Styresak - uttalelse til kommunedelplan Tømmerneset og vurdering av endret bruk av utmark Sør-Varanger kommune



Like dokumenter
Bygging av ny 420 kv kraftledning Balsfjord Skaidi, grunneiers tillatelse til tiltaket, samt behandling av spørsmål om forhåndstiltredelse ifm skjønn

Kommunedelplan med konsekvensutredning for Tømmernes,

SØR-VARANGER KOMMUNE

KIRKENES NORHAVN Et lite stykke nordområdestrategi

Framlagt på møte Styresak Saknr. 11/00181 Arknr

FeFos rolle, prioriteringer og medvirkning i planprosesser innlegg ved Sverre Pavel

Styresak Søknad om lille Måsevatn pumpe og tilleggsoverføringer til Adamselv kraftverk i Lebesby kommune

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark

Framlagt på møte juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

SAKSFRAMLEGG SAK: KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONE, FASTSETTING AV PLANPROGRAM

Klagesak - områderegulering - omlastningsterminal på Gamnes - Sør-Varanger - vedtaket stadfestes

KOMMUNEDELPLAN FOR TØMMERNESET - INFRASTRUKTUR FOR FRAMTIDIG HAVNE- OG INDUSTRIUTBYGGING

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 13/788 VEDTAKELSE - REGULERINGSPLAN SALTO - MOTORSPORTBANE

Strategisk plan. Vedtatt i styret 15. desember 2015 FOTO: LENA KRISTIANSEN/FEFO

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM _375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN PLANBESKRIVELSE TEMA SAMISK KULTUR OG NATURGRUNNLAG

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Aunkrona - Høring på melding om planlagt vindkraftanlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap

1. INNLEDNING 1.1. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, DEL A.

Saksprotokoll saksnr. 5/2015 i Hovedutvalg for utmark og næring

Innlegg på møte med Nordkapp kommune 5. juni 2018

SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN- OG UTVIKLING

Konsekvensutredning av overordnete planer etter plan- og bygningsloven

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget /13 Molde formannskap /13 Molde kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 6/ Kommunestyret. Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag - høringsuttalelse fra

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

PLANPROGRAM: JAKOBSNES ARTIC LOGISTICS

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/ _375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN - FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Sten Olav Heahttá, /523 13/

Framlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: PLNID Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: BUKTA INDUSTRI- OG KOMMUNIKASJONSOMRÅDE OMRÅDEPLAN

FeFos strategiplan fra 2011 gir overordnede føringer for FeFos forvaltning av land og ressurser.

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Hva er god planlegging?

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John-Erik S. Johansen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 17/65

SØR-VARANGER KOMMUNE

Saksframlegg. Salg av Skillemoen industriområde. JournalpostID: 17/55. Dato:

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

DELPLAN FOR ANDØYA SPACE CENTER, NY ÅLESUND Fastsatt planprogram

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Hurum kommune Arkiv: L12

Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse ARHO/2014/11-91

Konseptvalgutredning E6 Kirkenes

Nye regler for etablering og behandling av skuterløyper FeFos rolle

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

1 Om Kommuneplanens arealdel

KOMMUNEDELPLAN FOR TØMMERNES I SØR VARANGER KOMMUNE. Konsekvensutredning for samisk bosetting, utmarksbruk og sjølaksefiske

ENDRING AV REGULERINGSPLAN KJØLLEFJORD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

NOTAT Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger

SØR VARANGER KOMMUNE BESTEMMELSER TIL OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR HØYBUKTMOEN SKYTE OG ØVINGSFELT ALTERNATIV 2 Plan nr.:

Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2012/2330 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: A-sak. Forslag til planprogram-reguleringsplan Oredalen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN - ORIENTERING OM INNSPILL OG OPPLEGG FOR GROVSILING

Saksnr. Utvalg Møtedato 90/2017 Styremøte Høring til melding om forslag til konsekvensutredningsprogram - Davvi vindpark

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Sammendrag av konsekvensutredning. Fv 64 Langfjordtunnelen med tunnelarm til Sekken 1

Strategi. Høringsdokument. Høringsfrist

Det vises til Deres brev av , samt samtale med Deres Tom Solli

Kommunedelplan for Tømmernes, infrastruktur til framtidig havne- og industriutbygging.

