Havnestyret i Indre Trondheimsfjord havnevesen (ITH) vedtok utarbeidelse av en havneplan på møte 19.10.2004 med følgende formål:

HAVNEPLAN 2006-2011

FORORD Havnestyret i Indre Trondheimsfjord havnevesen (ITH) vedtok utarbeidelse av en havneplan på møte 19.10.2004 med følgende formål: Formålet med havneplanen er å få vurdert og fastslått ITHs framtidige behov for havnearealer og kaier og få vurdert hvor de forskjellige havnetilbud mest hensiktsmessig kan lokaliseres. Konkret vil dette medføre at havneplanen skal være et styringsverktøy, og vise hvordan anlegg og arealer knyttet til sjørelatert transportaktivitet kan utvikles, i takt med reell virksomhetsvekst i regionen. Havnestyret har vært styringsgruppe for arbeidet, som er gjennomført med en arbeidsgruppe der Odd Martin Holmsberg har vært prosjektleder. Nord- Trøndelagsforskning har bistått i forbindelse med utarbeidelsen av havneplanen. i Verdal, august 2006 Oddbjørn Berg havnestyreleder

ii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER i ii iii iii 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1 1.1 Havneplanarbeidet 1 1.2 Eksisterende planer 2 1.3 Eksterne planrammer 4 2. MÅL 7 2.1 Langsiktige mål 7 2.2 Målsettinger på kort sikt (-2011) 8 3. STATUS 9 3.1 Organisering 10 3.2 Virksomhet 11 3.3 Infrastruktur og eiendommer 12 3.4 Havnestatistikk 18 3.5 Økonomi 21 4. MARKEDSVURDERING 22 4.1 Næringsliv i regionen 22 4.2 Behov og forventninger 23 4.3 Trafikkprognoser 27 5. TILTAK 30 5.1 Organisering 30 5.2 Arealbruk 31 5.3 Økonomi 32 6. HANDLINGSPLAN 33

iii FIGURLISTE Figur side Figur 1: Befolkningsmengde i kommunene som inngår i havnefellesskapet 10 Figur 2: Infrastruktur som står til disposisjon for ITH 12 Figur 3: Antall anløp i 2004 til offentlige, private og kommunale kaier 18 Figur 4: Godsmengder i 2004 over offentlige og private kaier samt antall passasjerer 19 Figur 5: Oversikt over godsmengder over havneanlegg i Norge 19 Figur 6: Fordelingen på vareslag over offentlige kaier 20 Figur 7: Fordelingen på vareslag over private kaier 20 Figur 8: Prognose 2006-2020 23 TABELLER Tabell side Tabell 1: Virksomhet til Indre Trondheimsfjord Havnevesen 11 Tabell 2: Sysselsatte per 4. kvartal 2004, etter region, tid, statistikkvariabel 23

1 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Levanger havnevesen og Verdal havnevesen gikk i 1997 sammen om å etablere Levanger og Verdal Interkommunale havnevesen (LVH), og fra 2001 ble Steinkjer havnevesen driftet av LVH via en driftsavtale med Steinkjer kommune. Indre Trondheimsfjord havnevesen (ITH) ble etablert fra 01.01.04 med kommunene Frosta, Inderøy, Leksvik, Levanger, Mosvik, Steinkjer, Verdal og Verran som eiere. Formålet med havneplanen er å få vurdert og fastslått ITHs fremtidige behov for havnearealer og kaier med tilhørende infrastruktur og få vurdert hvor de forskjellige havnetilbud mest hensiktsmessig kan lokaliseres. Konkret vil dette medføre at havneplanen skal være et styringsverktøy,og vise hvordan anlegg og arealer knyttet til sjørelatert transportaktivitet skal utvikles, i takt med reell virksomhetsvekst i regionen. Samtidig vil havneplanen gi innspill til fylkeskommunale og nasjonale havne- og samferdselsmyndigheter i forbindelse med rullering av fremtidige nasjonale transportplaner. 1.1 Havneplanarbeidet Planen omfatter ITHs havnedistrikt i sjø og på land i Verran, Leksvik, Mosvik, Steinkjer, Inderøy, Verdal, Levanger og Frosta. Influensområdet betegner det geografiske område som havneanleggene i de åtte kommuner i fellesskap betjener. Havneplanen vil hovedsakelig begrense seg til å omfatte de offentlige kaier og arealer, men private anlegg vil også omtales i avsnitt hvor dette er relevant. Følgende vedtak ble fattet av havnestyret på møte 19.10.04: Havnestyret vedtar at det utarbeides en havneplan for Indre Trondheimsfjord Havnevesen. Arbeidet med havneplanen har vært gjennomført av en prosjektgruppe bestående av havnestyreleder Oddbjørn Berg, nestleder Torunn Utvik Molberg, havnedirektør Knut Olav Stornes og Odd Martin Holmsberg som prosjektleder. Havnestyret har fungert som styringsgruppe. Prosjektgruppen har benyttet noe ekstern bistand i planarbeidet, blant annet har Joar Nordtug fra Nord-Trøndelagsforskning bidratt. Planen er i hovedsak et resultat av en god dialog med næringslivet i regionen og ITHs eierkommuner.

2 1.2 Eksisterende planer I dette kapitlet omtales eksisterende planer i tilknytning til havnedistriktet som er av betydning for de valg som foretas i forbindelse med havneplanarbeidet. Tidligere havneplaner Det foreligger tidligere havneplaner for Steinkjer (datert 28.4.1999) og for Verdal (datert oktober 1995). Begge disse havneplanene er omfattende dokumenter, men de er utformet med andre rammebetingelser enn situasjonen i dag. Tiltakene i disse havneplanene har derfor et annet utgangspunkt enn i dag, og er i liten grad tilpasset de endringer som er realisert i den senere tid. Endringer av finansieringsmuligheter, havnesamarbeidet i Trondheimsfjorden og nye kriterier for å definere havnestatus i Nasjonal Transportplan er alle eksempler på slike endringer. I tillegg er flere av tiltakene i disse havneplanene realisert. Det foretas derfor ikke en mer fullstendig presentasjon av de tiltak som inngår i disse dokumentene. Det er tidligere arbeidet med planer for dypvasskai på Verdal havn dette er foreløpig lagt på is, men kan fort bli aktuelt igjen i forbindelse med nye offshoreprosjekter. Reguleringsplaner Det foreligger reguleringsplaner på Steinkjer og Verdal som har betydning for havneområdet, og utarbeidelsen av reguleringsplan Sundet/havna på Levanger vil gi føringer for framtidig handlingsrom og muligheter i dette området. Sikkerhet (ISPS) og miljø ISPS-direktivet er under implementering; planverket er godkjent av Kystverket og tiltakene er forutsatt implementert i løpet av 2005. Sikkerhetsarbeidet i ITH er en kontinuerlig prosess, og forbedringstiltak skjer med utgangspunkt i rapportering fra brukere og gjennom vernerunder. Det foreligger et nytt utvidet EU-direktiv (6.10.2005) som fastsetter sikkerhetstiltak som skal overholdes i havner. Hovedformålet med direktivet er å iverksette tiltak som vil forbedre sikringen av havner mot trussel om sikkerhetsrelaterte hendelser, og utgjør en ytterligere støtte til tiltak i samsvar med forordning 725/2004 (ISPS) for bedre sikring av hele havna. ITH har utarbeidet avfallsplan som er tilpasset myndighetenes krav for sjøfarten. Denne er nå under implementering. Skognterminalen Skognterminalen inngår som en viktig del av havnedistriktets totale havnetilbud. Terminalen ble sommeren 2003 åpnet for markedslast, og betjenes ukentlig av Lys-Line med et multi purpose skip, som tar både bulklast (papir) og containere, med anløp i Tilbury (UK) og Rotterdam (NL). Norske Skog er terminaloperatør mens Nor-Cargo er ansvarlig for laste- og losseaktivitetene. ITH har sammen med Norske Skog Skogn, sentrale vareeiere og samarbeidspartnere i Midt-Norden i flere år arbeidet for å legge til rette for økt transport over havnene i Trondheimsfjorden. Foreløpig har dette arbeidet resultert i Skognterminalen som et nytt intermodalt tilbud for vareeiere. I tillegg er det vedtatt å oppruste Meråkerbanen til økt aksellast slik at også denne flaskehalsen er borte for vareeierne. Som en konsekvens av dette arbeidet kan nevnes at den nye intermodale løsningen har flyttet 3000 vogntog fra Østlandet til Trøndelag over på sjøløsning i 2005.

