Utarbeidet av Svartlamon Kunst og kulturbarnehage, Trondheim PROSJEKTTITTEL «Å forvandle en bilbutikk til en barnehage» FORANKRING I RAMMEPLANEN Prosjektet har en forankring i flere av rammeplanens fagområder. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst; Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Barnehagen må også bidra til at barna blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. 3.3 Kunst, kultur og kreativitet; Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. 3.6 Nærmiljø og samfunn; Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Trondheim kommune, beboerne på Svartlamon, leietagere og Svartlamon kulturog næringsstiftelse har gjennom det Byøkologiske prosjektet i bydelen skapt kanskje en av landets mest spennende arenaer for kreativ virksomhet. Å integrere en barnehage på en slik arena er en ny og utfordrende tanke. Det som tidligere var Strandveien Auto er blitt omskapt til en frodig og vakker barnehage der det er høyt under taket på alle måter og der kunst, kultur og økologi er grunnlag både for utforming og drift. Barnehagen åpnet høsten 2007. Prosjektet Kunst- og kulturbarnehage på Svartlamon har siden våren 2005 hatt flere delprosjekter. Å forvandle en bilbutikk til en barnehage er ett av disse. Dette prosjektet gjennomførte vi med de små barna som er bosatt i området og som hadde barnehageplass i det daværende, midlertidige kommunale barnehagetilbudet på Svartlamon. Med utgangspunkt i barns opplevelse av arkitektonisk rom, ønsket pedagogene å stimulere barnas lek og utforsking med og uten materialer i forskjellige rom. 1
På denne måten ville vi gi dem mulighet til å ta aktivt del i forvandlingsprosessen, som skulle pågå fra januar 2006 og fram til ferdigstilling av ny barnehage høsten 2007. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Gjennom jevnlige besøk i Strandveien Auto før, under og etter forvandlingen og gjennom samtaler, observasjoner og arbeid med forskjellige materialer, ville pedagogene gi barna mulighet til å reflektere over og formidle sine tanker og opplevelser under planleggings- og byggeprosessen Noen aktiviteter ble også gjennomført i den daværende midlertidige barnehagen i Biskop Darres gate på Svartlamon og andre i ett av prosjektrommene på Lademoen kunstnersenter her i Trondheim. I perioden besøkte barna også ofte utstillinger ved Trondheim kunstmuseum og Senter for Samtidskunst hvor fokus var rom. Vi besøkte også Trondheim kommunes verksteder på Valøya på jakt etter bildeler, blant annet. PROSJEKTPERIODE: JANUAR 2006 OKTOBER 2007 Pedagogene i barnehagen samarbeidet i hele perioden med billedkunstner Anne Helga Henning. Prosjektet ble støttet av Trondheim kommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Norsk Kulturråd. BARNEGRUPPEN: I prosjektperioden endret barnegruppa seg hele tiden. Dette gav pedagogene utfordringer. Det var vanskelig å holde en rød tråd under prosessen når man ikke arbeider med samme gruppe barn gjennom hele prosjektet. Dette var en nyttig erfaring for oss og har ført til at vi nå alltid i forkant av prosjekt reflekterer over gruppesammensetning og antall barn i gruppene. Materialer I pedagogisk tenkning er den taktile sansen et nøkkelord; gjennom munnen, med hendene, med hele kroppen. Ved å føle med huden utforsker små barn verden som en ekstremt følsom og intelligent radar. Barn tar på, kjeler med krasper, knar og slår på materialene med håndbaken, med en eller to hender, med knoklene og med sidene på hendene sine. De bruker massevis av forskjellige strategier når de rører og føler på tingene. De lytter årvåkent til tingene de berører med en taktil sans som leter etter sammenhenger. Materialrikdom er derfor en absolutt nødvendighet i barnets omgivelser. I vårt prosjekt tilbød vi barna flere både naturlige, syntetiske og plastiske materialer. Materialene kunne deles inn i kalde, fuktige, røffe, varme, tørre, myke og harde materialer med forskjellig tekstur, letthet, størrelse, lengde, konsistens, transparens og elastisitet. 2
Samarbeidet mellom barn, billedkunstner og pedagoger Billedkunstneren møtte gjennom hele prosjektet barna i de ulike rommene uten materialer og med ulike materialer. Møtene kunne være av kortere eller lengre varighet. En slik fleksibilitet og variasjon i intensitet er positivt først og fremst fordi små barn er ulike, de har forskjellig rytme og ofte kan de forlate en situasjon for så å komme tilbake på et seinere tidspunkt. Vi har erfart at billedkunstnerens jevnlige tilstedeværelse har vært en stimulerende faktor i forhold til å utvikle pedagogenes kunnskap om visuelle språk, om teknikker og om materialenes beskaffenhet. DOKUMENTASJON AV PROSJEKTET Pedagogene i Svartlamon kunst- og kulturbarnehage benytter observasjon og dokumentasjon som arbeidsredskaper. Dette gjør vi for å forstå mer om hva barn forsøker å fortelle oss. Det gir oss mange viktige opplysninger i forhold til barns læring og hvordan vi kan hjelpe dem videre i denne prosessen. I dette prosjektet benyttet