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID /

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram

Varsel om oppstart av arbeid med endring av detaljreguleringsplan Del av Bjerke industriområde Sørum kommune Gnr./bnr. 89/30, m. fl.

Detaljregulering - Fritidsanlegg Kåkern

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189

Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk:

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post:

KOMMUNEPLANENS AREALDEL M/KYSTSONE

Innledning. Utdrag fra Landbruksdirektørens lover. Plan- og byggesaksseminar Tromsø. 25. og 26. januar Rica Ishavshotell

Høstkonferanse for fylkeskommunens og fylkesmannens opplæringsteam for kommunal planlegging Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 131/ Kommunestyret 69/

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Saksbehandler: Anita Lerfald Vedum Arkiv: REGPL 158A Arkivsaksnr.: 18/911

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE. Dato: Vår ref.: 2010/ L10 Saksbehandler: Vigdis Hole DELPLAN FOR HUNDEGÅRDER I BOLTERDALEN

SAK: FORESPØRSEL OM REGULERING, KROKENÅSEN

Detaljregulering for deponi Fosselandsheia (PlanId ) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 40/13 Forvaltningsutvalget

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato:

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Transkript:

Fremlagt på møte 14.4.2015 Styresak 28/2015 Saknr Websak 15/585-3 Styresak - uttalelse til kommunedelplan Tømmerneset og vurdering av endret bruk av utmark Sør-Varanger kommune 1. Innledning Sakens store betydning for både Sør-Varanger kommune og for Varangerregionen, samt omfanget av endret bruk av utmark gjør at direktøren legger saken fram for styret. Det vil da være styret som formelt avgir FeFos uttalelse til kommunedelplanen og øvrige omreguleringer som følger av den. I arbeidet med uttalelsen legger FeFo til grunn prinsippene i finnmarksloven 1 og 4 fordi saken både har stor samfunnsmessig betydning og innebærer endret bruk av utmark. Styrets behandling av saker om endret bruk av utmark Det fremgår av fl 10 første ledd at FeFo: I saker om endret bruk av utmark skal Finnmarkseiendommen vurdere hvilken betydning endringen vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametingets retningslinjer etter 4 skal legges til grunn ved vurderingen av samiske interesser etter første punktum. Ved vurderingen av hvilken betydning et tiltak som innebærer endret bruk av utmark har, skal FeFo og offentlige myndigheter som skal gi konsesjoner/ tillatelser legge til grunn Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark gitt med hjemmel i fl 4. 1 i forskriften angir formålet slik: Retningslinjenes formål er å sikre at offentlige myndigheter og Finnmarkseiendommen foretar en grundig og forsvarlig vurdering av virkningene for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv før det treffes avgjørelse i saker om endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark fylke. På den måten skal retningslinjene bidra til å sikre naturgrunnlaget for og sikre videre utvikling av samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv, samt en bærekraftig bruk og forvaltning av dette naturgrunnlaget på samenes egne premisser. Med bakgrunn i sakens dokumenter og vurdering av de hensyn som fremkommer av Sametingets retningslinjer må FeFo foreta en helhetlig vurdering av tiltaket med utgangspunkt i fl 1. Fl 1 har følgende ordlyd: Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Det bemerkes at Sametingets retningslinjer ikke gir veiledning mht å avveie samiske hensyn mot hverandre. Retningslinjene gir heller ikke veiledning mht den helhetsvurdering som skal gjøres opp mot andre samfunnsmessige spørsmål. Det vil derfor være FeFo som på selvstendig grunnlag må foreta disse avveiningene. I helhetsvurderingen må dermed tiltakets størrelse, påvirkning på naturen og påvirkningen av bruken vurderes opp mot øvrige samfunnsmessige hensyn, i bestemmelsen formulert som næringsutøvelse og samfunnsliv. Det innebærer at et tiltak som kan ha negative konsekvenser for brukere/ bruksrettshavere, likevel vil tillates dersom andre hensyn anses Side 1 av 10

