Møteinnkalling Kontrollutvalget Fredrikstad Møtested: Rådhuset, møterom Østfold Tidspunkt: 08.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin F. Pettersen, telefon 41471166, e-post akfp@fredrikstad.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fredrikstad 29.5 2015 Lars Petter Kuran Leder -1-
Kontrollutvalget Fredrikstads møte 08.05.2015 Sakliste PS 15/9 Orientering om skatteregnskapet 2014 - Fredrikstad kommune 3 PS 15/10 Uttalelsen til årsregnskapet 2014 for FEVAR 21 PS 15/11 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 52 PS 15/12 Notat Forvaltningsrevisjon NAV-Fredrikstad 171 PS 15/13 Prosjektplan: Minoritetsspråklige barn 176 PS 15/14 Referater og meldinger 181 PS 15/15 Eventuelt 211-2-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2015/160 Dokumentnr.: 4 Løpenr.: 27976/2015 Klassering: 106-187 Saksbehandler: Anne-Karin F. Pettersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Fredrikstad 08.05.2015 15/9 Orientering om skatteregnskapet 2014 - Fredrikstad kommune Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kemnerens redegjørelse om skatteregnskapet for 2014, tas til orientering Fredrikstad, 26.03 2015 Vedlegg 1. Årsrapport for 2014 Fredrikstad kemnerkontor 2. Kontrollrapport fra skatteetaten, datert 15.02 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger Skatteetaten har fra 1. juli 2004 i sin helhet oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen er tildelt ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Det er Stortinget som foretar desisjon av Skatteetatens samlede regnskap. Vurdering I henhold til tidligere brev fra Skattedirektoratet, skal ikke kontrollutvalget behandle skatteregnskapet særskilt. Det stilles heller ikke krav til formell behandling av kontrollrapporten fra Skattefogden. I likhet med tidligere år har kemner lagt frem en årsrapport for hele kemnerkontorets område. I rapporten vises utviklingstrekk og nøkkeltall med utfyllende kommentarer. Sekretariatet anbefaler derfor at kontrollutvalget kun tar kemnerens redegjørelse om skatteregnskapet for 2014, til orientering. -3-
1 Årsrapport for 2014 Fredrikstad kemnerkontor -4-
2 Innhold 1. Generelt om kemnerkontorets virksomhet...3 1.1 Kemnerkontoret...3 1.1.1 Ressurser...3 1.1.2 Organisering...3 1.1.3 Kompetanse, regnskap, HMS og nærvær...3 1.2 Internkontroll...5 1.3 Vurdering av skatteinngangen...5 1.3.1 Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret...5 1.3.2 Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret...5 1.4 Skatteutvalg...5 2. Skatteregnskapet...5 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet...5 2.2 Margin...6 2.2.1 Margin for inntektsåret 2013...6 2.2.2 Margin for inntektsåret 2014...6 2.2.3 Kommentarer til marginavsetningen...6 3. Innfordring av krav...7 3.1 Restanseutviklingen...7 3.1.1 Totale restanser og berostilte krav...7 3.1.2 Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser...7 3.1.3 Restanser eldre år...8 3.1.4 Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år...8 3.2 Innfordringens effektivitet...8 3.2.1 Vurdering av kontorets resultat pr. 31.12.2014...8 3.2.2 Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat...9 3.2.3 Omtale av spesielle forhold...9 3.2.4 Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen...9 3.3 Særnamskompetanse...10 4. Arbeidsgiverkontroll...10 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen...10 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller...10 4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen...10 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen...10 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører...11 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak...11 5. Innkreving av kommunale krav...11 5.1 Utfakturert kommunale krav...11 5.2 Restanseutvikling...11 5.3 Utvikling fakturert restanser...12 5.4 Innfordringstiltak...13 5.5 Rapportering til skattedirektoratet...13 5.6 Avskrivinger/Tapsføringer...13-5-
3 1. Generelt om kemnerkontorets virksomhet 1.1 Kemnerkontoret 1.1.1 Ressurser Fredrikstad kemnerkontor hadde 37 ansatte i 2014, som foruten kemner og merkantil ble fordelt på fire avdelinger. I forbindelse med en større omorganisering av seksjonen for helse og velferd i Fredrikstad kommune, så ble det foretatt en omorganisering av kommunens egenbetalingsenhet, noe som blant annet innebar at deler av denne enheten ble tilsluttet kemnerkontoret fra 1. januar 2013. Dette utgjør 4 årsverk. Stillinger ved kemnerkontoret pr. 31.12.14 er: Ledelse/merkantil 3 ansatte bruker 3 årsverk Innfordring skatt 12 ansatte bruker 11,6 årsverk Drift/regnskap 5 ansatte bruker 5 årsverk Kom.fakt. 11 ansatte bruker 10,2 årsverk Kontroll 6 ansatte bruker 5,8 årsverk Det er også en avdelingsleder i hver avdeling som er inkludert i tallene over. Det er i tillegg blitt foretatt interne grep for mest mulig effektiv bruk av ressursene, blant annet er en av medarbeiderne på merkantil funksjon ansatt i 70 prosent på innkreving av skatt og kommunale krav. Dette er gjort for å sikre inntektene og måloppnåelsen, samt demme opp for fravær på disse avdelingene. 1.1.2 Organisering Det er tre avdelinger som arbeider innenfor skatteoppkreverfunksjonen og en avdeling som arbeider med utfakturering og innkreving av kommunale krav, og disse er: Avdeling for innkreving av skatt og avgift Kontrollavdelingen Driftsavdelingen Avdeling for utfakturering og innkreving av kommunale krav Fredrikstad kemnerkontor utfører også skatteoppkreverfunksjonen og innkreving av kommunale krav for Hvaler. Vi har estimert at utførelse av skatteoppkreverfunksjonen for Hvaler utgjør i underkant av ett årsverk. Ressursbruken er fordelt på de ulike avdelinger som nevnt ovenfor. 1.1.3 Kompetanse, regnskap, HMS og nærvær Kemneren vurderer kontoret slik at det er tilstrekkelig med ressurser til å drive en forsvarlig virksomhet, jfr. blant annet skatteoppkreverinstruksen. Kontoret har god kompetanse innen alle funksjoner og på hvert av hovedområdene skatteregnskap, utfakturering, innfordring av kommunale og statlige skatter og avgifter og arbeidsgiverkontroll. -6-
