Kreftsykepleie og kompetanseutvikling fra utdanning til klinikk en evaluering av videreutdanning i kreftsykepleie Anne Marie Reitan Cand.Polit. høgskolelektor Høgskolen i Oslo, avd. su.
Bakgrunn Samfunnspolitisk ansvar å utdanne kreftsykepleiere i samsvar med klinikkens behov for spesialkompetanse. Evalueringsstudie 1991 1 Hensikten med denne studien er å vurdere om kreftsykepleierne implementer sin kompetanse i klinikken etter gjennomført videreutdanning og om de arbeider i direkte pasientrettet sykepleie, om de opplever at egen kompetanse er i samsvar med oppgaver som skal mestres, og om læring i videreutdanningen bidrar til kreftsykepleiernes videre kompetanseutvikling. 1 Reitan, AM. Kreftsykepleie Utdannelse, samspill og effekt. Evaluering av videreutdanning i onkologisk sykepleie i ett feltperspektiv. Hovedoppgave i sosialpedagogikk. Universitetet i Oslo. Pedagogisk forskningsinstitutt. Oslo: 1991.
Problemstilling Hvordan implementer kreftsykepleier sin kompetanse fra videreutdanning til yrkesutøvelse i klinikk?
Forskningsspørsmål 1. Anvender kreftsykepleiere sin kompetanse i direkte pasientrettet sykepleie i klinikken? 2. Er det samsvar mellom kreftsykepleiernes vurdering av egen kompetanse og oppgaver som skal mestres innen deres funksjons- og kompetanseområder? 3.Har videreutdanning noen betydning for kreftsykepleieres videre kompetanseutvikling?
HOVEDMÅL For videreutdanning i kreftsykepleie (VIK) er å utdanne funksjonsdyktige/ handlingskompetente spesialsykepleiere i forhold til kreftsykepleieres funksjons-og ansvarsområder, som implementer sin kompetanse i direkte og indirekte pasientrettet sykepleie i klinikken 2. 2 Utdannings- og forskningsdepardement. Rammeplan for videreutdanning i kreftsykepleie. Hefte 14; 2005.
Kompetanseutvikling Kompetanse kan defineres som kunnskaper, ferdigheter og holdninger som har brukerverdi i arbeidslivet 3 Kompetanse er knyttet opp til en bestemt type arbeidsoppgaver og situasjoner og må utvikles i forhold til de. Kompetanseutvikling er en prosess som involvere både kognitive, sosiale og atferdsmessige aspekter. 3 Kirkevold, M. Vitenskap for praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal 1996.
Personlig kompetanse Utvikling av klinisk sykepleiekompetanse Kirkevold 1996:29
Sykepleiefaglig kompetanse som personlige kvalifikasjoner teoretisk analytisk kompetanse 4 praktisk kompetanse sosial kompetanse læringskompetanse yrkesetisk kompetanse 4 Bjørk, I. T. Kompetanse i sykepleie. I: I. T. Bjørk, S. Helseth & F. Nortvedt(red.). Møte mellom pasient og sykepleier. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 2002.
Sykepleiefaglig kompetanse som oppgaver sykepleieren skal mestre Oppgaver som kreftsykepleier skal mestre: Mål for videreutdanningen 5 Mål, innhold og metode i teorietiske og kliniske studier Kreftsykepleierens funksjon og ansvar/oppgaver i forhold til det forebyggende-, behandlende-, lindrende-, rehabiliterende-,undervisende-, fagutviklende- og administrative aspektet 5 Rammeplan VIK, 2005, Fag-og undervisningsplan VIK, 2001.
Definisjon anvendt i undersøkelsen Kompetanseutviklinger å forstå som en prosess hvor en person har nye kunnskaper, ferdigheter og holdninger og eventuelt forandrer atferd. Kunnskaper alene er sett på som ren viten, teoretisk kunnskap. Ferdigheter er sett på som å anvende kunnskaper i praksis, og holdninger viser til en måte å forstå situasjoner på.