3 Innfasing av ny last skjer kontinuerlig, og i 2005 er det håndtert ca. 8 000 TEU (20 fots containere over terminalen. ITH har vært, og vil også i fremtiden være en aktiv bidragsyter i samarbeidet med Norske Skog og vareeieralliansen for å utvikle Mitt-Link korridoren hvor havnene i Trondheimsfjorden utgjør en del av den totale logistikkløsningen for næringslivet i Midt Norden. Viktige aktiviteter fremover er bl.a. planlagt innfasing av Ro-Ro skip i løpet av 2008 og oppgradering av Meråkerbanen. Hurtigbåt og ferjeforbindelse Leksvik - Trondheim Utbyggingsprosjektet Fosenvegene ei tim te by n er et felles Fosen-prosjekt for å bedre kommunikasjonene internt på Fosen og mellom Fosen og Trondheim, inkludert kryssinga av Trondheimsfjorden. Kommunikasjonene er betraktet som en begrensning for videreutviklingen av Fosensamfunnet, og det er tatt sikte på en etappevis utbygging av vegnettet og finansiering ved bruk av bompenger, offentlige samferdselsmidler og midler fra næringslivet (kompensasjonsmidler for økt arbeidsgiveravgift). Næringslivet på Fosen har vært initiativtaker og pådriver i det innledende arbeidet med prosjektet. Det er etablert et eget utbyggingsselskap som skal videreføre arbeidet med utvikling av kommunikasjonene. Leksvik kommune og Nord- Trøndelag fylkeskommune er bidragsytere og deltakere i dette selskapet. Prosjektet planlegger ut fra at kommuner, næringsliv og organisasjoner både lokalt og regionalt er enig om behov og finansieringsløsninger. Videre etableres et samarbeid med fylkeskommuner og sentrale myndigheter for å realisere aktuelle prosjekter, og det etableres et bompengeprosjekt. Finansieringen av utbyggingen vil baseres på: Statlige samferdselsmidler, brukerfinansiering, midler fra næringslivet samt midler fra kommuner og fylkeskommuner. Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune kjøper transporttjenester med hurtigbåt på strekningen Trondheim - Vanvikan. Det gjennomføres vurderinger av dette hurtigbåtsambandet der ambisjonen er å utvikle en langsiktig avtale for driften av båtforbindelsen. I forbindelse med dette arbeidet vil også mulighetene for å knytte Frosta til eksisterende båtrute bli vurdert. Resultatene fra dette arbeidet vil foreligge i løpet av 2006. Leksvik kommune har finansiert et utredningsarbeid som undersøker mulighetene for å flytte ferjeforbindelsen Flakk - Rørvik til Vanvikan - Trondheim. Det er gjennomført reisevaneundersøkelser og foretatt foreløpige samfunnsøkonomiske beregninger for virkninger av en slik endring. Overfarten vil ved flytting bli vesentlig lengre enn i dag, og det er derfor vurdert anvendelse av hurtiggående ferjer på strekningen. Utført arbeid legges til grunn for videre framdrift i prosjektet, der det blant annet må foretas en avklaring av aktuelle havnelokaliteter.

4 1.3 Eksterne planrammer Nedenfor er det presentert en kortfattet omtale av noen eksterne planrammer som gir føringer til arbeidet med havneplanen for Indre Trondheimsfjord Havnevesen. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan 2006-2015 (St.meld.nr. 24 (2003-2004) fokuserer på utviklingen av intermodale transporter (to eller flere transportformer i en transportkjede), og at det er viktig å effektivisere vegtransporten samtidig som en legger til rette for overgang til sjø og bane. Sjøtransportens andel av det samlede transportvolum er høyere i Norge enn i de fleste andre europeiske land, men kan likevel økes. Det er et politisk mål å få en overføring av godstransport fra veg til sjø og bane, der dette er hensiktsmessig ut fra hensynene til en effektiv trafikkavvikling, miljø og sikkerhet. Dette innebærer i praksis å stimulere til intermodale transportløsninger med tilstrekkelig transportkvalitet (framføringstid, leveringsbetingelser etc.) til en konkurransedyktig pris. For å fremme en overgang fra veg til sjø og bane tar meldingen til orde for å legge til rette for en konsentrasjon av godsstrømmene til knutepunkter og korridorer, slik at det blir tilstrekkelig godsgrunnlag for å opprette nye intermodale transporttilbud. Skal intermodale transporter framstå som attraktive, må de kunne møte samme nivået på kvalitet som dør-til-dørtransporter på veg kan tilby. Dette setter krav til en samordnet utvikling av transportnettet og tilrettelegging for effektiv omlasting og bytte av transportmidler. Utvikling av effektive terminaler (havner, jernbaneterminaler) er en forutsetning for få en overgang fra veg til sjø og bane. Videre arbeid med standarder for lastbærere og bedre terminalstyring er en viktig del av effektiviseringen. Økt bruk av IKT og integrasjon mellom aktørenes IKTsystemer vil også ha effekt. Det er viktig å sikre åpne løsninger som kan bidra til likeverdig konkurranse samtidig som samspillet mellom private aktører utvikles. Spørsmålet om havnestrukturen er utførlig omtalt i Nasjonal transportplan. Det konkluderes med at etablering av to havnenivå ved nasjonale og øvrige havner. Sammenlignet med tidligere betyr dette at tidligere regionale havner inngår i gruppen øvrige havner. Havnene i Oslo, Grenland, Kristiansand, Stavanger, Karmsund, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø videreføres som nasjonale havner. Det er påpekt som spesielt viktig at de nasjonale havnene har et utviklingspotensial som forankres gjennom samarbeid med andre havner, næringslivet og private aktører. Lokale og regionale myndigheter må samtidig, gjennom bl.a. areal- og transportplaner, legge til rette for at de nasjonale havnene kan utvikles til effektive terminaler for omlasting mellom ulike transportmidler. For øvrige havner er det ikke vurdert å være umiddelbare behov for nye eller endrede virkemidler, men det vil likevel være formålstjenlig med en bedre koordinering av eksisterende offentlige ordninger. Ut fra et konkurranseperspektiv er det pekt på nødvendigheten av endringer i de avgiftene og gebyrene som pålegges sjøtransporten, og Kyst- og Fiskeridepartementet vil ta opp denne problemstillingen i forbindelse med departementenes videre arbeid med finansiering av infrastruktur innenfor transportsektoren. Eventuelle nye virkemidler rettet mot de nasjonale havnene vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av en eventuell ny planlov og revisjonen av havne- og farvannsloven.