4 Regnskap Det økonomiske resultatet for kemnerkontoret viser et overskudd på omtrent 429 000 kroner. I 2013 var overskuddet på 1,1 millioner kroner. Årsaker til overskuddet er blant annet mindre lønnsutgifter enn budsjettert pga. sykefravær. I tillegg holdt vi meget nøktern linje på innkjøp og andre driftsutgifter. Det føres en stram og god økonomistyring på kontoret der utgiftene holdes lavest mulig. HMS (Helse, miljø og sikkerhet) Kemnerkontoret er så stort at det har sitt eget område for verneombud og hms-gruppe. Dette innebærer at det er opprettet en lokal HMS-gruppe bestående av lokalt verneombud, 3 personer fra ledelsen samt plasstillitsvalgte fra de to største fagforeningene, fagforbundet og delta. HMS-gruppen har som mål at det skal være trivsel og et velorganisert miljø på arbeidsplassen. Gruppen avholder 4 møter gjennom året, gjerne i forkant av et personalmøte, og det er utarbeidet HMS-kalender som følges opp løpende. De nytilsatte fikk vernerunde i 2014 og alle fikk tilbud. Det kom ikke opp alvorlige forhold av noe slag. Det er avholdt regelmessige personalmøter. Det er avholdt måling på medarbeidertilfredshet i 2014 (OLI-undersøkelsen). Dette viste for kontoret et snitt på 4,2 (av 5 mulige), noe som vi er meget godt fornøyde med. Det er riktignok en nedgang fra 2013 (4,59), men dette skyldes nok i hovedsak den igangsatte statliggjøringsprosessen fra Skatteetaten, en prosess som har vist seg å møte mye motstand i kommune Norge. Det er foretatt gode prosesser i alle avdelinger når det gjelder utvikling av arbeidsmiljøet vårt. Aktuell informasjon blir gitt til de ansatte, blant annet ved at alle får tilsendt referat fra ledermøtet senest dagen etter. Brannvernrutiner følges, og øvelser er avholdt slik de skal. Det er arrangert flere sosiale arrangement av lokal festkomite, og det er alltid stor oppslutning fra de ansatte til fellesarrangementene på kemnerkontoret. Vi avholdte også en HMS-dag i 2014, med temaet var kundebegeistring og service. På kvelden var det sommerfest med alle ansatte. Å ha det hyggelig sosialt med kollegaene også utenfor arbeidstid, er med på å skape et godt arbeidsmiljø på kontoret. Det er lagt vekt på tilpassede kontorplasser, der de som har behov for heve- og senkebord har fått det. Vi har også massasjestol, og denne benyttes hyppig av de ansatte. Nærværet vårt Nærværsprosent Nærværsprosent Nærværsprosent Nærværsprosent Nærværsprosent 2010 2011 2012 2013 2014 Kemnerkontoret 90,9 93,5 91,6 93,9 93,1 Arbeidsnærværet for 2014 viser at kontoret har en svak nedgang sammenlignet med 2013. Kemnerkontoret har tradisjonelt hatt et noe høyt sykefravær generelt, men de siste årene har dette bedret seg betraktelig. Det har vært et prioritert område hos ledelsen, der ulike tiltak er satt i gang. Legemeldt fravær utgjorde i 2014 5,5 prosent av sykefraværet, og egenmeldt fravær utgjorde kun 1,4 prosent. Det er positivt at egenmeldt fravær er lavt, og det satses bevisst for å tilrettelegge for tilbakeføring til arbeid, spesielt for de langtidssykemeldte. Utvikling av en god nærværskultur er et satsningsområde for kontoret. -7-
5 1.2 Internkontroll Rutinebeskrivelsene i SOFIE blir benyttet i det daglige arbeidet innenfor innkrevingsområdet og skatteregnskapsarbeidet. I tillegg har kontoret utarbeidet egne lokale rutinebeskrivelser på alle fagområder, tilpasset kontorets bemanning og organisering. Tilganger og roller gjennomgås jevnlig i SOFIE. For øvrig følges rutiner for god internkontroll på innkrevings-, arbeidsgiverkontroll- og skatteregnskapsområdet, etter den regionale skattekontrollens anbefalinger. 1.3 Vurdering av skatteinngangen 1.3.1 Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Den totale skatteinngangen for Fredrikstad for 2014 er på kroner 7 786 374 195. I 2013 var den totale inngangen på kroner 7 641 731 661. Dette er en økning på kroner 144 642 534, dvs. 1,90 prosent. Økningen fra 2012 til 2013 var på kroner 515 072 356, dvs. 7,23 prosent. 1.3.2 Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Fredrikstad kommune sin andel av skatteinngangen for 2014 var på kroner 1 625 623 424. I 2013 var inntektene for kommunen på kroner 1 568 059 187. Det betyr at det har vært en økning på kroner 57 564 237, dvs. 3,68 prosent fra 2013 til 2014. Fra 2012 til 2013 var det en økning på kroner 97 552 332, dvs. 6,64 prosent. 1.4 Skatteutvalg Det ble sendt 15 saker til skatteutvalget i 2014, hvorav 10 av disse er innvilget. 5 søknader er fortsatt ikke ferdig behandlet. Utvalget har i 2014 behandlet to søknader fra 2013. Her ble 1 avslått og 1 innvilget. Det er ettergitt tilsammen kr 726.703 i 2014. 2. Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Skatteoppkreveren i Fredrikstad kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2014 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Årsregnskapet for 2014 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. -8-
6 2.2 Margin 2.2.1 Margin for inntektsåret 2013 Innestående margin for inntektsåret 2013, pr. 31.10.2014 kr 0 For lite avsatt margin for inntektsåret 2013 kr - 58 198 664 Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 9 %. Gyldig fra: 01.01.2007. 2.2.2 Margin for inntektsåret 2014 Marginavsetning for inntektsåret 2014, pr. 31.12. 2014 kr 448 682 629 Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 9 %. Gyldig fra: 01.01.2007. 2.2.3 Kommentarer til marginavsetningen Til og med inntektsåret 2006 ble marginavsetningen beregnet med 8 prosent. Dette medførte etter hvert store underskudd på marginoppgjørene. Daværende kemner tok opp dette med kommunens ledelse, og bystyret vedtok i 2006 at marginavsetningen fra 01.01.07 skulle være på 9 prosent, hvilket viser seg å være mer riktig. Imidlertid ble det et stort underskudd på marginen i 2009 for inntektsåret 2008, på 57,2 millioner kroner, noe som skyldtes store utbetalinger i høstutlegget for inntektsåret 2008. For inntektsåret 2009 bedret dette seg noe, med et underskudd på 32,7 millioner kroner. For inntektsåret 2010 ble det igjen et stort underskudd på 42,9 millioner kroner, men for inntektsåret 2011 et underskudd på 40,1 millioner kroner. For 2012 er dette underskuddet noe mer redusert og ble på 36,9 millioner kroner. Dette viser en positiv utvikling de siste 2 årene. For 2013 derimot har underskuddet steget til 59,1 millioner kroner. Det skyldes blant annet store høstutlegg. Utbetalt overskytende for 2013 kontra 2012 viser en stigning på 54 millioner. Med utgangspunkt i de store svingningene de to siste årene anbefales det derfor fortsatt å se an før det vedtas en eventuelt ytterligere oppjustering av marginprosenten. Dette kan rette seg opp mer i årene fremover, men det er viktig å ha fokus og følge med på utviklingen her. -9-
