40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer tlførsler av nye mdler. Mellom delporteføljene fondet kan det mdlertd være kontantstrømmer på andre tdspunkter, uten at kvaltetsskrede markedsverder av delporteføljene beregnes samtdg. Målt avkastnng delporteføljene vl da avhenge av den metode for avkastnngsmålng som blr valgt, ford det må gjøres tlnærmnger for å korrgere for dsse kontantstrømmene. Hva er avkastnng? Markedsverden på Statens petroleumsfond består av markedsverden på de egenkaptal- og rentenstrumenter som fondet er nvestert på måletdspunktet. Avkastnngen beregnes som endrng markedsverden på fondet fra et gtt tdspunkt tl et annet, korrgert for eventuelle tlførsler tl fondet. Eventuelle tlførsler tl fondet foretas normalt ved hvert kvartalsskfte, og kan av den grunn enkelt dentfseres og holdes utenfor når avkastnngen beregnes. På delporteføljenvå, for eksempel mellom aksjeog oblgasjonsporteføljene, forekommer kontantstrømmer løpet av måleperoden (det vl s løpet av månedene), og dette må det justeres for avkastnngsberegnngene. Hvordan man justerer for kontantstrømmene har stor nnvrknng på resultatet, se nærmere nedenfor om valg av beregnngsmetoder. Markedsverden som beregnes for Petroleumsfondet er basert på handledato, det vl s at de transaksjoner som gjøres får effekt på sammensetnngen av fondet den dagen de avtales tl tross for at det tar noen dager før oppgjør av transaksjonene er gjennomført (valuterngsdato). I Norges Banks regnskap opererer man også med et avkastnngsbegrep, men her er markedsverden basert på valuterngsdato. Fram tl og med 998 er verdpaprene regnskapet dessuten bltt verdsatt etter "laveste verds prnspp", det vl s at de verdsettes tl laveste av markedsverd og gjennomsnttlg kjøpsprs. Det kan derfor være forskjeller mellom den regnskapsmessge avkastnngen og den økonomske avkastnngen som beregnes rapportene om forvaltnngen. I tllegg tl den absolutte avkastnngen på Statens petroleumsfond måles også den relatve avkastnngen eller dfferanseavkastnngen. Dette er dfferansen mellom avkastnngen på fondet og avkastnngen på fondets referanseportefølje. Hvorfor måler v avkastnngen? Avkastnngen på Statens petroleumsfond ser hvor mye forvaltnngen av fondet har bdratt tl verdøknngen løpet av en gtt perode. Denne type nformasjon er nteressant for eerne (Norges befolknng), oppdragsgveren (Fnansdepartementet) og for Norges Bank som forvalter. I markedet for fondsforvaltnng brukes nformasjon om oppnådd avkastnng overfor potenselle nye kunder. Selv om høy hstorsk avkastnng kke er det samme som at forvalteren vl oppnå høy avkastnng fremtden, vl nvestorer som regel legge stor vekt på hstorsk avkastnng ved valg av forvaltere. Den absolutte avkastnngen av den faktske porteføljen kan betraktes som summen av avkastnngen på referanseporteføljen og dfferansen mellom faktsk avkastnng og referanseavkastnngen. Det er vanlgvs oppdragsgver som velger sammensetnngen av referanseporteføljen, og den absolutte avkastnngen reflekterer stor grad dette valget. Det er først når man måler den relatve avkastnngen, at man kan vurdere hvor god forvalteren er. Man ser på den avkastnngen forvalteren har tlført forhold tl den referanseporteføljen som gjelder for de regoner og land forvalteren nvesterer, og på hvor mye forvalteren bdrar tl den totale dfferanseavkastnngen. For å kunne s noe bestemt om forvalteren har vært god eller har hatt flaks, må en mdlertd ha en forholdsvs lang avkastnngshstorkk. Normalt er det slk at høyere forventet avkastnng bare kan oppnås ved å ta høyere rsko. Avkastnngen bør