Profesjonskvalifisering

Transkript

1 Profesjonskvalifisering Hvordan gjøre hverandre gode?- de gode læringsarenaene. Samspill og ansvarsdeling mellom utdanningsinstitusjon og praksissted 30. oktober 2006 NSH

2 Utgangspunkt Målet for Rikshospitalet Radiumhospitalet HF er å bidra til at utdanningsnivået er tilstrekkelig både faglig og kvantitativt for å sikre et forsvarlig pasienttilbud nå og i fremtiden Utdanning av helsepersonell er en av hospitalets viktigste oppgaver (jmf.lov om spesialisthelsetjenesten 3.8 og bestillerdokumenter) Rikshospitalet Radiumhospitalet HF har til en hver tid et høyt antall studenter i praksisstudier innen grunn- etter- og videreutdanning. Det er inngått samarbeidsavtaler om praksisstudier og forsknings- og utviklingsarbeid med høgskoler vi samarbeider med Er bestillingen fra Kunnskapsdepartementet til høgskolene i samsvar med det praksisfeltets behov, jmf. Bestillerdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til RHFene? (dimensjonering, faglig innhold)

3 Utdanner vi for gårsdagens behov? I hvilken grad møter studentene dagens virkelighet gjennom utdanningen? Gir utdanningen tilstrekkelig grad av funksjonsdyktighet? Opplever studentene mestring når de møter hverdagen? Har høgskolen og praksisfeltet felles virkelighetsforståelse? Er kravet til praksisplasser iht. rammeplan i tråd med dagens og fremtidens behandlingsstrategier?

4 På hodet ut i praksis muligheten for gode læringsarenaer Sengeposter er heller ikke hva de engang var, dvs. en stadig større andel intensiv- og intermediærsenger og mindre ordinære sengeposter Det er anslått at opp til 50 % av all kirurgi i fremtiden vil være dagkirurgi Dagbehandling for øvrig er generelt er økende - dagenheter med utvidet kjernetid ( ) i kombinasjon med hotell Fokus på pasientforløp i stedet for praksisplass (utgjør kanskje bare 25 % av pasientforløpet)

5 Organisatoriske og strukturelle endringer og konsekvenser for læringsarenaer Hospitalet har vært igjennom store strukturendringer. (Oslo Revmatismesykehus, Kronprinsesse Märthas Institutt og Sophies Minde, Spesialsykehuset for Rehabilitering, Statens senter for epilepsi, Voksentoppen og Geilomo) Rikshospitalet og Radiumhospitalet fusjonerte 1.januar 2005 Dagens klinikker går på tvers av geografisk lokalisering Etter innflyttingen på Gaustad har det skjedd en betydelig omlegging av driften i overensstemmelse av det nye arkitektoniske driftskonseptet - med økende andel dagbehandling/dagkirurgi og en reduksjon i antall senger samlet sett Gjennomførte funksjonsfordelinger innen Oslo-området (ØNH og Øye)

6 Nyutdannede må være forberedt på virkeligheten. Hvorfor? Rikshospitalet Radiumhospitalet HF er et nasjonalt referansesykehus skal bidra til utprøving og innføring av ny diagnostikk og behandling Legger stor vekt på tverrfaglig klinisk forskning For å rekruttere til alle deler av hospitalet For å opprettholde og videreutvikle pasientbehandling og kunnskapsbasert praksis

7 Dagens dilemma Krav i rammeplan gjenspeiler ikke utviklingen i spesialisthelsetjenesten? Endringene i spesialisthelsetjenesten er styrt av - helsepolitiske føringer - den medisinske og teknologiske utvikling Hvor skjer samordningen mellom utviklingen i helsetjenesten og konsekvenser for utdanningenes innhold?

8 Arbeidsgivers ansvar for nyutdannede Klinisk stige for sykepleiere (Klinikerveien) = kompetanseutvikling satt i system og er ett felles program for foretaket Modul 1 er obligatorisk for alle nyansatte sykepleiere Deltagelse i Modul 2 og 3 er frivillig, dvs. deltagerne søker og inngår kontrakt med sine avdelingssyklepleiere om deltagelse (hele programmet er på fem år). Målet er å bidra til kompetanseoppbygging i direkte pasientarbeid

9 Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning en tverrfaglig forskningsavdeling, og et ressurssenter for forskning og kompetanseutvikling, hovedsakelig for sykepleiere og andre helsefag. senterets forskning har spesielt fokus på informert pasientmedvirkning, kommunikasjon mellom pasienter og klinikere, og kunnskapsbasert praksis gir blant annet opplæring i forskningsmetode, prosjektsøknader og artikkelskriving

10 Integreringen - akademia og yrkesretting Nyutdannede må vite hvordan de kan tilegne seg og anvende ny kunnskap, samt stille kritiske spørsmål (grunnlag for kvalitetsforbedring og forskning) Det er behov for at det opprettes kombinasjonsstillinger innen ulike fagområder for å styrke både det kvantitative og kvalitative tilbudet til studenter i klinisk praksis Akademisering og yrkesretting bør understøtte hverandre og er en forutsetning for kunnskapsbasert praksis

11 Videreutdanningene fra oppdrag til ramme St.prp.nr.1 ( ) Hvem blir premissleverandør for innholdet i utdanningen? Hvordan sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet? Hvem bestiller av hvem? Forskjellsbehandling av akkrediterte videreutdanninger konkurransevridning? Vil pengene styre alt? Løsning i sikte?

12 Formalisering av samarbeid mellom høgskole og foretak Egne fremforhandlede samarbeidsavtaler - følger ordinære kontraktsprinsipper - tydeliggjør ansvarsfordeling, rettigheter og plikter Opprettelse av egne fagråd for hver høgskole Avtalene omfatter også FoU virksomhet/samarbeid Fremtidig oppgave å formalisere samarbeidet knyttet til videreutdanning etter overføring

13 Utfordringer fremover samspill utdanningsinstitusjon - praksisarena Det må satses på nye læringsarenaer gjerne tverrfaglige med sikte på å utvikle andre modeller for klinisk praksis Felles forskning og prosjekt. Læringsarenaene må gjenspeile virkeligheten Praksisstudier bør i større grad følge pasientforløpet/behandlingsforløpet - gir større muligheter for å se helhet og resultat Finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten må også honorere utdanningsaktivitet Kartlegging av utdanningsaktivitet bør skje på lik linje med annen virksomhet, jmf. sykehusenes oppgaver Betydningen av velkvalifiserte praksisveiledere Forutsetningen er at statlige styringen (rammeplanene) må gi rom for å tilpasse seg en skiftende virkelighet