7 3. Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen 3.1.1 Totale restanser og berostilte krav Skatteart Restanse 31.12.2014 Herav berostilt restanse 31.12.2014 Restanse 31.12.2013 Herav berostilt restanse 31.12.2013 Endring i restanse Endring i berostilt restanse Reduksjon (-) Økning (+) Reduksjon (-) Økning (+) Sum restanse 274 392 585 22 618 090 271 492 079 23 692 220 2 900 506-1 074 130 pr. skatteart Arbeidsgiveravgift 14 915 973 0 17 200 644 0-2 284 671 0 Artistskatt 0 0 0 0 0 0 Forsinkelsesrenter 19 387 735 1 250 820 18 986 709 1 460 261 401 026-209 441 Forskuddsskatt 626 300 0 1 006 568 0-380 268 0 Forskuddsskatt 44 287 010 2 116 091 44 390 679 2 369 999-103 669-253 908 person Forskuddstrekk 10 672 555 0 12 478 433 0-1 805 878 0 Gebyr 0 0 0 0 0 0 Innfordringsinntekter 6 257 719 443 920 6 348 536 480 542-90 817-36 622 Inntekt av summarisk 1 004 124 0 1 004 124 0 0 0 fellesoppgjør Kildeskatt 0 0 0 0 0 0 Restskatt 11 144 083 0 10 425 847 0 718 236 0 Restskatt person 166 097 087 18 807 259 159 650 539 19 381 418 6 446 548-574 159 Sum restanse 1 523 126 0 2 080 628 0 ---- ---- diverse krav Diverse krav 1 523 126 0 2 080 628 0 ---- ---- Sum restanse 275 915 711 22 618 090 273 572 707 23 692 220 ---- ---- pr. skatteart inkl. diverse krav 3.1.2 Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Sum restanse pr skatteart har økt totalt med kr 2.900.506 i 2014. Økningen skyldes økt restanse på restskatt person med kr 6.446.548. Årsak til denne økningen skyldes i hovedsak 4 store restskatter på totalt kr 7 millioner, som er påklaget og under behandling hos Skatt øst. Det er imidlertid en nedgang i restansen på arbeidsgiveravgiften og forskuddstrekket, noe som er positivt. Avskrivninger: Det er avskrevet kr 23.531.295 i 2014. Dette er krav som i hovedsak er knyttet til konkurser, avsluttede gjeldsordninger og dødsbo. Ettergivelser: I 2014 ble det ettergitt kr 4.569.590. Dette er ettergivelser i henhold til ligningsloven 9-12 og vedtak i skatteutvalget. Nedsettelse av pensjonsgivende inntekt: Det er nedsatt kr 3.207.259 i pensjonsgivende inntekt i 2014. -10-
Arbeidsgiveravgift: Når det gjelder arbeidsgiveravgift, har det vært en økning i den utgående balansen fra 2013 til 2014 på kr 14.104.025. Fra 2012 til 2013 var økningen på kr 144.695.116, mens økningen fra 2011 til 2012 var kr 70.065.138. Berostillelser: Det er ikke berostilt noen krav i 2014, men vi har en reduksjon på kr 1.074.130 i de berostilte kravene. 3.1.3 Restanser eldre år Inntektsår Sum restanse (debet) Herav skatteart Restskatt person 2012 22 121 710 14 383 883 2011 19 452 695 13 822 387 2010 16 180 999 10 086 540 2009 1990 129 847 447 ---------------------------------- Restansene for årene 2000-2009 domineres av restskatt person, i tillegg til forskuddsskatt person og forsinkelsesrenter. Det er kun restskatt person og forsinkelsesrenter som utgjør de eldste restansene (1990-1995). 3.1.4 Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år Gi kommentarer til restanser for eldre år: Antall krav som var foreldet pr. 31.12.2014: 40 krav. Samlet beløp på krav som var foreldet pr. 31.12.2014: Kr 903 852. Kontoret har gjennomgått rapporten Restanseliste forelda krav dato t.o.m. 31.12.2014. Rapporten følges opp pr. 30/6 og pr. 20/1 hvert år. Det jobbes aktivt med Skatt øst for å få til avskrivninger av krav mot skattytere som er bosatt i utlandet, hvor vi enten mangler avtale om innkreving, eller hvor beløpet er for lite til å kunne kreves inn etter avtale. Store deler av de foreldede kravene har derfor ikke vært gjenstand for fristavbrytende tiltak. Dette er i tråd med føringene fra Skatt øst. Det jobbes også aktivt med Skattehjelpen for å få til endringer for skattytere som har fått skjønnsligninger de siste 10 årene. Arbeidet er tidkrevende, men sett over flere år vil dette også påvirke restansesituasjonen i en positiv retning. 8 3.2 Innfordringens effektivitet 3.2.1 Vurdering av kontorets resultat pr. 31.12.2014 Innkrevingsstatistikk pr. 31.12.14 Totalt innbetalt Restskatt person 2012 Innfordret Restskatt person 2012 Resultat pr. 31.12.14 Krav pr. 31.12.14 Avvik 93,2 % 93,5 % -0,3 % 57,8 % 64,0 % -6,2 % -11-
Restskatt upersonlig 2012 98,0 % 95,5 % 2,5 % Forskuddsskatt 2013 99,8 % 98,8 % 0 % Forskuddsskatt upersonlig 2013 99,8 % 99,9 % -0,1 % Arbeidsgiveravgift 2013 99,7 % 99,7 % 0 % Forskuddstrekk 2013 99,8 % 99,8 % 0 % Vi er godt fornøyd med resultatene, og vi har måloppnåelse på de fleste skattearter. Det er sterkt fokus på krav og resultater gjennom hele året. Vi ligger noe under på innfordret restskatt, men vi oppnår imidlertid 93,2% på totalt innbetalt restskatt, og dette anses som viktigst. 3.2.2 Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat I 2014 ble det sendt 1380 varsel om utleggsforretninger til 1004 debitorer. Det er avholdt 863 utleggsforretninger for egne krav, der 505 hadde «intet til utlegg» som resultat og 358 hadde utlegg registrert. Dette er en nedgang på 156 varsler til 126 færre debitorer. Vi har avholdt 60 færre utleggsforretninger, sammenlignet med 2013 (reduksjonen er henholdsvis 27 med «intet til utlegg» og 33 med utlegg). Det er nedlagt 668 utleggstrekk og vi har inngått 196 betalingsavtaler. Det er en reduksjon på 259 utleggstrekk, men vi har en økning på 1 betalingsavtale sammenlignet med 2013. Det er sendt 37 varsler om tvangsdekning og 88 varsler med fullmakt. Det ble besluttet å sende 46 begjæringer om tvangsdekning. Til sammen er det registrert tvangsdekning i 118 saker. Dette er en reduksjon i forhold til 2013, men vi ser samtidig at vi må bruke noe tyngre virkemidler enn tidligere. Vi behandlet 21 bistandsanmodninger fra andre skatteoppkrevere. I tillegg er det vurdert resultatet av 9 bistandsanmodninger vi har sendt i 2013 og tidligere. I 2014 ble det sendt 232 motregningserklæringer knyttet til 184 debitorer. 