derfor sammenstlles med den markedsrskoen som er tatt, slk at man kan vurdere avkastnng pr. rskoenhet. For Petroleumsfondet er det satt begrensnnger for hvor mye fondets nvesternger kan avvke fra referanseporteføljen, ved at det er satt en ramme for den relatve rskoen 2. Grensen for den relatve rskoen bestemmer langt på ve den rammen dfferanseavkastnngen vl varere nnenfor, herunder hvor høy dfferanseavkastnngen kan bl. Rskokorreksjon av avkastnngstall er mdlertd et selvstendg og svært omfattende tema, og det vl kke bl beskrevet ytterlgere denne artkkelen. Se avsntt beretnngsdelen. En grundgere omtale av fondets referanseportefølje fnnes på nternettsdene tl Norges Bank/Petroleumsfondet artkkelen om "Sammensetnngen av Petroleumsfondets portefølje". 2 Se temaartkkelen om "Relatv volatltet som mål for markedsrsko".
FORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND Å RSRAPPORT 999 Temadel 4 Grunnleggende forutsetnnger De grunnleggende krav tl god avkastnngsmålng er at de beholdnngsdata som benyttes er korrekte, at verden som settes på nstrumentene gjenspeler det de kan omsettes tl markedet, og at den metode som benyttes passer tl den type forvaltnng som drves. Det sste punktet kommer v tlbake tl mer detalj avsnttet om beregnngsmetoder. I markedsverdvurderngen nngår beholdnngsstørrelser, markedsprser på nstrumenter, og valutakurser for omregnng tl felles valuta. Beholdnnger Statens petroleumsfond er nvestert mer enn 2500 ulke verdpaprer. Fondet forvaltes dels drekte av Norges Bank Kaptalforvaltnng og dels av eksterne forvaltere. Dette gjør det tl en stor utfordrng å holde overskt over beholdnngene. De eksterne forvalterne rapporterer alle handler løpende tl Chase Manhattan Bank, som er vår depotnsttusjon 3 for eksternt forvaltede porteføljer. Daglg mottar Norges Bank Kaptalforvaltnng en fullstendg overskt over alle beholdnnger fra depotet. For å få et fullstendg blde av fondets beholdnnger, må nformasjon om de eksternt forvaltede mdlene sammenstlles med tlsvarende nformasjon om den delen av fondet som forvaltes nternt Norges Bank. Informasjon om de nterne porteføljer hentes fra det nterne handels- og oppgjørssystemet og overføres tl en ntern database, hvor også nformasjonen om de eksternt forvaltede porteføljene legges nn. I denne databasen fnnes derfor beholdnngstall og markedsverder på daglg bass. Kvalteten på det komplserte nettverket av nformasjonsstrømmer og den rapporterng som skjer, er avgjørende for kvalteten på de avkastnngstall som utarbedes 4. Prsklder De fleste av fondets aksjer og oblgasjoner er lkvde paprer som mange fnansnsttusjoner stller løpende prser på. De dervatkontrakter som benyttes, er lkvde standardkontrakter som handles over børs. Instrumentene som dag benyttes forvaltnngen av Petroleumsfondet er derfor stort sett enkle å verdsette da det fnnes gode prser markedet. Prsene som benyttes er sluttkurser, det vl s kurser som stlles av den valgte prsklde ved slutten av dagen de lokale markeder. Det må lkevel foretas et valg av prsklde. Prsklden kan være store nvesterngs- banker/selskaper, store meglerhus eller nformasjonssentraler, som for eksempel Bloomberg. Kvalteten på de ulke prskldene må vurderes over td, og man må sammenlgne prsene fra de ulke kldene. Etter hvert som nye nstrumenter tas bruk, som for eksempel dervatkontrakter som kke handles over børs og oblgasjoner utstedt av prvate selskaper, kan det bl vanskelgere å fnne gode prser markedet. Det kan bl nødvendg større grad å benytte teoretske prsngsmodeller stedet for markedsprser. Slke modeller vl g prser som er