Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 18. desember 2014 Saksbehandler: Fagdirektør Vedlegg: SAK 72/2014 ARBEID MED PASIENTFORLØP - PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse om arbeid med pasientforløp og pakkeforløp for kreft til orientering. Oslo, den 11. desember 2014 Bjørn Erikstein

Oslo universitetssykehus HF styresak 72/2014 Side 2 av 7 1 Sammendrag Strategi for Oslo universitetssykehus 2013-18 slår fast at standardiserte og godt koordinerte pasientforløp skal ligge til grunn for organiseringen innenfor Oslo universitetssykehus (OUS). Handlingsplan 2013-14 som følger opp strategien, inneholder et tiltak vedrørende utredningspakker: I løpet av perioden 2013-14 vil OUS innføre utredningspakker for diagnosene kolorektalkreft, brystkreft, lungekreft, prostatakreft, eggstokkreft og hode-halskreft. Pakkeforløp for kreft vil bli innført i Norge i 2015, etter dansk modell. Målsetningen er at pasientene skal oppleve godt koordinerte og forutsigbare forløp med kortere ventetider gjennom utrednings- og behandlingsfasen. Pasientene skal sikres god informasjon og medvirkning i beslutningsprosessene gjennom hele forløpet. Prinsippet er at man skal unngå ikke-faglig begrunnet ventetid, som mangelfull koordinering og manglende utrednings- og behandlingskapasitet. Det blir innført nye sykdomsspesifikke forløpstider for den første del av forløpet, fra start av pakkeforløp/henvisning mottatt i spesialisthelsetjenesten til start av utredning/frammøte, til avsluttet utredning/klinisk beslutning og til start av behandling. De nye forløpstidene, angitt i kalenderdager, er ikke en rettighet, men en ny nasjonal norm som skal erstatte 5-10-20 dager (virkedager) som hittil har vært nasjonal norm innen kreftområdet. De fire første pakkeforløpene, for tykk- og endetarmskreft, brystkreft, lungekreft og prostatakreft skal innføres nasjonalt 1. januar 2015. De resterende 24 pakkeforløp skal innføres nasjonalt i løpet av 2015. Med utgangspunkt i sykehusets handlingsplan og det pågående nasjonale arbeid med innføring av pakkeforløp for kreft har Stab medisin, helsefag og utvikling sammen med de aktuelle klinikker gjort en kartlegging av de eksisterende pasientforløp for pasienter med tykk- og endetarmskreft, prostatakreft, lungekreft, brystkreft, hode-halskreft (ØNHkreft) og eggstokkreft. Det er også kartlagt hvilke flaskehalser og andre utfordringer som finnes for å kunne redusere ventetider og etablere mer optimale forløp. Sykehuset har flere utfordringer ved innføring av pakkeforløp for kreft for å kunne innfri de nye sykdomsspesifikke forløpstider. Det dreier seg om bedre koordinering av de ulike elementer i utrednings- og behandlingsfasen, kapasitet innen bildediagnostikk (radiologi og PET) og patologi, endoskopikapasitet, samt poliklinikk- og operasjonskapasitet. Det er iverksatt ulike tiltak og flere tiltak vil bli iverksatt for å kunne etablere forutsigbare og koordinerte pasientforløp for de aktuelle pasientgrupper. Det vil ved innføring av pakkeforløp for kreft bli lagt vekt på tydeliggjøring av ansvarsforhold, etablering av ledelse av forløpene og god informasjon til pasientene gjennom hele forløpet. 2 Administrerende direktørs vurderinger Administrerende direktør vurderer innføring av pakkeforløp for kreft som viktig. Innføringen av pakkeforløp er i tråd med sykehusets strategi og handlingsplan, samt oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetak. For å gi pasientene forutsigbare forløp med forløpstider i samsvar med ny nasjonal sykdomsspesifikk norm, økes sykehusets kapasitet innen sentrale områder, slik som radiologi, patologi, endoskopi og kirurgisk behandling. I tillegg økes antall forløpskoordinatorer som skal lose pasienter gjennom koordinerte pasientforløp. Administrerende direktørs vurdering er at innføring av pakkeforløp for kreft med bedre koordinerte og forutsigbare pasientforløp vil øke pasienttilfredsheten og det vil også være 2