vi foto, tekst og filmopptak. Våre dokumentasjoner samles underveis, og pedagogene kan med utgangspunkt i disse reflektere med kolleger om videre framdrift i prosjektene. Dette var en annerledes og interessant arbeidsmåte for billedkunstneren, som var vant med en mer tradisjonell planleggings og vurderingsform. Observasjonene og dokumentasjonen pågikk i hele prosessen, fram til ferdigstilling av den forvandlete bilbutikken. DVD videoproduksjonen: Vi har erfart at det slett ikke er lett å produsere film. Og lært mye om hvor viktig kommunikasjon med teknikere og filmteam er. Det er for eksempel ganske frustrerende å ikke ha filmteamet tilgjengelig i de øyeblikkene vi oppdager en undring og motivasjon hos barna som kunne hjelpe oss å stille nye spørsmål og skape nye interessante vinklinger i barnas utforskning. Filmen er å betrakte som et internt dokument. Digitale foto Til denne søknaden legges ved en serie digitale foto som er gjort av 3- og 4åringene. Det legges også ved en serie av barna i konstruksjon med tre-dimensjonale materialer. Pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid Pedagogene i Svartlamon kunst- og kulturbarnehage legger mye krefter ned i å skape situasjoner hvor barna kan tenke, være nysgjerrige, eksperimentere og uttrykke seg sammen med andre barn. 3
Vi velger derfor å bruke måter å dokumentere på som hjelper oss å få større, øyne, ører og hjerter, slik at vi lettere kan beskrive hva barna virkelig gjør og sier. Den dokumentasjonen vi innhenter og aktuell litteratur brukes til refleksjon blant pedagogene, og prosjektene kan på denne måten drives videre. Prosjektene kan ha kortere eller lengre varighet. Barnas motivasjon og interesse styrer valg av nye vinklinger i framdriften. Dette er en krevende måte å arbeide på og pedagogenes omsorgsfulle tilstedeværelse er en nødvendighet. EVALUERING AV PROSJEKTET KUNST- OG KULTUR I BARNEHAGEN. HVORFOR AKKURAT EN KUNST- OG KULTURBARNEHAGE? Under arbeidet med å forvandle en bilbutikk til barnehage ønsket vi å gi barna mulighet til å være delaktig i et miljø, som med barneperspektivet i bunnen gradvis integrerer barna inn i et kulturkompleks. Barnas egen kultur skulle være en del av den voksne kulturen. Det var viktig for oss at en voksen med kunstfaglig kompetanse (billedkunstner), arbeider tett sammen med pedagogene. Billedkunstneren er derfor ansatt som en del av personalgruppa, foreløpig i 40 % stilling. Det skal fokuseres på observasjon, spesiell støtte til barns læring og de kreative prosessene. Atelier og kunstner i barnehagen ble ikke valgt med tanke på å se de visuelle språk som en separat disiplin som utelukkende konsentrerer seg om tradisjonelle aktiviteter som tegning, modellering og maling, men som et medium hvor det bygges broer og relasjoner mellom mange forskjellige erfaringer og språk. Barna skal få anledning til å utvikle evnen til å relatere seg til tingene med intensitet og empati. Her skal de få muligheten til å skape en kultur som ser etter sammenhenger, som videreføre den sanselige helheten, som holder sammen de logiske og de følelsesrelaterte prosessene, på teknikk og uttrykk ikke for at alle barn skal bli kunstnere, men for at ingen skal bli slave (sitat fra barnehagene i Reggio Emilia, Nord Italia) Videre tenker vi ofte over i hvor stor grad barnehage og skole i dag diskriminerer de såkalte ekspressive språk (visuelle språk, musikk, poesi, dans, teater osv.) selv om faktisk hvert eneste språk har ekspressive evner. På en måte kan man kanskje si at kunst- og kulturbarnehagen blir en slags motvekt til en trend med hyppigere måling av barns prestasjoner innen begrensete kunnskapsområder. For oss er det viktig å fremstå som en barnehage som er tydelig på at det er flere sider av barns kunnskaper man aldri vil kunne måle. Disse er FORTROLIGHETEN, FANTASIEN OG FANTASTERIET. Barn har hundrevis av forskjellige språk og lærer derfor på minst like mange forskjellige måter. Det er derfor mer interessant å finne fram til forskjellige løsninger på ting og fenomener en ett rett svar. Ofte kan det kanskje også være viktigere å kunne stille de rette spørsmålene. Vi ønsker å skape en barnehage hvor atelieret med en kunstner med kunstfaglig kompetanse har en garanti, som et forsvar for kompleksiteten i barns læreprosess. 4
Vi vil legge til rette for daglige møter mellom små barn og kunstuttrykk. Barna skal møte så mange materialer og forskjellige teknikker som mulig og en ståltro på forholdet mellom håndens og åndens samarbeid. Ved å legge til rette for daglige møter mellom barn og kunstuttrykk, skapes også tid og rom for barna til å bearbeide inntrykk og opprettholde engasjement, dette er en viktig forutsetning for at barn skal skape sine egne uttrykk. Barnehagens plassering midt i Kultur- og næringsprosjektet på Svartlamon, gir i tillegg barna mulighet til å utnytte de ressursene alle de andre leietakerne/kunstnerne representerer. Dette gir barna en unik mulighet til å møte hundrevis av forskjellige uttrykk og situasjoner. 5