teoretsk korrekte forhold tl markedsprsene på andre nstrumenter, men dette er kke nødvendgvs det dervatkontraktene eller de prvate oblgasjonene faktsk vl kunne selges tl markedet, ford modellene aldr vl kunne g et rktg blde av alle relevante forhold. Uansett om markedsprser benyttes eller man tar bruk en modell, er en avgjørende forutsetnng for god avkastnngsmålng at prsklden er den samme over td, slk at man kke endrer klde alt etter hvlken klde som gr den mest gunstge prsen. Men dersom den klden man benytter vser seg å fange de reelle forhold dårlg, bør man selvsagt vurdere å endre prsklde. Eksempler som tlser at en prsklde bør endres er konsekvent overeller underprsng forhold tl andre prsklder markedet og mangel på daglge prsnoternger for enkelte paprer. Ansvaret for verdvurderng av porteføljene bør være sklt fra de som har ansvaret for forvaltnngen. Petroleumsfondet forvaltes som nevnt av mange eksterne forvaltere, tllegg tl Norges Bank selv. Dette betyr at man ofte har stuasjoner der flere forvaltere har det samme nstrumentet sne porteføljer. Chase Manhattan Bank prssetter og måler avkastnngen på alle aksjeporteføljene dag og skrer dermed at samme prs benyttes. Vdere forvaltes hele oblgasjonsporteføljen nternt Norges Bank. Følgelg vl man dag kke kunne få den stuasjonen at Chase og Norges Bank benytter ulke prser på de samme nstrumenter. Når man første halvår 2000 gjen får eksterne porteføljer som nneholder oblgasjoner, og som Chase skal prssette og måle avkastnng på, må man skre seg at de samme prsklder benyttes hos Chase og Norges Bank. I prsngen av fondets beholdnnger benyttes så langt det er formålstjenlg de samme prsklder som for referanseporteføljen. Dette medfører at eventuelle fel prskldene for de nstrumenter som nngår både fondet og referanseporteføljen kke får noen vrknng på dfferanseavkastnngen. Valutakurser Beregnngene av avkastnngen på Petroleumsfondet skjer kroner og nternasjonal valuta. Avkastnngen målt kroner gr kke noe godt blde av utvklngen Petroleumfondets nternasjonale kjøpekraft. Svngnnger kronekursen påvrker avkastnngen målt kroner, men har kke betydnng for den nternasjonale kjøpekraften. Norges Bank legger derfor størst vekt på å presentere avkastnngstallene nternasjonal valuta. Avkastnngen hvert lands valuta vees sammen med hvert lands vekter referanseporteføljen fordelt på aksjer og oblgasjoner. Også når det gjelder valutakurser er det vktg at samme klde benyttes over td. For Petroleumsfondet brukes samme klde tl valutakurser ved avkastnngsmålngene både hos Chase og Norges Bank. 3 Den vktgste oppgaven tl en depotnsttusjon eller et depot er å skre at den enkelte kundes verdpaprer er rktg regstrert og "oppbevart" verdpaprsentralene de enkelte land der paprene er utstedt. Et depot har vktge funksjoner ved oppgjør av verdpaprhandler og yter også regnskapstjenester. Det kan vdere avtales ulke typer tlleggstjenester, som overvåkng av eksterne forvaltere og utlån av verdpaprer. 4 På nternettsdene tl Norges Bank/Petroleumsfondet fnnes en artkkel om "Styrngen av rskoen Petroleumsfondet", med nærmere beskrvelse av de ulke nformasjonsstrømmer som er nødvendge for at man skal få en overskt over sammensetnngen av Statens petroleumsfond.