Oslo universitetssykehus HF styresak 72/2014 Side 3 av 7 positivt for de ansatte. Administrerende direktør vil løpende vurdere hvilke konsekvenser innføring av pakkeforløp for kreft kan ha for utredning og behandling av andre pasientgrupper i sykehuset. 3 Saksfremstilling 3.1 Strategi og handlingsplan for Oslo universitetssykehus Strategi for Oslo universitetssykehus 2013-18 slår fast at standardiserte og godt koordinerte pasientforløp skal ligge til grunn for organiseringen innenfor Oslo universitetssykehus (OUS). Så langt det er mulig skal et tverrfaglig miljø som behandler én sykdom samles ved én lokalitet. En slik organisering legger forholdene til rette for oppbygging av robuste fag- og forskningsmiljøer og gir effektiv ressursutnyttelse. Handlingsplan 2013-14 som følger opp strategien, inneholder et tiltak vedrørende utredningspakker: I løpet av perioden 2013-14 vil OUS innføre utredningspakker for diagnosene Kolorektalkreft Brystkreft Lungekreft Prostatakreft Eggstokkreft Hode-halskreft Dette vil bidra til å oppfylle oppdraget fra HSØ om å effektivisere utredning og redusere flaskehalser i forløpene for kreftpasienter, slik at minst 80% av kreftpasientene har forløp innenfor anbefalte forløpstider. Pasientkoordinator for en gitt diagnose skal tildele nyhenviste pasienter en standardisert og faglig kvalitetssikret utredningspakke som består av forhåndsbookede og koordinerte timeavtaler til undersøkelser, legekonsultasjon og oppstart av behandling. Pasientkoordinator skal informere pasienten om planen som er lagt. Intensjonen er at utredningspakkene skal redusere tiden fra henvisning til oppstart behandling, samtidig som de kvalitetssikrer utredningen og gir økt brukertilfredshet. Mye arbeid er gjort ved Oslo universitetssykehus for å bedre pasientforløpene. Når det gjelder forløpstider på kreftområdet viser oversiktene at sykehuset fortsatt er et godt stykke unna målsettingen om at minst 80 % av pasientene skal ha forløp innenfor de hittil anbefalte forløpstider. Det foreligger også konkrete avvikssaker som viser at det er behov for å etablere forutsigbare og godt koordinerte pasientforløp og redusere forløpstider. 3.2 Nasjonal satsning: Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft vil bli innført i Norge i 2015. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide pakkeforløp for kreft etter dansk modell og basert på de norske behandlingsretningslinjer. Målsetningen er at pasientene skal oppleve godt koordinerte og forutsigbare forløp med kortere ventetider gjennom utrednings- og behandlingsfasen. Prinsippet er at man skal unngå ikke-faglig begrunnet ventetid, som dårlig koordinering og manglende utrednings- og behandlingskapasitet. Pasientene skal få god informasjon gjennom hele forløpet og aktivt delta i beslutningsprosessene. Det blir innført nye normgivende sykdomsspesifikke forløpstider fra start av pakkeforløp/henvisning mottatt i spesialisthelsetjenesten til start av utredning/frammøte, 3

Oslo universitetssykehus HF styresak 72/2014 Side 4 av 7 til avsluttet utredning/klinisk beslutning og til start av behandling. De nye forløpstidene, angitt i kalenderdager, er ikke en rettighet, men en ny nasjonal norm som skal erstatte 5-10-20 dager (virkedager) som hittil har vært nasjonal norm innen kreftområdet. De fire første forløpene, for tykk- og endetarmskreft, brystkreft, lungekreft og prostatakreft skal innføres nasjonalt 1. januar 2015. De resterende 24 pakkeforløp skal innføres nasjonalt i løpet av 2015. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt de regionale helseforetak i oppdrag å sikre nødvendig utrednings- og behandlingskapasitet i helseforetakene, etablere forløpskoordinatorer med nødvendig myndighet i alle sykehus som utreder og behandler kreftpasienter, samt sikre en organisasjons- og ledelsesstruktur som sørger for nødvendig samarbeid internt i det enkelte helseforetak, mellom ulike helseforetak og mellom helseforetak og fastleger. Det er utarbeidet en nasjonal implementeringsplan og 1. desember 2014 avholdt Helsedirektoratet implementeringskonferanse for helsetjenesten i Helse Sør-Øst. Videre vil Helse Sør-Øst arrangere konferanse vedr. innføring av pakkeforløp for kreft 14. januar 2015, samt erfaringskonferanser senere i 2015. 