1. SKOLE La læreren være lærer Å sikre mange nok gode lærere og at læreren får tid til sine kjerneoppgaver er helt avgjørende for at vi skal kunne gi hver enkelt elev en tilpasset og god opplæring. Venstre bryr seg om eleven, og derfor satser vi på en bredde av tiltak som alle har som mål å sikre at læreren skal være lærer og ikke alt mulig annet. Venstre vil være en garantist for at læreren skal få mer tid til undervisning, for- og etterarbeid og vurdering en lærers kjerneoppgaver. Regjeringen har over lengre tid uttalt at de vil tidstyvene og byråkratiet i skolen til livs. Det er et mål Venstre deler, men dessverre konstaterer vi at regjeringen ikke er særlig handlingskraftig på dette området. Regelråd og 25 pst. byråkratikutt - Blant annet er det slik at lærere, rådgivere og rektorer som skal implementere politiske vedtak drukner i nye rundskriv, forskrifter og lovendringer. De rødgrønne kunnskapsministerne har faktisk pålagt skolene 148 nye rundskriv, forskrifter og lovendringer siden de kom til makten i 2005. - Ikke alle disse rundskrivene og forskriftene er like ille. Men 148 ulike statlige pålegg er likevel et alt for høyt antall. Derfor ønsker Venstre et eget partssammensatt Regelråd for skolesektoren, som skal ha som oppgave å kutte minst 25 prosent av dagens nivå av forskrifter, rundskriv og lovendringer. Mer lokal styring av skolen - Ideelt sett mener Venstre at ett 1 kortfattet dokument bør være tilstrekkelig instruks fra nasjonale myndigheter til skoleeiere hvert år. På lokalt nivå bør det også settes konkrete mål for å se på hvordan man kan redusere skolebyråkratiet. Skolen blir ikke bedre av mer statlig overstyring i stedet bør man heller øke den lokale innflytelsen over skolen. Dette er en lokalpolitisk oppgave som Venstres folkevalgte vil gå i bresjen for. Flere lærere - SSB har varslet at vi kan mangle ca. 18 000 lærere i 2020. En slik manko av lærere er svært alvorlig med tanke på elevenes krav på tilpasset opplæring. Det er derfor svært viktig at vi klarer å rekruttere potensielle lærere fra andre yrker for eksempel ved å tilby stipend slik at motiverte akademikere som ønsker å arbeide i skolen kan få den nødvendige pedagogiske kvalifiseringen. I tillegg til en omfattende rekrutteringsinnsats er det også avgjørende at vi tar bedre vare på dem som allerede er i skolen gjennom forsterket satsing på videreutdanning og målrettede seniortiltak. Flere yrkesgrupper i skolen - Et helt avgjørende tiltak for å gi læreren mer tid og rom er å legge mye større trykk på å få andre yrkesgrupper inn i skolen. Dette handler om alle de yrkesgruppene som er nødvendig for at en moderne skole skal fungere eksempelvis merkantil støtte, vaktmestre og spesialpedagoger og helsesøstre. Det er symptomatisk at stortingsmeldingen om tidsbruk som Stortinget nylig har behandlet ikke inneholder mer enn en oppfordring til skoleeiere om å prioritere dette og ingen konkrete tiltak som kan sette kommunene og skolene i stand til å oppfylle dette målet. Det vil Venstre gjøre noe med.
Venstres 10 tiltak for å gi lærerne mer tid til å være lærere: 1. Både lokalt og nasjonalt si nei til at lærere skal pålegges å utføre tilleggsoppgaver som for eksempel vaktmesterarbeid, følging til skoleskyss, matservering, generelt administrativt arbeid og medisinering av elever. 2. Gå kritisk gjennom og redusere statlige handlingsplaner og strategier som retter seg mot ulike nivåer i skolesektoren ikke alt skal være skolens oppgave. 3. Etablere et nasjonalt Regelråd for skolesektoren som skal etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler i skolesammenheng, med sikte på å redusere byråkratiet og frigjøre mer tid til lærernes kjerneoppgaver. 4. Fastsette et konkret måltall 25 pst. for reduksjon i antall statlige rundskriv, forskrifter mv. i skolesammenheng. 5. Fremme lokalpolitiske initiativ om tilsvarende byråkratikutt i den enkelte kommune. 6. Sette av statlige midler for å øke innslaget av andre yrkesgrupper i skolen blant annet gjennom en egen, søkbar post for kommunene på statsbudsjettet. 7. Sikre tilfredsstillende dekning av kvalifiserte yrkes- og sosialrådgivere gjennom konkrete opptrappingsplaner. 8. Sette i gang et arbeid for å foreslå forenklinger i læreplansystemets utforming med mål om å gjøre læreplanene til konkrete og tidseffektive verktøy for lærer, elev og foresatte. 9. Etablere pedagogiske kvalifiseringsstipend slik at motiverte akademikere som ønsker å arbeide i skolen kan får dekket den nødvendige pedagogiske tilleggsutdanningen. 10. Innføre seniortiltak blant annet skattestimuli, redusert leseplikt mv for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen, og trappe opp tilbudet om videreutdanning for lærere. 2
