart vi oppdaget fruktlegemer av Hymenoscyphus. Juli-September
7 OV-flate Norderås, treposisjoner > 10 store trær kroneskader > 4 små trær rundt hvert av de store kroneskader, nekroser, døde topper mm > ønsker å studere hvordan askeskuddsjuken sprer seg i bestandet og hvordan utviklingen forløper hos hvert enkelt tre
8 Antall store trær fordelt på kroneskadeklasser i 2009 > Kroneskadeklasse Antall trær > 1 = 1-10% av krona død/skadet 15 > 2 = 11-25% av krona død/skadet 8 > 3 = 26-50% av krona død/skadet 10 > 4 = 51-75% av krona død/skadet 5 > 5 = 76-90% av krona død/skadet 0 > 6 = 91-99% av krona død/skadet 2 > 7 = 100% (Treet er dødt) 0 > Sum 40
9 OV-flate Norderås, fruktlegemer av Hymenoscyphus, sent i juli.
10 Fotos: Volkmar Timmermann
11 Hymenoscyphus fruktlegemer i Norge Foto: Theri Pousi Isabella Børja
12 Forskjellige arter? Gul - forskjellige baser Rosa ekstra baser ITS1 ITS4 Hymenoscyphus albidus? from uninfected area (Bergen) gb FJ Chalara fraxinea strain Query length 489. Identities = 477/489 (97%), Gaps = 1/489. TAGAAACCCCACCCTTGTGTATATTATATTGTTGCTTTAGCAGGTCGCCCCCCGGG GCGTTGGCCTCGGCTGACCGTGCCTGCTAGAGGATCCTAAACTTTGAAATACAGT GTCGTCTGAGTACTATTTAATAGTTAAAACTTTCAACAACGGATCTCTTGGTTCTG GCATCGATGAAGAACGCAGCGAAATGCGATAAGTAATGTGAATTGCAGAATTCA GTGAATCATCGAATCTTTGAACGCACATTGCGCCCCTTGGTATTCCGGGGGGCAT GCCTGTTCGAGCGTCATTTAGACCAACTCCCGCTCCGGCGGGGTCTTGGGCTCCG CCTCTGGGCGGGCCTTAAAACCAGTGGCGGTGCCCTAAGGCGCTACGCGTAGTAA TTCTTCTCGCGATAGGGTCCTTGAGGTGTCTTGCCAGAAACCCCCAACTCTCTAGG GTTGACCTCGGATCAGGTAGGGATACCCGCTGAACTTAAGCATATCA Hymenoscyphus fruitbodies from infected areas NO. gb FJ Chalara fraxinea strain Query length 488. Identities = 488/488 (100%), Gaps = 0/488. TAGAAACCCCACCCTTGTGTATATTATATTGTTGCTTTAGCAGGTCGCCCTCTGGG CGTCGGCCTCGGCTGACTGTGCCTGCTAGAGGACCCTAAATTTTGAAATACAGTG TCGTCTGAGTACTATTTAATAGTTAAAACTTTCAACAACGGATCTCTTGGTTCTGG CATCGATGAAGAACGCAGCGAAATGCGATAAGTAATGTGAATTGCAGAATTCAG TGAATCATCGAATCTTTGAACGCACATTGCGCCCCTTGGTATTCCGGGGGGCATG CCTGTTCGAGCGTCATTTAGACCAACTCCCGCTCCGGCGGGGTCTTGGGCTGCGC CTTTGGGCGGGCCTTAAAACCAGTGGCGGTGCCCTAAGGCTCTACGCGTAGTAAT TCTTCTCGCGATAGGGTCCTTGCGGTGTCTTGCCAGCAACCCCCAACTCTCTAGGG TTGACCTCGGATCAGGTAGGGATACCCGCTGAACTTAAGCATATCA
13 OV-flate Norderås. Burkard sporefelle, solcellepaneler som lader et batteri som driver pumpemotoren i fella.
14 Burkard sporefelle. Ferdige preparater til mikroskopering. Lactofuchsin som fargemiddel, Moviol til fiksering. kl 07:00