3.3 Pakkeforløp for pasienter med brystkreft, lungekreft, prostatakreft og tykk- og endetarmskreft Disse pakkeforløpene implementeres nasjonalt 1. januar 2015. Helsedirektoratet har utarbeidet beskrivelser av disse pakkeforløpene, veiledning til fastlegene som henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten, samt informasjon til pasienter der det foreligger begrunnet mistanke om kreft. For hvert av forløpene er det også anført hvilke forløpstider som nå skal være nasjonal norm. Oppsummert nasjonal norm for forløpstider for de fire kreftformene, målt i kalenderdager, er som følger: Pakkeforløp Tid fra start pakkeforløp til start utredning Tid fra start utredning til klinisk beslutning Tid fra klinisk beslutning til start behandling Tid fra start pakkeforløp til start behandling Brystkreft 7 7 13 (10 medik. beh.) 27 (24 medik. beh.) Lungekreft 7 21 14 (7 medik. beh.) 42 (35 medik. beh.) Tykk- og 9 12 14 (18 strålebeh.) 35 (39 strålebeh.) endetarmskreft Prostatakreft 10 24 32 (3 medik. beh.) 66 (37 medik. beh.) Det er utarbeidet et spesifikt kodeverk for pasienter som inngår i pakkeforløp for kreft. På tidspunktene for start pakkeforløp/mottatt henvisning, start utredning/pasientfremmøte, biopsi, klinisk beslutning og start initial behandling vil det bli kodet i eksisterende pasientadministrative system og rapportert til Norsk pasientregister (NPR). Løsningen for dette er en midlertidig løsning, og det arbeides for å forenkle koding og rapportering. NPR vil utarbeide rapporter og statistikker som helsetjenesten kan benytte i sitt forbedringsarbeid, og forløpstider vil også bli publisert. 3.4 Andre pakkeforløp Helsedirektoratet utarbeider ytterligere 24 pakkeforløp som vil bli innført nasjonalt i løpet av 2015. Det gjelder 22 organspesifikke forløp, et forløp for pasienter med metastaser uten kjent utgangspunkt, samt et diagnostisk pakkeforløp for pasienter med symptomer/tegn på alvorlig sykdom som kan være kreft. Blant disse pakkeforløp er også forløp for pasienter med eggstokkreft og hode-halskreft, forløp som ligger i handlingsplanen for Oslo universitetssykehus. For Oslo universitetssykehus vil 4

Oslo universitetssykehus HF styresak 72/2014 Side 5 av 7 innføringen av disse to pasientforløp derfor ha høy prioritet, og vil bli innført så raskt som mulig i 2015. Det forventes at de normerte forløpstidene for de to pasientforløpene blir om lag slik: Eggstokkreft (ovarialkreft): 1 + 2 + 2 uker, samlet 5 uker (ca. 35 kalenderdager) fra start til behandling. Hode-halskreft (ØNH-kreft): 1 + 1 + 2 uker, samlet 4 uker (ca. 28 kalenderdager) fra start til behandling. 3.5 Innføring av seks pakkeforløp for kreft ved Oslo universitetssykehus Med utgangspunkt i sykehusets handlingsplan og det pågående nasjonale arbeid for innføring av pakkeforløp for kreft har Stab medisin, helsefag og utvikling sammen med de aktuelle klinikker gjort en kartlegging av de eksisterende pasientforløp for pasienter med tykk- og endetarmskreft, prostatakreft, lungekreft, brystkreft, hode-halskreft (ØNHkreft) og eggstokkreft. Det er også kartlagt hvilke flaskehalser og andre utfordringer som finnes for å kunne redusere ventetider og etablere mer optimale forløp. Mange av forløpene er komplekse og involverer flere kliniske avdelinger og medisinske støtteavdelinger ved de fire lokalisasjoner Aker sykehus, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Det dreier seg i prinsippet om to grupper av pasienter: Pasienter med mistanke om kreft eller påvist kreft innen opptaksområdet for Oslo universitetssykehus. Disse vil i sin helhet bli utredet ved sykehuset i forhold til kreftdiagnose og kartlegging av sykdomsutbredelse, og behandlingen vil bli gitt ved sykehuset. Det kan dreie seg om kirurgisk behandling, strålebehandling, medikamentell behandling, symptomlindrende behandling eller overvåking uten behandling. Pasienter som viderehenvises fra andre sykehus. Dette er pasienter der Oslo universitetssykehus som regionsykehus og områdesykehus ivaretar deler av utredningen og/eller behandlingen i