122 er ikke interne motregninger. Det ble sendt 78 konkursvarsler og 37 konkursbegjæringer i 2014. De fleste sakene har blitt gjort opp etter bruk av dette sterke virkemiddelet, slik at det i 2014 ble åpnet 9 konkurser på bakgrunn av egne begjæringer. I 2013 ble det åpnet 11 konkurser, så her har vi fått en nedgang. Vi har ikke fått anmodning om å føre konkurser i retten på vegne av andre kontorer i 2014. 3.2.3 Omtale av spesielle forhold Det har også i 2014 vært et godt samarbeid med Skattehjelpen. Målet er å få til korrekte endringer på skattytere som har vært skjønnslignet gjennom mange år, og som først nå klarer å bistå med nok informasjon til at skatteoppgjørene kan bli korrekte. Vi ser at prosessene tar lang tid fra begynnelsen til endelig vedtak, da skattyterne må følges opp gjentatte ganger for å klare å gjennomføre arbeidsoppgavene sine. 3.2.4 Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Det er en bevissthet i forhold til bruk av ulike innfordringstiltak. Effektiviteten anses som høy, men det vil alltid være forbedringspotensialer. Dette er en kontinuerlig prosess. Vi vurderer effektiviteten løpende i arbeidet, der virkemidler som organisering, systemverktøy, ressurser og kompetanse vurderes jevnlig av ledelsen på kontoret. 9-12-
10 3.3 Særnamskompetanse Kontoret bruker sin særnamskompetanse i stor grad, og dette er helt avgjørende for et godt innkrevingsresultat. I 2014 avholdt vi 863 utleggsforretninger, og vi ser at muligheten til å avholde utleggsforretninger er vesentlig for å kreve inn restanser på en effektiv måte. 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen Fredrikstad kemnerkontor har en egen avdeling for kontrollvirksomheten med 6 ansatte, herunder en avdelingsleder. Fredrikstad kemnerkontor har også ansvar for skatteoppkreverfunksjonen for Hvaler kommune og avholder da også arbeidsgiverkontroll for dem. 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller Antall planlagte kontroller for 2014: 143 Som utgjør: 5% av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2014: 146 Som utgjør: 5,1% av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2013: 141 4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen 4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Kontoret oppnår gode resultater. Mål og planer er fulgt. Vi har også høy avdekking. Av gjennomførte kontroller er en vesentlig del av disse «spissede»/begrensede kontroller, samt personallistekontroller. Endringsforslag i inntektsgrunnlag (endringsforslag og oppgaver) kr. 16.369.896.- Endringsforslag i grunnlag AGA (endringsforslag og egenretting) «10.647.892.- Underkjent forskuddstrekk «920.485.- Ansvar for unnlatt forskuddstrekk «587.742.- Trukket ikke innberettet forskuddstrekk «1.093.533.- Avdekket ikke avsatt forskuddstrekk «10.817.830.- Beregnet avgift, ikke betalt «7.068.681.- -13-
11 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører Samarbeidet med andre kommuner har fungert godt. Fylkets eget kontrollforum og regnskapskontrollørforening fungerer også godt. Samarbeidet med Skatt øst er også bra. 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak Det er sendt informasjon til alle nye arbeidsgivere i kommunen. Videre er det sendt ut veiledningshefte ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver. Generell informasjon gis ved alle ettersyn, og det gis også mye informasjon ved telefonhenvendelser og ved besøk på kemnerkontoret. 5. Innkreving av kommunale krav 5.1 Utfakturert kommunale krav Beløp i hele 1000 kroner Type avgift 2010 2011 2012 2013 2014 Barneh./skolefritid 75.255 77.895 73.882 78.715 82.258 Helse & Velferd 37.156 41.157 46.530 52.772 54.492 Legevaktkrav - - - - 960 Husleier 60.579 70.749 73.301 71.521 83.322 Div. fakturering 95.677 132.603 147.990 174.765 221.442 Plan og bygningssak. 14.498 16.304 20.775 17.870 18.391 Internfakt. Diverse 199 123 104 752 9.629 Interne eiendomsavg. 14.700 0 0 0 0 Eiendomsavgifter 426.066 495.240 512.184 529.690 549.089 DVPRO 121.711 98.747 54.046 70.483 49.595 Parkeringsgebyr 3.046 3.833 4.204 5.131 4.663 Sum 848.887 936.651 933.016 1.001.699 1.073.841 Fr.stad kirk.fellesråd 6.280 8.436 7.323 7.767 8.617 Sum 6.280 8.436 7.323 7.767 8.617 Det har vært en økning i utfakturert beløp fra 2013 til 2014. Økningen har vært størst på diverse tilfeldig fakturering med hele 46,6 millioner De øvrige reskontrotypene har hatt en normal økning. Det har vært nedgang i fakturert beløp på DVPRO og dette har en klar sammenheng med at DVPRO skal avvikles og sakene skal faktureres under diverse tilfeldig fakturering. Utfaktureringen vedr. Fredrikstad kirkelige fellesråd har en økning fra 2013 til 2014. Økningen har vært på kr. 850 419,-. Vi har sett at det har vært store svingninger også tidligere år. Dette kan ha sammenheng med fornyelse av festeavgifter på gravsteder som er knyttet opp mot hvert 10 eller 20 år. 5.2 Restanseutvikling Beløp i hele 1000 kroner Type avgift: 2010 2011 2012 2013 2014-14-
Barnehage/skolefritid 3.001 3.005 2.639 2.741 2.850 Helse & Velferd 1.426 1.249 1.314 1.321 851 Legevaktkrav - - - - 210 Husleier 1.418 1.476 890 953 2.093 Div. tilfeldig fakturering 2.709 9.495 3.483 7.130 2.930 Plan og bygningssaker 1.592 1.189 1.727 567 874 Internfakt. Diverse 0 47 47 0 0 Interne eiend.avg. 6 0 0 0 0 Eiendomsavgifter 6.186 5.027 3.357 3.417 2.744 DVPRO 1.995 5.857 579 1.180 230 Parkeringsgebyr 420 492 314 386 424 Sum restanser 18.753 27.837 14.350 17.695 13.206 Beløp i hele 1000 kroner Type avgift: 2010 2011 2012 2013 2014 Fr.stad kirkelige fellesråd 327 118 226 199 199 Sum restanser 327 118 226 199 199 12 Totalrestansen i Selskap 1 Fredrikstad kommune har aldri vært lavere. En restanse på 13,2 millioner av en utfakturering på over 1.073 milliarder, er utrolig bra. Det er pr 31.12. ingen store enkeltsaker som ikke er avklart i forhold til innfordringstiltak. Totalrestansen i Selskap 24 Fredrikstad kirkelige fellesråd har en nedgang fra 2013 til 2014. Restansen i kroner er nesten identisk med 2013, men satt opp mot utfakturert beløp som har hatt en stor økning, blir resultatet mye bedre i 2014. 5.3 Utvikling fakturert restanser Selskap 1 Fredrikstad kommune Beløp i hele 1000 kroner År Fakturert Restanser Restanse% i forhold til utfakturert 2010 848.887 18.753 2,21 2011 936.651 27.837 2,97 2012 933.016 14.350 1,54 2013 1.001.699 17.695 1,77 2014 1.073.841 13.206 1,23 Selskap 24 - Fredrikstad kirkelige fellesråd Beløp i hele 1000 kroner År Fakturert Restanser Restanse% i forhold til utfakturert 2010 6.280 327 5,21 2011 8.436 118 1,40 2012 7.323 226 3,09 2013 7.767 199 2,56 2014 8.617 199 2,31 Jfr. kommentarene under punkt 5.2-15-
