Kemneren i Klæbu Årsrapport 2015

Transkript

1 Kemneren i Klæbu Årsrapport 2015

2 Kemnerens innledning Den totale skatte- og avgiftsinngangen hos Trondheim kemnerkontor var i 2015 kr millioner. Trondheim kommunes andel av dette var kr ,6 millioner. Dette er kr. 55,6 millioner over kommunens budsjett for Klæbu kommunes andel av skatte- og avgiftsinngangen var kr. 131,5 millioner. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 ble det foreslått å overføre skatteoppkreveren fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juni Regjeringen fikk ikke flertall for forslaget og endringen ble derfor tatt ut av statsbudsjettet for Regjeringen har nå foreslått dette to ganger på kort tid. Forslaget som innebar å fjerne 400 ansatte fra skatteoppkrevingen på landsbasis skapte naturligvis stor usikkerhet og utrygghet blant de ansatte. Ansvaret for produktivitets- og effektivitetstap som følge av denne prosessen plasseres helt og holdent hos forslagsstiller. Det samme gjelder risikoen for mulig provenytap som kan ha oppstått. Ved Trondheim kemnerkontor har ti medarbeidere sluttet i løpet av de siste 18 månedene. Dette skyldes delvis den usikkerheten som oppsto rundt mulige endringer i arbeidsforholdet. Situasjonen er midlertidig løst ved leie av arbeidskraft, men det samtidige kompetansetapet har vært merkbart og vil ikke kunne erstattes på kort sikt. Det pågår en prosess for å sikre at alle funksjoner blir ivaretatt løpende, samtidig som det tas strategiske og operative grep for å møte de utfordringene vi står overfor. Trondheim kemnerkontor kan vise til tilfredsstillende resultater for driftsåret De grunnleggende funksjonene i kjerneproduksjonen, skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll har vært prioritert. Revisjoner gjennomført av Skatteetaten har ikke avdekket avvik i oppgaveløsningen. De ansatte har i en utfordrende situasjon levert på alle styringsparametre. Trondheim kommune har prioritert innsatsen med å forebygge og redusere sykefraværet. Trondheim kemnerkontor har nedgang i sykefraværet både i 2014 og Trondheim 20. januar 2016 Gaute Bjøru K e m n e r e n i K l æ b u Side 2

3 Innholdsfortegnelse 1. SKATTEREGNSKAPET AVLEGGELSE AV SKATTEREGNSKAPET MARGINOPPGJØR SKATTEAVREGNING SKATTE- OG AVGIFTSINNGANG Total skatte- og avgiftsinngang Ved Kemneren i Klæbu Klæbu kommunes andel av skatte- og avgiftsinngangen KEMNERKONTORETS VIRKSOMHET ANSVARSOMRÅDE ORGANISERING Organisasjonskart Ressurser og kompetanse INTERNKONTROLL INNFORDRING AV KRAV RESTANSESITUASJONEN Total skatte- og avgiftsrestanse (akkumulert) pr Eldre restanser AVSKRIVNINGER OG ETTERGIVELSER INNFORDRINGENS EFFEKTIVITET Vurdering av resultater pr Personlige skattytere Upersonlige skattytere KONKURSER SKATTEUTVALGET BRUK AV SÆRNAMSKOMPETANSEN ARBEIDSGIVERKONTROLL ORGANISERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN PLANLAGTE OG GJENNOMFØRTE KONTROLLER RESULTATER FRA ARBEIDSGIVERKONTROLLEN VURDERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN SAMARBEID MED ANDRE KONTROLLAKTØRER GJENNOMFØRTE INFORMASJONSTILTAK VEDLEGG...16 ÅRSREGNSKAP FOR KLÆBU KOMMUNE DETALJERT FOR AVLAGT ETTER KONTANTPRINSIPPET FORKLARING TIL SKATTEREGNSKAPET K e m n e r e n i K l æ b u Side 3