et tett samarbeid med andre sykehus, i hovedsak i Helse Sør-Øst. For noen mindre grupper av kreftpasienter har Oslo universitetssykehus en nasjonal funksjon. De påviste utfordringer ble oppsummert i et notat som ble behandlet i ledermøtet 4. november 2014. I det følgende er sykehusets hovedutfordringer ved de seks pasientforløp oppsummert. Utfordringene er i hovedsak sammenfallende med de utfordringer som er beskrevet nasjonalt i den nasjonale implementeringsplanen for Pakkeforløp for kreft. Tykk- og endetarmskreft. Pasientgruppen behandles ved flere lokalisasjoner. En hovedutfordring er at antall pasienter som henvises med begrunnet mistanke om kreft i tykk- og endetarm er svært høyt og vil ventelig bli økende. Dette stiller store krav til kapasiteten for endoskopiundersøkelse av tarm. Kapasiteten er allerede i dag presset med lange ventetider. Det er også utfordringer knyttet til radiologiske undersøkelser, svartid patologi og poliklinisk kapasitet ved flere avdelinger. Videre er det behov for etablering av forløpskoordinatorer knyttet til forløpet. Brystkreft. Det er arbeidet mye med forbedring av brystkreftforløpet. En utfordring her er at pasienter utredes og behandles ved flere lokalisasjoner, og man er også avhengig av private tjenester innen diagnostikk. Plastikkirurgi er blitt en større del av det primære behandlingstilbudet og utfordrer dagens pasientlogistikk. Radiologi- og 5

Oslo universitetssykehus HF styresak 72/2014 Side 6 av 7 patologitjenestene representerer utfordringer for gode forløp. Det er også behov for større poliklinikkkapasitet og bedre koordinering av forløpet. Lungekreft. Lungekreftpasienter behandles kirurgisk og onkologisk ved flere lokalisasjoner. Dette er en utfordring for gode pasientforløp. Andre utfordringer er å koordinering av forløpet, samt radiologi- og PET-kapasitet. Oslo universitetssykehus har etablert velfungerende tverrfaglige (MDT) møter i helseregionen for enhetlig vurdering av behandling av lungekreftpasienter. Prostatakreft. Det er etablert prostatasenter ved Oslo universitetssykehus, et senter som nå bygges opp og vil bli helt sentralt i utredning og beslutning knyttet til prostatakreft. Utfordringer er at kirurgisk og onkologisk behandling ikke er samlokalisert, samt kapasitet innen poliklinikk, robotassistert kirurgi, biopsitaking og MR-undersøkelser. Hode-halskreft (ØNH-kreft). Det er etablert et godt utredningsforløp og velfungerende MDT-møter. Det er behov for mer radiologistøtte, operasjonssykepleiere og bedre koordinering. Eggstokkreft. Pasienter som utredes og behandles for eggstokkreft er lokalisert ved kun en sykehuslokalisasjon, som er en stor fordel. Hovedutfordringen er operasjonsstuekapasitet, poliklinikkapasitet, radiologisk kapasitet, samt koordinering. 3.5 Hovedutfordringer og tiltak Bildediagnostikk. En hovedutfordring er ventetid på radiologiundersøkelser og PETundersøkelser, samt svar på disse. CT-, MR- og PET-undersøkelser er nødvendige, dels for å kartlegge utbredelse av kreftsykdommen, for å få tatt målrettede vevsprøver og for å følge opp behandlingen som gis til kreftpasientene. Kapasiteten kan økes ved økning i antall stillinger for nøkkelpersonell og utskifting av gammelt utstyr. Innen kreftutredning er radiologene sentrale i det multidisiplinære team som tar kliniske beslutninger hos den enkelte pasient. Derfor bør fortrinnsvis bildediagnostiske undersøkelser i kreftutredning gjøres i sykehuset. Oslo universitetssykehus har i 2014 styrket budsjettet for Klinikk for diagnostikk og intervensjon (KDI), Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, for at kapasiteten her skal økes i samsvar med behovet innen bl.a. kreftutredning. Det pågår en oppbemanning som nå øker kapasiteten og reduserer ventetiden, av stor betydning ved innføring av pakkeforløp for kreft. En utskifting av gammelt utstyr vil kunne øke kapasiteten ytterligere. Sykehuset har etablert prioriteringskriterier innen bildediagnostikk, der utredning ved mistanke om kreft har høyeste prioritet. I denne sammenheng vil man også vurdere om andre bildediagnostiske