Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013)
Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye dyra beiter Vekstbetingelser for det viktigste beitefôret Beitetyper (kvalitet.) Dyrka mark Overflatedyrka mark «Innmarksbeite»
Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe m.fl. 2000, Nordheim m.fl. 2005; Todnem 2009.) Geit Konklusjon: Gras (og halvgras) er den klart viktigste plantegruppen ved beiting Beiter mye på tre og busker (30 60% av beitetiden). Lite beitetid på urter (10 15%) Storfe og sau Storfe beiter mer på gras (og halvgras), 70 til 80% av beitetiden, enn sau, 40 til 60% av beitetiden. Sau beiter mer på urter (30% av beitetiden) og på tre og busker (20% av beitetiden) enn storfe
Fôropptak på beite «Høyt/tilpasset» opptak, grunnlaget for god arealutnytting Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn, fysiologisk tilstand o.l) Eks. 50-100% høyere opptak hos søyer med enn uten lam Klima (temperatur, nedbør, daglengde o.l) Eks. regn og vind fører til lavere beiteaktivitet Beitet
Fôropptak på beite Forhold ved beitet som påvirker fôropptaket Generelt Samme fôr: større opptak v/beiting enn v/innefôring (eks. mjølkeku kan ha 0,5 2,5 kg høyere opptak av organisk stoff v/beiting) Fordøyelighet - Nesten lineær økning i opptaket når fordøyeligheten av organisk stoff øker fra 60 til 80% Utviklingstrinn (cellevegger, bladprosent) Bladprosent, planteart/-sort, botanisk sammensetning, sesong-/årsvariasjoner (ts%) Kjemisk innhold (og bygningsstrukturer) Smakelighet, proteininnhold, mineralinnhold (mangel/ forgiftning), antibeitestoff Hår, torner, celleveggstoff (lignin, silicium) Andre forhold Mengde fôr, (plantehøyde), «vrakfôr»
Grasdyrking vekstbetingelser Lys. Bedre lystilgang fører til økt grasproduksjon (framvekst nye blad og busking). (Påvirker positivt smakelighet) Temperatur. Gras behøver lite varme for å vokse (5-6 ), men veksten er liten under 9-10. Best vekst ved 15-20. Vann. Vann er viktig for grasveksten (særlig vår og forsommer). Mangel på vann er ofte årsak til avlingssvikt.
Mye vann Forsumpet areal, bunn-/feltsjiktet dominert av starr / trådsiv, (sølvbunke) og torvmoser.
Grasdyrking vekstbetingelser Lys. Bedre lystilgang fører til økt grasproduksjon (framvekst nye blad og busking). (Påvirker positivt smakelighet) Temperatur. Gras behøver lite varme for å vokse (5-6 ), men veksten er liten under 9-10. Best vekst ved 15-20. Vann. Vann er viktig for grasveksten (særlig vår og forsommer). Mangel på vann er ofte årsak til avlingssvikt. Plantenæring (jord). Gras må ha en minstemengde av ulike næringsstoff (N, P, K, Mg o.l) for å vokse. Grasmengde (og graskvalitet) bestemmes særlig av tilgang på N (nitrogen).