Satsing på elevvelferd i kampen mot frafall Frafall i skolen er en av de største utfordringene Norge står overfor både i et velferdsog kunnskapsperspektiv. En omfattende satsing på bedre elevvelferd er nødvendig for å redusere frafallet og for å bedre elevenes forutsetning for god læring. Nesten alle ungdommer starter i videregående opplæring etter endt ungdomsskole, men bare rundt 70 prosent fullfører med bestått i løpet av fem år. Særlig er problemet stort innenfor fagog yrkesopplæringen, og gutter med minoritetsspråklig bakgrunn er høyt representert på denne statistikken. Det er også fylkesvise variasjoner med hensyn til frafall, og de tre nordnorske fylkene har et spesielt høyt frafall. - Tallene representerer en enorm utfordring for samfunnet vårt, og dreier seg om mange individuelle skjebner. Derfor haster det å ta et samlet og forsterket grep mot frafallet, og det er viktig at denne innsatsen starter så tidlig som mulig. Ungdomsskolemeldingen som regjeringen nylig har lagt frem er et viktig skritt i denne retningen, men er dessverre for lite forpliktende. Skolehelsetjeneste og rådgivning - Skolehelsetjenesten har en særdeles viktig funksjon, men er svært mangelfullt utbygd mange steder. Venstre tar derfor til orde for et nasjonalt løft for skolehelsetjenesten, med 500 mill. kroner over 4 år noe vi vil utfordre regjeringspartiene til å være med på. - Bare seks av ti rådgivere på ungdomstrinnet har anbefalt formell kompetanse. Venstre ønsker en konkret opptrappingsplan som innebærer at alle rådgivere får godkjent kompetanse. På sikt vil Venstre at alle rådgivere i skolen skal ha rådgiverutdanning på masternivå. Andre yrkesgrupper - Et helt avgjørende tiltak er å legge mye større trykk på det å få andre yrkesgrupper inn i skolen. Dette handler om alle yrkesgruppene som er nødvendig for at en moderne skole skal fungere, som for eksempel merkantil støtte, vaktmestre og skolehelsetjenesten. Venstre etterlyser en forpliktende satsing på å få flere yrkesgrupper inn i skolen i tiden som kommer, og ikke bare fagre ord. Spesialpedagoger skal arbeide med elever - Til høsten skal hoveddelen av stortingsmeldingen om spesialundervisning i skolen behandles av Stortinget. Venstre har blant annet som utgangspunkt at mer spesialpedagogisk kompetanse må lokaliseres på den enkelte skole. Spesialpedagogene må arbeide med elever ikke papir. Dette er viktig for å få til en tettere oppfølging av den enkelte elev de første skoleårene. Det er også viktig å forbedre koordineringen mellom barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev. 3
Venstres 10 tiltak for bedre elevvelferd og mindre frafall: 1. Et nasjonalt løft for skolehelsetjenesten: Konkret mål om 1000 nye stillinger i løpet av fire år, og en gradvis opptrapping i bevilgningene med 125 mill. kroner per år. 2. Flere spesialpedagoger: Mer spesialpedagogisk kompetanse bør lokaliseres på den enkelte skole og knyttes sterkere oppfølging av den enkelte elev. Spesialpedagoger skal arbeide med elever ikke papir 3. Bedre rådgivning: Både den sosialpedagogiske rådgivningen og utdannings- og yrkesrådgivningen må styrkes gjennom en konkret opptrappingsplan. Alle skoler skal kunne tilby utdannings- og yrkesveiledning gjennom et rådgiverteam bestående av en lærer, en ekstern rådgiver, gjerne fra næringslivet, og dersom elevene ønsker det; en foresatt. Egen rådgiverutdanning må innføres på masternivå. 4. Yrkesfagreform: Undervisningen på de yrkesfaglige linjene må legges om slik at den blir mindre teoritung og mer praktisk, fleksibel og elevtilpasset. Det første året må være praktisk rettet. De mer teoritunge fagene må fases inn senere, når elevenes motivasjon er mer til stede. Elever i videregående skole må gis større mulighet for å bli lærekandidater, slik at teori og praksis kan kombineres utover tre år 5. Mindre byråkrati i skolen: Lærerne må slippe å bruke så mye tid på skjema og rapporter som i dag, slik at de kan bruke mer tid på direkte elevkontakt og følge opp samarbeid mellom skole og hjem. Venstre vil innføre et konkret måltall (25 pst.) for reduksjon i skolebyråkratiet. Det er viktig at lærerne får være lærere, og at elevers behov for andre typer hjelp og veiledning blir ivaretatt på en god og profesjonell måte. 6. Andre yrkesgrupper: Det sosialfaglige miljøet på skolene må styrkes ved å trekke andre yrkesgrupper inn i skolen, for eksempel helse- og omsorgsarbeidere. Disse skal bistå og arbeide i team sammen med lærerne. Det er også viktig å forbedre koordineringen mellom barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev, og det må settes av midler til dette blant annet gjennom en egen, søkbar post for kommunene på statsbudsjettet. 