Felles fylkesplan Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har utarbeidet en felles fylkesplan (2005-2008) som ble vedtatt høsten 2004. Planen gir uttrykk for at infrastruktur som bredbånd, veger, jernbane, havner og flyplasser er viktig for å dekke næringslivets transportbehov. Videreutvikling av infrastrukturen betraktes som avgjørende for å sikre et robust og konkurransedyktig næringsliv, og det er lagt vekt på at Trøndelag må samordne sine interesser bedre for å sikre sin rettmessige andel av samfunnsinvesteringene. Det offentlige er i planen tillagt et samfunnsansvar for å legge til rette infrastrukturen, mens næringslivets logistikkstrukturer og utvikling av tilpasset intermodale transportløsninger først og fremst er næringslivets eget ansvar. Samhandling om utvikling av effektive logistikksystemer og transportløsninger mellom vareeierne og transportørene blir dermed viktig for å sikre et konkurransedyktig og robust næringsliv i landsdelen. Trøndelagterminalen er påpekt som et godt eksempel på slikt samarbeid. Under målsettingen om økte statlige rammer og felles prioritering av samferdsel i Trøndelag er det en uttalt strategi å: Videreutvikle havnesamarbeidet i regionen, der det tas sikte på å etablere ett felles havnevesen i Trondheimsfjorden. Fylkesplanen gir uttrykk for at havnene spiller en viktig nasjonal og internasjonal rolle. Felles fylkesplan inneholder ikke flere konkrete innspill i forhold til havneutviklingen i regionen. En vesentlig del av ambisjonene som uttrykkes Havneplan for Nord-Trøndelag (datert 28.5.1996) er allerede realisert. Når det gjelder spørsmålet om etablering av felles havnevesen ble det i 2000 startet en utredning for å se på havnesamarbeid i Trondheimsfjorden dette arbeidet ble avsluttet i 2002 med følgende vedtak fra styringsgruppen: Styringsgruppen ber de offentlige trafikkhavnene i Trondheimsfjorden opprettholde god kontakt med hverandre og næringsinteresser i Trøndelagsregionen. Dersom det fra næringsinteressene i regionen fremmes synspunkter, eller andre relevante omstendigheter aktualiserer et nærmere organisert havnesamarbeide, bes havnene etter en konkret vurdering samlet bringe spørsmålet fram for de respektive fylkeskommunale organer i Nord- og Sør-Trøndelag fylke. I forbindelse med etablering av samarbeidsorganet Byer i Midt-Norge (BIMN) i 2003 ble spørsmålet om et bredt havnesamarbeid tatt opp igjen. Dette ble behandlet i ITHs havneråd 27.09.05, og det ble fattet følgende vedtak: Med bakgrunn i henstilling fra Byer i Midt-Norge, gjengitt i brev av 01.07.05,samt uttalelser fra de største vareeierne i Indre Trondheimsfjord av 14.05.01 og 19.09.05, slutter havnerådet i Indre Trondheimsfjord Havnevesen (ITH) seg til en videreutvikling og utvidelse av det allerede etablerte samarbeid mellom havnene. Havnerådet i ITH ønsker en god utvikling for havnene i Midt-Norge. Samarbeidsavtalen mellom de eksisterende havnene må videreutvikles basert på de respektive selskapers havneplaner. Intensjonen må være at det lages en samlet havneog logistikkplan for Midt-Norge. 5

6 Trøndelagterminalen Prosjektet Trøndelagterminalen skal utvikle en mulighetsstudie for godsknutepunktet på Brattøra. Trondheim Havn vil være motor i prosjektet som ble igangsatt våren 2005. Prosjektet retter seg i stor grad mot å skape bedre konkurranseforhold for næringslivet og transportbransjen samtidig som det utvikles mer miljøriktige transportløsninger. Utviklingen av Trøndelagterminalen er en felles idédugnad som skal svare på utfordringene i Nasjonal Transportplan, og samordning av tiltak på infrastruktursektoren for bil, båt og bane skal styrke konkurransekraften for den enkelte aktør og for regionen som helhet. Prosjektarbeidet vil fokusere på raskere utbygging av vegsystemene, tilrettelegging av biltransport og distribusjon, bedre og mer effektiv godsterminal for jernbane, pålitelig fremføring av gods på bane, direkte og frekvente båtruter til og fra kontinentet og andre aktuelle tiltak som fremmer konkurransekraften. Prosjektet inkluderer også konsentrerte, men mindre terminaler på steder som Orkanger, Stjørdal, Verdal og Steinkjer (mini HUBer) som er knyttet sammen med hovedkorridorer og godsknutepunkt på Brattøra og Fiborgtangen. ITH vil i samarbeid med vareeierne følge utviklingen innen transport og logistikk slik at et eventuelt behov for knutepunktfunksjon ivaretas også i Innherredsregionen. Kommuneplaner Havnespørsmål er lite omtalt eksplisitt i kommuneplanene i havnedistriktet, men det foreligger flere arealplaner som er av betydning for havnevirksomheten. I Inderøy kommune er havnespørsmål ikke omtalt eksplisitt i kommuneplanens tekstdel. Det foreligger en kommunedelplan for sjøområdene fra 2002, kommunedelplan for Straumen fra 2005 og kommunedelplan Røra fra 1997. Kommunedelplanen for Røra skal revideres i 2006. På Kjerknesvågen er det egen reguleringsplan. I Leksvik er det en kortfattet omtale av havnespørsmål i kommuneplan for perioden 1999-2010, der det ikke er lagt opp til ytterligere utbygging av havnene i kommunen. I Levanger kommune er havnespørsmål ikke omtalt eksplisitt i kommuneplanen (1998-2010). Det pågår revisjon av kommunedelplan Sundet - Havna som vil ha betydning for havnevirksomheten i kommunen. I Steinkjer kommune er det i kommuneplanens arealdel (revisjon 2005-06) skissert areal for en forlengelse av sørsikaia for terminalvirksomhet. I Verdal kommune inngår Verdal havn i reguleringsplan for Ørin, som sist er vedtatt i 2004. Denne reguleringsplan vil bli videreført i kommunedelplanen for Verdal byområde som er under arbeid nå. Videreutvikling av havneområdet er omtalt i strategisk næringsplan 2000-2010 i Verdal for perioden. Det er ikke registrert vesentlige overordnede planforutsetninger for havneplanarbeidet i Frosta, Mosvik og Verran.