viktigere. For at FeFo skal fremstå som en forutsigbar grunneier må det legges til grunn at FeFos strategiske plan, i tillegg til finnmarksloven, danner det viktigste utgangspunkt for de avveininger styret skal gjøre ved vurderingen av næringsdrift på FeFo-grunn. 2. Bakgrunn Planforslaget ble mottatt hos FeFo den 11. mars 2015 og høringsfristen er satt til 20. april 2015. Vedlegg 1 viser plankartet for kommunedelplanen og samtlige områdereguleringer. Bakgrunnen for planarbeidet framkommer i det kommunale saksframlegget hvor forslaget til kommunedelplan for Tømmerneset ble behandlet i utvalg for plan og samferdsel den 26. februar 2015. I framlegget skriver kommunen følgende: «Med bakgrunn i forventningen om stor industriell vekst vedtok kommunestyret 27.02.13 å igangsette en kommuneplanprosess for industriutvikling på Tømmerneset. Kommunen ønsker å tilrettelegge for havne- og industriutbygging til petroleumsrelatert næring på egnede lokaliteter på Tømmerneset. Målsettingen var at kommunen skulle stimulere til at flest mulig blir i stand til å realisere de foreliggende utviklingsprosjekter på Tømmerneset og Slambanken, og på den måten posisjonere Sør-Varanger som an attraktiv lokalitet for fremtidig investeringer ved olje- og baseaktivitet.» Kommunestyret har også tidligere uttrykt ønske om å stimulere til at alle interesserte aktører på Tømmerneset blir i stand til å realisere sine industrisatsninger. Planprosessen tilknyttet kommunedelplanen er blitt framskyndet av at flere aktører har søkt og fått opsjon hos FeFo for omregulering av to større områder. Dette gjelder Pulkneset ved Kirkenes Maritime Park AS (tidligere GTI-Eiendom) og Gamneset ved Norterminal AS. Videre har forsvaret igangsatt en plan for forsvarets skyte- og øvingsfeltet på Høybuktmoen som de fester av FeFo. I tillegg har kommunen planer om regulering og utbygging av mulig ny stamnetthavn i Leirpollen. FeFo har til behandling en søknad fra kommunen om opsjon på deler av Leirpollen. Med utgangspunkt i at Leirpollen, Gamneset og Pulkneset alle er avhengige av den samme infrastrukturen fant Sør-Varanger kommune det hensiktsmessig å igangsette kommunedelplan for framføring av infrastruktur til Tømmerneset. Planen inkluderer også forsvarets skyte- og øvingsfelt. De to opsjonsområdene, Pulkneset og Gamneset, er i gjeldende kommunale planer ikke avsatt til det formål de tenkes utnyttet til. Opsjonsavtalene gir innehaverne rett til å forestå omregulering av FeFo-grunn til det ønskede formålet. Disse to store prosjektene får betydelige konsekvenser i form av infrastrukturutbygging, samt at de påvirker forsvarets virksomhet i skyte- og øvingsfeltene. Planprosessen er svært omfangsrik. En rekke konsekvensutredninger og vurderinger er gjort for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag. Til selve kommunedelplanen er det 30 ulike utredninger. Til områdereguleringen av Pulkneset er det 11 ulike utredninger, til Gamneset er det 21 utredninger og til skyte- og øvingsfeltet er det 14 utredninger. Hensikten med utredningene og vurderingene er å gjennomgå hva som kan bli påvirket av de foreslåtte utbyggingene og vekte virkningene slik at kommunen i sin endelige behandling kan se effektene på miljø, reindrift, samferdsel m.v. av de ulike alternativene. Direktøren vil berømme kommunen for å gjøre en grundig jobb ikke minst i forhold til å vurdere virkningene av tiltakene overfor de samiske interessene i området. 3. Vurdering FeFo sin behandling av kommunedelplanen og tilhørende planer for omreguleringer vil dreie seg om to forhold. 1. Samfunnsnytten av utbyggingene jf. finnmarksloven 1 2. Endret bruk av utmark jf. finnmarksloven 4 og 10 Til punkt 1 Side 2 av 10

