Skatteoppkreveren i Sørum

Transkript

1 1 Årsrapport for 2010 Skatteoppkreveren i Sørum kommune

2 2 1 Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 Skatteoppkreverkontoret Ressurser Ressursfordeling Årsverk %-andel fordelt Antall årsverk ved SKO som kun er benyttet til SKO-funksjonen i 3,5 regnskapsåret 100 % Ressursbruk ved SKO, fordeling av årsverk Skatteregnskap 0,2 6 % Innfordring av skatt/arbeidsgiveravgift 1,9 54 % Kontrollvirksomhet 0,7 20 % Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige og 0,1 3 % regnskapsførere/revisorer Skatteutvalg 0,0 0 % Administrasjon 0,6 17 % (Andel fordelt skal være 100 %) Sum 100 % Organisering I 2010 har skatteoppkreverkontoret disponert 3,5 årsverk. Disse ble fordelt på følgende arbeidsoppgaver: 0,9 årsverk (skatteoppkrever): Stillingen omfatter adm./ledelse, ansvar for at oppgavene i henhold til skatteoppkreverinstruksen blir utført som de skal, Tilrettelegging av oppgaver, ansvar for skatteregnskapet, kontorkontroll av arbeidsgivere og hjelp med innfordring. I tillegg har skatteoppkreveren ansvar for eiendomsskatten i kommunen, noe som til nå har utgjort ca. 10% av stillingen. 2 årsverk (saksbehandlere): Har hatt hovedansvar for innfordring av skatter og avgifter både for personlige skattytere og arbeidsgivere. Saksgang fra A-Å. Èn saksbehandler er også noe involvert i skatteregnskapet og ellers noen adm. oppgaver. Dette for å spre litt kompetanse og unngå for stor sårbarhet. 0,6 årsverk (arbeidsgiverkontroll): Her er det vanskelig å si nøyaktig hva som går med av årsverk. Vi kjøper alle kontroller fra skatteoppkreveren i Lørenskog og vi har avtale om at de skal levere det vi har som krav på arbeidsgiverkontrollen Ressurser og kompetanse Kontoret er ikke spesielt godt bemannet, noe som gjør oss sårbare. Vi ser imidlertid at SOFIE nå begynner å gi god effekt. Dette gjør oss igjen mindre sårbare. Ressursfordelingen på kontoret synes fornuftig.

3 Kompetansen på skatteregnskap og innfordring er god. Det er god forståelse for verktøyet SOFIE og likeledes forståelsen av lover og regler i innfordring. En saksbehandler har bl.a. fullført innfordringskurset i regi av Høgskolen i Agder. Vi utarbeider hvert år en plan for kompetansetiltak for å få dekket opp manglende kompetanse. Alle på kontoret har i 2010 og også tidligere vært med på alle kurs som har vært relevante i forbindelse med SOFIE og vi deltar også på kurs som forefinnes når det gjelder innfordring og øvrige temaer som kan være nyttige. Når vi kjøper arbeidsgiverkontroller skyldes det at vi ikke har den nødvendige kompetansen selv. Skatteoppkreverkontoret i Lørenskog, som gjør oppgaven for oss, har satset mye ressurser på å bygge opp et godt fagmiljø med god kompetanse som kan bistå andre kommuner. Denne oppgaven anses derfor som godt ivaretatt. 1.2 Internkontroll I 2009 og også delvis i 2010 gikk vi gjennom rutinene våre og tilpasset disse til SOFIE og ny innfordringslov. Rutinene endres fortløpende dersom det kommer nye forordninger eller vi blir kjent med at det kan være mangler i dem. Den enkelte medarbeiders ansvarsområder er beskrevet og skatteoppkrever foretar jevnlig kontroll med kontorets oppgaver og har ansvaret for dette. Vi mener å ha gode og tilstrekkelige rutiner for å kunne gjøre vår jobb i henhold til skatteoppkreverinstruksen Vurdering av skatteinngangen Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret Endring kr Endring % Total inngang ,0% Den totale skatte- og avgiftsinngangen har en økning fra året før på 47,4 mill. eller 3%. Dette er en netto økning som inneholder både økning og nedgang på de forskjellige skatteartene. I 2010 var det en ganske stor økning på skatt som gjelder personlige skattytere. Ca. 60 mill. mer enn året før. Her igjen var økningen på forskuddstrekket og på innbetaling av restskatter. Forskuddsskatten hadde derimot en nedgang, noe som igjen skyldes at det ble innbetalt ca. 12 mill. mindre i tilleggsforskudd, samtidig som den utskrevne forskuddsskatten lå omtrent på samme nivå som året før. Noe som også trekker økningen i inngangen noe ned er at det ble innbetalt vel 20 mill. mindre i selskapsskatt enn året før. Det skyldes spesielle forhold i tilknytning til kraftselskapene. Arbeidsgiveravgiften hadde en økning på nesten 8 mill. For øvrig var det bare mindre endringer Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Endring kr Endring % Kommunen ,0% Kommunens andel av skatteinngangen økte med 10% fra i fjor. I henhold til justert forslag til statsbudsjett hadde regjeringen lagt inn en forventet økning på 6,4% for kommunene, så i henhold til dette var inngangen god. Kommunens skatteinngang var budsjettert med kr , en forventet økning på 8,2%. Med 10% økning fikk kommunen et overskudd på budsjettert skatteinngang på kr Skatteutvalg Det er ikke sendt noen saker til skatteutvalget i 2010.

