STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2015-2018 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere i arbeidslivet. 1
1. Analyse av skolens ståsted: Ståstedsanalyse høst 2013 Gjennomgang i personalet høst 2013 Klasseledelse: Skolen har siden høst 2010 deltatt i prosjekt initiert av udir. «Bedre læringsmiljø». Arbeidet på skolen startet ikke før 2011. Klasseledelse har i denne perioden vært sentralt. 2010/2011 Første halvannet året konsentrerte vi oss om tidstyvene som stjeler tid til læring. I denne tiden involverte vi Elevrådet, der oppgaven var å analysere hvilke faktorer og hendelser som stjeler tid og ressurser som skal gå til læring. Samtidig arbeidet kollegiet med samme oppgaver, men sett fra pedagogens ståsted. Resultatet av arbeidet med denne bolken har resultert i bedre struktur på timene. * Lærere presis til timene. * I slutten av timen forbereder elevene seg på neste leksjon. * Klasseregler. * Andre Tidstyver. 2012 *Gjennomgang av planer /reglement for skolen * Gjennomgang av skolereglement * Gjennomgang/endring av mobbeplan *Ny beredskapsplan ved ULYKKER, DØDSFALL og KRISER 2
2013 2. * Skole - Hjem samarbeid *Hvordan kan skole hjem samarbeide om læring og trivsel 3. *Vurdering *Vurderingskultur: Hos personalet ved Gruben ungdomsskole har det i de siste årene foregått en endring fra å ha stor fokus på sluttvurdering/vurdering av ferdig produkt til å bruke vurdering underveis i læringa. Bruk av nye periodeplaner med større fokus på læringsmål, vurderingskriterier, vurderingsmåte. Dette har vært gjennomført i alle klasser, alle fag f.o.m. vår 2013. Forsøker å komme bort fra GJØRE planer. Dette er 14 dagers- planer. Fra høst 2015 har vi endret periodeplanen noe, bla i papirformat, ønske fra foresatte, mer fokus på oppgaver ( Lekser), daglig program. Elevundersøkelsen vår 2015 viste at vi ennå har litt å gå på før vi kan si oss fornøyd med måten vi driver framovermelding på ( hvordan eleven skal jobbe for å heve seg i et fag. Likt ulikt fra lærer til lærer, men skolen må bruke samarbeidslæring for erfaringsspredning (gode eksempler ). I underveisvurdering: - karakter på prøver, skriftlig kommentar - Egenvurderingsskjema i forkant av elevsamtaler og foreldresamtaler. Dette skjema endres høst 2013 for å ta inn to nye punkt a) Grunnleggende ferdigheter b) hvordan tydeliggjøre heimens oppgaver i lærings- arbeidet. 3
- muntlig framovermelding 10 av skolens lærere har tatt eksamen i VURDERING (UiN) 4. *Vurdering av egen og skolens praksis, erfaringsutveksling, felles refleksjon. Ståstedsanalysen viser at skolen ikke har satt i system erfaringsutveksling blant pedagogene, ikke har en plan for hva planleggingstida skal brukes til. Skolen har planlegging hver tirsdag og onsdag etter skoletid 60 minutter /dag. + 15 min møtetid hver morgen. Ledelse og lærerne har nå bestemt hvordan tida skal brukes, og hva den skal brukes til. Skolen har avsatt tid til pedagogisk utv.arb med refleksjon og felles planlegging. Dette skjer hver tirsdag. Fra høst 2015 møtes lærerne i fagteam der erfaringsdeling, intern kompetanseheving, refleksjon finner sted. 5. *Fysisk og psykososialt arbeids og læringsmiljø: Skolen har over år hatt et aktivt elevråd som har tatt del i utforming og drift av skolen. Utforming av regler, forslag til trivselstiltak, vaktordninger er områder de har vært engasjert i. Videre har de, som vist foran, vært aktivt i forhold til «Bedre læringsmiljø» Elevundersøkelsene har over år vist at elevene trives godt på skolen. Elevundersøkelsen for høst 2013 viser at elevene trives mindre nå enn årene før. Hva dette skyldes, er usikkert. Det kan være variasjoner fra elevgruppe til elevgruppe. Det kan også skyldes at vi har godt bort fra en organisering av 4