7 2. MÅL Det interkommunale havnesamarbeidet skal forene tilgjengelige havnetilbud i en region for effektivisering og bedre kapasitetsutnyttelse av personell, utstyr og infrastruktur. I Vedtekter for Indre Trondheimsfjord havnevesen (ITH) er følgende formål fastlagt i 1-2: ITH har som formål å samordne all kommunal havnevirksomhet innenfor samarbeidsområdet. I tilknytning til dette skal ITH på vegne av deltakerkommunene ivareta alle forvaltningsmessige og administrative oppgaver som etter havne- og farvannsloven påligger kommunene, samt håndheve de bestemmelser som etter havne- og farvannsloven med forskrifter gjelder innenfor deltakerkommunenes felles havnedistrikt. Målsettingen for ITHs virksomhet er at de samlede havneressurser til en hver tid skal utgjøre et konkurransedyktig havnetilbud for brukerne. For at havnen skal kunne opprettholde og videreutvikle trafikkgrunnlaget, skal ITH kunne engasjere seg i alle former for havnetilknyttet virksomhet, herunder samferdselsspørsmål og næringsutvikling som innenfor samarbeidsområdet finnes hensiktsmessig og økonomisk fordelaktig for havnefellesskapet og det næringsliv havnen skal betjene. I henhold til Lov om havner og farvann er ITHs myndighet knyttet til planlegging, utbygging og drift av egne kaianlegg og havneinnretninger, samt tilsyn med at alle kaianlegg og arealer i havnedistriktet er i forsvarlig stand og at ferdselen til sjøs og land ikke hindres eller vanskeliggjøres. 2.1 Langsiktige mål ITH skal gjennom en målrettet utvikling og vedlikehold av selskapets infrastruktur og prosesser Bidra til konkurransekraft og vekst for dagens vareeiere Sammen med sine eiere, vareeiere og samarbeidspartnere bidra til utvikling og vekst i regionen Sikre økonomisk handlingsrom slik at selskapet kan reagere raskt ved endringsbehov hos vareeiere Sørge for at ITHs virksomhet utøves på en effektiv, sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig måte

8 2.2 Målsettinger på kort sikt (-2011) Bidra til konkurransekraft og vekst for dagens vareeiere: o Utvikle havneanlegg for håndtering av skip på inntil 30000 DWT (dødvekt-tonn) o Øke kapasiteten for total tonnasje over havneanleggene med 15 % Denne målsettingen er i hovedsak relatert til en fremtidig økning av kalksteinprodukter over Verdal havn, hvor bruk av større skip vil være en viktig forutsetning ift kundenes logistikkløsninger og totaløkonomi. Sammen med sine eiere, vareeiere og samarbeidspartnere bidra til vekst i regionen: o Bidra til etablering av nye aktiviteter som skaper nye arbeidsplasser o Gjennom samarbeid med vareeiere og samarbeidspartnere bidra til en styrket Mitt-Link korridor og økt varemengde over havnene i Trondheimsfjorden Sikre økonomisk handlingsrom slik at selskapet kan reagere raskt ved endringsbehov hos vareeiere: o Forbedring av ITHs driftsresultat for å sikre vareeierne moderne og tilpassede havneanlegg. Målsettingen bør være å produsere årlige resultater i størrelsesorden 8 % av omsetning. Sørge for at ITHs virksomhet utøves på en effektiv, sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig måte: o 0 skader

3. STATUS 9 Havnefellesskapet mellom Frosta, Inderøy, Leksvik, Levanger, Mosvik, Steinkjer, Verdal og Verran har et havnedistrikt i sjø som følger kommunegrensene for de åtte kommuner. Havnedistriktet omfatter: Kommunenes sjøarealer utenfor ordinær spring-høyvannslinje Nærmere definerte landområder som bl.a. inkluderer de kommunale havneområdene Havnedistriktet i sjø er under godkjenning i Kystdirektoratet. Eierkommunene vedtar selv havnedistriktets grenser på land. ITH Havnedistrikt i sjø (kilde: Kystverket)

Nord-Trøndelag fylke hadde pr. 1. januar 2004 en befolkningsmengde på 127 973 personer, tilsvarende omtrent samme antall som i 1991 (127 226). Til sammenligning hadde Sør-Trøndelag en befolkningsmengde pr. 1. januar 2004 på 270 266 personer. Befolkningsmengden i de åtte kommunene pr. 1. januar 2004 er vist i figur nedenfor: 10 Verran Verdal Steinkjer Mosvik Levanger Leksvik Inderøy Frosta 0 5000 10000 15000 20000 25000 Antall innbyggere Figur 1: Befolkningsmengde i kommunene som inngår i havnefellesskapet Befolkningsmengden i de åtte kommuner tilsvarer ca. 53 % av fylkets samlede befolkning. 3.1 Organisering Blant deltakerkommunene i ITH er det kommunene Levanger, Verdal og Steinkjer som tidligere har organisert sin havnedrift i gjennom opprettelse av egne havnevesen. Organisering av havnedrift har i de andre kommunene vært organisert som en del av den ordinære kommunedrift, stort sett organisert som en del av kommunenes tekniske etat. Indre Trondheimsfjord havnevesen er organisert iht. Kommunelovens 27 med et havneråd bestående av 15 personer og et havnestyre med fem medlemmer. Havneadministrasjonen i ITH har pr. 01.01.05 fire ansatte, og havnedirektøren er selskapets daglige leder og ansvarlig overfor havnestyret. Havneadministrasjonen ivaretar forvaltning av havnefellesskapets infrastruktur og har overoppsyn med trafikken over havnene. Private ekspeditørfirma forestår godshåndtering og passasjerbetjening.

11 3.2 Virksomhet ITHs virksomhetsområder er presentert i tabell nedenfor: Tabell 1: Virksomhet til Indre Trondheimsfjord Havnevesen Havn Aktivitet Frosta Ingen regelmessig havnevirksomhet Inderøy Ingen offentlig havnevirksomhet Jevnlig kontakt med Franzefoss vedr. anløp til Hylla Leksvik Drift og vedlikehold av hurtigbåtanlegg for Fosen Trafikklags hurtigbåtsamband Drift og vedlikehold av Hammerberget kai Levanger Drift og vedlikehold av - sementkai for Norcems virksomhet - stykkgodskai Drift og utleie av byggene Nortroll, Vaskeriet, terminalbygg, Buen Drift og utleie av festearealer Utbygging av landareal Mosvik Ingen regelmessig havnevirksomhet Steinkjer Drift og vedlikehold av - hovedkai for virksomhetene Felleskjøpet, Inntre og diverse stykkgodskunder - tankkai for Statoils virksomhet - Bogakaia for Inntres eksportvirksomhet Havnetjenester tilbys via sjauere Vedlikehold og utleie av havnelager/kontor Vedlikehold og utleie av arealer Verdal Drift og vedlikehold av: - Kalkkai for Verdalskalks virksomhet - Syrekai for Felleskjøpets virksomhet - Hovedkai for stykkgods, bulk, trelast og Akers stålkonstruksjoner - Ro-Ro anlegg for Forsvaret og NTE s virksomhet - (Utrustningskai) - trekai Havnetjenester via eget personale Vedlikehold og utleie av terminalbygg og lagerbygg Vedlikehold og utleie av arealer Verran Drift og vedlikehold av kaianlegg på Verrabotn, Fosdalen og Tjuin I tillegg utføres drift og vedlikehold av navigasjonsmerker i sjø.