15 Diverse sporer...
16 Hymenoscyphus-sporer!
17 Rundt kl. 07:00!!!!
18 Almesjuke i Norge > 1963 første gang (O. ulmi?) > 1972 andre gang (O. ulmi?) > I samme område i Oslo > 1981 til Oslo (O. novo-ulmi NAN) > 1982 til Drammen (O. novo-ulmi NAN)
19 6000 Almesjuke i Norge Angrepne trær
20 Almesjuke -status Introduksjons steder 1. Oslo Drammen Horten Larvik? Grenland Bergen Kristiansand 1996 and 2005
21 Alm almesjuke Lier 1993 Bestand med alm > 2 daa Avstand mellom trær < 100 m Polygon Enkelttrær grupper <2 daa >100 m til neste
22 Registrering Utlagt i et rutenett (250m x 250m) > Vel 200 med alm i hele Lier (41 flater i denne undersøkelsen) > Pluss en del enkelttre forekomster(13) > På flatene (1 daa) - alle almetrær, sjuke almetrær, døde almetrær og stubber
23 Volumregistrering Region Antall flater Volum alm Alm tetthet Bestand (1000 m 2 ) (m 3 /ha) (trær/ha) Nordre Lier * blanding** SøndreLier blanding Grenland blanding Larvik blanding *Trær med dbh over 5 cm **Andre vanlige trær: Tilia cordata, Acer platanoides, Prunus avium, Corylus avellana ,9 m 3 per ha Lier 23 m 3 per ha i nordre del av Lier
24 Almesjuke i 2006 DBH cm 5-9, , , ,9 Levende tre Døde tre Frekvens av sjuke trær % , , , ,9 Totalt Diameterklasser
25 Almesjuke Døde og sjuke trær
26 Oppsummering > Pågående, men sakte utvikling > Avgang mindre enn tilvekst (gjenvekst)? > < 4 % går ut hvert år? > Almesjuke er farlig, men foreløpig ikke så farlig i Norge som de fleste andre steder
27 Hvorfor går sjukdomsutviklingen så sent i Norge? > Teorier > Liten almesplintborer (Scolytus leavis) relativt dårlig til å spre sjukdommen! > Mye endofytter (Phomopsis oblonga) i almebark i Norge? > Almesjukesoppene er mindre virulente her (D-faktor)? > Ugunstig klima for soppene (og almesplintborer)! > Hva med klimaendringer? > Viktigste faktor om stor almesplintborer (S.scolytus) kommer til Norge?
28 Takk til de mange medarbeidere ved Skog og landskap som har bidratt
Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud
Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud Utbredelsen til vanlig ask i Europa fra EUFORGEN Tidlig/midt 1990-tallet Først Polen, så Litauen Sent-1990-
NIBIO POP. Resultater fra overvåking av askeskuddsjuke de unge faller fra, de gamle takler det bedre
VOL 3 - NR. 3 - FEBRUAR 2017 Resultater fra overvåking av askeskuddsjuke de unge faller fra, de gamle takler det bedre Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca.
Skogens helsetilstand
Stormfelling på Østlandet etter orkanen Dagmar vinteren 2011 2012. Foto: Anders M. E. Hohle, Skog og landskap i Norge overvåkes årlig gjennom Overvåkingsprogram for skogskader. Siden slutten av 1980-tallet
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved
Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg
Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Figur 1: Visnesymptomer i krona på søyleeik (venstre og midten) og sommereik (høyre) i grøntanlegg i Oslo, juni 2013. Foto: V. Talgø Arter
Grantørke - foreløpige resultater Isabella Børja. 8.11 2012 Landbruksfaglig samling for kommunene, Grimstad
Grantørke - foreløpige resultater Isabella Børja 8.11 2012 Landbruksfaglig samling for kommunene, Grimstad Problembeskrivelse Prosjektstruktur Innhold Oversikt over hypoteser og undersøkelser i arbeidsgruppe
Forvaltning av ask i møte med askeskuddsjuken
VOL 3 - NR. 6 - FEBRUAR 2017 Styva ask i Suldal, Rogaland. Foto: Halvor Solheim Forvaltning av ask i møte med askeskuddsjuken Ask er et av våre vanligste edellauvtrær og et viktig levested for mange arter.
Høye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
Utregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
LANGSIKTIGE FELTFORSØK
LANGSIKTIGE FELTFORSØK isjon 2014 Åfjord Feltnr: 0875 Beversmark --------------------------------------------------------------------------------------------- Prosjektleder: Kjell Andreassen Dataansvarlig:
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering
SKOGBEHANDLING OG KLIMAENDRING: HVORDAN MØTE SNØ- OG VINDPROBLEMER?