13 5.4 Innfordringstiltak Tiltak 2010 Antall 2011 Antall 2012 Antall 2013 Antall 2014 Antall Purringer/inkassovarsel 22252 21376 19704 17090 20547 Betalingsoppfordringer 7236 6490 6198 4782 6685 Forliksklager 2 2 2 2 2 Begj.tvangsalg fast eiend. 170 207 149 244 249 Kunngjort tv.salg fast eiend. 60 76 65 94 38 Utlegg/forliksklage 7-21 259 218 128 265 210 Utleggs forretning 29 11 8 8 11 Begj. Tvangssalg løsøre 77 105 104 114 108 Antall regn.bilag komfakt 3673 3664 3576 3306 3105 Antall regn.bilag parkering 177 173 183 191 179 Oversikten viser at det i 2014 har vært mye høyere produksjon av purringer og betalingsoppfordringer, mens den tyngre innkrevingen har vært tilnærmet lik i 2013 og 2014. 5.5 Rapportering til skattedirektoratet Ligningsoppgaver for pass og stell av barn. Tiltak 2010 2011 2012 2013 2014 Antall oppgaver 3330 3377 3385 3452 3429 Totalbeløp pr år 66.305.957,00 68.763.799,00 65.365.948,00 69.902.768,00 71.924.871,00 I forkant av rapporteringen har vi foretatt en gjennomgang og kvalitetssikret opplysningene. Produksjon av oppgavene og overføring til ALTINN gikk greit og alt ble gjort innen fristen. 5.6 Avskrivinger/Tapsføringer År 2014 Føringer på art 1477 i regnskapet Årsakskode Sum 1 Saker som har vært til inkasso, uten resultat 480 387,93 2 Saker vedr. konkurs eller akkord 28 962,00 3 Saker som er foreldet 15 279,00 4 Saker under gjeldsordning, som er avsluttet 39 765,16 5 Saker med avtale om delvis sletting av gjeld/ inngått forlik 18 818,94 6 Saker som ikke er sendt til inkasso 280 909,91 7 Annet blant annet dødsbo uten midler 259 528,00 Andre saker som er belastet art 1477, poster av virksomheter 350 737,49 Tilbakeført saker som har vært avskrevet Barnehage/Sfo (147 074,43) Tilbakeført saker som har vært avskrevet Husleie (4 458,00) Tilbakeført saker som har vært avskrevet Pleie og omsorg (11 205,00) Tilbakeført saker som har vært avskrevet Diverse fakturering (75 908,01) Tilbakeført saker som har vært avskrevet TD drift & vedlikhold (2 009,00) Tilbakeført saker som har vært avskrevet Plan og byggesaker (36 975,70) TOTAL 1 196 758,29 Saker som ligger under årsaks-kode 1 er avskrevet i Visma økonomi i 2014. Samtlige av disse sakene er overført til en overvåkningsrutine i Procasso CMS. Det er gjennomført fristavbrytende tiltak på samtlige saker, dette betyr at foreldelsesfristen er utvidet med 10 år. -16-
Det er derfor mulig å gjenoppta innfordringen dersom det skulle skje vesentlige endringer i debitors økonomiske situasjon. Overvåkingsrutinen har i 2014 resultert i mange tilbakeføringer av tidligere avskrevne saker. Totalt tilbakeført på tidligere avskrevne saker i 2014 utgjør til sammen kr. 277 630,14. Dette viser at saksbehandlerne har god oppfølging av slike saker. Under årsaks-kode 6 ligger saker som anses å være håpløse å innfordre. Det kan være personer som er flyttet til utlandet, er uten fast bopel eller at vi har hatt flere andre saker som det er kjørt inkasso på uten resultat. Slike saker ligger under kategorien avdelingens vurdering og skjønn i den enkelte sak. Alle saker er begrunnet og det er stoppet tjenester eller varer til slike kunder der dette er mulig. 14-17-
-18-
-19-
-20-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT Saksnr.: 2015/160 Dokumentnr.: 2 Løpenr.: 27277/2015 Klassering: 106-187 Saksbehandler: Bjørn Gulbrandsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Kontrollutvalget Fredrikstad 08.05.2015 15/10 Uttalelsen til årsregnskapet 2014 for FEVAR Sekretariatets innstilling Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet 2014 for FREVAR KF som vist i vedlegg 1 til saken. 2. Kontrollutvalgets uttalelse sendes bystyret med kopi til formannskapet Fredrikstad, 20.04 2015 Vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse til FREVAR KF for 2014 2. Årsrapport og årsregnskap 2014, inkl. revisjonsberetningen for FREVAR KF. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Ingen Saksopplysninger I Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 17.12.1999 med hjemmel i kommunelovens 46 nr.4, heter det i 5 at årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av kommunestyret. I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni 2004, 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte. Forskriftens 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret. Uttalelsen avgis til bystyret, kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet. -21-
Vurdering Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister. Revisor har den 17. februar 2015 avlagt revisjonsberetning for foretakets årsregnskap 2014. Revisor har avlagt en normalrevisjonsberetning, uten presiseringer eller forbehold. I revisjonsberetningen vises det til at det skal i selvkostkalkylen, beregnes alternativkostnad (kalkulatorisk rentekostnad) for alle anskaffelser av varige midler. Som kalkylerente skal det benyttes 5-årig swap-rente med et tillegg på ½ prosentpoeng. Foretaket har i sine beregninger brukt faktisk betalt rente. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8 påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Foretakets regnskapsmessige resultat for forretningsvirksomheten i 2014, ble et overskudd på kr. 42 406 231,-. Av dette utgjør kr. 32 355 306,- regnskapsmessig håndtering av skatteplikten og planendring pensjon, og har ikke medført reelle inntekter. Fra ordinær drift er det generert et overskudd på kr. 10 050 925,- i 2014. Selvkostområdene; Mindreforbruket innenfor selvkostområdene renovasjon, vann og avløp på kr. 10 346 682,-, og er saldert mot budne selvkostfond. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for FREVAR KF som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse sendes bystyret med kopi til formannskapet. -22-