Avling, kg ts/da, på stølsvoller Virkning av gjødsling og høsteintensitet på artssammensetning, avling og fôrkvalitet på stølsvoller (Lunnan, Rogne og Todnem) Høsteregime : en og to slåtter Gjødsling: Ugjødsla; PK; NPK x 3 Forsøksregistreringer i 4 år Hallvollen Hermanstølen Rostølen Rognsfeten Røros Nord-Aurdal Gol Øystre Slidre Ugjødsla 233 147 270 71 PK 264 267 314 78 N5PK 373 362 440 205 N10PK 439 491 532 312 N15PK 433 521 556 390 Grasdyrking på tørr og mager jord er dårlig «business»
Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter Fulldyrka mark Kan gi topp beite hele sesongen Gode styringsmuligheter mht. behov og kvalitet i sesongen Eng, komb. slått og beiting
Fôrenhetsavling pr. daa Fôrenhetsavling (FEm daa-1) ved ulike høsteregimer, 2 gj.nivå, 3 engår og 2 felt e. Bakken m.fl. 2009 1200 HR1: 1. Stengelstrekking; 2. 39 dg e.1; 3. 5/9 1000 800 HR2: 1. Før beg skyting; 2. 34 dg. e.1; 3. 5/9 600 400 200 3. slått 2. slått 1. slått HR4: 1. Før beg skyting; 2. 47 dg. e.1; 3. 5/9 HR7: 1. Beg skyting; 2. 47 dg. e.1; 3. 5/9 0 HR8: 1. Skyting; 2. 5/9 N1 N2 HR 1 HR 2 HR 4 HR 7 HR 8 HR 8
Fôrenhetsavling pr. daa Fôrenhetsavling (FEm daa-1) ved ulike høsteregimer, 2 gj.nivå, 2v3 sl. og 2 felt e. Bakken m.fl. 2009 1200 1000 HR1: 1. Stengelstrekking; 2. 39 dg e.1; 3. 5/9 HR8: 1. Skyting; 2. 5/9 800 600 400 200 HR 1 HR 8 Hvis eng må beites ikke beit den nyeste enga 0 1. engår 2. engår 3. engår
Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter Fulldyrka mark Kan gi topp beite hele sesongen Gode styringsmuligheter mht. behov og kvalitet i sesongen Eng, komb. slått og beiting Komb. eng og raigras Gjødsling (NB! fordeling) Beitemetode (kontrollert/fri) Kvalitet kan tilpasses behov Fulldyrka < > ikke fulldyrka
Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter Overflatedyrka mark Kan gi godt beite i store deler av sesongen (- høst) Relativt gode muligheter til å påvirke fôrmengde / kvalitet Hvis nødvendig: Kontroll m/ overskuddsvann, tueknusing, flekksåing av beitegras God avbeiting (dyretetthet e. sesong; beitepussing; slått) Gjødsling
Avling, FEm/daa Virkning av gjødsling og høsteintensitet på artssammensetning, avling og fôrkvalitet på stølsvoller (Lunnan, Rogne og Todnem) Høsteregime : en og to slåtter Gjødsling: Ugjødsla; PK; NPK x 3 Forsøksregistreringer i 4 år En slått Avling, fôrenheter/daa To høstinger Sum Sum 1. sl 2. sl Ugjødsla 150 144 108 36 PK 183 182 133 49 N5PK 271 285 188 98 N10PK 348 378 237 141 N15PK 372 422 259 163 m. feil 13,5 12,8 9,8 4,2 p-verdi <0,001 <0,001 <0,001 <0,001
Fôrkvalitet Råprotein Energiverdi 1 slått 2 slåtter 1 slått 2 slåtter Ugjødsla 10,0 12,4 0,771 0,877 PK 9,2 12,9 0,750 0,866 N5PK 10,5 13,6 0,762 0,877 N10PK 11,9 15,1 0,769 0,891 N15PK 13,6 16,9 0,785 0,905 m. feil 0,32 0,28 0,009 0,007 p-verdi <0,001 <0,001 0,14 0,008 Liten forskjell på 1. og 2. slått i toslått systemet
Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter Overflatedyrka mark Kan gi godt beite i store deler av sesongen (- høst) Relativt gode muligheter til å påvirke fôrmengde kvalitet Vannkontroll, tueknusing o.l God avbeiting Gjødsling Påvirker plantebestand
Botanisk sammensetning, N-virkning totalt P + K + P + K + P + K + artsantall ugjødsla P + K 5 kg N 10 kg N 15 kg N Røros 18 10,7 9,5 8,8 9,5 8,5 Gol 20 11,5 11,0 10,2 10,8 9,8 N-Aurdal 39 18,3 17,2 16,0 12,3 11,0 Ø.Slidre 38 16,5 16,3 14,5 13,5 12,2 Det var små effekter av høstesystem på den botaniske sammensetningen. (Unntak småengkall (finnskjegg))
Generelt (N virkning): Grasarter: pos./nøy. Småvokste arter: neg. (det er mange unntak; finnskjegg, sauesv.) Generelt (beiting): Grasarter: positivt Urter: neg./nøy.
Beitetyper «Innmarksbeite» Innmarksbeite Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter
«Innmarksbeite» urter som ikke medregnes Gjenngroingsurter: Tyrihjelm Skogstorkenebb Hundekjeks Geitrams osv. Kulturugras: Brennesle Bringebær Tistel osv.