Direktøren legger til grunn at kommunen gjennom kommunestyret har vurdert hva som er det riktige for vekst og utvikling av samfunnet i Sør-Varanger. I og med at kommunen selv har tatt initiativ til kommunedelplanen og dermed har satt seg i førersetet for den planmessige styringen av arealbruken på Tømmerneset finner direktøren det som lite formålstjenlig å stille spørsmål om dette er til nytte for kommunen. I tillegg til den lokale samfunnsnytten de planlagte prosjektene har, vil også deler av fylket for øvrig kunne få positive ringvirkninger av industri- og havneetableringene i Sør-Varanger. Samlet sett mener direktøren at hovedlinjene i planen vil legge opp til en arealbruk som har stor samfunnsnytte. Det kan likevel være forhold tilknyttet berørte rettighetshavere/brukere som gjør at FeFo ikke vil anbefale gjennomføring av alle foreslåtte utbygginger. FeFo ser det ikke formålstjenlig å drøfte i detalj alle de ulike temaer som er berørt i utredningene, men vil likevel oppsummere dette nedenfor. Samlede effekter utbyggingsalternativ 1 iht. kommunedelplan for Tømmerneset Konsekvensene av alternativ 1 er sammenstilt til å være: -6/-7. Tallene framkommer med utgangspunkt i tabell 1 nedenfor der FeFo har satt inn effektene for de relevante temaene i en samletabell og vektet disse. Kartet viser alternativ 1 som omfatter utbyggingsprosjektene og tilhørende områdereguleringer med unntak av Pulkneset. Samlede effekter utbyggingsalternativ 2 iht. kommunedelplan for Tømmerneset Konsekvensene av alternativ 2 er sammenstilt til å være: -11/-13. Tallene framkommer med utgangspunkt i tabell 1 nedenfor der FeFo har satt inn effektene for de relevante temaene i en samletabell og vektet disse. Side 3 av 10

Kartet viser alternativ 2 som omfatter alle utbyggingsprosjektene og tilhørende områdereguleringer TEMA ALTERNATIV 1 ALTERNATIV 2 Reindrift -1-3 Friluftsliv -1-1/-2 Friluftsbasert reiseliv 0/-1-1/-2 Naturmiljø på land -1-1/-2 Naturresurser -1-1 Kulturminner på land -2-2 Samisk bosetning 0-1 TOTAL SUM -6/-7-11/-13 Tabell 1 FeFos sammenstilling av alle effektene ved de to ulike utbyggingsalternativene, alternativ 1 og 2. Når det gjelder reindrift og samisk bosetning vises til gjennomgang nedenfor om dette under punkt 2. Vektingen ovenfor er basert på kommunedelplanen og FeFo har angitt en verdi med bakgrunn i konsekvensen som er angitt. Fra kommunedelplanen er liten negativ effekt gitt verdien 0, middels negativ effekt -1, stor negativ -2 og meget stor negativ -3. Ingen effekt er ikke gitt verdi. Utvalg av temaene i tabellen er basert på aktuelle temaer som er gjennomgått i kommunedelplanen og hva som FeFo mener er relevant. Kommunedelplan er overordnet og en mer detaljert vurdering fremkommer i områdereguleringsvurderingen for de ulike prosjektene. Infrastruktur Vei eller infrastruktur fremkommer ikke som et eget tema, men FeFo mener at for strekningen Leirpollen-Gamneset bør alternativ 2B prioriteres framfor 2C. Dette på bakgrunn av at alternativet gir de minste barrieren for reindrifta samt dette alternativet medfører lavest kostand. De to alternativene framkommer på kartutsnittene nedenfor. Side 4 av 10