SKOGBEHANDLING OG KLIMAENDRING: HVORDAN MØTE SNØ- OG VINDPROBLEMER? Svein Solberg NIBIO FAGSAMLING I SKOGBRUK MED DAGSAKTUELLE TEMAER HØGTUN KULTURSENTER ØYSLEBØ OG MARNARDALS SKOGER I MARNARDAL KOMMUNE
Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat
Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune NNI-Rapport nr 173 Ålesund, august 2007 NNI- Rapport nr. 173 Ålesund, august 2007 Tittel: Beiteskader
Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø
Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske
«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye
«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye Sorbus commixta HALLASAN E ('Eplhal') Norsk planteskoleproduksjon Prosjektbasert Mye av produksjonen er en blanding av egenproduksjon,kontraktproduksjon
Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1
Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad
Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad
Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold Grete Stokstad Landskapsovervåking 2014, Lillestrøm 12.11.2014 Oversikt Om landskapsovervåkingen - 3Q Arealendringer Oppstykking Jordstykkestørrelse
Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010
Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse
KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG
Skog og Tre 2019 KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG OSLO KOMMUNE V/SEKSJONSSJEF KNUT JOHANSSON BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG - FRA HVA TIL HVOR??? ALLER FØRST HVA ER «FLERALDERSKOG»? SKOGBRUK
Tilvekst og skogavvirkning
Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
Tilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad
Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk Tilstandsvurdering av trær i Gamlebyen Fredrikstad Utført av Christer Carr og Linda F. Sperre AB Trepleie AS Oktober -09 Tilstandsvurdering av trær ved Gamlebyen Fredrikstad
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB
Notat Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 29.01.2018 Opprettet LMB Innledning Viser til godkjenning av endring
Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488.
Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Av Mari Marstein, konservator, Gamle Hvam museum På forespørsel fra Mildrid Melkild, rådgiver, nyere
Landbruksdirektoratet
Landbruksdirektoratet Notat Til: Fra: Hans Asbjørn Sørlie Dato: 18.11.2014 Vår referanse: 14/25823 Kopi til: Tørkeskader på skog vinteren 2014 Innrapportert avgang i plantefelt vurdering av tilskuddsbehov
Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016
Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke
Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune
Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog
Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves:
Vedlegg 13 Forskrift om oppheving av forskrifter gitt med hjemmel i lov om havner og farvann 8. juni 1984 nr. 51 Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om havner og farvann av 8. juni
Hverdagen for bytrær i Oslo
Oslo kommune Bymiljøetaten Hverdagen for bytrær i Oslo 24.05.2011 Faglig leder, bytrær Tore Næss POLITISKE VEDTAK Oslo skal bevares som grønn by, også i framtida (Bystyret 1993) For hvert tre som må felles
Flytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
CE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50
PRISLISTE 2017 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 [email protected] www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.
Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte
Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
Skader på trær Frosttørke
Skader på trær 2013 Dette året var det mye skader. Kanskje ikke så mye på viktige treslag, men det er også viktig å følge med på hva som skjer med løvtrær og annen vegetasjon som hører skogen til. Nedenfor
Løvtrær Sort Norsk navn Størrelse Pris
ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 6 8 SH 300-350 550 ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 8 10 SH 350-400 750 ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 10 12 SH 400-450 950 ACER RUBRUM Rødlønn 6 8 SH 200-250
BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10
ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi
Produksjon og lagring av solkraft
Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre
Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar
Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar 07.09.2017 Laila Løkken Christensen-Dreyer Georadar Rogaland 2016, foto NIKU Vegutbygging Arkeologiske undersøkelser Koster
Askeglye status og skjøtselsråd
Askeglye status og skjøtselsråd Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2019-29 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Vestland nøyaktig kartfestet forekomsten av askeglye (Collema leptaleum) i Leikanger
Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper
Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)
BILIMPORT TIL NORGE KRISTIANSAND HAVN
BILIMPORT TIL NORGE KRISTIANSAND HAVN ABSTRACT Denne rapporten presenterer tid- og distansekostnader for biltransport med skip fra kontinentet til Havn. FORFATTER:ADNANA PUSA Bachelor Skipsfart & Logistikk
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere
Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap
Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen
Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.
Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.
Karen Marie Mathisen, Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Nina Naturdata 5-6 nov 2015 Litt bakgrunn Milner et al 2012 En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg ->
Tiltak for å forsterke bestanden av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune
Tiltak for å forsterke bestanden av elvemusling i Hammerbekken, Trondheim kommune Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar Stjørdal, januar 212 Hammerbekken Status for elvemusling i Trondheim Elvemusling
Notat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.
Notat 1-2011 Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011. Tore Chr Michaelsen& Tor Amund Røsberg Michaelsen Biometrika 2011 Michaelsen Biometrika Tore Chr Michaelsen Nedre
OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10
ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser
Spredning og effekter av fremmede bartrær
Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede
Norge. Tekst 1- Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge Tekst 1- Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Østlandet 2 Er det land, by eller landsdel?? landsdel Vestlandet 3 Er det land, by eller landsdel??