4 4 2 Skatteregnskapet 2.1 Avleggelse av skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2010 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er ikke mottatt pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. Årsregnskapet for 2010 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 2.2 Margin Margin for inntektsåret 2009 Beskrivelse Beløp Avsetning margin for 2009, pr Avsetning margin for 2009 i periode 1-6 i Sum avsetning marging for Bruk av margin for Innestående margin for Utbetalt overskytende forskudd for For lite avsatt margin for 2009 ( + ) For mye avsatt margin for 2009 ( - ) = Marginprosent Prosentsats marginavsetning: 8 %. Gyldig fra: Ukjent, men langt tilbake i tid Kommentar til marginoppgjøret De to siste årene har det vært avsatt for lite til margin. Tidligere har vi alltid hatt overskudd. I fjor (skatteavregningen 2008) hadde vi tidenes største tilgodeutbetalinger ved avregningen og det var avsatt for lite margin med kr Vi anså dette som et helt spesielt år og valgte å beholde prosentsatsen uendret. Utviklingen fra 2008 til 2009 har vært positiv, men underskuddet er fortsatt litt for høyt. Vi har valgt å se resultatet for 2010 før vi eventuelt endrer avsetningsprosenten. Marginavsetning for inntektsåret 2010, pr : kr Gjeldende prosentsats: 8% =

5 5 3 Innfordring av krav 3.1 Restanseutviklingen Totale restanser (forfalte debetkrav) pr for skatt og arbeidsgiveravgift Skatteart Restanse sum pr. skatteart Herav berostilt restanse Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt 0 0 Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt - person Forskuddstrekk Gebyr Innfordringsinntekter Inntekt av summarisk fellesoppgjør 0 0 Kildeskatt 0 0 Restskatt - person Restskatt Sum restanse diverse krav Diverse krav Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav Totale restanser (forfalte debetkrav) pr for skatt og arbeidsgiveravgift Skatteart Restanse sum pr. skatteart Herav berostilt restanse Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt 0 0 Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt - person Forskuddstrekk Gebyr Innfordringsinntekter 0 Inntekt av summarisk fellesoppgjør 0 0 Kildeskatt 0 0 Restskatt - person Restskatt Sum restanse diverse krav Diverse krav Sum restanse pr. skatteart inkl. diverse krav