42.................................................................................................................................................................................................... Den nternasjonale GIPS-standarden (The Global Investment Performance Standards) Det er utvklet en nternasjonal standard for å skre større tllt tl at nformasjonen om avkastnng som presenteres er fullstendg og rktg, og slk at det blr enklere å sammenlgne tall fra ulke nsttusjoner når de samme metoder og prnspper er brukt. Dette er tl fordel for både eere, forvaltere og potenselle nye nvestorer som skal velge forvalter. GIPS er et sett av slke standarder for selskaper som forvalter mdler på vegne av en tredjepart. GIPS er utarbedet av AIMR (Assocaton for Investment Management and Research) og the Global Investment Performance Standards Commttee. Norske Fnansanalytkeres Forenng (NFF) har besluttet å erstatte den norske standarden med GIPS-standarden fra januar 2000. Lkevel er ngen norske forvaltnngsorgansasjoner GIPSsertfsert ved årsskftet 999/2000. Formålet med GIPS-standarden er: Å skre at tallene presenteres på en sammenlgnbar måte, at de er korrekte og at de presenteres med full åpenhet Å skre nøyaktge og konsstente data tl bruk utarbedelsen av avkastnngstall og presentasjon av dsse Å fremme reell konkurranse blant forvaltere alle markeder Å fremme "selv-regulerng" forvaltnngsbransjen på global bass GIPS-standarden har følgende hovedelementer: Grunnlagsdataene skal være konsstente, både på tvers av porteføljer og over td. Dette er avgjørende for at avkastnngstallene blr fullstendge og gr et rktg blde. Verdsettngen må være basert på markedsverder og standarden vl etter hvert kreve at den er basert på handledato. Porteføljene må verdsettes mnst hvert kvartal. Fra år 2000 må verdsettngen skje månedlg og fra år 200 må verdsettngen som et mnmum skje hver gang det skjer tlførsel eller uttak av mdler fra porteføljen. Det skal benyttes totalavkastnng, nklusve realserte og urealserte gevnster samt andre nntekter. Ved bruk av tdsvektet avkastnng må denne justeres for kontantstrømmer, se nærmere omtale av tdsvektet avkastnng avsnttet nedenfor. Perodeavkastnnger må sammenkobles geometrsk, det vl s at delperodenes avkastnngstall må kjedes for å fnne avkastnngen for hele peroden. I tllegg tl avkastnng må det blant annet gs nformasjon om markedsverd, overskt og beskrvelse av porteføljegrupper 5, hvorvdt markedsverdene er basert på valuterngs- eller handledato, hvlken valuta avkastnngen er beregnet og hvorvdt avkastnngen beregnes før eller etter fradrag av forvaltnngshonorarer eller andre gebyrer. Fem års avkastnngshstorkk beregnet etter GIPS-standarden må rapporteres, eller eventuelt for den td forvalter har eksstert dersom det er mndre enn fem år. Deretter må hvert års avkastnng legges tl, nntl t års hstorkk henhold tl GIPS-standarden er presentert. Totalavkastnngen på referanseporteføljen må oppgs for samme perode som avkastnngen for den faktske porteføljen. I tllegg bør akkumulert avkastnng for både faktsk portefølje og referanseportefølje oppgs. Standarden krever at en forvalter må oppfylle alle kravene som er oppstlt GIPS for å kunne hevde at den følger GIPS. Norges Bank Kaptalforvaltnng følger kke alle kravene dag, men arbeder med å kunne oppfylle de vktgste punktene. Beregnngsmetoder Det fnnes forskjellge metoder for å beregne en porteføljes avkastnng for en gtt perode. De ulke metodene vl g samme svar når det beregnes avkastnng for en perode hvor det kke har vært kontantstrømmer tl eller fra porteføljen. Perodens avkastnng vl da være forskjellen mellom utgående og nngående markedsverd dvdert på nngående markedsverd. I peroder med kontantstrømmer vl mdlertd de ulke metodene g ulke resultater. Nedenfor presenteres to metoder som ofte benyttes for å beregne avkastnng peroder med kontantstrømmer: Tdsvektet metode (deell metode) Pengevektet metode (tlnærmng