4 1. Skatteregnskapet 1.1 Avleggelse av skatteregnskapet 2015 Avlagt etter kontantprinsippet Endring 1 Likvider , ,54 0,1 % Skyldig skattekreditorene , ,04-61,8 % Skyldig andre , ,00-54,5 % Innestående margin , ,00 4,0 % Udisponert resultat -1,19-0,50 138,0 % Sum Arbeidsgiveravgift , ,36 6,1 % Kildeskatt 0,00 0,00 0,0 % Personlige skatteytere , ,02 5,2 % Upersonlige skatteytere , ,21-2,2 % Renter , ,41 285,3 % Innfordring , ,70 135,1 % Sum , ,30 5,0 % 3 Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift , ,00 6,1 % Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift , ,00 7,5 % Fordelt til Fylkeskommunen , ,00 2,4 % Fordelt til kommunen , ,94 2,1 % Fordelt til Staten , ,00 5,4 % Krav som er ufordelt 0,69 0,36 91,7 % Videresending plassering mellom kommuner -697, ,00 95,4 % Sum , ,30 5,0 % Sum totalt - - Kemneren i Klæbu bekrefter at skatteregnskapet i 2015 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-2. Det er ikke mottatt pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet i Trondheim 20. januar 2016 Gaute Bjøru Kemner K e m n e r e n i K l æ b u Side 4

5 1.2 Marginoppgjør Margin for inntektsåret 2014 Innestående margin for inntektsåret 2014 pr For mye avsatt margin for inntektsåret Marginprosent 9,0 % Margin for inntektsåret 2015 Innestående margin for inntektsåret 2015 pr Marginprosent 9,0 % Marginoppgjøret for inntektsåret 2014 viser et overskudd på kr , noe som utgjør en reduksjon på kr (-37,4 %) fra året før. Marginprosenten er pr på 9,0 %, sist endret i april Kemneren foreslår ingen endringer i marginprosenten for inntektsåret Marginoppgjøret kan ha stor betydning for novemberoppgjøret hvert år. Det er derfor ønskelig med et positivt marginoppgjør slik at skattekreditorene slipper å få redusert skatteinngang i november. 1.3 Skatteavregning 2014 Upersonlige skattytere Inntektsår Antall upersonlige skattytere totalt Antall med restskatt Restskatt kr Overskytende forskudd kr Personlige skattytere Inntektsår Antall personlige skattytere totalt Antall med restskatt Restskatt kr Overskytende forskudd kr K e m n e r e n i K l æ b u Side 5

6 1.4 Skatte- og avgiftsinngang Total skatte- og avgiftsinngang Brutto innbetalt skatt og arbeidsgiveravgift (beløp i millioner kroner) År På landsbasis ,0-5,2 % ,0-2,2 % ,0 1,0 % ,0 Kemneren i Klæbu 540,0 5,0 % 514,2 0,2 % 513,4 8,6 % 472,8 Kemneren i Klæbu har hatt en økning i skatteinngang på 5,0 % i Den største økningen skjedde i september og oktober Ved Kemneren i Klæbu Fordeling til skattekreditorene (beløp i millioner kroner) År Klæbu kommunes andel 131,5 2,1 % 128,8 0,2 % 128,6 7,5 % 119,6 Skatt til fylkeskommunen 29,3 2,4 % 28,6 1,4 % 28,2 6,8 % 26,4 Medlemsavgift til folketrygden 135,3 7,6 % 125,8 4,1 % 102,8 9,8 % 110,0 Arbeidsgiveravgift 61,0 6,1 % 57,5 2,5 % 56,1 4,3 % 53,8 Fordelt til Staten 183,0 5,5 % 173,5-3,5 % 179,7 10,2 % 163, Klæbu kommunes andel av skatte- og avgiftsinngangen Skatteinngangen for Klæbu kommune er på kr. 131,5 millioner. Dette utgjør en økning på 2,1 % i forhold til fjoråret. Sett i sammenheng har landets kommuner samlet sett opplevd en økning på 5,9 %. 1 Tallene på landsbasis er hentet fra SSB, og inkluderer skattearter som for eksempel ordinær- og særskatt på utvinning av petroleum som ikke utgjør en del av skatteinngangen til landets kemnerkontorer. K e m n e r e n i K l æ b u Side 6