6 Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Skatteart Restanse - sum pr. skatteart Restanse - sum pr. skatteart Endring Skatteart Sum restanse pr. skatteart Arbeidsgiveravgift Artistskatt Forsinkelsesrenter Forskuddsskatt Forskuddsskatt - person Forskuddstrekk Gebyr/Innf.innt./div Inntekt av summarisk fellesoppgjør Kildeskatt Restskatt - person Restskatt Totalt har vi en nedgang i restansene på kr Av totalrestansen har vi en berostilt portefølje på kr Dette er krav som er berostilt langt tilbake i tid, for vi har ikke berostilt noen nye krav på flere år. Når det gjelder restskatter er det nok mange store krav der som kunne vært berostilt. Den største nedgangen i restanse har vi på restskatt upersonlige skattytere. Hovedårsaken her er at vi har måttet avskrive skatt på flere NUF-selskaper som er slettet og ellers andre selskaper som er konkurs. Størst økning har restansen på restskatt person, men det er likevel en positiv utvikling i forhold til tidligere år. Av det økte kravet på 1,966 mill. vet vi at èn skattyter har en rest på 1,5 mill. som er feil. Skattekontoret har gjort feil, men det har ennå ikke kommet retting. Hele denne restansen vet vi helt sikkert blir borte. I tillegg ble det for 2009 utlignet 4 mill. mer i restskatt enn året før. Når det gjelder restansen på forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift var det i 2010 flere firmaer som fikk store problemer etter finanskrisen. Ca. 6 mill. av restansen er krav som er meldt i åpnede konkurser. Det vil sannsynligvis også komme noen flere konkurser etter hvert Kommentarer til restanser eldre år Inntektsår Sum restanse (debet) Herav skatteart Restskatt person Vi har fortsatt mange gamle saker med store restanser. De seneste årene er det blitt færre skjønnsligninger, men tidligere hadde vi mange og store skjønn. Det er ofte de samme som går igjen og som etter hvert opparbeider seg veldig store restanser. Vi så også at når restskatten for 2008 forelå hadde folk større betalingsproblemer enn året før. For årene hadde vi spesielt store skjønnsligninger. For årene står èn skattyter alene for over 12 mill. i restskatt. Vedkommende er konkurs og han har hele tiden bodd i Spania, som vi ikke har hatt noen skatteavtale med.

7 Vi satser på at vi etter hvert skal kunne ta opp en del saker gjennom Skattehjelpen Kommentarer til restanseoppfølgingen for eldre år Alle eldre restanser hvor det ikke løper noen aktivitet/tiltak blir fulgt opp to ganger i året. Dette skjer etter at grunnlagsdata blir tilgjengelig og etter avregning, enten på sommeren eller høsten. Da ser vi om det er kommet nye opplysninger som vi kan bruke, eks. arbeidsgiver, formuesgoder og lignende. Er det nødvendig tar vi utlegg for å avbryte foreldelsen. Vi sjekker også folkeregisteret på de som er registrert uten fast bopel eller om de som har utvandret har fått ny norsk adresse. Kontoret har gjennomgått rapporten Restanseliste forelda krav, dato t.o.m og sikret at krav ikke foreldes uten at det er iverksatt tiltak. Antall krav som var foreldet pr : 18 stk Samlet beløp på krav som var foreldet pr : kr Innfordringens effektivitet Vurdering av kontorets resultat pr Kontoret hadde følgende resultat i forhold til fastsatte krav pr : Innbetalt skatt/avgift av sum Resultatkrav Resultat pr krav siste år Restskatt, person (2008) 90,0% 86,3% Forskuddstrekk (2009) 99,8% 99,6% Forskuddskatt, person (2009) 96,0% 96,1% Arbeidsgiveravgift (2008) 99,5% 99,2% Innfordret restskatt av sum krav til innfordring siste år (2006) 54,0% 60,9% Etter et bra resultat i 2009 var vi sikker på å klare 90% restskatt i 2010, men det viste seg at vi fikk høyere skjønn og personlige konkurser som hadde innvirkning. Av et ubetalt krav på 5,2 mill. utgjorde skjønn 1,9 mill. og konkurser 1,7 mill. Ellers drar vi med oss mange tunge aktører med restanser over flere år, som også påvirker resultatet. Når det gjelder forskuddstrekket har vi stort sett alltid ligget på 99,9% innfordring, men vi visste at dette ikke var oppnåelig for 2009, da vi hadde flere konkurser. Nesten hele restansen var konkurskrav. Det sto kun igjen et beløp på ca til innfordring. Arbeidsgiveravgiften ble også litt lavere grunnet konkurser. For personlig forskuddsskatt har vi klart å øke innfordringen og kravet er nådd. Også når det gjelder innfordret restskatt har vi klart kravet med god margin Vurdering av i hvilken grad, og hvordan innfordringsaktiviteten har påvirket innfordringsresultatet I 2010 har vi fulgt stort sett samme innfordringsstrategi som tidligere. Vi benytter telefon mye, noe som gir positive resultater. Nytt for året var at vi sendte ut brev til alle med forskuddsskatt tidlig på året slik at vi fikk ryddet opp i en del utskrevne skatter som var feil. Likeledes har vi begjært langt flere konkurser på et tidligere tidspunkt enn vi har gjort før. Det samme gjelder tvangssalg Omtale av spesielle forhold Viser her til omtale under pkt