Utvalgskriterier: Materiale Kreftsykepleiere utdannet mellom 1982 2000, Det Norske Radiumhospital Antall: 366 (355 kvinner og 11 menn) Deltaker: 357 (346 kvinner og 11 menn )
Survey-design Metode Konstruksjon av et semistrukturert spørreskjema, 44 spørsmål 29 spørsmål (kvantitative data) 15 spørsmål (Kvalitative data) Innsamling av data vha. instrumentet Pilotstudie med testing av instrumentets funksjonalitet (N=10)
Utvikling av parameter og indeks for egenvurdering av kompetanse Trinn I: Analyse av hovedmål som beskriver kreftsykepleiers funksjonsdyktighet/ handlingskompetanse etter VIK. Trinn II: Identifisering av parameter/kompetanseområder som grunnlag for vurdering av egen kompetanse Trinn III: Innen hvert kompetanseområde ble det utarbeidet et indeks bestående av et ulikt antall spørsmål om oppgaver som kreftsykepleier skulle mestre i henhold til deres direkte-og indirekte sykepleiefunksjon.
Kompetanseområder - parameter med indeks for egenvurdering av kompetanse 1. Omsorgskompetanse (indeks/14 spm) 2. Medisinsk kompetanse (indeks/12 spm) 3. Pedagogisk kompetanse (indeks/10 spm) 4. Samarbeidskompetanse (indeks/9 spm) 5. Kompetanse i fagutvikling (indeks/8 spm) 6. Forebyggingskompetanse (indeks/3 spm)
Instrument for måling av egen kompetanse Numeric Rating Scale (NRS) 1 2 3 4 5 1 =meget dårlig 2 = dårlig 3 = verken god eller dårlig 4 = god 5 = meget god.
Instrument for måling av effekt av utdanning Numeric Rating Scale (NRS) 0 1 2 3 4 5-6 7 8 9-10 0 = ikke i det hele tatt 10 = i svært høy grad.
Bakgrunnsvariabler Kreftsykepleierne ble spurt om; alder, kjønn, kulltilhørighet, utdanning utover videreutdanningsnivå, erfaring før og etter videreutdanning, prosentandel i direkte pasientomsorg, stilling, arbeidstid, arbeidssted og arbeidsfylke.
Analyse Frekvensanalyser Korrelasjonsanalyser Krysstabellanalyser Intern konsistens mellom spørsmålene/indeks på hvert kompetanseområde ble testet med Cronbachs alpha.
Resultater Utvalg 181 kvinner 7 menn N= 188 Frafall 165 kvinner 4 menn Total 169 Responsrade 53%
BAKGRUNNSVARIABLER Alder Gjennomsnittsalder 46 år Aldersfordeling 28 35 år 7% 36-45 år 44 % 46 55 år 41 % 56 65 år 8 % Utdanningsperiode 1982-1990 26% 1991-2000 74% Yrkeserfaring Gjennomsnittlig som sykepleier før VIK 11 år Gjennomsnittlig som kreftsykepleier 7 år Tilleggsutdanning Administrasjon og ledelse 37% 14% Veilederutdanning Annen videreutdanning 15% Kurs som gir studiepoeng Fag fra universitetet Annet 13% 16% 4%
Arbeidsforhold Arbeidssteder* Stillingskategori Stillingsbrøk Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Utenfor helsetjenesten Sykehus/Helseforetak Kreftavdeling Kreftpoliklinikk Poliklinikk Palliativt team Hospice Avd. for lindrende pleie og behandling Kommunehelsetjenesten Frivillige organisasjoner/kreftforeninger Høgskole Annet Spesialsykepleier Lederstillinger Fagutviklnings- og undervisningssykepleier Annet Heltid Deltid Annet 72% 11% 17% 99 48 43 13 13 8 8 21 14 1 17 60% 21% 8% 11% 63% 32% 5%
Kreftsykepleiers tilstedeværelse hos pasienter i klinikken Tidsandel pasientrettet Utvalg N=181 Heltid N=114 Lederstillinger N=38 100% 76% 51.4% 44.7% 21.0% 75% - 25% 33.1% 32.5% 34.2% Mindre enn 25 % 11.1% 16.7% 39.5% Arbeider ikke i direkte pasientrettet sykepleie 4.4% 6.1% 5.3% Total 100 % 100 % 100 %