7 2. Kemnerkontorets virksomhet 2.1 Ansvarsområde Trondheim kemnerkontor er skatteoppkrever i kommunene Trondheim og Klæbu. Kemnerkontoret mottar og innkrever formues- og inntektsskatt, kildeskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. Innbetalingene føres og avstemmes i et eget skatteregnskap og fordeles til skattekreditorene kommunen, fylkeskommunen og stat. Kemnerkontoret utøver arbeidsgiverkontroll i Trondheim, Klæbu og Fosen. Formålet er å sikre at arbeidsgivere overholder sine plikter etter skatteloven, skattebetalingsloven, ligningsloven og folketrygdloven. Kontrollen rettes primært mot arbeidsgivers oppgave-, skatte-, trekk- og avgiftsplikt. Videre har kemnerkontoret ansvaret for tvangsinnfordring av parkeringsgebyr og kommunale avgifter for Trondheim kommune. 2.2 Organisering Organisasjonskart Kemner Avdeling bedrift Avdeling person Avdeling kontroll Avdeling bedrift har ansvaret for føring av skatteregnskapet og innfordring av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, upersonlig restskatt og forskuddsskatt. Avdelingen har også ansvaret for fordringsanmeldelser og oppfølging av konkurser, oppfølging av utleggstrekk og innkreving av kommunale parkeringsgebyr. Avdeling person har ansvaret for innfordring av personlig restskatt og forskuddsskatt. Innfordringen av kommunal eiendomsavgift er også lagt til denne avdelingen. Avdeling kontroll har ansvaret for stedlig arbeidsgiverkontroll i Trondheim, Klæbu og i syv kommuner på Fosen. K e m n e r e n i K l æ b u Side 7

8 2.2.2 Ressurser og kompetanse Kontoret har etter kemnerens vurdering tilstrekkelig kompetanse innenfor våre tre hovedområder: Skatteregnskap Innfordring Arbeidsgiverkontroll Når det gjelder ressurssituasjonen, har 2015 vært et spesielt år. Regjeringens forslag om å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til staten skapte en del uro i personalgruppa. Flere valgte å si opp sine stillinger. Da situasjonen var såpass uavklart, valgte kemneren å holde disse stillingene midlertidig vakante. Avklaringen kom i juni 2015, forslaget fikk ikke flertall og dermed ble arbeidet med rekruttering startet. I forslag til statsbudsjett for 2016 ble forslaget om overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommune til stat fremmet igjen. Igangsatte, men ikke sluttførte ansettelsesprosesser ble stoppet. I slutten av november viste det seg at regjeringen heller ikke denne gangen fikk gjennomslag for sitt forslag. Til tross for redusert bemanning i store deler av 2015, har vi opprettholdt driften og oppnådd gode resultater. Arbeidsbelastingen har nok vært for høy, spesielt på enkelte områder. Det er viktig for driften fremover at vi får gjennomført ansettelser og økt bemanningen i løpet av Fordeling av årsverk til skatteoppkreverfunksjonen pr : Område Årsverk %- andel fordelt Skatteregnskap 3,1 8,3 % Innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift 16,3 43,6 % Kontroll av arbeidsgivere 14 37,4 % Administrasjon 4 10,7 % Totalt 37,4 100 % I tillegg benyttes 1,5 årsverk til innfordring av kommunale krav. K e m n e r e n i K l æ b u Side 8

9 Stilling Utdannelse Antall Kemner jurist 1 Avdelingssjef 2 revisor/økonom, 1 ingeniør 3 Rådgiver 1 samfunnsøkonom, 1 sosiolog/hrm, 1 samfunnsviter/økonom, 1 jurist/økonom, 2 jurister 6 Spesialkonsulent 1 høyskoleutdanning, 1 revisor 2 Førstekonsulent 8 høyskoleutdanning, 3 økonomer, 3 revisorer 14 Konsulent 4 høyskoleutdanning, 1 jurist 5 Saksbehandler 3 merkantile fag, 2 høyskoleutdanning, 1 statsviter 6 Førstesekretær 1 merkantile fag, 1 høyskoleutdanning 2 Totalt Internkontroll Internkontroll skal sikre at vi planlegger, organiserer, utfører og kvalitetssikrer våre aktiviteter i samsvar med gjeldende regelverk og resultatkrav, og at dette gjøres ut fra en risiko- og vesentlighetsvurdering. Vi benytter COSO-modellen i vårt arbeid med internkontroll. Modellen er internasjonalt utbredt og anerkjent. I 2015 har målet vært å opprettholde de gode internkontrollrutinene som er på plass ved kontoret. Vi har ikke mottatt verken pålegg eller anmerkninger fra revisjonen i En økende oppmerksomhet rundt egen internkontroll har bidratt til dette. På tross av de gode resultatene i 2015, er det likevel viktig å avdekke egne forbedringsområder. I den forbindelse, og siden utfallet i sak om statliggjøring nå er kjent, ønsker vi å gjenoppta samarbeidet med andre skatteoppkrevere om sammenligning av drift. K e m n e r e n i K l æ b u Side 9