Østfold kontrollutvalgssekretariat Bystyret i Fredrikstad Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2015/160-3-27391/2015-BJGU 106-187 15.04.2015 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for FREVAR KF I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av kontrollutvalgets uttalelse er sendt formannskapet. Kontrollutvalget har i møte 8. mai 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for FREVAR KF, og avgir følgende uttalelse til bystyret: Kontrollutvalget har behandlet årsregnskapet for 2014 for FREVAR KF. Sammen med årsregnskapet forelå årsrapporten og revisjonsberetningen. Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i samsvar med lov og forskrifter. Revisor har avlagt en normalrevisjonsberetning, uten presiseringer eller forbehold. I revisjonsberetningen vises det til at det skal i selvkostkalkylen, beregnes alternativkostnad (kalkulatorisk rentekostnad) for alle anskaffelser av varige midler. Som kalkylerente skal det benyttes 5-årig swap-rente med et tillegg på ½ prosentpoeng. Foretaket har i sine beregninger brukt faktisk betalt rente. Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15. Foretakets regnskapsmessige resultat for forretningsvirksomheten i 2014, ble et overskudd på kr. 42 406 231,-. Av dette utgjør kr. 32 355 306,- regnskapsmessig håndtering av skatteplikten og planendring pensjon, og har ikke medført reelle inntekter. Fra ordinær drift er det generert et overskudd på kr. 10 050 925,- i 2014. Selvkostområdene; Mindreforbruket innenfor selvkostområdene renovasjon, vann og avløp på kr. 10 346 682,-, og er saldert mot budne selvkostfond. Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkninger til regnskapet for FREVAR KF for 2014, og slutter seg til revisors beretning av 17. februar 2015. Fredrikstad 08.05 2015 Lars Petter Kuran leder av kontrollutvalget Kopi: Formannskapet Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad E-postadresse:akfp@fredrikstad.kommune.no Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus Telefon: 400 05 206 Telefaks: 69 30 57 55 Tlf. saksbeh.: 452 55 251 Orgnr. 996 840 840-23-
Årsrapport 2014 Innovative løsninger for miljøets beste -24-
2 Innhold Direktøren 3 Avfallshåndteringen 4 Vannverket 6 Energigjenvinning 8 Renseanleggene 10 Biogassanlegget 12 Forretningsområder 13 Åpne FREVAR 14 Styret 16 Beretning 17 Regnskap 19 Noter til regnskapet 21 Revisor 26 D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -25-
3 Direktøren FREVAR KF eier, driver, vedlikeholder og utvikler kommunens anlegg innen behandling av avfall, rensing av avløp og produksjon av drikkevann. Vi er et foretak med fokus på drift, utvikling og vekst basert på våre kjernevirksomheter, vår kompetanse og våre anlegg. Om året som har gått Etter mange år med stabil arbeidsstokk, har foretaket det siste året opplevd større turnover. Våre medarbeide re har vist god evne til omstilling, og samtidig har organisasjonen prestert bedre resultater enn budsjettert på de fleste anlegg. I tillegg ble FREVAR enig med industrien om ny energiavtale, med virkning fra 01.01.14. Dette gir gode forutsetninger for vid ere drift med fokus på miljø, økonomi og samfunn. Administrative prosesser har tatt mye tid i 2014. En av de viktigste var når FREVAR stevnet staten for usaklig forskjellsbehandling innen sluttbehandlingsavgift for energigjenvinning av avfall. Prosessen har pågått i over to år, og FREVAR vant først frem i tingretten og tapte deretter i lagmannsretten. FREVAR anket saken til høyesterett, men fikk på nyåret melding om at saken ikke tas opp. For FREVAR, og Fredrikstad kommune som helhet, har saken vært prins ipiell, og vi har gjennom denne saken belyst at det kan stilles spørsmål ved Finansdepartementet og Toll - og avgiftsdirektoratets håndtering av likebehandlingsprinsippet. For å sikre konkurransedyktig drift, har det gjennom året vært arbeidet med en omorg anisering innenfor vann og avløp på FREVAR. Målet har vært å få en mer robust driftsorganisasjon, og løsningen har blitt mer kunnskap og mer fleksibilitet. Opplæring av operatører som drifter alle anlegg innenfor vann, avløp og biogass pågår. Kompetanseov erføringen mellom operatører oppleves meget positiv, og samhandling gir bedre drift på alle anlegg. Biogassanlegget som startet opp juni - 2013 har hatt et bedre driftsår i 2014 enn i oppstartsåret, men krever fortsatt tilpassing av prosessen. Det pågår flere prosjekter, og ytterligere fokus er nødvendig i tiden framover. FREVAR driver prosessindustri, og fortsetter arbeidet med kontinuerlig forbedring, innenfor rammen av vår visjon: Vi trenger en organisasjon som løser de oppgaver FREVAR har, og som samtidig er rustet til å møte fremtidens utfordringer. Und erlaget for dette skal være en fremtidsrettet strategi som styret og ledergruppa fortsetter arbeidet med i 2015. FREVAR driver prosessanlegg som blir eldre og har et økende vedlikeholdsbehov. Reinvesteringer i eldre anlegg eller investering i nye anlegg er avgjørende eierspørsmål som styret og bystyret må ta stilling til. Strategiprosessen vil generere et grunnlag for disse vurderingene. Oppstart av kullfilterprosjektet på vannverket ble, grunnet bemanningssituasjonen, utsatt fra 2014 til 2015. Nå gleder v i oss til å ta fatt i oppgaven med nye og gamle medarbeidere. Det er mange synergier mellom anleggene på FREVAR, og enda flere på Øra industriområde. I 2014 ble den første Ørakonferansen avholdt, i den gamle hydrogenfabrikken hos Fredrikstad innovasjonspa rk. Høy deltagelse både lokalt og regionalt gir grobunn for ytterligere samarbeid og vekst hos aktørene på Øra. Til slutt er dere hjertelig velkommen til å besøke FREVAR sin webside på www.frevar.com Vi kan miljøvennlig avfallsbehandling og energiproduksjon, ta gjerne kontakt så kan vi skape suksess sammen i 2015! Fredrikstad, 05.02.2015 Innovative løsninger for miljøets beste!. F redrik Hellström, direktør D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -26-