skoledagen som ga rom for mer fysisk aktivitet, leksehjelp, mer tid til samtaler mellom elev /lærer. Videre er det slutt på gratis skolefrokost. Det koster å gjøre andre ting. Skolen har ikke hatt økonomisk ryggrad til å fortsette disse tiltakene uten økonomisk hjelp/stønad. I tillegg kommer det som blir nevnt i avsnittet under som en vesentlig årsak. Det fysiske læringsmiljøet til elevene er under enhver kritikk. Her nevnes i rekkefølge: MAUR i klasserom, trekkfulle vinduer, vannlekkasjer i klasserom og korridorer (tak), puss - og malingsavflaking på vegger og tak i klasserom som skyldes fukt. Vannlekkasjer i vinduer mot vest. Dette vet Byggdrift om og vi har tatt dette opp mange ganger. Skolen har tidligere manglet en tydelig visjon og et aktivt verdigrunnlag, i alle fall er det usikkert hvor aktivt det var. Gjennom de prosesser med samarbeidslæring blant lærere og mer bevisst struktur rundt bruk av planleggingstid har skolen etter hvert utviklet en klarere ramme for hva som er fokus for arbeidet og hva vi må gjøre for å nå våre mål. Miljørettet helsevern skolen vil få et godkjent system for Miljørettet helsevern. 6. *Tilpasset opplæring: Skolen har god erfaring med undervisning i grupper der elever veksler mellom grupper etter faglige behov og nivå. Disse gruppene eksisterer hovedsakelig i kjernefagene, de er ikke statiske, men elevene kan gå over i annen gruppe når eleven har oppnådd ønsket kompetanse. Dette gjør vi så langt ressursene strekker til, og det har vist seg å fungere. Ståstedsanalysen for 2013 viste at skolen ikke var flink til å variere arbeidsmetoder og strategier for at alle elever kan oppleve mestring. Dette er et av de områdene vi hadde sterk fokus på i starten av SKU prosjektet. Målet var å lage en fysisk metodekiste der lærerne kan hente ideer og metoder de kunne bruke i innlæring. Denne metodekisten er kommet i bruk og er stadig 5
under utvikling. Videre var planen fra vår 2014 å starte «intensivt lesekurs». Dette har blitt etablert. *Grunnleggende ferdigheter: Ståstedsanalysen viser at skolen får god uttelling på Lesing som grunnleggende ferdighet. Det kan vi takke LESELOS for. Samtidig har de lese og læringsstrategier som vi har fått gjennom prosjektet, blitt tatt godt imot av lærerne. De blir brukt, tilpasset av dem. Muntlig er en ferdighet nært knyttet opptil Lesing. Muntlig har vi god kontroll på og vet viktigheten av å ha fokus på denne ferdigheten. Regning som grunnleggende ferdighet er ikke like bra. Dette er en av satsingsområdene våre i SKU prosjektet. Regning i alle fag har vi i kollegiet hatt felles refleksjon rundt og har en felles forståelse av. Gjennomgang av NP i regning viser også hvor ofte regning som ferdighet dukker opp i andre fag enn matematikk. Digitale ferdigheter: En grunnleggende ferdighet som vi har jobbet nokså systematisk med i flere år. Eksamen, slik den er lagt opp nå, har «tvunget» oss til å jobbe med tekstbehandling, kildebruk og kildekritikk på en mer systematisk måte. Skolen følger modulene i IKT.plan.no. Modulene er Søk og kildekritikk -- 3. september Produksjon og opphavsrett -- 5. november Kommunikasjon og samhandling -- 7. januar Digital dømmekraft -- 7. april 7. Valg av prioriterte områder: Valg av prioriterte områder er på bakgrunn av det skolen har fått ut av analyse og vurdering av Ståstedsanalyse samt satsinger skolen allerede er i. 6
1. Lesing 2. Regning 3. Bedre læringsmiljø ( klasseledelse ) 4. Vurdering 5. Digitale ferdigheter *Begrunnelse for satsingsområdene: Samtlige av satsingsområdene vi har valgt er skolen pr dato godt i gang med eller står på terskelen til å starte med. *Lesing og regning er de to satsingsområdene innen SKU prosjektet skolen har valgt. I tillegg er skolen med i prosjektet LESELOS med resten av skolene i Rana Kommune. Det er derfor naturlig at skolen fortsetter allerede arbeid rundt de to GRUNNLEGGENDE FERDIGHETENE ut prosjektperioden og etablerer faste rutiner for hvordan skolen skal jobbe med grunnleggende ferdigheter. *Bedre læringsmiljø: Også et prosjekt skolen har vært i siden 2010. Dette prosjektet avsluttes høst 2014, og skolen vil da ha en del på plass mht prosedyrer for et godt læringsmiljø, herunder også en styrking av skole hjem samarbeid i forhold til læring. Bedre kommunikasjon gjennom ukeplaner. *Vurdering: Skolen har siden 2012 jobbet med vurdering. 