10 3. Innfordring av krav 3.1. Restansesituasjonen Total skatte- og avgiftsrestanse (akkumulert) pr Skatteart Restanse Herav berostilt restanse Restanse Herav berostilt restanse Endring i restanse Endring i berostilt restanse Sum restanse pr. skatteart (-) Arbeidsgiveravgift inkl. renter (-) Artistskatt Forsinkelsesrenter (-) Forskuddsskatt (-) Forskuddsskatt person (-) Forskuddstrekk inkl. renter Gebyr Innfordringsinntekter (-) Inntekt av summarisk fellesoppgjør Kildeskatt Restskatt inkl. renter og tilbakesøkingskrav (-) Restskatt person inkl. renter og (-) tilbakesøkingskrav Sum restanse diverse krav Diverse krav Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav (-) Totale restanser har i 2015 hatt en nedgang på kr Nedgangen gjelder samtlige skattearter, bortsett fra forskuddstrekk. Forskuddstrekk har en økning av totale restanser på kr pr Hovedårsaken er trekkansvar for manglende gjennomføring av utleggstrekk. Trekkansvaret ble iverksatt i november 2015 og sto ubetalt pr Totalrestansen for personlig restskatt har en nedgang på 13,7 %. Det er ved årsskiftet utlignet kr. 19,5 millioner i restskatt for 2014 mot tilsvarende kr. 17,8 millioner i restskatt 2013 ved forrige årsskifte. Det betyr at det er innfordret betydelig mer totalt enn det som er utskrevet og ilignet av nye skatter i Det er ved årsskiftet flere skatteytere med restskatt for 2014 (837) sammenlignet med for 2013 (731). Gjennomsnittlig krav for 2014 er ca. kr , mot ca. kr for Det er samtidig betydelig lavere andel skjønnsligning for 2014 (2,78 %) sammenlignet med for 2013 (3,89 %). Det er ingen berostilte krav i Klæbu. K e m n e r e n i K l æ b u Side 10

11 3.1.2 Eldre restanser Inntektsår Sum restanse (debet) kr. Herav skatteart restskatt person kr Kontoret har gjennomgått rapporten «Restanseliste forelda krav» med foreldelsesdato t.o.m gjennom året. Kun et krav er avskrevet pga. foreldelse. Ved årsskiftet foreligger det ingen krav som er foreldet. 3.2 Avskrivninger og ettergivelser Vi avskriver krav i forbindelse med nedsettelse av pensjonsgivende inntekt, etter gjennomført gjeldsordning, i dødsbo med intet til skifte, ved foreldelse og summarisk iht. retningslinjer for avskrivning av 22. mars Krav ettergis enten av hensyn til skyldneren eller av innfordringsmessige hensyn jf. skattebetalingsloven 15-1 og Avskrivninger og ettergivelser 2015 Beløp kr. Ordinær avskriving Summarisk avskriving Ifm. nedsettelse av pensjonsgivende inntekt 0 Ettergivelse Totalsum Innfordringens effektivitet Vurdering av resultater pr Personlige skattytere Restskatt person 2013 Innbetalt pr ,4 % Målkrav pr ,0 % Innfordret pr ,02 % Målkrav pr ,5 % Forskuddsskatt person 2014 Innbetalt pr ,5 % Målkrav pr ,2 % K e m n e r e n i K l æ b u Side 11