undersøkelser enn de som inngår i pakkeforløp for kreft, kan utføres ved andre sykehus eller hos private leverandører. Patologi. Det har både ved Oslo universitetssykehus og nasjonalt vært lange svartider på vevsundersøkelser. Disse resultatene er helt nødvendig for presis kreftdiagnostikk. Den største utfordringen synes å være i prostatakreftforløpet og til dels i brystkreftforløpet. Det er i Norge mangel på patologer til å undersøke og besvare de vevsprøver som tas. Dette gjelder også Oslo universitetssykehus. I 2014 er budsjettet for Avdeling for patologi, KDI, styrket for at svartidene på vevsprøver skal kortes ned. Svartidene er nå i ferd med å reduseres, noe som er helt nødvendig for å kunne nå de normerte forløpstider innen kreftområdet. Endoskopi. Endoskopikapasiteten, spesielt koloskopi (kikkertundersøkelse av trykktarm), representerer en flaskehals i utredningen av tykk- og endetarmskreft. Det er allerede 6

Oslo universitetssykehus HF styresak 72/2014 Side 7 av 7 lange ventetider, og behovet framover vil øke ytterligere pga. innføring av screening for denne kreftformen, samt innføring av pakkeforløp for kreft. Oslo universitetssykehus vil i 2015 utnytte eksisterende kapasitet bedre ved et tett samarbeid mellom enhetene i Medisinsk klinikk ved Ullevål og Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken ved Rikshospitalet, etablering av endoskopiskole og kveldspoliklinikk. Mer langsiktig må det vurderes å etablere en ny endoskopistue. Mer bruk av avtalespesialister kunne også vært en mulighet for å øke endoskopikapsiteten, men i dag er det kun en eller to avtalespesialister innen gastroenterologi i Helse Sør-Øst. Poliklinikkapasitet. Ved flere avdelinger som har sentrale roller i utredning og behandling av kreftpasienter er det behov for å øke poliklinikkapasiteten. Det vil være stort fokus i 2015 på at poliklinikkene utnytter sin kapasitet godt, bl.a. gjennom optimaliseringsdelen av DIPS fase 2-prosjektet. Det kan også være aktuelt å utvide åpningstiden i noen poliklinikker, og i den forbindelse må bemanningen vurderes, bl.a. antall legestillinger. Operasjonskapasitet. På noen områder er det behov for å utvide operasjonskapasiteten innen kreftområdet. Operasjonsstuekapasiteten økes i sykehuset og det arbeides også med å øke antall inngrep per operasjonsstue, samt styrke bemanningen av operasjonssykepleiere og annet personell. Forløpskoordinatorer. For å etablere gode pasientforløp der nødvendige undersøkelser er forhåndsbooket, er god koordinering av ulike undersøkelser og behandling nødvendig. Sentralt i dette er etablering av funksjon som forløpskoordinatorer som har løpende kontakt med pasientene og som loser dem gjennom pasientforløpet. Oslo universitetssykehus har flere slike funksjoner allerede etablert, men vil styrke denne funksjonen innen de pakkeforløp som etableres og som inngår i sykehusets handlingsplan. I budsjettet for 2015 øremerkes midler til etablering av flere forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatorene skal ha nødvendig myndighet og kunne booke tider for pasientene for eksempel til bildediagnostiske undersøkelser, poliklinikkonsultasjoner og behandling. Koordinatorene vil også være sentrale i de tverrfaglige team-møtene (MDT-møtene) der beslutninger tas og der pasienter må settes opp til ulik type behandling. Forløpskoordinatorer innen ulike avdelinger og klinikker må samarbeide tett, og det vil bli etablert et nettverk for disse i sykehuset. Ledelse av pakkeforløp. Det er linjeledelsen i de ulike klinikker, avdelinger og seksjoner som har ansvaret for at pasientforløpene gjennomføres i henhold til sykehusets plan og nasjonal standard. Oppstår flaskehalser eller andre utfordringer knyttet til pasientforløpene, må disse identifiseres og løses fortløpende. Da de enkelte forløpene som oftest involverer flere klinikker og avdelinger, må det etableres en ledelse/koordinering av de enkelte forløp på tvers av organisatoriske enheter. Det vil bli arbeidet med å få etablert en slik koordinering og definere ulike fullmakter knyttet til de enkelte pakkeforløp. 7