NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe
Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen gir gode sosiale resultater, men antas å hindre økonomisk produktivitet 1980-tallet Spådommer om finansieringskrise, oppslutningskrise, leveringskrise og legitimitetskrise 1990-tallet Profetier om modell-sammenbrudd og adjø til fagbevegelsen og sosialdemokratiet Modellen ikke rustet for den globaliserte økonomien 2000-tallet De nordiske landene på topp i alle indekser Den nordiske modell utropes til et globalt varemerke 2010-tallet Endringsprosesser, særlig knyttet til fagbev.rolle i S/DK Endringer i sosialpolitikken Flere som krever eierskap til modellen 2
Modell, parti og fagbevegelse er nært knyttet sammen dystre spådommer er også gjort til skamme Arbeiderklassen/mellomlagene Utdanningssamfunnet Ideologiske endringer og høyrebølge Ungdomsopprør, venstrebølge, feminisme Tjenestesamfunnet Håndtering av økonomiske konjunkturer og kriser har blitt et varemerke 1990/2000-tallet: en overraskende stabilitet i fagorganisering og fagbevegelsens styrke 2012 i regjering i 4 land 3
NORDMOD 2030 Hovedproblemstilling: Hvilke implikasjoner får nasjonale og internasjonale utviklingstrekk for de nordiske modellenes utvikling og bærekraft? Siktemål: Skape et kunnskapsbasert grunnlag for diskusjon av sårbarheter, risikoer og utfordringer modellene står overfor og hvordan modellene må rustes for å takle disse Framgangsmåte: Nordisk forskergruppe nasjonale og komparative analyser 4
Forskergruppen Jon M Hippe Øyvind Berge Tomas Berglund Lisbeth Pedersen Søren Kaj Andersen Olli Kangas Antti Saloniemi Stefan Olafsson Tone Fløtten Jon Erik Dølvik 5
Prosjektets produkter Grunnlagsanalyser Landstudier Særlige temaanalyser Komparativ sluttrapport Webside Seminarer i alle nordiske land 6
Grunnlagsanalysene 3 problemstillinger 1. Identifisere bærebjelkene 2. Analysere endringer i befolkningens sammensetning, ønsker, behov og normer 3. Drøfte de viktigste ytre sjokkene og hvilke implikasjoner får disse for modellen? Formålet med disse analysene er å identifisere hvordan ytre og indre forandringer i modellenes handlingsbetingelser og drivkreftene bak disse vil kunne påvirke bærebjelkene i de nordiske modellene og kreve omlegging av virkemidler 7
Modellens bærebjelker Stabil inflasjon Arbeidslivs - og lønnspolitikk Makroøkonomisk politikk Skatteinntekter Moderate oppgjør og lønnsvekst som følger produktivitet De sosiale partene Høy sysselsetting og fertilitet; omfordeling tillater effektiv og åpen økonomisk politikk Utjevning av risiko og levekår; høy utdanning og helse; trygghet for omstilling Velferdspolitikk Sammenpresset lønnsfordeling (Inter)nasjonale markeder 8
På topp i internasjonale sammenlikninger GDP per capita Topp 10 (vestlige) land - 2008 1. Norge 2. Australia 3. New Zealand 4. USA 5. Irland 6. Lichtenstein 7. Nederland 8. Canada 9. Sverige 10. Tyskland ------ Human development index 2010 16. Finland 17. Island 19. Danmark 9
Omfattende og sjenerøs velferdsstat Kilde: Scruggs 2008 10
Nordiske borgere er til og med mer tilfredse med livet - og lykkeligere - enn andre 11
Stor grad av tillit Tillit mellom individer Tillit mellom borgere og politikere Tillit til institusjonene Generalisert tillit 12
13
Stort sett høy produktivitet 14
Konkurranseevnen er god 15
Framskrevet avhengighetsratio (andel 65+ av befolkningen 15-64) 60 50 40 30 20 10 0 EU (27 countries) Denmark Finland Sweden Iceland Norway Kilde: Eurostat 16
Mer etnisk mangfoldig befolkning 120000 100000 80000 60000 40000 20000 Denmark Finland Iceland Norway Sweden 0 1990 1995 2000 2005 2010 Innvandring til de nordiske landene 17
Ideologiske endringer? Spania Tyskland Storbritannia Regjeringen bør redusere inntektsforskjeller Sverige Danmark Norge 2008 2002 1 2 3 4 5 Svært enig Svært uenig Kilde: K.R. Tronstad 2012 18
Globalisering (og gjeldskrise) 19
Klimaendringer 20
Ytre og indre press Global konkurranse Klimaproblemer Arbeidsmigrasjon (Gjeldskrisen i Europa) Modellens bærekraft og fornyelsesevne Befolkningens aldring Økt etnisk mangfold Holdningsendringer Stigende forventninger Klarer vi å fornye virkemidlene raskt nok og på en slik måte at nye behov møtes, samtidig som grunntrekkene i og oppslutningen om modellen består 21
Landsstudier - Norden som laboratorium Hva har hendt i hvert av de nordiske landene? Hva er de politiske frontlinjene? Systemendringer eller kontinuitet? Norden som et felles idealland, for eksempel: Sysselsettingsrate som Island Arbeidsledighet som Norge Lykke som Danmark Skoleresultater som Finland Organisasjonsgrad som Sverige Norden max Norden min Europa snitt 22
Temanotater 5 særskilte politiske utfordringer 1. Skape for å dele dele for å skape Hva er betingelsene for å styrke sosial kapital, innflytelse og deltakelse som grunnlag for verdiskapende virksomheter? 2. Velferdsmodellens framtidige (finansiering og) bærekraft Seniorbølge, elderbølge og den skattefinansierte velferden 3. Anstendig arbeidsliv avtalemodellens framtid Sikre fagbevegelsens posisjon og kollektiv handling Ordning och reda i morgendagens arbeidsliv unngå sosial dumping og working poor 23
4. Inkluderings- og integreringsutfordringer Likeverdig og høy deltakelse i arbeids- og samfunnsliv Redusere utenforskapet 5. Demokrati og deltakelse Nye former for mobilisering og deltakelse hvor organiseres folk og hvor kommuniserer de? Nye verdistrukturer 24
Definere problemer eie debatten finne løsningene Globalisering Arbeidslivsog lønnspolitikk Makroøkonomisk politikk Klimaendringer De sosiale partene Sosiale og kulturelle forskjeller Velferdspolitikk Klimapolitikk Demografi 25
26