Beitetyper «Innmarksbeite» Innmarksbeite Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter Innmarksbeite skal ha tydelig kulturpreg Grasarter som fremmes av kultivering (ikke: smyle, skogrørkvein, finnskjegg; ikke halvgras (starr))
Smyle
Finnskjegg Foto: T. Entzensberger Kilde: H. Børli selskapet
Beitetyper «Innmarksbeite» Innmarksbeite Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter Innmarksbeite skal ha tydelig kulturpreg Grasarter som fremmes av kultivering (ikke: smyle, skogrørkvein, finnskjegg; ikke halvgras (starr)) Kan være enkelttrær, mindre treklynger og eller skog glissen tresetting, oppkvista og «uten» busksjikt Arealet skal være ryddet for kratt og hogstavfall Inngjerding eller naturlig avgrensing (elv, vann o.l) Ikke «innmarksbeiteareal» > 1 daa tas ut av arealet
Innmarksbeite etablering Generelt: Arealer med god tilgang på vann og næring, tynne og rydde (busk- og tresjikt), beitedyr tilstrekkelig beitetrykk (fremmer grasvekst, hemmer lyng, høye urter eks. tyrihjelm) Lav og lyngrik skog Lite beiteplanter Lite aktuelt å prøve å etablere innmarksbeite
Innmarksbeite etablering Generelt: Arealer med god tilgang på vann og næring, tynning og rydding beitedyr tilstrekkelig beitetrykk Blåbærbjørkeskog Tørr skog m/krekling Beiting og tynning kan føre til mer finnskjegg. Lite aktuell Blåbærlyng og smyle Tynning kan gi mer smyle (lite produktivt gras), men tynning og sterk beiting kan også gi mer finnskjegg. Gjødsling /såing trolig lite lønnsomt Frisk skog m/småbregner o.l. Tynning og beiting kan gi et godt resultat. Her kan det være aktuelt med gjødsling/såing
Innmarksbeite etablering Generelt: Arealer med god tilgang på vann og næring, tynning og rydding beitedyr tilstrekkelig beitetrykk Engbjørkeskog «Tørr» og næringsrik grunn (lavtvokste urter, mange gr.arter) God effekt av tynning og beiting. Mye gras vil ofte raskt etableres. Sterk tynning kan føre til uttørking Fuktig og næringsrik grunn (høgstaude) Tynning og beiting kan gi et svært godt resultat. Beitetrykk bør være relativt stort. Unngå forsumpning (tynninsgrad, grøfteavskjæring)
Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter «Innmarksbeite» Kan gi godt beite om våren og forsommeren, men om høsten vil kvalitet og avling naturlig gå ned
Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i smyle, sølvbunke og starr i beiteområdet til tre ulike tider i beitesesongen. Middel av prøver fra 2010 og 2011 (Todnem og Lunnan 2012) FEm/kg ts Råprotein, % av ts Tidlig 1) Middels 1) Sein 1) Tidlig 1) Middels 1) Sein 1) Smyle, rik 0,89 0,85 0,87 11,5 9,3 8,7 vegetasjon Smyle, fattig 0,92 0,87 0,86 9,7 6,4 6,5 vegetasjon Sølvbunke 0,89 0,81 0,79 16,6 14,9 13,3 Starr 0,83 0,74 0,70 17,5 15,2 13,7 Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: tidlig 20. juni; middels 28. juli; sein 28. august. Engbeite (Lunnan 05) 1,02 0,95 21,1 19,4 I. Raigras (J.T & A.J 10) 1,07 23,9
Beitetyper Kvalitet, styringsmuligheter «Innmarksbeite» Kan gi godt beite om våren og forsommeren, men om høsten vil kvalitet og avling naturlig gå ned Kan i mindre grad enn på dyrka jord påvirke avling, kvalitet o.l., men det er muligheter Anlegge beitene på fuktig og næringsrik jord, og sørge for god lystilgang Forhindre forsumpning (kontroll med overskuddsvann) Beiteopplegg (tidlig utslipp, «høyt» beitetrykk o.l) Om ettersommeren og høsten er ikke dette beitet tilpasset stort fôrbehov (bør beites ned om høsten)