Samlet vurdering med bakgrunn i områderegulering for Gamneset og områderegulering for Pulkneset Samlede effekter/konsekvenser for områderegulering av Gamnes jf. tabell 2 nedenfor er samlet: -6/-11 Samlede effekter/konsekvenser for områderegulering av Pulkneset jf. tabell 2 nedenfor er samlet: -12/-20 TEMA GAMNES PULKNESET Naturmiljø på land -1/-2-1/-2 Naturmiljø i sjø -1-1 Landskap og terreng -2-1/-2 Kulturminner -2-2 Utslipp til sjø 0/-1 0/-1 Friluftsliv og rekreasjon 0/-1 0/-1 Samisk bosetning 0-1 Reindrift -2/-3-2/-3 Kirkenes Lufthavn 0-1 Forsvaret 0/-1-2 Samfunnsmessige forhold +1-1 Kumulative effekter +1-1/-2 TOTAL SUM -6/-11-12/-19 Tabell 2 FeFo sin sammenstilling av effektene ved områdereguleringene av Gamnes og Pulkneset. Vurderingene i tabell 2 er basert på områdereguleringene for Gamnes og Pulkneset. Det er noe avvik mellom hvordan de ulike plandokumentene er lagt opp. Dermed er FeFo sin egen vurdering tydeligere i denne tabellen enn for kommunedelplanen. Samme prinsippet for vekting er benyttet her som for tabell 1. Når det gjelder konsekvensene for reindrifta har Side 5 av 10

direktøren i tillegg vektlagt konsekvensutredningen for reindrifta. Denne utredningen gir et noe mer differensiert bilde av effektene de to utbyggingene får for reindrifta. Se mer om dette nedenfor under avsnittet Til punkt 2. Utvalg av temaene i tabell 2 er basert på aktuelle temaer som er gjennomgått i områdereguleringene og hva FeFo mener er relevant. Der utvalgte tema ikke var et eget tema i områdereguleringen har vi referert til vurderingen gjort i kommunedelplanen. I denne tabellen fremkommer ikke de to siste temaene i noen av dokumentene som egne tema, men FeFo ser det hensiktsmessig å se på helheten av de samfunnsmessige forholdene samt de kumulative effekter. Samfunnsmessige forhold Bakgrunn for vurdering av de samfunnsmessige forholdene er både fra kommunedelplan og fra områdereguleringene. Her er næringslivet inkludert, arbeidsplasser/arbeidsmarked, boliger og befolkningsvekst samt by- og stedsutvikling vurdert. Samme vekting er benyttet her som i tabell 1. Pulkneset De samfunnsmessige forholdene til utviklingen her er gitt: -1. Bakgrunnen for dette er at flere av momentene for de positive effektene er såpass usikre. Gamnes De samfunnsmessige forholdene til utviklingen her er gitt: +1. Bakgrunnen for dette er en grundig områderegulering som viser at de positive effektene forsvarer de negative effektene. Kumulative effekter Når det kommer til de kumulative effektene så er dette lite dokumentert i begge utredningene. Pulkneset De kumulative effektene er gitt: -1/-2. Bakgrunnen for dette er at forsvaret må ut av Tømmerneset og de må derfor finne nye arealer, på sørsiden av E6. Dette vil medføre negative ringvirkninger for reindrift og reiselivsnæringen, samt påvirke mulighetene for rekreasjons- og friluftslivsaktivitet. Gamnes De kumulative effektene er gitt: +1. Bakgrunnen for dette er at det ikke fremkommer noen tydelige ringvirkninger. Tiltaket vil bla. minimere risikoen for utslipp og andre miljøskader. Som det framgår av gjennomgangen ovenfor er det særlig reindrifta som vil bli påvirket negativt av planene. Dette omhandles under punkt 2 nedenfor. De øvrige interessene blir mindre berørt og gir etter FeFos syn ikke grunnlag for å gå i mot kommunedelplanen og de tilhørende områdereguleringene. Til punkt 2 De planlagte utbyggingene på Pulkneset og Gamneset innebærer endret bruk av utmark og forutsetter behandling etter finnmarksloven 10 jf. 4. Eventuelle nye utbygginger innenfor forsvarets skyte- og øvingsfelt skjer i medhold av gjeldende festekontrakt og skal ikke behandles som en ny sak om endret bruk av utmark. Skyte- og øvingsfeltet er allerede avsatt i gjeldende kommuneplan og arealbruken er i tråd med godkjent plan. Arealet i Leirpollen er også avsatt i gjeldende kommuneplan til det aktuelle formålet og blir derfor heller ikke behandlet som en ny sak om endret bruk av utmark. Endret bruk av utmark omfatter i de aktuelle omreguleringene på Pulkneset og Gamneset effektene på reindrifta og øvrige samiske interesser. FeFo vil i sin vurdering særlig legge til grunn Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin konsekvensutredning for reindrifta for Side 6 av 10