Avfall shåndtering Sortering, gjenbruk, gjenvinning, bærekraftig deponering 4 avfallshåndtering for framtiden. Kretsløpstankegang Avfallshåndtering er et spørsmål om å tilrettelegge for nyttige kretsløp av materialer og energi, og samtidig sørge for kontroll med kretsløpet av forurensninger. Med mål om å være nytenkende har FREVAR bevisst til r ettel a g t for at de ulike interne behandlingsmetodene skal være effektive, miljøtilpasset og godkjent av myndighetene. Oppgavene i avdelingen er mangfoldige og utfordrende. Behandlingsområdene er oppdel t i blant annet logistikk, deponidrift, kompostering, håndtering av farlig avfall, rensing og mottak av forurenset jord med mer. Gjenvinningsstasjonen Gjenvinningsstasjonen (GVS) ved FREVAR er et tilbud for husholdningene i kommunen for å ta imot grovavf all som ikke samles inn over den ordinære renovasjonsordningen. Næringsavfall skal leveres til nabobedriften ØGAS. Intensjonen ved drift av GVS ved FREVAR, er å tilrettelegge for en høyest mulig grad av material - og energigjenvinning, og i tillegg bidra til en god tilrettelegging for mottak og sluttbehandling av farlig avfall. GVS mottok 27 950 tonn grovavfall fra husholdningene i 201 4. Av dette var 1 650 tonn farlig avfall. Tonnasjen er inkludert impregnert trevirke levert ved stasjonen. GVS brukes flit tig av innbyggerne i lokalsamfunnet, og er det anlegget ved FREVAR som blir mest besøkt. På slutten av året ble de t igangsatt en aksjon for å stoppe en økende trend med levering av næringsavfall til GVS. Venstre akse - t all i tonn D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -27-
5 Deponidrift Ørakanalen lager et naturlig skille mellom deponiområdet og Øra naturreservat. Bilder: m ellomlagring og transport av slam, mellomlagring av avfall til energigjenvinning og deponi for rene muddermasser. FREVAR har store deponiområder som blant annet består av: Deponi for restavfall fra industri, inert avfall, lettere forurenset masse, rene masser, ensartet uorganisk masse, farlig avfall (asbest). Mellomlager av trevirke, plast fra plastinnsamling i kommunen, avløpsslam fra kommunalt renseanlegg, avfall til energigjenvinning og annet. Mottak og mellomlagring av kvist og hageavfall. D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -28-
Vannverket 6 Vann er vårt viktigste næringsmiddel. FREVAR skal produsere nok vann og godt vann til Fredrikstad kommunes innbyggere. Vannets vei Vannverket har Glomma som råvannskilde. Råvannsinntaketligger i Vestvannet/ Isnesfjorden, en biarm av Glomma. Det er en terskelfjord, og vannet skiftes ut ca to ganger i året. Fra Vestvannet graviterer vannet igjennom en 3 km tidligere tømmertunnel ned til et silhus. Videre renner vannet ved selvfall ca 2,5 km inn til en råvannspumpestasjon. Fra pumpestasjonen løftes vannet ca 60 m opp gjennom en ca 2 km lang pumpeledning, og videre med selvfall i en 2 km rørledning ned til et råvannsreservoir, Borredalsvannet. Der renner vannet via en mikrosil før det ved selvfall kommer inn til vannverket. Vannverket er et fullrenseanlegg med koagulering, flokkulering, sedimentering, filtrering og desinfisering. Det benyttes aluminimumsulfat som fellingskjemikalium, polymer som hjelpekoagulant, natronlut til ph-justering og kloramin og et UV-anlegg til desinfisering. Karbonatisering foregår med CO 2 og marmorslurry. Koagulering og sedimentering er delt i 2 paralleller, mens filtrene er delt i 8 enheter. Filtrene er tomediafiltre med 0,65 m støttegrus og sand, og 0,8 m Filtralite. Prosessen overvåkes og reguleres av et avansert prosesskontrollsystem. Kvalitet og kontroll Vannkvaliteten på råvann og rentvann overvåkes kontinuerlig. Det blir tatt vannanalyser hvor resultatene fortløpende blir overført til dataskjerm i kontrollrommet. I tillegg utføres det et prøveprogram for analyser i henhold til Drikkevannsforskriften. Programmet er satt opp i samarbeid med Mattilsynet, hvor det oversendes hvert år. I 2014 har det vært gode og stabile forhold på råvannet, bortsett fra siste kvartal av året. Da startet arbeidene med ny råvannsforsyning igjennom Borredalen opp og dette arbeidet medførte til tider meget dårlig råvann og vanskelige driftsforhold. Til tross for dette viser resultatene for det ferdig produserte at drikkevannet, er godt innenfor gjeldende Drikkevannsforskrift, og av god kvalitet. D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -29-
7 Vannproduksjon og avløp Vannproduksjonen har i 201 4 vært en del lavere enn i 201 3. Reduksjon i vannforbruk for 2014 skyldes blant annet systematisk satsning på led ningsnett i Fredrikstad kommune, satsning på tettinga av lekkasjer og noe naturlige variasjoner. Trenden over flere år er viser imidlertid en nedadgående trend på vannforbruket. 2011 2012 2013 2014 Produsert mengde (m 3 ) 16 683 034 14 693 614 15 130 361 14 234 997 Internt bruk (m 3 ) 671 956 714 437 673 052 670 855 Solgt vann (m 3 ) 16 011 078 13 979 177 14 457 309 13 564 142 Vannproduksjonen har økt betydelig fra den gangen vannverket var nytt. Hovedårsakene er økt industrivirksomhet, det moderne menneskets behov og atferd, samt at ledningsnettet eldes og lekkasjene øker. I 201 0 ble det produsert den høyeste vannmengden som er gjort siden anlegget ble satt i drift. 18000000 Historisk vannforbruk 1965-2014 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000 2000000 0 5 6 9 1 7 6 9 1 9 6 9 1 1 7 9 1 3 7 9 1 5 7 9 1 7 9 1 9 7 9 1 1 8 9 1 3 8 9 1 5 8 9 1 7 8 9 1 9 8 9 1 1 9 1 3 9 1 5 9 1 7 9 1 9 9 1 1 0 2 3 0 2 5 0 2 7 0 2 9 0 2 1 0 2 3 1 0 2 Vannproduksjonen 1965 2014 (inklusive Tvetervann 1995-1999) D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -30-
Energigjenvinning 8 Avfallet en viktig energiressurs. FREVAR brenner for miljøet! Bærekraftig avfallshåndtering Et tilbakeblikk på driftsåret 2014 viser at drift og produksjon har vært i god overensstemmelse med forventede resultater. Til tross for tidens tann har anleggene fortsatt høy driftsregularitet og høy energiutnyttelsesgrad. Det ble energigjenvunnet ca 87893 tonn avfall og derav produsert ca 230 GWh. Total leveranse av prosessdamp til industri og fjernvarme utgjør ca 194 GWh. Restenergi en utnyttes i egne anlegg. Totalt levert fra kjelesystem År Mengde (tonn) Produsert energi (GWh) Gj.v. - prosent Tilsv. tonn fyringsolje Redusert tonn CO 2 2014 87 893 230 98,6 22 500 71 000 2013 88 778 226 98,6 22 194 70 356 2012 87 887 207 96,7 21 972 69 650 2011 89 893 217 96,3 22 473 71 240 2010 87 841 222 96,2 21 960 69 614 2009 90 302 225 94,8 22 575 71 564 D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -31-
