Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Like dokumenter
Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Demens med Lewylegemer

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Hva er demens - kjennetegn

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Eldre og hukommelse. HUNT forskningssenter. - - helsekartlegging og helsetrender. - Jostein Holmen

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

TID - en guide til personsentrert omsorg i praksis

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

DEMENS MED LEWY-LEGEMER

Diagnostisering av demens (baseline)

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

OMSORGSFELLESSKAPET. Offentlig ansvar privat initiativ. Fagdirektør Steinar Barstad Kommunetjenesteavdelingen. Helse- og omsorgsdepartementet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

Alderspsykiatri.

DLB- hvorfor diagnos8sere?

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Invitasjon til kurs Hvordan gi pårørende et godt tilbud? Psykoedukativ intervensjon i demensomsorgen

De forbudte følelsene og ambivalensen pårørendes opplevelse av personlighetsendring ved demens!

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell.

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL Langesund 11 og 12 april 2016

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

«Avlastning til pårørende med krevende omsorgsoppgaver» Utvikling av modell for avlastningstilbud med støtte av frivillige

hva virker og hva virker ikke?

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

KAM- studien Komplementær og Alternativ Medisin (KAM) blant pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, helse, mestring og livskvalitet

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

En undersøkelse av pasientutfall blant pasienter i Rusbehandling Midt-Norge HF

Prosjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer

Rusmidler (inkl. vanedannende legemidler) og depresjon hos eldre. Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Helhetlig og systematisk pårørendearbeid i Asker kommune. Vibeke Rochmann

APSD. Kompetansepakke. Utfordrende atferd. Nova Overlege Dagfinn Green

God pårørendepolitikk

FORUM FOR SYKEHJEMSMEDISIN Kristin Aas Nordin Lokal koordinator Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.

Depresjonsbehandling i sykehjem

Musikk i Omsorg. - et forskningsprosjekt. Lanseringskonferanse for idébanken Aktiv omsorg Oslo, 23. oktober 2012 Kristi Stedje

Parkinsons sykdom. Stavanger Guido Alves

Høringsbrev 13. juni 2016

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST

Finnes det retningslinjer? Mål med utredning

Forekomst, varighet og intensitet.

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Antidepressiva virker ikke på alt!

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

Psykisk helse hos eldre

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Transkript:

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker og seksjonsoverlege, Ingelin Testad, PhD og Senterleder SESAM og Arne Rehnsfeldt, professor HSH

Eldrebølgen Pårørendebølgen 66.000 personer med demens nå - ca120.000 i år 2035 Nærmeste pårørende nå 250 000

Morgendagens omsorg, Stortingsmelding 29 Manglende frivillige omsorgsytere og rekruttering av mer helse- og sosialpersonell Forslag til nye økonomiske stønadsordninger Sterk vekst i aldersgruppen over 80 år om 10-15 år Fokus på brukernes egne ressurser Om familieomsorgen fortsatt skal opprettholdes på dagens nivå, kreves det en ny pårørendepolitikk.. Regjeringen vil utforme en politikk som bidrar til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og som gir økt likestilling og mer fleksibilitet

Morgendagens omsorg Tiltak for pårørende; Fleksible avlastningsordninger Pårørendestøtte, informasjon, opplæring og veiledning Samspill og samarbeid Forbedring av omsorgslønnsordningen Forskning og utvikling

Pårørende til personer med ulike typer demens -2 delprosjekt To PhD studier; Toril Terum, Høgskolelektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Ellen Svendsbø, Høgskolelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund

Demens syndrom kjennetegn Alzheimer demens (60-70%) Kognitiv svikt i tidlig fase Handlingssvikt språksvikt, Apraksi Rom og retningsvansker

Lewybody demens (15-20%) Parkinsonisme Synshallusinasjoner Bevissthetsforandringer/kognitive fluktuasjoner REM søvn forstyrrelser

Frontotemporal demens (5%) Initiativløshet Bortfall av hemninger Sviktende problemløsningsevne Motoriske språkutfall Kognitiv svikt (ikke fremtredende ved tidlig fase)

Tidligere pårørendeforskning Alzheimer demens Pårørende opplever bekymring, stress og byrde Settes i sammenheng med egen sykdomsutvikling Høy forekomst av depresjoner og angst Omsorgsutøvelsen gir mening!