samtlige utbygginger på Tømmerneset, også Leirpollen og forsvarets skyte- og øvingsfelt. I den forbindelse er 200 rein påsatt ebjelle (GPS-sender). De merkede dyrene ble fulgt vinteren 2014 og resten av året. Konsekvensutredningen tar for seg de 3 ulike utbyggingsalternativer. Alternativ 0 som innebærer dagens bruk, alternativ 1 som innebærer at alle utbyggingene med mindre justeringer av forsvarets skytefelt og alternativ 2 som innebærer at alle utbygginger skjer samt behov for økt bruk av skytefeltet ved flytting av skytebane og sprengningsfelt. I alternativ 1 og 2 ligger også en betydelig infrastrukturutbygging i form av veier og kraftnett. I tillegg til konsekvensutredningen for reindrift har Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, laget en konsekvensutredning for samisk bosetting, utmarksbruk og sjølaksefiske. NINAs konsekvensutredning for reindrifta konkluderer med at samtlige utbyggingsprosjekter vil kunne påvirke reindrifta negativt i større eller mindre grad gjennom bortfall av beite, forstyrrelser på grunn av støy og økt aktivitet. Nedenfor gjennomgås kort de to prosjektene som innebærer endret bruk av utmark. Pulkneset konsekvenser for reindrifta ved endret bruk av utmark NINA har vurdert verdien av området som stor for reindrifta. I tillegg til selve arealet som utbygges vil ny atkomstvei både båndlegge beiteareal og skape økte forstyrrelser ved betydelig økt trafikk. Selve utbyggingsområdet vil båndlegge relativt store beiteområder, både langs strandsonen og øvrige beiteland. Det foregår også kalving i området. Det mest kritiske er at utbyggingen i stor grad vil påvirke den smale flyttekorridoren som reindrifta benytter mellom Høybukt og flyplassen. For anleggsfasen vurderes de negative konsekvensene som meget store. Det samme gjelder for driftsfasen. Full utbygging av Pulkneset med tilførselsveier vil innebære at forsvaret må flytte enkelte skytebaner og også sprengningsfelt til øvingsfeltet sør for E6. Det vil innebære et nytt inngrep og økt aktivitet i dette område som vil skape økt forstyrrelse her. Reindrifta vil da bli påvirket fra to kanter, fra Sandnesdalen i sør hvor det allerede er andre aktiviteter og fra det nye skyte- og sprengingsfeltet i nord. Selv om utredningen av de kumulative effektene av slik flytting til Sandnesdalen i begrenset grad er utredet, må negativ virkning av slik flytting vektlegges i den samlede vurdering FeFo skal utføre. Direktøren anser at de samlede virkningene av utbyggingen av Pulkneset med tilhørende infrastruktur som betydelige for reindrifta. Dette må vektlegges tungt ved FeFos vurdering av om det skal anbefales at det gis tillatelse til endret bruk av utmark i dette tilfelle. Særlig trekkes fram de negative effektene som utbyggingen vil skape for reinens flyttekorridor mellom Høybukta og flyplassen. Ny atkomstvei med økt trafikk vil gjøre dette nøkkelarealet mindre egnet og vanskeliggjøre flyttingen. Utbyggingsområdes sørgrense på Pulkneset vil ytterligere kunne innsnevre flyttekorridoren. I tillegg vektlegges de kumulative effektene av eventuell flytting av forsvarets virksomhet til Sandnes dalen jf. ovenfor. Funksjonene som tenkes utbygget på Pulkneset vil i stor grad kunne dekkes ved utbygginger på KILA (slambanken), Leirpollen (ny stamnetthavn) og Gamneset (oljeomlastingsterminalen). I helhetsvurderingen av tiltaket med utgangspunkt i fl 1 er det etter direktørens oppfatning usikkert om behovet for omregulering av dette utmarksområdet er tilstrekkelig dokumentert. Gamneset konsekvenser for reindrifta ved endret bruk av utmark NINA har, som for Pulkneset, vurdert effektene av Gamneset isolert, dvs. uten at de øvrige utbyggingene gjennomføres. Utbyggingen inklusive tilførselsveier er lagt til et verdifullt område for reindrifta. Utbyggingsområdet er mindre enn Pulkneset og båndlegger derfor et mer begrenset beiteareal. Influensområde blir av den grunn også mindre. For anleggsfasen har NINA vurdert de samlede negative konsekvenser til stor til meget stor, dvs. noe mindre negative konsekvenser enn for Pulkneset. Side 7 av 10