9 Anleggets miljøstandard FREVAR har som et av sine hovedmiljømål for anlegget å være miljøsertifisert etter miljøstandarden ISO 14001. Årets systemrevisjon i henhold til gjeldende miljøstandard ble gjennomført i november. Resultatene bekreftet at arbeidet som har vært utført i løpet av året har vært i henhold til aktivitetsstyrende prosedyrer. ISO 14001 er et styringsverktøy som medvirker til at avdelingens aktiviteter som påvirker miljøet overvåkes og kontrolleres kontinuerlig. Miljøstyringssystemet har også føringer som kan integreres med andre krav til styring. Det arbeides jevnlig med avdelingens HMS- aktiviteter. I det årlige oppsatte programmet inngår vernerunder, stikkprøver avfall, slaggprøver, utstyrskontroll, kontroll av oljeutskillere og oljetanker, brannøvelser, kalibrering, kursing, medarbeidersamtaler m.m. To konsesjonsmålinger ble utført i 2014. Kontrollmålingene bekrefter at FREVAR har god styring og dokumentasjon på anleggets miljøstandard. Resultater av utslippsmålinger 2014 Første Andre Konsesjons- Parameter Snitt 2013 Snitt 2014 måling 2014 måling 2014 krav Enhet Støv 1,8 3,53 0,26 6,8 10 mg/nm3 Hg 0,25 0,12 0,09 0,15 30 µg/nm3 Cd+Tl 0,07 0,18 0,24 0,21 50 µg/nm3 Sum av (Pb+Cr+Cu+Co+Mn+ Ni+As+Sb+V+Sn) 42 33 39 28 500 µg/nm3 CO 50 25 25-50/100 mg/nm3 SO 2 0,5 0,4 0,35-50 mg/nm3 TOC 1,2 1,0 1,0 1,0 10 mg/nm3 HF 0,005 0,01 0,008 0,001 1 mg/nm3 HCl 0,18 0,2 0,20-10 mg/nm3 Dioksiner 0,0015 0,02 0,02 0,020 0,1 ng/nm3 NH 3 1,0 0,7 0,7 0,7 10 mg/nm3 NOx (NO 2 ) 141 148 148-200 mg/nm3 D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -32-
Renseanl eggen e 10 Rent badevann langs kysten vår. Avløpsrensing har en meget positiv innvirkning på vannkvaliteten i Glomma/Ytre Oslofjord. Avløpsrenseanlegget FREVAR renseanlegg Øra RA er et mekanisk/kjemisk anlegg som renser avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Tilhørende er også 10 pumpestasjoner med ledningsnett. FREVAR drifter også et naturbasert renseanlegg Kvernhuset renseanlegg. Videre driftes et anlegg for vannbehandling fra røkgassrensetrinnet fra forbrenningsanlegget - von Roll, samt sigevannsnettet på deponiet med tilhørende pumpestasjoner. FREVAR renseanlegg Ør a RA har også driftsansvar for et Biogassanlegg og et oppraderingsanlegg for biogass til drivstoffkvalitet. Driftsdata 2011 2012 2013 2014 Vannmengde tilført (m 3 ) 15 234 072 14 594 093 14 879 578 16 262 181 Til kjemisk trinn (m 3 ) 14 270 084 13 499 780 13 581 244 14 519 303 Overløp (m 3 ) 963 987 1 094 314 1 298 334 1 742 878 Forbruk av JKL (tonn) 4819 5073 6147 6177 Spesifikk forbruk av JKL (g/m 3 ) 360 393 478 460 En av utfordringene til avløpsrenseanlegget er at det i løpet av året er store variasjoner i tilførselen av avløp til anlegget. Store nedbørsmengder gir store vannføringer grunnet fellessystemer samt lekkasjer inn i nettet. Tilførte mengder avløpsvann til avløpsrenseanlegget har variert fra ca 20 000 m 3 til nærmere 120 000 m 3 pr døgn gjennom 201 4. Økningen i tilført vannmengde har naturlig variasjon med økte nedbørsmengder i 2014 i forhold til 2013. D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -33-
11 Kvernhuset renseanlegg Kvernhuset RA er et naturbasert renseanlegg som renser avløpsvann fra Kvernhuset skole og 6 eneboliger. Kvernhuset renseanlegg består kort fortalt av slamavskiller og innløpskum, etterfulgt av et biofilter og to fosforfilter. I tillegg er det et barkfilter for luktfjerning. FREVAR har hatt driftsansvar for anlegget siden oppstart. Anlegget fortsetter å levere imponerende renseresultater, så også for 2014. Driftsdata 2011 2012 2013 2014 Renset vannmengde ( m 3 ) 5848 6812 10 392 5099 Overløp (timer) 195 519 611 211 Slamtømming (m 3 ) 0 0 0 75-100 von Roll anlegget Driftsdata 2011 2012 2013 2014 Vannmengde tilført (m 3 ) 32 732 27 094 22 175 23 955 Vannmengde til utløp (m 3 ) 10 463 10 644 7706 3902 Forbruk av (TMT-15) kg 8800 8800 9000 9000 I 2014 er det tilført 23 955 m 3 til von Roll anlegget, av disse har 3902 m 3 gått til utløp. Resten er blitt sendt tilbake til forbrenningsanlegget og gjenvunnet (20 053 m 3 ). Innløpsmengden er noe høyere enn 2013, dette skyldes en naturlig variasjon. Gjenvinning av vann tilbake til forbrenningsanlegget blir bedre og bedre, og mengden gjenvunnet vann har i 2014 økt ytterligere. D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -34-
Biogassanlegget 12 Vårt nyeste anlegg, som er en viktig brikke i biogassatsningen i Østfold. Biogassanlegget er FREVARs nyeste anlegg. Første spadestikk ble foretatt november 2011, og det stod ferdig juli 2013. Enova bevilget 15 mill. i støtte, den totale investeringen ble til sammen ca 1 20 mill. Hva skjer i biogassanlegget? Biologisk behandling av matavfall fra kommuner og fra næring. Produsere r biogass som brukes til m iljøvennlig drivstoff for busser og andre kjøretøy. Leverer b iogass til de nye busse ne i Østfold. Kapasitet på behandling av 30 000 tonn matavfall i året. Et viktig miljø - og klimatiltak; biogass erstatte r produkter basert på fossile kilder. Teknologi Biogassanlegget er bygget med beste tilgjengelige teknologi i markedet. Oppgradering av gassen foregår med fj e rning av CO 2 i en såkalt aminprosess. Dette sikrer a t biogassen som drivstoff blir CO 2 - nøytral, og gir en miljøvennlig drift av gassbiler i fremtiden. 4 stk m ottakstanker á 200 m 3 1 stk utråtningstank på 3000 m 3 3 stk h ygieniseringstanker á 17 m 3 1 stk l uktreduksjonsanlegg 1 stk o ppgraderingsanlegg av rågass til drivstoffkvalitet 1 stk k omprimerings - og flakfyllingsanlegg for gassen Biogass som drivstoff Biogass er et CO 2 - nøytralt drivstoff, og er et av de mest miljøvennlige drivstoffalternativene vi har i dag. Karbondioksidet som genereres ved forbrenning av biogass som drivstoff, er allerede en del av det naturlige kretsløpet. Ved å bruke biogass i stedet for bensin eller diesel, unngår man å tilføre ny CO 2 til atmosfæren. Dessuten har biogass en positiv miljøeffekt, fordi bruk av biogass reduserer utslipp av svevestøv og nitrogenoksider. Biogass som drivstoff er svært godt egnet for både busser, taxier og næringsliv. Østfold Kollektivtrafikk investerte i nærmere 100 nye biogassbusser som skal gå i Fredr ikstad, Sarpsborg, Hvaler og Råde. Til sammen vil disse bussene erstatte 1,62 millioner liter diesel og redusere klimagassutslippene med ca 4 400 tonn CO 2 (kilde Østfold Kollektivtrafikk). D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T -35-