Kreftsykepleiernes vurdering av egen kompetanse Kompetanseområder Antall item pr indeks NRS M SD Cronbachs alpha 1. Omsorgskompetanse 14 1-5 4.2 0.38 0,90 2. Medisinsk kompetanse 12 1-5 4.2 0.41 0.90 3. Pedagogisk kompetanse 10 1-5 4.0 0.43 0,87 4. Samarbeidskompetanse 9 1-5 4.2 0.41 0,88 5. Kompetanse i fagutvikling 8 1-5 3.9 0.45 0,83 6. Forebyggingskompetanse 3 1-5 3.5 0.56 0,77
Videreutdanningens betydning for kreftsykepleiernes kompetanseutvikling Kompetanseområder Antall item pr indeks NRS M SD T-test 1. Omsorgskompetanse 14 0-10 7.32 1.49 0.003 2. Medisinsk kompetanse 12 0-10 6.78 1.77 0.010 3. Pedagogisk kompetanse 10 0-10 6.77 1.71 0.031 4. Samarbeidskompetanse 9 0-10 5.98 1.81 0.167 5. Kompetanse i fagutvikling 8 0-10 7.09 1.53 0.000 6. Forebyggingskompetanse 3 0-10 5.81 1.94 0.000
Diskusjon Kreftsykepleiers tilstedeværelse hos pasienter i klinikken Kreftsykepleiere spesialisere seg tilbake til direkte pasientrettet arbeid i klinikken. Ledere arbeider også nær pasienter i klinikken Sammenheng mellom tilstedeværelse i direkte pasientomsorg og implementerin av kompetanse direkteog indirekte sykepleiefunksjoner. Kompetanseheving i Bedside nursing bidrar sannsynligvis til stabilitet i klinikken. Stor differanse mellom kreftsykepleiere i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
Kreftsykepleiers vurdering av egen kompetanse Kompetansen oppleves som relevant i forhold til oppgavene som skal mestres innen for de ulike kompetanseområdene. Høyt kunnskapsnivå styrket faglig selvtillit og mot til stå i vanskelige situasjoner sammen med pasienter 6 Kompetanse og kvalitet er gjensidig avhengig av hverandre 7 og kan gi trygghet og styrke til å stå i andres lidelse 8, 9 Positiv sammenheng mellom kreftsykepleieres tekniske kompetanse og kreftpasienters opplevelse av hva god omsorg er 10 God/høy kompetanse er grunnleggende for å utøve faglig forsvarlig sykepleie (arbeide kunnskapsbasert) 11, 12
Videreutdanningens effekt på kreftsykepleiers videre kompetanseutvikling Utdanning i kreftsykepleie på videreutdanningsnivå eller akademisk nivå har positiv effekt på kompetanseutvikling og praksis 6, 13, 14 Utdanning bedrer spesialsykepleiernes kontekstuelle forståelse og gjør dem i stand til å utvikle praksis til mere effektivt å møte pasienters ulike behov 6 Tilleggsutdanninger kan også tenkes å ha bidratt til deres videre kompetanseutvikling. Kontinuerlig profesjonell utdanning er en viktig faktor som har innflytelse på livslang læring 15
Metodediskusjon Survey-designet gir en god oversiktskunnskap over kreftsykepleiernes kompetanseutvikling 15 Godt samsvar mellom teoretiske definisjoner og operasjonalisering av kompetansebegrepet styrker validiteten. Selvrapportering som metode for vurdering av kompetanse. Validiteten i studien burde testes mot en gullstandart hvor man objektivt vurderer kreftsykepleiernes implementering av kompetanse i klinikken. Tidsintervallet mellom 1982 og 2000 er ikke diskutert. Endringer i rammevilkårene for VIK er ikke blitt korrigert.