Når det gjelder driftsfasen skriver NINA at den framtidige virksomheten trolig vil bli noe mindre enn på Pulkneset forutsatt at det kommer anleggs- og driftsvei fra KILA (slambanken) og ikke vestfra fra Høybukt. Negative konsekvensen for reindrifta her er ansett som stor til meget stor. Direktøren vurderer de samlede negative virkningene for reindrifta av utbyggingen av Gamneset med tilhørende infrastrukturutbygging for store. I motsetning til Pulknesprosjektet er utbygger her alt i gang med virksomhet ved bruk av annen sjøbasert metode for oljeomlasting, såkalt skip til skip omlasting. Planen er å flytte aktiviteten på land ved bygging av en omlastingsterminal. At virksomheten allerede er i gang med en annen metode viser både at planen er tuftet på et konkret behov og aktiviteten viser at aktøren har gjennomføringsevne. Dette underbygger etter direktørens vurdering dette prosjektet. FeFo vil bemerke at Gamnes er framkommet som et aktuelt utbyggingsareal etter en grundig vurdering av egnethet. Utbygger har selv foretatt vurdering av en rekke alternativer for slik virksomhet langs finnmarkskysten. Alternativene måtte oppfylle en rekke kriterier. På bakgrunn av dette valgte man Gamnes. Det innebærer at Gamnes må anses som egnet lokalitet for det planlagte utbyggingsformålet. Infrastruktur konsekvenser for reindrift Reindrifta vil i tillegg til selve utbyggingsområdene bli påvirket av nødvendig infrastruktur som må bygges ut. Det vil i hovedsak omfatte veier og kraftlinjer. Direktøren vil ikke gjennomgå dette i detalj, men påpeke to forhold som FeFo mener er viktige. Det ene er ny atkomstvei til Pulkneset som vil kunne påvirke reindriftas flyttinger ut på Tømmerneset negativt. Det andre er valg av veitrase mellom Leirpollen og Gamnes. I det siste tilfelle mener FeFo at det bør gås for alternativt 2B da dette vil medføre minst skade for reindrifta. De øvrige alternativene vil få større negative effekter på reindrifta. Konsekvenser ved endret bruk av utmark for øvrige samiske interesser NIKU har i sin rapport delt inn utbyggingsområdet i to. Det ene omfatter Tømmerneset, dvs. arealet nord for E6 og den andre syd for E6. Verdien av områdene for de samiske interessene er delt inn i tre ulike kategorier. Verdien for den nåværende samiske bruken (unntatt reindrifta), verdien for bevaring av naturgrunnlaget for samisk kultur og næring (utenom reindrifta) og verdien for bevaring av samisk kulturarv. For begge områdene vurderer NIKU verdien som liten for de to første kategoriene og liten til middels verdi for bevaring av samisk kulturarv. NIKU har videre vurdert utbyggingens konsekvens for samisk bosetting, utmarksbruk og sjølaksefiske i de to områdene. Vurderingen er at utbyggingen kan få ubetydelig til liten negativ konsekvens. Avbøtende tiltak i NINAs KU for reindrift foreslås en rekke avbøtende tiltak. Direktøren støtter disse og ber også om at ved en eventuell flytting av forsvarets skytebaner og sprengningsfelt at veier og skytebaner tilbakeføres og tilsås. Dette vil bidra til å redusere ferdsel og dermed forstyrrelser i områder, samt at gjensåing vil tilbakeføre noe beiteareal. 4. Konklusjon Direktøren har vurdert saken i tråd med Finnmarksloven. Etter en samlet gjennomgang har FeFo vurdert samfunnsnytten av utbyggingen av Gamneset til å være større enn de negative konsekvensene utbyggingen vil få for reindrifta og andre berørte parter. FeFo vil av den grunn anbefale at omreguleringen godkjennes for dette området, men da under forutsetning at veialternativ 2B velges da dette gir minst ulemper for reindrifta. Det forutsettes også at pålegg om nødvendige avbøtende tiltak blir vurdert. Direktøren vil ikke anbefale at det gis tillatelse til omregulering av Pulkneset. Begrunnelsen er at de samlede negative effektene for reindrifta vil bli svært store. Viktigst er at flyttingen ut til Tømmerneset vil bli betydelig påvirket i negativt retning. Relativt store beitearealer blir nedbygget og forstyrrelsene både i anleggsfasen og driftsfasen vil båndlegge ytterligere Side 8 av 10