3.3 Infrastruktur og eiendommer Tabell nedenfor viser en oversikt over infrastruktur som den enkelte kommune stiller til rådighet for ITH: 12 Figur 2: Infrastruktur som står til disposisjon for ITH Havn/kommune Kaier (m) Arealer (daa) Potensielle havnearealer (daa) Bygninger og lager (m 2) Frosta 32 1 Inderøy Leksvik 1 17,5 2,5 Levanger 2 336 40 20 6 400 Mosvik 10 Steinkjer 593 84 1 600 Verdal 353 75 50 2 700 Verran 63 8,5 SUM 1 404 211 70 10 700 Nedenfor er det foretatt en kort presentasjon av havneanleggene i de åtte kommunene som inngår i havnefellesskapet. Frosta kommune Frosta kommunestyre har vedtatt arealdel til kommuneplan for perioden 2001-2011 (Vedtak av 11.09.01). Frosta har 3 havneområder, Småland, Vågen og Aunesjøen med en del private kaianlegg. Småland er omtalt i Den Norske Los (utgitt av Sjøkartverket) som en molohavn i Frosta, mudret til 3.0-3.9 m dybde. Havnen har en allmenningskai på 20.0 m front og 8.0 m vinkelkai. Molo og kai er utført av Kystverket. Det er ingen registreringer av gods over kaiene. Over kaien i Vågen foregår en viss persontrafikk. Frosta kommune har sin næringsvirksomhet særlig knyttet til landbruk og gartneri. Produsentpakkeriet Frosta BA er et andelslag med ca. 100 andelseiere. 1 Inkludert hurtigbåtanlegg i Vanvikan. 2 Kailengde er inklusive 90 m flytekai.

13 Det pakkes ca. 11 000 tonn poteter på potetpakkeriet og er det største pakkeriet i Trøndelag. Det pakkes poteter fra nærområdet på Frosta og tilstøtende kommuner som Levanger, Verdal og Stjørdal. Småland kai og molo Inderøy kommune I Inderøy kommune er det to private kaianlegg på henholdsvis Sundnes og Hylla. Sundnes kai er lite brukt, mens det ved Hylla kaianlegg (Franzefoss) ble skipet ca. 5 600 tonn gods (kalk) i 2004. I tillegg finnes det i Kjerknesvågen en kai som tidligere ble benyttet i forbindelse med fiskemottak på stedet. Kaien drives nå av den lokale kai- og båtforening. Leilighetsvis benyttes kaien til ilandføring av grus, asfalt m.v. når det foregår anleggsarbeider i området. Inderøy er en primærnæringskommune med landbruk og næringsmiddelindustri som viktige næringer. Franzefoss Hylla

14 Leksvik kommune I Leksvik har kommunen en betongkai oppført i 1982, med lengde ca. 18 m og en vanndybde ved kaifront på ca. 5 m. Det ble transportert 24 tonn over kaien i 2004. Vanvikan er trafikk-knutepunkt med hurtigbåtforbindelse til Trondheim. Hurtigbåtkaien består av et nytt og moderne flytekaianlegg. Hurtigbåtforbindelsen har et årlig trafikkgrunnlag på ca. 180 000 personreiser. Hurtigbåtkaien er beskyttet av en molo som også beskytter den nærliggende småbåthavn. I Leksvik kommune sysselsettes primærnæringene i dag 10 % av arbeidsstyrken, offentlig og privat tjenesteyting 56 %. Industrien med sine 34 % sysselsetter ca. 600 arbeidstakere. Den store andelen av høyteknologiske industribedrifter setter Leksvik i en særstilling, og nærheten til Norges teknologihovedstad Trondheim gir dessuten god grobunn for videre vekst innen dette området. Vanvikan hurtigbåtanlegg Hammerberget kai, Leksvik Levanger kommune Det er i Levanger kommune to havneanlegg; ITHs havneanlegg i Levanger by og Norske Skogs anlegg på Skogn (Fiborgtangen). ITHs areal på land er ca. 40 dekar og hvor det i 2004 ble er startet et arbeid for å vinne inn nye arealer på ca. 20 dekar med innfylling i sjøen i tilknytning til havneanlegget. ITH er eier av Buelager, Terminalbygg, Vaskeribygg og Nortrollbygg. Resten av bygningsmassen er privateid mens grunnarealet forvaltes av ITH. Største transportbruker i området er Norske Skog med sitt private kaianlegg på Skogn med totalt 660 000 tonn over kaianlegget i 2004. Største brukeren av havneanleggene i Levanger havn er Norcem som losser ca. 25 000 tonn sement i bulk. Levanger havn Skognterminalen

15 Mosvik kommune Mosvik kommune har ingen offentlige trafikkhavner. Kommunen har fem private kaier som i hovedsak benyttes til fritidsformål. (Trongsundet kai, Venneshamn kai, Kjerringvik kai, Vinjesjøen kai og Kaldalen kai). Næringslivet i Mosvik er preget av jord- og skogbruk. Landbruket i Mosvik er i hovedsak melkeproduksjon, skogbruk og sauehold. Svinehold og kornproduksjoner i mindre omfang. Kommunen har også to solide industribedrifter (Norsk Limtre AS og Norsk Protein AS, avd. Mosvik) og ellers etablerte bedrifter innen transport, bygg- og anlegg, verksted, servicevirksomhet og entreprenørvirksomhet. Mosvik småbåthavn Steinkjer kommune Steinkjer havn består av 2 kaianlegg. Bogakaia som betjener trelast og olje/asfalt, og Sørsikaia som betjener stykkgods, trelast, korn, fòrmel og spon i tillegg til en del andre varer. Begge kaianleggene er offentlige kaianlegg. Sørsikaia gjennomgikk omfattende utbedrings- og oppgraderingsarbeider i perioden 2000/2001. Influensområdet til Steinkjer havn er først og fremst lokalt i kommunen, men kan for visse varetyper strekke seg ut over kommunens grenser. I Steinkjer dekker havnedistriktet 70 da. land på Sørsikaia og 16 da. på Bogakaia. Potensielt nytt havneområde er 27 da. ihht havneplanen. De største brukerne av Steinkjer havn er Felleskjøpet, Inntre (Kjerknesvaagen Sagbruk & Høvleri) og Statoil/Esso. Det er meget gode muligheter for samlasting mellom bane, veg (E6) og sjø, med etablering av samlastterminal i umiddelbar nærhet av samtlige transportgrener. Total godsmengde over Steinkjer havn i 2004 var 152 000 tonn. Bogakaia Sørsikaia

16 Verdal kommune Verdal omfatter ITHs egne havneanlegg og Aker Kværners egne anlegg. De største transportbrukerne i Verdal er Verdalskalk, Felleskjøpet, Inntre, Aker Verdal, Spenncon og Nor-Cargo. Total godsmengde over Verdal havn i 2004 var 612 000 tonn. Landarealet i Verdal er på ca. 75 dekar, hvorav mye er utleid. Det er i reguleringsplanen for havneområdet innregulert areal både til utvikling av nytt havneanlegg på Verdal sør (sør/vest for Verdalskalk), og for dypvasskai på Verdal nord. ITH har tre bygg; terminalbygg, Samvirkelagslager og Birkelandslager. Terminalbygget huser ITHs administrasjon, mens 1. etasje leies ut til Nor-Cargo og deres virksomhet. De andre to lagrene er utleieobjekter. Verdal havn