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10
Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med
Notat Hule eiker. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB Revidert LMB
Notat Hule eiker Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 28.08.2017 Opprettet LMB 08.09.2017 Revidert LMB Innledning Hæhre Entreprenører har i forbindelse med endring
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg
Naturverdier ved Linnom i Tønsberg Stefan Olberg BioFokus-notat 2016-13 Ekstrakt BioFokus, ved Stefan Olberg, har på oppdrag for Trysilhus Sørøst AS vurdert og kartlagt naturverdier ved Linnom i Tønsberg
SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse
SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 God jord = jord fri for farlige
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen
Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen
Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen
NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000
Spesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
KVALITET OG UTFORDRINGER
KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader
Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:
Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune
RAPPORT Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune Prosjekt: Miljøutredning Industriveien 11 Sandefjord Prosjektnummer: 57282001 Dokumentnummer: 01 Rev.:00 Dato 26. januar 2018 Utarbeidet
NIBIO POP. Skogskjøtsel av ask
VOL 3 - NR. 7 - FEBRUAR 2017 Frisk ask og skrantende ask grunnet angrep av askeskuddbeger. Foto: Halvor Solheim Skogskjøtsel av ask Ask har et samlet volum på ca 3 millioner m3 i Norge, men utgjør bare
Anne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017
Tema Bakgrunn: ARKO + NMBU Nasjonal overvåking metoden foreløpige resultat Anne Sverdrup Thygeson, NMBU Fagseminar Hule eiker, 6. 7. juni 1 2017 Nytt fra eikeforskningen Isolasjon Skjøtsel Klimaendringer
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015
Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge
Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting
Med blikk for levende liv
Til Oslo, 9.august 2013 Frogn kommune ved Bjørn Nordvik Hestehagen 5 1441 Drøbak Naturverdier i planområde ved Seiersten øst for Frognhallen BioFokus ved Arne E. Laugsand har den 7.8.2013 befart et område
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av
Naturtyper i Asker. Asker kommune. Asker kommune. Asker kommune Stupengdammen I Stupengdammen I Stupengdammen II
022010039 Stupengdammen I UTM : EUREF89 32VNM, Ø: 836, N: 293 Forvaltningsenhet: Amfibielokalitet Vikt ig 12.5 ** 35 Dam hvor det er funnet uspesifisert yngel av amfibie (Strand 1998). 022010030 Stupengdammen
Gransnutebiller i Rogaland?
Gransnutebiller i Rogaland? Resultater fra registreringer av snutebilleskader i 217 Kjersti Holt Hanssen Skogsamling Stavanger 27. feb 218 Resultater fra registrering av snutebilleskader høsten 217 Effekt
Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK
Hjort Biologi, jakt, forvaltning Erling L. Meisingset BIOFORSK Foto: Vebjørn Veiberg Utvikling av felte hjort i Norge Felte hjortedyr Fordeling av felt hjort og elg Geografisk fordeling i felt
skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering
Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus
Veiledning for kartlegging av beverbestander
Veiledning for kartlegging av beverbestander 2018 1 Hurtigguide 1. Informasjon om bever legges inn via dette kartet: https://vaf.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=527df4f5bdd843d5ad3f97831efaf2
AR5 i SFKB - erfaringer, teknisk løsning og oppdateringsrutiner. Fagdag 12. februar 2019, Larvik Gry Merete Olaisen - NIBIO
AR5 i SFKB - erfaringer, teknisk løsning og oppdateringsrutiner Fagdag 12. februar 2019, Larvik Gry Merete Olaisen - NIBIO NIBIO Landsdekkende lokalisering (18 steder) 690 medarbeidere Hovedkontor på Ås
Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem
Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem Med bidrag fra alle prosjektdeltakere Foto: Kjersti Holt Hanssen Bakgrunn: Norske myndigheter har hatt
EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON
EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:
Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland
Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter
Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
Lauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
Regionrådet
Regionrådet 26.02.16 Sør-Øst politidistrikt, Nordre buskerud region Sør Nordre Buskerud Ansatte i Region Nord Region Nord Antall politiansatte Sivile stillinger Gol & Hemsedal 12+ 1 UP 2 + 80% 2 Hol 6
Norskopplæring og introduksjonsprogram. Hva virker for hvem? Anne Britt Djuve, Hanne C Kavli, Erika Braanen Sterri og Beret Bråten.
Norskopplæring og introduksjonsprogram. Hva virker for hvem? Anne Britt Djuve, Hanne C Kavli, Erika Braanen Sterri og Beret Bråten. Oktober 2017 Om prosjektet Introduksjonsloven to ordninger: introduksjonsprogrammet