Tidligere pårørendeforskning Lewybody & Frontotemporal demens Søvnforstyrrelse/søvnløshet (90 % DLB) Høy stressbelastning, høyere score enn hos pårørende til personer med Alzheimer Hallusinasjon Angst Apati (FTD>DLB>AD) vrangforestillinger (FTD>DLB>AD)

Problemstilling Hva opplever pårørende til personer med ulik type demens? Hva pårørende til personer med AD, DLB og FTD opplever er ulikt. Kartlegge forekomst, grad og prediktorer for pårørendebelastning ved baseline og oppfølging, 12-24-36 mnd senere. Ved bruk av RSS og GHQ- 12 skjema. Hva opplever pårørende gir god livskvalitet

Pårørende til personer med demens Kombinert metode/mix methods Data samles inn i to omganger. Kvantitative data og resultater gir et generelt bilde, mens kvalitative data vil kunne nyansere, utvide og forklare Intervensjon i fremtiden Spesialtilpassa opplegg for pårørende knytt til spesifikk demens diagnose

Kvantitative data DemVest studien Forskningsprosjekt mellom sykehusene i Stavanger, Haugesund og Bergen. Undersøker baseline aspekt som nevropsykiatriske symptomer og kognisjon og ved 12 mnd intervaller Pårørende intervju med Green Relatives Stress Scale (RSS) og General Health Questionnaire-12 item version(ghq- 12/QL) HUKLI registeret ( Hukommelsesklinikker i Helse Sør-Øst og Helse Vest) Alle AD DLB FTD N 247 138 75 5 + Alder 75,5 (7,8) 76,5 (7,4) 69,4 (8,3) + Menn 107 (43,3 %) 42 (30,4 %) 41 (54,7 %) 4 (80 %) +

Kvalitative data Fokusgruppeintervju AD, DLB,FTD Rekruttert via alderspsykiatriske poliklinikker i Rogaland og Hordaland Semistrukturert intervjuguide med utgangspunkt fra kvantitative data

Tidlige foreløpige funn Forskjell mellom gruppene FTD>DLB>AD Pårørendestress NPI, grad av demens, ADL nivå, somatiske tilleggslidelser, adferdsendringer med flere Søvn

Fokusområder Presentere data fra kvantitative analyser av baselinedata, ved hjelp av RSS og GHQ-12/QL. Hovedfokus på pårørendebelastning over tid (longitudinelle data) Kliniske prediktorer av opplevd stress (hva er den største belastningen, gruppeforskjeller/kjønn/utdanningsnivå?) En dypere beskrivelse av hva pårørende opplever gir mestring og mening. Hva de opplever- mulighet til å gå i dybden.

Hvorfor? Øke livskvalitet til pårørende innenfor hver diagnose av syndromet demens! Se hvordan det er å være pårørende innenfor disse tre ulike demens diagnoser over tid. Pårørende bølge enorm ressurs! Kartlegging av opplevelser Fremtidig intervensjon

Oppsummering av 2 PhD prosjekt Oppsummere tidligere forskning/review; Hva vet vi om implikasjoner av pårørendestress, faktorer assosiert med pårørendestress og effekt av omsorgstiltak retta mot pårørende. Bidra til kunnskap rundt forekomst, grad og implikasjoner av pårørendestress ved AD, DLB og FTD. Identifisere faktorer som er assosiert med stressrelaterte helseplager hos pårørende. Identifisere støttetiltak som kan fremme mestring og bidra til bedre livskvalitet for pårørende til personer med demens.

Takk for oppmerksomheten!