17 Verran kommune Kommunen har en betydelig godstrafikk over private kaier som sammen med en del godstrafikk over kommunale kaier i Verranbotn, Fosdalen og Tjuin, årlig utgjør ca. 230 000 tonn. Hoveddelen av godset, ca. 205 000 tonn skipes over den private Follafosskai, som har en lengde på 114 m. Samlet ble det i 2002 registrert 225 båtanløp til kaier i Verran kommune. Verran kommune har lange tradisjoner innen industri og har et godt industrielt miljø. Ca. 50 % av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industriell virksomhet, hvorav Södra med produksjon av mekanisk masse (CTMP) er den største bedriften. Øvrig sysselsetting fordeler seg på handel/service og jord- og skogbruk. Verrabotn og Fines Södra Cell Follafoss (øverst) og Malm

18 3.4 Havnestatistikk Antall anløp i 2005 over offentlige og private kaier: Figur 3: Antall anløp i 2005 til offentlige og private kaier Havn/kommune Totalt antall anløp til offentlige og private kaier Antall anløp til kommunale kaier Frosta - - Inderøy (mangler Sundnes) 29 - Leksvik 6 6 Levanger 433 18 Mosvik - - Steinkjer 215 215 Verdal 419 419 Verran 231 26 Sum anløp 1 333 684 I tillegg kommer hurtigbåtsambandet mellom Vanvikan og Trondheim som trafikkeres med 14 avganger hver vei på hverdager, og fergesambandet mellom Levanger og Ytterøy med 11 avganger hver vei på hverdager.

Figur 4: Godsmengder i 2005 over offentlige og private kaier samt antall passasjerer 19 Havn/kommune Godsmengde totalt i tonn Godsmengde over offentlige kaier i tonn Godsmengde over private kaier i tonn Antall passasjerer Frosta - - - Inderøy 5 633 5 633 Leksvik 209 209 Ca. 185 000 Levanger 704 700 12 184 692 516 Ca. 150 000 Mosvik - - - Steinkjer 115 052 115 052 Verdal 696 967 696 967 Verran 251 165 9 616 241 549 SUM 1 773 726 834 028 939 698 Ca. 330 000 1 Bergen og Omland 75635336 2 Narvik 15568790 3 Karmsund 13360803 4 Tønsberg 10521810 5 Grenland 9656639 6 Oslo 6141927 7 Kristiansund N 4546209 8 Stavanger 4305996 9 Rana 3648194 10 Borg 3476888 11 Drammen 2823301 12 Brønnøy 2113206 13 Kristiansand S 1943269 14 Larvik 1694554 15 ITH 1611309 16 Trondheim 1547888 17 Ålesund 1264313 18 Moss 1129893 19 Florø 1078948 20 Nordfjord 779699 21 Tromsø 767082 22 Eigersund 737704 23 Bodø 661157 24 Sandefjord 295326 Figur 5: Statistikk fra SSB som viser godsmengde i tonn over de største havner i Norge i 2004.

Figur 6 og 7 nedenfor viser fordelingen på vareslag for godsvolumet over offentlige og private kaier i havnedistriktet i 2005: 20 Gods over offentlige kaier Alle verdier i tonn Sand, pukk, stein 12743 Korn 30025 Petroleumsprodukter; 34448 Tømmer/ Flis 24909 Annet Stål 78191 39160 Gjødning 83640 Kalkstein 530710 Figur 6: Fordelingen på vareslag over offentlige kaier Gods over private kaier Alle verdier gitt i tonn Tømmer 134902 Returpapir 44687 Flis 98193 Avispapir 461711 Mekanisk masse 99976 Figur 7: Fordelingen på vareslag over private kaier

3.5 Økonomi 21 ÅRSREGNSKAP 2005 DRIFTSREGNSKAP Regnskap 2005 Sum driftsinntekter 9 496 777 Sum driftsutgifter 4 973 834 Driftsresultat 4 522 943 Finansposter 3 583 210 Årsresultat 939 733 BALANSEREGNSKAP 2005 EIENDELER Anleggsmidler Balanse 31 12 2005 Kaier 151 238 530 Arealer 65 375 390 Bygninger 39 637 276 Sjømerker 383 000 Terrorberedskap 223 000 Utstyr, maskiner,og transportmidler 220 000 Sum anleggsmidler 257 077 196 Omløpsmidler Korsiktige fordringer 1 794 194 Bankinnskudd 3 568 603 Sum omløpsmidler 5 362 797 SUM EIENDELER 262 439 993 Egenkapital Balanse 31 12 2005 Fond 3 205 385 Udisponert overskudd 2005 1 065 423 Kapitalkonto 214 584 074 Langsiktig gjeld 42 081 900 Kortsiktig gjeld 1 503 211 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 262 439 993

4. MARKEDSVURDERING 22 Grunnlaget for havnevirksomheten er regionalt næringsliv, og i dette kapitlet foretas en kortfattet presentasjon av næringsvirksomhet samt forventninger og behov knyttet til sjøtransport. 4.1 Næringsliv i regionen Det opprinnelige grunnlaget for næring og bosetting i Nord-Trøndelag er i stor grad tilgang på naturressurser. Sysselsettingen innen jord- og skogbruk, fiske og fangst samt bergverk har vært og er fortsatt høy. Med tiden har mekanisering og teknologisk utvikling medført et lavere behov for arbeidskraft i disse næringene 1. Det har gitt et langvarig næringsstrukturelt problem for de fleste utkanter/bygdesamfunn i Norge, i og med at det har vist seg vanskelig for slike samfunn å etablere et tilstrekkelig antall attraktive arbeidsplasser i andre næringer til erstatning for de som har gått tapt. Innen mer sentrale strøk i Norge har det på samme tid blitt etablert et rikt antall arbeidsplasser innenfor ulike typer industri og i stadig større grad offentlig og privat tjenesteyting. For Nord-Trøndelag er dette viktig, fordi regionen i stor grad mangler et eget større sentrum som har klart å etablere et stort antall arbeidsplasser innen tjenesteytende næringer. Næringsstrukturen i Nord-Trøndelag domineres av primærnæring med avledet virksomhet (næringsmiddel- og treindustri), og en stor offentlig sektor. I tillegg framstår industrien i fylket som like innovativ som landsgjennomsnittet, og en betydelig del (omlag 80 %) av innovasjonene i Nord-Trøndelag er knyttet til kjøp at maskiner og teknisk utstyr. En stor del av innovasjonskostnadene synes med andre ord å være knyttet til mekanisering, kanskje ikke overraskende ut fra næringsstrukturen i fylket. Innenfor andre typer tradisjonell industri, ligger Nord-Trøndelag over landsgjennomsnittet i andelen arbeidsplasser for næringer som papirmasse og papir, gummi og plastprodukter, fiskeindustri og trelast og andre trevarer. Tabell 2 nedenfor viser sysselsettingen i kommunene som inngår i havnedistriktet, samt en sammenligning med tall for fylket, Trøndelag og landet: 1 Informasjonen i dette kapitlet er basert på rapporten: Sand, Roald og Steinar Gran (2002): Innovasjonsprosesser i Frostating, En analyse av næringslivet i Frostatingskommunene (NTFnotat 2002:7).