8 Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen Høsten 2010 ble DTI (debitortilpasset innfordring) etablert i alle kommuner. Vi har fulgt det opplegget som gjelder for DTI og har tro på at dette skal gi bedre resultater på restskatten ved at vi etter hvert vil få langt flere rettidige innbetalinger. Sørum har slitt med lav score på dette området. Det vil frigjøre ressurser til å jobbe med andre og mer krevende saker. Ellers prøver vi å være så tidlig ute som mulig med de forskjellige innfordringsaktivitetene. 3.3 Særnamskompetanse Kontoret benytter sin særnamskompetanse ved utlegg for alle egne krav og ved bistand til andre skatteoppkrevere. Vi ser bare fordeler ved å inneha denne kompetansen på eget kontor. Utleggsforretninger utføres raskere og mer effektivt og oversikten blir bedre. Aktiviteten har helt klart en positiv virkning på resultatene. 4 Arbeidsgiverkontroll 4.1 Kontorets resultat pr Antall planlagte kontroller for 2010: 22 stk. Som utgjør: 5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller 2010: 24 stk. Som utgjør: 5,5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2009: 15 stk Organisering av arbeidsgiverkontrollene deltakelse i interkommunal samarbeidsordning eller annen løsning. Kontoret kjøper arbeidsgiverkontroll fra Lørenskog skatteoppkreverkontor. F.o.m har vi hatt en forpliktende samarbeidsavtale. De er forpliktet til å utføre min. antall kontroller i henhold til vårt krav fra overordnet myndighet, med forbehold om uforutsette hendinger som langtidssykdom og/eller at noen slutter og det kan ta noe tid før ny er på plass Antall kontroller med resultat, herunder avdekket beløp, egenretting og avdekking av uregistrerte arbeidstakere: Vi har i 2010 hatt 19 kontroller med avdekking. Følgende beløp ble avdekket: endring i grunnlag arbeidsgiveravgift: kr endring inntektsgrunnlag: kr Ett firma har foretatt egenretting ved å øke avgifts- og inntektsgrunnlaget med kr Vi har hatt en del kontroller på OTP som har avdekket feil eller manglende avtaler. Her er det ikke avdekket beløp, men gitt pålegg Vurdering av aktiviteten på arbeidsgiverkontrollområdet i regnskapsåret Vi anser aktiviteten på arbeidsgiverkontrollen som tilfredsstillende i Vår største utfordring er utplukket, det å finne de riktige objektene som gir avdekking. Dette jobber vi med.

9 Omtale av samarbeidet med andre kontrollaktører I og med at vi kjøper våre tjenester overlater vi til Lørenskog å ha et godt samarbeid med andre kontrollaktører der hvor det vil være hensiktsmessig og avgjørende for et godt resultat Gjennomførte informasjonstiltak 24. november 2010 gjennomførte vi informasjonsdag for arbeidsgivere og regnskapsførere sammen med tre andre kommuner på Nedre Romerike. Dette er et årlig arrangement som er populært og vi har god deltakelse. Ellers gir vi fortløpende informasjon til nyetablerte og andre som er i kontakt med oss gjennom hele året Kontorets eventuelle tiltak for bedring av arbeidsgiverkontrollen Vi er fornøyd med arbeidsgiverkontrollen slik det fungerer i dag og har ingen planer om å endre på dette i nær fremtid. Sted/dato: Sørumsand, Skatteoppkreverens signatur Vedlegg: Årsregnskapet for signert av skatteoppkreveren.