9 10 lærere har formalisert VURDERING for LÆRING. Dette har tilført mange lærere ved skolen god kompetanse i vurdering, men det er slik at om vi ikke sprer denne kompetansen til hele kollegiet, vil ikke skolen som institusjon være nevneverdig mer kompetent. Dette arbeidet med kompetansespredning ønsker vi å intensivere, gjør oss gode på underveis og framovervurdering. Dette både motiverer elever og er med på å gi økt læring. *IKT som gr ferdighet: Her har vi en jobb å gjøre selv om vi kjører kurs i tekstbehandling. Skolen vil fra høst 2015 ha større fokus på den IKT- planen 7
kommunen har( Ikt.no ). Gjøre arbeidet mer forpliktende, ta arbeidet inn i tiltaksplanene som et gjennomgående satsingsområde 8. Planlegging Gjennomføring Evaluering Prioriterte områder Digitale ferdigheter Lesing Regning Bedre læringsmiljø Vurdering Vår 2014 2014/2015 2015/2016 2016/2017 8
Prioritert område 1 Grunnleggende ferdigheter - Lesing Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse Måleverktøy Elevene skal styrke leseferdigheten i alle fag, utvide sitt begrepsapparat, bli trygg i lesing av sammensatte tekster Aksjonsperioder som forplikter lesing i alle fag Fortsatt levende metodebank, erfaringsdeling gjennom SAMARBEIDSLÆRING NP Lesing: Øke prosentandel på nivå 4 5 på bekostning nivå 1-3 Lesehastighet. Styrket begrepsapparat bedre lesing av fagtekster Nasjonale prøver, Kartleggeren. Prioritert område 2 Grunnleggende ferdigheter - Regning Mål Tiltak Forutsetninger/ kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse Måleverktøy Elevene styrker sine regneferdigheter. Fagtekst der regning er en del av oppgaven Bevisstgjøring blant lærerne om nødvendigheten av regning i alle fag, arbeide lokalt med læreplanene finne hvor regning oppstår i ulike fag. NP Regning: Øke prosentandel på nivå 4 5. Ligge resultatmessig på landsgjennonsnittet i regning 8. og 9. trinn. Elevene blir tryggere i møte med sammensatte tekster der regning er ene del av tekstbildet. Eksamensresultat i matematikk på landsgjennomsnitt. NP regning, Kartleggeren, Eksamen 9
Prioritert område 3 Bedre Læringsmiljø Mål Tiltak Forutsetninger/kritiske faktorer Tegn på måloppnåelse Måleverktøy Bedre miljø for læring, konsistens i læringsarbeidet Vedlikehold av kunnskap fra «Bedre læringsmiljø» At vi ser sammenhengen mellom de ulike satsingsområder. Læring i Grunnleggende ferdigheter forutsetter god klasseledelse, godt læringsmiljø Lik regelhåndtering, trivsel, alle vet hvordan undervisningsforløpet forgår ved skolen Elevundersøkelsen, bedre læringsresultater Prioritert område 4 Vurdering for læring Mål Tiltak Bedre vurderingsarbeid i alle fag I periodeplanene våre tar vi inn momentene «kompetansemål», «vurderingskriterier», «vurderingsmåte» i alle tema, alle fag. Vri fokuset fra «vurdering av» til «vurdering for» Fokus på FRAMOVERMELDING Et kompetent personale i VFL Jevnlig diskusjon av vurderingspraksis ved skolen Forutsetninger/kritiske suksessfaktorer Tegn på måloppnåelse Bedre underveisvurdering, framovermeldinger, konkrete og forståelige målkriterier i alle fag, god kommunikasjon mellom elev og lærer i vurderingsarbeidet. Måleverktøy Elevundersøkelsen, Kontakttimer skole - hjem 10
Prioritert område 5 Digitale ferdigheter Mål Tiltak Gi elevene kunnskap om tekstbehandling på data, bruke digitale verktøy i undervisning, til presentasjoner, kunnskap om bruk av kilder, digital dannelse Aksjonsperioder der tema fra IKT plan blir satt fokus på Trinnteamene tar det opp på møter, organiserer undervisning på datarommene Forutsetninger/ kritiske faktorer Tegn på måloppnåelse Kunnskapen gjenspeiler seg i prøver, innleveringer etc Måleverktøy Tester, tekster 11
3. * 12