Konklusjon Intensjonen om å utdanne funksjonsdyktige/ handlingskompetente kreftsykepleiere som implementer sin kompetanse i direkte-og indirekte sykepleiefunksjon etter VIK er i stor grad blitt realisert. Kreftsykepleierne har en sterk tilstedeværelse hos pasienter i klinikken og det indikerer at deres kompetanse kommer pasientene og deres familier til gode. Videreutdanning i kreftsykepleie rekrutterer erfarne sykepleier fra klinikken og de spesialiserer seg tilbake til pasienter i klinikken.
Det er problematisk at kun få kreftsykepleiere arbeider i kommunehelsetjenesten Kreftsykepleierne vurder sin kompetanse som god og en må anta at deres kompetanse er relevant i forhold til å mestre de utfordringer og problemer de står overfor i klinikken. VIK har også stor betydning for kreftsykepleiernes videre kompetanseutvikling og antagelig også på fagområdet kreftsykepleie. Kontinuerlig profesjonell utdanning blir viktig for å opprettholde og videreutvikle kompetanse i kreftsykepleie.
Videre forskning Forskning med et kvalitativt design/feltstudie hvor en følger kreftsykepleierne i praksis og observerer hvordan de anvender sin kompetanse i pasientomsorgen og i utvikling av fagområdet kreftsykepleie. Kartlegge hvilke strategier ledere i klinikken anvender for implementering av kreftsykepleiers spesialkompetanse på person-og systemnivå.
AVSLUTTNING Videreutdanning i kreftsykepleie rekrutterer erfarne sykepleier fra klinikken og de spesialiserer seg tilbake til pasienter i klinikken 17
Litteratur 6. Atkinson, J., Tawes, S. Exploring haematology nurses` perceptions of specialist education`s contribution to care delivery and the development of expertise. Nursing Education Today 2007 (27):627-634. 7. Stubberud, D-G. Rett person på rett plass kompetanse i klinisk intensivsykepleie. Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet. Institutt for sykepleievitenskap. Oslo: 1999. 8. Sæteren, B. Kampen for livet i vemodets slør. Å leve i spenningsfeltet mellom livets muligheter og dødens nødvendighet. Akademisk avhandling. Åbo: Samhälls-och vårdvetenskapliga fakultet ved Åbo Akademi 2006. 9. Rydal Hansen S. Patienters oplevede lidelse perspektiver i forhold til uhelbredelig kræftsyge patienter. Vård i Norden 2001; 21 (1): 30-4. 10. Kvåle, K. Den omtenksomme sykepleier slik pasienter ser det. Vård i Norden 2006;79 (1):15-9. 11. Mooney KH. Advocating for Quality Cancer Care: Making Evidence-Bases Practice a Reality. Oncology Nursing Forum 2001; 2: 23-4.
Litteratur 12. Nordtvedt, M., Jamtvedt, G. Engasjerer og provoserer.sykepleien, 2009; 97 (7), 64-69. 13. Wyatt, D. How do participants of a post registration oncology nursing course perceive that the course influences their practice?-a descrptive survey. European Journal of Oncology Nursing 2007 (11):168-178. 14. Ervin, N.E. Clinical Specialist in Community Health Nursing: Advanced Practice Fit or Misfit? Public Health Nursing 2007;24 (5): 458-464. 15. Gallagher, L. Continuing education in nursing: A concept analysis. Nursing Education Today 2007 (27):466-473. 16. Valeberg, B.T., Grønseth, R., Fagermoen, M.S. Spsialsykepleiers opplevde kompetanse etter endt utdanning. Sykepleien Forskning 2009; 4 (3): 206-213. 17. Reitan, AM. Og Eide, H. Kreftsykepleie og kompetanseutvikling fra utdanning til klinikk en evaluering av videreutdanning i kreftsykepleie. Vård I Norden 2009; 29 (3): 8-12.