beitearealer. Som en følge av utbyggingen vil forsvaret måtte flytte flere skytebaner og muligens sprengingsfelt til sør for E6 til et område med lite aktivitet i dag. Reindrifta vil dermed få ytterligere negative konsekvenser som følge av Pulknesutbyggingen enn selve utbyggingen på Pulkneset. Kilder: Plandokumentene og utredningene kan leses på kommunens hjemmeside: se www.sorvaranger.kommune.no og søk på Tømmerneset Side 9 av 10

Direktørens forslag til vedtak: Med bakgrunn i den omfattende dokumentasjonen som er framlagt finner FeFo å kunne støtte omreguleringen av Gamneset til oljeomlastingsterminal med nødvendig utbygging av infrastruktur. Anbefalt trase til vei mellom Leirpollen/E6 og Gamnes bør være veialternativ 2B fordi denne vil gi minst negative effekter for reindrifta. For Pulkneset er FeFo av den oppfatning at tiltaket, sammen med en samlet utbygging i tråd med framlaget planer, vil påvirke reindrifta på en måte som vil kunne være i strid med finnmarkslovens bestemmelser. FeFo vil derfor ikke anbefale at tiltaket vedtas i tråd med planforslaget.. Hvis forsvaret flytter deler av skyte- og øvingsfeltet og nødvendig infrastruktur, bes om at man i størst mulig grad tilbakefører nedlagte anlegg og veier. Dette kan bidra til å erstatte beiteland og redusere forstyrrelsene i området. FeFo ber kommunen vurdere behovet for og stiller vilkår om at det både i anleggsfasen og driftsfasen bestemmes avbøtende tiltak for å redusere de negative virkningene for de berørte reineierne. Side 10 av 10