12 Upersonlige skattytere Restskatt selskap 2013 Innbetalt pr ,34 % Målkrav pr ,4 % Arbeidsgiveravgift 2014 Innbetalt pr % Målkrav pr ,9 % Forskuddsskatt selskap 2014 Innbetalt pr ,94 % Målkrav pr ,9 % Forskuddstrekk 2014 Innbetalt pr ,94 % Målkrav pr % Personlige skattytere Resultatet for innbetalt forskuddskatt og restskatt er det beste vi har klart noen gang. For innbetalt restskatt er vi 3,4 % over resultatkravet, mens vi for innfordret er 21,5 % over kravet. Resultatet for innbetalt forskuddskatt er 0,3 % over kravet. Ved årsskiftet gjenstår fem restanser på restskatt 2013 og to restanser på forskuddskatt Vi har også siste år hatt spesielt fokus på de nyeste og største restansene. Vi har hatt samme strategi som tidligere år og hovedsakelig benyttet oss av virkemidlene utleggstrekk og utleggspant. A- ordningen muliggjør raskere nedleggelse av utleggstrekk Upersonlige skattytere Målkrav for forskuddstrekk 2014 ble ikke nådd pr Årsaken til dette er at vi i slutten av november 2015 fattet et vedtak om trekkansvar for manglende gjennomføring av utleggstrekk i Dette medførte en markert økning i restansen like før årsskiftet. Bedriftsavdelingen har i 2015, som tidligere år, gjennomført utleggsforretninger, utleggstrekk og andre innfordringstiltak. 3.4 Konkurser Begjæringer Konkursåpninger K e m n e r e n i K l æ b u Side 12

13 3.5 Skatteutvalget Det regionale skatteutvalget behandler søknader om ettergivelse av skattekrav etter innstilling fra kemnerkontoret. Dersom omsøkt hovedstol overstiger kr , er det skattekontoret som avgjør søknaden, men da med forslag fra skatteutvalget. Ettergivelse er i disse sakene begrunnet med hensynet til skyldner. Vilkårene følger av skattebetalingsloven År Antall saker Bruk av særnamskompetansen Skattebetalingsloven kapittel 14 tillegger kemnerkontoret særnamskompetanse. Dette innebærer myndighet til å foreta utleggsforretninger til sikring og inndrivelse av skatte- og avgiftskrav. Særnamskompetansen har stor betydning for Kemneren i Trondheimsregionen. Samtlige utleggsforretninger i 2015 ble avholdt uten involvering av namsfogden. Videre er det sendt 2167 pålegg om trekk i lønn i løpet av året. Det pågår i tillegg en del utleggstrekk igangsatt tidligere. I løpet av 2015 har vi fått inn kr via lønnstrekk. Oppgitte tall her er samlet for Trondheim og Klæbu. Ordningen muliggjør en effektiv prosess fra beslutning til gjennomføring. Dette gir oss raskest mulig innfordring og et fortrinn i dekningskappløpet. K e m n e r e n i K l æ b u Side 13

14 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen En egen avdeling ved kontoret utfører stedlige kontroller (avdeling kontroll), mens en annen avdeling utfører kontormessig kontroll (avdeling bedrift). Avdelingene gjennomfører arbeidsgiverkontroll for kommunene Trondheim og Klæbu, samt stedlig kontroll for syv kommuner på Fosen. 4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller Det er planlagt og gjennomført åtte kontroller i Klæbu i Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Styringsparametre og statistikk for kontroll Målkrav 2015 Antall leverandører av LTO i kommunen som har vært gjenstand for stedlig kontroll 5 % 5,2 % Avdekking inntekt Avdekking grunnlag arbeidsgiveravgift Antall kontroller med treff 50 % 75 % Vedtak (beløp) fra skattekontoret som andel av forslag fra SKO (inntekt) 90 % - Vedtak (beløp) fra skattekontoret som andel av forslag fra SKO (grunnlag arbeidsgiveravgift) 90 % Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Kontrollavdelingen har en høy samlet kompetanse innenfor arbeidsgiverkontroll, en funksjonell og god organisasjonskultur, relativt høy kvalitet på ordinær produksjon (rapporter) samt god kvalitetssikring av den ordinære produksjonen. Kontrollavdelingen fremstår, etter vår vurdering, som det ledende kompetansemiljøet på arbeidsgiverkontroll i regionen. Avdelingen har også vært en viktig bidragsyter i forbindelse med implementeringen av Koss i regionen, og har fått gode tilbakemeldinger på dette arbeidet. Samarbeidet med Skatteetaten spesielt, men også andre eksterne samarbeidspartnere, fungerer etter vår vurdering godt. 4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører Kontrollavdelingen har gjennom et samarbeidsprosjekt med skattekontoret gjennomført én personallistekontroll i Klæbu. Avdelingen har videre deltatt med instruktør og støtte i forbindelse med innføringen av Koss i regionen, samt deltar i et samarbeidsprosjekt med Skatteetaten, Politi, Nav, Arbeidstilsynet og Toll i forbindelse med en felles satsning mot arbeidslivskriminalitet. K e m n e r e n i K l æ b u Side 14