Tabell 2: Sysselsatte per 4. kvartal 2004, etter region, tid, statistikkvariabel 23 Primærnæring Sekundærnæring Privat tjenesteyt. Offentlig tjenesteyt. Sum sysselsatte Norge 4 % 20 % 42 % 34 % 2 274 000 Trøndelag 6 % 19 % 38 % 37 % 194 995 Nord-Trøndelag 10 % 21 % 31 % 37 % 56 608 Steinkjer 9 % 17 % 37 % 37 % 9 685 Frosta 33 % 18 % 19 % 29 % 885 Leksvik 10 % 34 % 20 % 37 % 1 489 Levanger 9 % 16 % 25 % 50 % 8 697 Verdal 9 % 35 % 29 % 27 % 5 695 Mosvik 19 % 22 % 19 % 40 % 311 Verran 12 % 33 % 12 % 43 % 894 Inderøy 16 % 24 % 17 % 42 % 1 820 Det er store forskjeller mellom kommunene, men samtlige har en stor andel av sysselsettingen knyttet til primærnæringene. Leksvik, Verdal og Verran skiller seg ut med en relativt stor andel i sekundærnæringer, og Levanger har størst sysselsettingsandel i offentlig tjenesteyting. Steinkjer har størst andel av sysselsettingen i privat tjenesteyting av de åtte kommunene. 4.2 Behov og forventninger Frosta kommune Det er for planperioden ikke fremkommet spesielle behov i forbindelse med offentlig havnevirksomhet i Frosta. Inderøy kommune Det er for planperioden ikke fremkommet spesielle behov i forbindelse med offentlig havnevirksomhet i Inderøy. Leksvik kommune Leksvik kommune vil sammen med ITH ta en gjennomgang av behovet for bakareal i forbindelse med bruken av Hammerberget kai. Det er også uttrykt ønske om en gjennomgang av ansvarsforhold vedr. hurtigbåtanlegget i Vanvikan.

ITH vil på best mulig måte prøve å bistå Leksvik kommune i arbeidet for å bedre kommunikasjonen mellom Fosen og Trondheim (prosjektet Fosenvegene ei tim te by n ). 24 Levanger kommune I Levanger er ITHs arealer i ferd med å bli transformert til by. Dette kan på sikt medføre at Norcem ønsker å relokalisere sin virksomhet, og da bør Verdal havn kunne fremstå som et attraktivt lokaliseringspunkt. Dette er en prosess som ITH og Norcem samhandler videre om. ITH har en konstruktiv dialog med Levanger kommune i arbeidet med revisjon av reguleringsplan for havneområdet. Det er i den forbindelse viktig for ITH å klarlegge sin forvaltningsstrategi for dette området i planperioden, for både bygg og areal. Det er også kommet frem ideer om en mulig turistkai i forbindelse med utviklingen av havneområdet. Utsnitt av kommuneplan Levanger. ITH vil sammen med Norske Skog Skogn og vareeieralliansen aktivt arbeide for å videreutvikle terminalen på Fiborgtangen slik at regionens næringsliv har et attraktivt og velfungerende intermodalt knutepunkt. Mosvik kommune Det er for planperioden ikke fremkommet spesielle behov i forbindelse med offentlig havnevirksomhet i Mosvik.

Steinkjer kommune Sørsikaia: Største bruker av Sørsikaia, Felleskjøpet, ser for seg en stabil produksjon i forhold til dagens rammebetingelser for landbruket. Som følge av endringer i sjørelatert stykkgodstransport er det mye som tyder på at det blir færre anløp i Steinkjer. Dette vil medføre utfordringer spesielt med tanke på transport av trelast for Inntre AS og sukker til Røra Fabrikker. Her må ITH aktivt arbeide for å sikre et videre sjøtransport tilbud i fjorden. Dagens brukere av Sørsikaia er også opptatt av at dagens reguleringsformål opprettholdes i området, og at ITH sammen med kommunen bidrar til å sikre de trafikale forhold på kaia. Det er videre på Steinkjer startet en prosess med tanke på etablering av fjernvarmeanlegg for Sørsia, og ITH kan i den forbindelse være en mulig tomtetilbyder. Tankkaia: Statoil har uttrykt ønske om anløp av større skip til kaia, noe som vil kreve et vesentlig mudringsarbeid fra ITHs side. Statoil og ITH vil i samarbeid vurdere et slikt tiltak ut fra praktiske og økonomiske hensyn. Bogakaia: Inntre AS er eneste bruker av Bogakaia som benyttes til eksport av trelast. Det er i havneplanen for Steinkjer tatt høyde for utvikling av nytt havneareal i tilknytning til eksisterende kai på sørsia (ca. 28 da.) 25 Verdal kommune Verdal sør : Verdalskalk AS har planer om produksjonsøkning i årene fremover. Dette vil på sikt stille krav om håndtering av skip i størrelsesorden ca. 30.000 bt. Dette vil kreve utbygging av ny kai og nytt landareal. Dette er sikret i gjeldende reguleringsplan for området vest/sør for kalkkaia. Forprosjektering av dette arbeidet vil starte våren 2006. Selskapet Norfrakalk AS (eid av Franzefoss og Norkalk OY) har kjøpt areal av Verdal kommune og har planer om etablering av anlegg for produksjon av brentkalk; i første byggetrinn for en årskapasitet på inntil 200 000 tonn. Dette vil kreve en gjennomgang av kapasitetstilgang på kaianleggene Verdal sør (se avsnittet ovenfor).

Felleskjøpet forutsetter en forholdsvis stabil produksjon i planperioden. Det vil som ovenfor nevnt være behov for å se på kaiutnyttelse og evt. samtidighetsproblematikk vedr. bruken av kalkkaia og syrekaia (30 meteren). 26 Utsnitt av reguleringsplan Verdal sør. Verdal nord : Utskipning av kalkstein og brom på Verdal nord håndteres pr. i dag over utrustningskaia. ITH er i dialog med Aker Kværner med tanke på en overtakelse av denne kaia. ITH vil også ta en gjennomgang av areal- og lagerbruk for resten av nordområdet med tanke på å få en bedre totalutnyttelse. Dette må sees i sammenheng med en eventuell relokalisering av Norcem til Verdal. Ved en eventuell etablering av nye foretak med behov for sjørelatert transport er det viktig at ITH sikrer nok areal for utvikling av havneanlegg på Verdal nord ; dette kan også være aktuelt ved en eventuell produksjonsøkning innen eksisterende industri i området. Som en konsekvens av en eventuell utvikling av Verdal nord må man også vurdere alternativ lokalisering av småbåthavn.