tl tdsvektet metode) For å llustrere forskjellene på resultatene fra dsse metodene vses to eksempler. Eksemplene har begge samme avkastnng delperodene før og etter at en kontantstrøm er tlført porteføljen. Forskjellen mellom de to eksemplene er at det er en langt større kontantstrøm eksempel 2. Eksempel (Statens petroleumsfond mlloner kroner): Startverd /-99: 7 832 Verd 30/6-99: 74 726 (før kontantstrøm) Sluttverd 30/9-99: 86 06 Kontantstrøm 30/6: 8 000 Avkastnng /-30/6:,6842 % Avkastnng 30/6-30/9:,8005 % Eksempel 2 (konstruert eksempel): Startverd /-99: 7 832 Verd 30/6-99: 74 726 (før kontantstrøm) Sluttverd 30/9: 585 074 Kontantstrøm 30/6: 400 000 Avkastnng /-30/6:,6842 % Avkastnng 30/6-30/9:,8005 % Tabell : Resultater fra forskjellge beregnngsmetoder Metode Eksempel Eksempel 2 Tdsvektet Tdsvektet R T = 3,5% R T = 3,5% Pengevektet Modfsert Detz R M = 3,54% R M = 4,32% Pengevektet Internrentemetoden R M = 3,57% R M = 4,37% 5 Porteføljegrupper settes sammen henhold tl lkeartet nvesterngsmål og/eller nvesterngsstrateg.
FORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND Å RSRAPPORT 999 Temadel 43 Tdsvektet metode Tdsvektet metode for avkastnngsberegnnger Avkastnng Avkastnng Markedsverd Avkastnng Markedsverd + kontantstrøm Markedsverd + kontantstrøm Markedsverd 0 t t 2 Den deelle metoden for beregnng av avkastnng er tdsvektet metode. Denne beregnngsmetoden benyttes for å elmnere effekten av nn- og utbetalnger tl og fra porteføljen. Metoden gjør det mulg å Tdsvektet avkastnng: = B * + 2...*...* sammenlgne avkastnngstall mellom porteføljer, porteføljeforvaltere og/eller referansendekser. Tdsvektet avkastnng beregnes ved å dele opp beregnngsperoden delperoder, slk n R T = Tdsvektet avkastnng MV B = Startverd av porteføljen MV = Sluttverd av porteføljen delperode MV 2 = Sluttverd av porteføljen delperode 2 MV n = Sluttverd av porteføljen delperode n = Kontantstrøm ved slutten av delperode K + n n *00 at hver delperode utgjør ntervallet mellom to kontantstrømmer. Avkastnngen for hver delperode fnnes ved å dele porteføljens sluttverd med startverden delperoden. Hele rapporterngsperodens avkastnng fnnes ved å kjede avkastnngsratene for de ulke delperodene som vst rammen. Fordelene ved tdsvektet avkastnng er, som v ser tabell, at metoden gr lkt resultat selv om kontantstrømmene er veldg ulke størrelse. Ulempene ved metoden er at den kan kreve svært hyppge verdsettnger (kanskje daglg) og det er ofte kostbart å bygge opp systemer som gr data med tlstrekkelg kvaltet for denne type verdsettng. Pengevektet metode Ved beregnng av avkastnngstall for delperoder brukes gjerne pengevektet metode. For å fnne avkastnngen for en lengre perode kjedes avkastnngstallene for de ulke delperodene på samme måte som under tdsvektet metode. Det fnnes flere metoder for å beregne pengevektet avkastnng. De to vanlgste er modfsert Detz metode og nternrentemetoden: Ved modfsert Detz metode blr de enkelte kontantstrømmene løpet av peroden vektet etter hvlket tdspunkt de kom nn porteføljen. Kontantstrømmen fordeles på nngangsverd og utgangsverd, vektet etter hvor mange dager kontantstrømmen har vært porteføljen av totale dager måleperoden. Internrenten er den renten som gjør at nåverden av alle kontantstrømmer peroden pluss porteføljens verd på slutten av peroden er lk porteføljens startverd. Pengevektet metode for avkastnngsberegnnger (modfsert Detz) Avkastnng Markedsverd Korrgert markedsverd Vekt - t t Vekt - t 2 t 2 Korrgert markedsverd Markedsverd 0 t t 2