7. Tilpassede opplæringstilbud: Kommunene må ha stor frihet til selv å organisere tilpassede opplæringstilbud, enten i klasser eller grupper. Venstre vil understreke at også de faglig sterkeste elevene skal få videreutvikle sin kompetanse gjennom et tilpasset undervisningsopplegg. 8. Flere forsøk: Gjøre det lettere å starte kommunale og fylkeskommunale forsøk i skolene, blant annet med tanke på å redusere frafall, under forutsetning av egen finansiering og evaluering. 9. Fleksible skoleløp: Venstre vil gjøre det lettere å fravike normert skoleløp, gjennom at skoleeier kan tilby skoleløp som er kortere eller lengre enn normert tid. 10. Valgfag: Sikre gode ordninger for praktiske valgfag i grunnskolen, samt legge til rette for praktisk-rettet undervisning fra kompetente lærere i alle fag. 4
Vil gi alle lærere videreutdanning Å sikre mange nok gode lærere i norsk skole er den viktigste skolepolitiske saken vi står ovenfor, og det er en skandale at regjeringen ikke er mer offensiv på dette området. Både lokalt og nasjonalt vil Venstre kjempe for å gi lærere rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning. For Venstre er dette en av hovedsakene i valgkampen. På sikt ønsker vi at alle lærere både skal ha en rett og plikt til videreutdanning. I kommuner som ikke har satt av midler til videreutdanning ber Venstres kandidater om tillit til å få satt dette på dagsordenen. På nasjonalt nivå vil vi fortsette å presse på for at staten skal ta en større del av regninga. Kun et fåtall får tilbud Nesten 4000 lærere har søkt om videreutdanning, men bare 1500 får tilbud om dette i 2011 til tross for at kapasiteten i følge regjeringens målsetting er beregnet til 2500 plasser per år. Årsaken er at kommunene ikke har råd til å sende læreren på kurs. - Med tanke på alle påleggene regjeringen har kommet med på skoleområdet siden 20085 har jeg stor forståelse for at kommuneøkonomien er presset til det ytterste, sier xx, som blant annet peker på at timetallsutvidelsene siden 2006 iflg. Finansdepartementet har en samlet årskostnad på 993 mill. kroner, og at den eksisterende frukt- og grøntordningen koster 241,3 mill. kroner per år. - Man kunne fått mye videreutdanning for disse pengene. Det er prioriteringen som er feil, sier Arve Nesthorne, som viser til at Venstre har funnet rom for å satse nesten en halv milliard på lærernes kompetanseheving i Venstres alternative statsbudsjett for 2011. Staten må betale mer Den gjeldende kostnadsfordelingen knyttet til lærernes videreutdanning innebærer at stat og kommune dekker til sammen 80 pst. av kostnadene (40+40), mens læreren selv dekker 20 pst. Venstre mener staten må ta et større finansieringsansvar for lærernes videreutdanning. - I stedet for å skylde på kommunene burde kunnskapsministeren ha sagt klart og tydelig at staten vil ta et større ansvar for finansieringen av videreutdanningen. Det vil være å gi kommunene et konkret håndslag i en vanskelig situasjon. - Det er positivt at regjeringen har varslet at de skal vurdere innretningen av kompetansemidlene, men dette har de allerede hatt god tid til å gjøre. Før jul i fjor stemte de til og med ned et representantforslag fra Venstre om å øke den statlige finansieringsandelen. Stor interesse - Jeg antar at den reelle interessen blant lærerne også er større enn søkertallene tilsier. Behovet og etterspørselen er der, og det er kunnskapsministerens ansvar å sikre at flest mulig lærere faktisk får kompetanseheving. 5
- Det er et gedigent paradoks at regjeringen selv innrømmer i budsjettdokumentene fra i vår at norske lærere ligger under OECD-snittet når det gjelder etter- og videreutdanning, men likevel ikke bevilger én ny krone eller foretar noen grep for å rette på nettopp dette, sier xx. [NB! Kart over hvilke kommuner som IKKE satser på videreutdanning kan ledsage denne saken (må tilrettelegges manuelt). Kilde: Aftenposten bilag 22/6-11 s. 12-16, samt http://www.aftenbladet.no/nytte/jobb/40- prosent-lrere-uten-kompetanse-2829727.html] 6