27 Utsnitt fra tidligere reguleringsplan Verdal nord Verran kommune Verran Grus AS og NCC Roads AS er brukere av den offentlige kaia i Verrabotn. Verran Grus AS ser for seg en økning av sand- og grustransporter fremover innenfor eksisterende kaikapasitet. Ved en eventuell stor økning i etterspørsel vil selskapet bygge nytt kaianlegg i forbindelse med eksisterende kaianlegg på Fines. For å håndtere eventuelle nye brukere i Verrabotn har kommunen og ITH i fellesskap sikret et større bakareal i tilknytning til Verrabotn kai. I Malm opprettholdes dagens tilbud i form av Tjuin kai med tilhørende bakareal. ITH vil i samarbeid med Verran kommune vurdere muligheten til å endre bruksformålet for Fosdalskaia (for eksempel kai til fritidsbåter). 4.3 Trafikkprognoser Generelt: Når man skal se fremover for å prøve å anslå det fremtidige godsomslaget i havneselskapet, er det ikke tilstrekkelig kun å benytte en historisk trendfremskrivning. Det må tas utgangspunkt i dagens situasjon og trekkes opp alternative prognoser basert på mulige utviklinger innenfor transport, industri og næringsliv for deretter å vurdere hvilke krav dette stiller til havneselskapets tilbud. Et av de prognoserte alternativ for godsutvikling velges ut og legges til grunn for dimensjonering av fremtidige havnefasiliteter. De valgte dimensjonerende prognoser bør ha en tidshorisont på 10-20 år ettersom planlegging, finansiering og utbygging av havneanlegg normalt er langsiktige prosjekter.

Potensial: Godspotensialet for ITH ligger først og fremst innenfor følgende hoved-områder: 28 Utviklingen av kalksteinprodukter for eksport. Landbruksnæringens utvikling med bl.a. distribusjonsterminalen for gjødsel i Verdal og kraftforproduksjon i Steinkjer. Utviklingen til havnenære industriforetak i regionen, for eksempel Södra Cell, Norske Skog og Aker Kværner Verdal Transportmessig knutepunkt landverts både for innenriks som utenriks trafikk. Alle disse hovedområdene er i stor grad knyttet til brukerinteressen i et betydelig influensområde utover havnens lokale nær-område. Potensialet for ITH vil ligge i å være med å betjene det havnebehov industrien og næringslivet i influensområdet har og vil få. Med dette som bakgrunn er det utarbeidet alternative prognoser for utviklingen av trafikken i tonn over ITHs havneanlegg. Disse prognosene er illustrert i figur 7. 2 600 000 2 400 000 2 200 000 2 000 000 1 800 000 1 600 000 Prognose lav Prognose middels Prognose høy 1 400 000 1 200 000 1 000 000 2004 2005 2008 2011 2014 2017 2020 Figur 8: Prognose ITH

TOTAL GODSUTVIKLING 29 Prognosen for total godsutvikling, jfr. Figur 7 er normalt ikke dimensjonerende for havnenes offentlige arealer fordi prognosen inneholder trafikk både over offentlige og private kaier. Det er imidlertid viktig i en havneplan å ha med den totale forventede godsomsetning fordi disse tall benyttes i fylkeskommunale og nasjonale havnestatistikker. Godsfordelingen mellom private og offentlige kaier er i dag ca. 53 % over privat kai og 47 % over offentlig kai. Prognosen for total godsomsetning er gitt i tre alternativer, lavt - middels - høyt, for perioden 2006-2020. Med utgangspunkt i at det totale godsomslaget i 2004 var på ca. 1,7 mill. tonn er et lavt alternativ satt til ca. 1,95 mill. tonn gods i år 2020 (15 %). Et alternativ etter middels utvikling vil gi ca. 2,2 mill tonn i år 2020, en økning fra 2004 på 30 %. Et høyt alternativ vil gi ca. 2,5 mill. tonn i år 2020 og tilsvarer en økning på ca. 50 % i forhold til godsomslaget i 2004. ANBEFALT ALTERNATIV Det anbefales at MIDDELS alternativ legges til grunn for dimensjonering av havnedistriktets havneanlegg frem mot år 2020. Dette innebærer at havnenes anlegg bør dimensjoneres for å kunne betjene ca. 2 200 000 tonn gods over offentlige og private kaianlegg.

5. TILTAK 30 5.1 Organisering Område Tiltak Strategi Avklare og definere arealbehov på lang sikt innen havnedistriktet Avklare forvaltningsstrategi for areal og bygg i selskapet Organisasjon Utarbeide virksomhetsplaner som sikrer at mål og tiltak i havneplanen følges opp Samarbeid Utvikle samarbeidet med Norske Skog og vareeieralliansen for å styrke transportknutepunktet på Fiborgtangen. Utvikle samarbeidet med TIH Bistå Leksvik kommune i utviklingen av ny ferjeforbindelse Marked HMS ISPS Inngå et tettere markedssamarbeid med kommunenes næringsavdelinger med tanke på løsninger ved etablering av nye selskap med behov for sjørelatert transport Gjennomgang og forbedring av rutiner, opplæring og vernerunder Videreutvikling, spesielt opplæring og trening.

31 5.2 Arealbruk Sted Tiltak Generelt: Avklare havnedistrikt på land for ITH Avklare og bestemme et vedlikeholdsprogram for havneanleggene i selskapet Iverksette vedlikeholdsprogram Verran: Gå i dialog med kommunen om en evt. overføring av Fosdalskaia til kommunen for utvikling av småbåthavn eller lignende Verdal: Bygging av kaianlegg for håndtering av skip på inntil 30 bt. forutsatt volum Verdalskalk Etablere nytt landareal i forbindelse med nytt kaianlegg til disposisjon for nyetableringer Redusere flaskehals sør ved overtakelse av utrustningskai Sikre areal for nytt havneanlegg Verdal nord med tanke på nyetableringer, evt. utvikling for eksisterende industriforetak Leksvik Gjennomgang av behov for bakareal på Hammerberget kai Levanger: Legge til rette for en attraktiv relokalisering for Norcem til Verdal Utvikle ITHs eiendommer på en lønnsom og samfunnsmessig god måte. Sikre videreføring av plan om turistkai Steinkjer: Samhandle med brukere for å opprettholde og utvikle gode logistikkløsninger for næringslivet Tilby areal/buelager som lokalisering for varmeanlegg Vurdere mudring i forbindelse med større skip på tankkaia

5.3 Økonomi 32 Område Finansiering Tiltak Vurdere ulike finansieringsalternativ ved iverksetting av større prosjekt, ref. tiltak arealbruk, (lån, tilskudd, salg, fondsoppbygging ved gode resultater) Inntekter Aktiv markedsføring utleie av ledige bygg og arealer Gjennomgang og regulering av eksisterende avtaler Regulering av avgifter iht. generell prisstigning Kostnader Forebyggende vedlikeholdsprogram Årlige prosjekt for kostnadseffektivisering Totaløkonomi Resultatorientering ift større fokus på avkastning på selskapets egenkapital

6. HANDLINGSPLAN 33 Område Tiltak Organisering 2006 2007 2008 2009 2010 Strategi Avklare og definere arealbehov på lang sikt innen havneområdet Avklare forvaltningsstrategi for areal og bygg i selskapet Organisasjon Utarbeide virksomhetsplaner som sikrer at mål og tiltak i havneplanen følges opp Samarbeid Utvikle samarbeidet med Norske Skog og vareeieralliansen for å styrke transportknutepunktet på Fiborgtangen. Utvikle samarbeidet med TIH Bistå Leksvik kommune i utviklingen av ny ferjeforbindelse Ved behov Marked HMS Inngå et tettere markedssamarbeid med kommunenes næringsavdelinger med tanke på løsninger ved etablering av nye selskap med behov for sjørelatert transport Gjennomgang og forbedring av rutiner, opplæring og vernerunder ISPS Videreutvikling, spesielt opplæring og trening.