44.................................................................................................................................................................................................... Modfsert Detz metode Internrenten MV B MV E T K t r = Startverd av porteføljen = Sluttverd av porteføljen = Antall dager løpet av peroden = Kontantstrøm på dag = Tden fra kontantstrømtdspunktet tl slutten av peroden, uttrykt som en andel av måleperoden = Internrenten (pengevektet avkastnng) på annualsert bass r er her et uttrykk for perodens avkastnng på annualsert bass. For å fnne avkastnngstallet for delperoden benyttes følgende formel: R M = ( + T / 365 R M MV B MV E T K ) + = ( + ) - = E B ( + Modfsert Detz metode er en tlnærmet metode tl nternrentemetoden, og de to metodene gr følgelg omtrent samme resultat for de to eksemplene (se tabell ). Beregnng av nternrenten er noe mer komplsert, og det har vært vanlgere å benytte modfsert Detz. Nøyaktgheten M = B + = Pengevektet avkastnng peroden = Startverd av porteføljen = Sluttverd av porteføljen = Antall dager peroden = Dag-nummer peroden = Kontantstrøm på dag nr. ) E ( ) 00 Dfferanseavkastnngen Den faktske avkastnngen på totalfondet og på alle delporteføljer sammenlgnes med avkastnngen på referanseporteføljen. Dfferanseavkastnngen måles som relatv geometrsk avkastnng, det vl s at kroneverden av dfferanseavkastnngen regnes prosent av kroneverden av referanseporteføljen ved slutten av peroden. Dette gr følgende sammenheng: Dfferanseavkastnng = (+ R F )/(+R R )- = (R F -R R )/(+ R R ) R F R R = avkastnng på faktsk portefølje = avkastnng på referanseportefølje tl nternrente- og modfsert Detz-metode avhenger av størrelsen på kontantstrømmene forhold tl porteføljeverden og lengden på måleperoden. Hvs kontantstrømmene er større enn 0 prosent av porteføljeverden eller hvs måleperoden er lengre enn én måned, anbefales kke bruk av dsse metodene. I vårt eksempel 2 anbefales altså metodene kke. I tabell vses resultatene på de to eksemplene ved bruk av de forskjellge metodene. Eksempel 2 har en svært stor kontantstrøm forhold tl porteføljens verd, og en mndre kontantstrøm vlle gtt langt mndre forskjeller på resultatene fra tdsvektet og pengevektet metode. I begge eksemplene er perodeavkastnngen /-30/6 og 30/6-30/9 dentske. Lkevel vser eksempel 2 en høyere avkastnng enn eksempel. Dette skyldes ulk størrelse på kontantstrømmene. En forvalter har normalt kke nnvrknng på tdspunktet for kontantstrømmer tl eller fra porteføljen, men ved pengevektet metode blr forvalteren "belønnet eller straffet" avhengg når kontantstrømmen kommer og hvor stor den er. I eksemplet over er det lavere avkastnng peroden /- 30/6 sammenlgnet med peroden 30/6-30/9. Pengevektet metode gr dermed høyest avkastnng for den porteføljen som har relatvt størst tlførsel av mdler. Det motsatte hadde vært tlfellet dersom peroden /-30/6 hadde hatt høyere avkastnng enn neste perode. Nøyaktgheten av pengevektet metode avhenger også av graden av svngnnger porteføljeverden. Metoden forutsetter lk avkastnng over hele peroden, det vl s hver krone teller lkt uavhengg av hvor lenge den har vært nvestert. I peroder hvor verden svnger mye løpet av en perode, samtdg som det er kontantstrømmer denne peroden, vl pengevektet metode g et mndre nøyaktg resultat. Totalavkastnngen norske kroner på Statens petroleumsfond beregnes etter tdsvektet metode. Tlførsel av mdler fra Fnansdepartementet foretas kun ved gtte tdspunkter (normalt hvert kvartalsskfte), og markedsverden før og etter tlførsel beregnes nøyaktg. Avkastnng på delporteføljer (pr. aktvaklasse, resultatenhet og valuta) beregnes etter modfsert Detz metode delperoder (måned) som kjedes sammen geometrsk. Grunnen tl at man bruker modfsert Detz metode på delporteføljer er at det forekommer kontantstrømmer mellom delporteføljene løpet av månedene. I dag har v daglge målnger av markedsverd på Petroleumsfondet, men det er foreløpg kke på kvaltetsskrede data. På skt er målet å få kvaltetsskrede markedsverder daglg, og man kan da gå over tl å bruke tdsvektet metode for beregnng av avkastnngen også på delporteføljer.