15 4.6 Gjennomførte informasjonstiltak Kontrollavdelingen har i 2015 gjennomført tre informasjonskontroller hos nye arbeidsgivere i Klæbu. K e m n e r e n i K l æ b u Side 15

16 Vedlegg Årsregnskap for Klæbu kommune detaljert for Avlagt etter kontantprinsippet Likvider Bank , ,54 Kontanter 0,00 0,00 Utbetalinger som ikke er gjennomført 0,00 0,00 Likvider , ,54 Skyldig skattekreditorene Int fordelt folketr arbavg , ,00 Int fordelt folketr medlavg , ,00 Int fordelt stat FS , ,00 Int fordelt til fylkeskomm , ,00 Int fordelt til kommunen , ,04 Int fordelt til stat TS mv , ,00 Mellomregnskapskonto , ,00 Oppgjørskonto RAFT , ,00 Skyldig skattekreditorene , ,04 Skyldig andre Diverse debitorer og kreditorer 0, ,00 Innbetalinger ikke inntektsført , ,00 Uidentifiserte innbetalinger 0,00 0,00 Skyldig andre , ,00 Ikke fordelt til skattekreditorer Innestående margin , ,00 Udisponert resultat -1,19-0,50 Ikke fordelt til skattekreditorer , ,50 Innbetalt skatter og avgifter Arbeidsgiveravgift , ,36 Kildeskatt mv - 100% stat 0,00 0,00 Personlige skatteytere , ,02 Upersonlige skatteytere , ,21 Innbetalt skatter og avgifter , ,59 Renter Renteinntekter , ,25 Renteutgifter , ,84 Renter , ,41 Innfordring Innfordringsinntekter , ,29 Innfordringsutgifter , ,99 Innfordring , ,70 Fordelt skattekreditorene Fordelt til Folketrygden - arbeidsgiveravgift , ,00 Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift , ,00 Fordelt til Fylkeskommunen , ,00 Fordelt til kommunen , ,94 Fordelt til Staten , ,00 Videresending plassering mellom kommuner -697, ,00 Fordelt skattekreditorene , ,94 Ufordelt Krav som er ufordelt 0,69 0,36 Sum totalt 0,00 0,00 Trondheim 20. januar 2016 K e m n e r e n i K l æ b u Side 16

17 Forklaring til skatteregnskapet Skatteregnskapet er avlagt etter kontantprinsippet. Skatteregnskapet viser skatter og avgifter mv som er innbetalt i løpet av regnskapsåret. Innbetalte skatter og avgifter mv er fordelt til kommunen, fylkeskommunen, folketrygden og staten (skattekreditorene), etter gjeldende fordelingstall. Sumlinjene i årsregnskapet Likvider Likvidene i skatteregnskapet består av bankbeholdning for skatt og eventuelt kontantbeholdning. Skyldig skattekreditorene Fordelingsoppgjøret til skattekreditorene for desember, står som gjeld i balansen pr Skatteoppkreveren skal utbetale fordelingsoppgjøret til skattekreditorene senest 10. januar. Dersom dette er et positivt beløp, har skatteoppkreveren en fordring på skattekreditorene. Skattekreditorene skal innbetale dette beløpet til skatteoppkreveren senest 20. januar. Skyldig andre Dette beløpet består av uidentifiserte og uplasserte innbetalinger, som ikke er fordelt til skattekreditorene. Udisponert resultat Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet. Innbetalte skatter og avgifter, Renter, Innfordring Dette beløpet er innbetalt arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk fratrukket marginavsetning, forskuddsskatt for personlige og upersonlige skattytere, restskatt og overskytende forskudd for personlige og upersonlige skattytere, kildeskatt, samt renter og gebyrer. Fordelt til skattekreditorene Dette er innbetalte skatter og avgifter, renter og gebyrer som er fordelt til skattekreditorene. Krav som er ufordelt Dette skal være et lite beløp som skyldes øreavrunding i skatteregnskapssystemet. K e m n e r e n i K l æ b u Side 17