FORVALTNING AV STATENS PETROLEUMSFOND Å RSRAPPORT 999 Temadel 45 Dekomponerng I mange tlfeller vl det være av nteresse å spltte en porteføljes totalavkastnng eller meravkastnng opp på ulke komponenter. Henskten kan være å få fram hvordan ulke deler av porteføljen har bdratt tl den samlede avkastnng eller tl meravkastnngen. Dette vl være verdfull nformasjon både for oppdragsgver og forvalter. For oppdragsgver kan slk nformasjon gjøre det lettere å vurdere om et godt avkastnngstall skyldes god forvaltnng eller flaks. For forvalteren vl nformasjonen kunne g nyttge nnspll nvesterngsprosessen. Statens petroleumsfond består av både aksjer og oblgasjoner fordelt på 2 land. Fondet forvaltes både eksternt og nternt, og forvaltnngen er delt opp mange separate forvaltnngsmandater. Det fnnes således mange mulge alternatver for dekomponerng. I dag måles avkastnngen på faktsk portefølje og på referanseporteføljen for hver aktvaklasse separat. Dette gr et blde av hvor høy den absolutte og relatve avkastnngen har vært nnenfor hver aktvaklasse. Dersom aktvasammensetnngen har vært lk for Petroleumsfondet og den totale referanseporteføljen vl dette vse hvlket bdrag hver aktvaklasse har gtt tl den samlede avkastnngen. Dersom den faktske porteføljen har vært over- eller undervektet forhold tl referanseporteføljen nnenfor hver enkelt aktvaklasse, må det justeres for effekten av dette. Dekomponerng kan fordele faktsk og relatv avkastnng på ntern og ekstern forvaltnng. En ytterlgere dekomponerng kan være å vse bdraget tl dfferanseavkastnngen fra hvert eksternt forvaltet mandat. Alternatvt kan mandatene grupperes etter type mandat, eksempelvs geografsk regon eller ndustrsektor. Det meste av aksjedelen Petroleumsfondet forvaltes av eksterne fonds-forvaltere. Det er dels såkalte ndeksporteføljer, der formålet er å legge rskoen og avkastnngen nært opp tl referanseporteføljen, og det er dels aktve porteføljer der målet er å ta rsko for å oppnå en høyere avkastnng enn referanseporteføljen. Både ndeksmandatene og de aktve mandatene kan være avgrenset tl land eller regoner, eller spesalsert på bestemte sektorer eller bransjer. Den samme nndelngen kan gjøres på den delen som forvaltes nternt. I dag forvaltes hele renteporteføljen nternt Norges Bank og er tlnærmet ndeksert. Etter hvert som graden av aktv forvaltnng øker, vl det være naturlg å dekomponere på ekstern og ntern forvaltnng på samme måte som for aksjer, og dessuten på forvaltnngstype. En tredje type delporteføljer brukes tl å ta possjoner ved at vektene tl ulke markeder og aktvaklasser Petroleumsfondet endres. Dette kalles taktsk aktvaallokerng, og løpet av 2000 vl Petroleumsfondet ha eksterne porteføljer av denne typen tllegg tl den nterne allokerngsporteføljen som allerede forvaltes av Norges Bank Kaptalforvaltnng. Ved å gjøre denne typen dekomponerng kan en få et blde av hvlket bdrag ulke forvaltnngstyper har gtt tl meravkastnngen. Det er vktg for løpende å kunne vurdere hvlken vekt som skal legges på hver type forvaltnngsstl. Dekomponerngen må gjøres med dette formålet for øye.