Møteinnkalling Kommuneplanutvalget



Like dokumenter
2 Overordnede mål og styringsprinsipper

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Regional og kommunal planstrategi

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

ENEBAKK KOMMUNE MØTEPROTOKOLL. Kommuneplanutvalget. Dato: Tid: 17:30

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

SVAR PÅ HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI - FYLKESKOMMUNEN

Samlet saksframstilling


MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165

Planstrategi

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Fire kommuner en felles planstrategi. Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

Planprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

Vedtak 1. Forslag til planprogram for kommuneplanen legges ut til offentlig ettersyn i seks uker, jf. plan og bygningsloven

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

/

Kommuneplanens arealdel

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: Tidspunkt: 13:30

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

Drangedal kommune. Fastsettelse av planprogram for Drangedal kommunes samfunnsplan

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD HØRINGSFORSLAG PLANPROGRAM PLANID

1 Om Kommuneplanens arealdel

KOMMUNEPLAN FOR LUNNER, SAMFUNNSDEL OG AREALDEL, HØRING

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING Rådmannens innstilling: 1. Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas.

Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplan for Færder kommune

Sel kommune SAKSUTREDNING

E18-korridoren i Asker

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Hva er god planlegging?

PSN 14. oktober Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

Forslag til PLANPROGRAM. Forslag til revisjon av kommuneplan for Ringerike kommune til perioden Utarbeidet av Ringerike kommune

Vedtak om fastsetting av planprogram, kommunedelplan for ny bydel

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: PLN 000. Revisjon av kommuneplanens arealdel - grovsiling av arealbruksinnspill

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Planstrategi

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Planprogram. Høringsforslag

OPPSTART AV REGIONAL PLANSTRATEGI FOR FINNMARK

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FORELØPIG UTKAST

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Høring og offentlig ettersyn, Kommuneplanens samfunnsdel

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken

Møteinnkalling. Kommuneplanutvalget. Forfall meldes snarest på tlf eller til

VEDTAK AV FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen

Transkript:

Møteinnkalling Kommuneplanutvalget Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 02.03.2011 Møtetid: Kl. 16.00 OBS! TIL BEHANDLING: KPU-2/11 SKI KOMMUNEPLAN 2011-2022 - HØRING AV PLANFORSLAG KPU-3/11 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS 2010-12 - UTTALELSE FRA SKI KOMMUNE KPU-4/11 OMRÅDEREGULERING AV GJERSRUD-STENSRUD - HØRINGSUTTALELSE TIL PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING Ski, 22.02.11 Georg Stub ordfører

Saksbehandler: Grethe Salvesvold Arknr.: 140 Arkivsak: 09/619-97 BEHANDLING: SAKNR DATO Kommuneplanutvalget 2/11 02.03.2011 SKI KOMMUNEPLAN 2011-2022 - HØRING AV PLANFORSLAG Forslag til vedtak: Høringsforslag til kommuneplan 2011-2022 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 07.03. 24.04.11. Ingress/hovedbudskap: Rådmannen legger med dette fram forslag til ny kommuneplan for Ski kommune for perioden 2011-2022 og anbefaler at den legges ut til offentlig ettersyn. Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som ivaretar kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen skal ha en samfunnsdel og en arealdel. Planen legges til grunn for lokal samfunnsutvikling, utvikling av kommunal virksomhet og samhandling med andre myndigheter og lokalsamfunnet. Arealdelen med planbestemmelser legger premisser for fysisk planlegging og er juridisk bindende. Prosess Ved oppstarten av arbeidet høsten 2009 ble det sendt på høring et planprogram som viste utfordringer i planperioden og beskrev planprosessen. Planprogrammet ble vedtatt lagt ut på høring 01.11.09. Samtidig ble oppstart av kommuneplanrulleringen varslet. Høringsfristen var 15.01.10, og det ble holdt et åpent møte i høringsperioden for innbyggere, utbyggere/næringsliv, lag og foreninger. Det kom inn drøyt 40 innspill til planarbeidet, inkl. forslag til endret arealbruk. Planprogrammet ble bearbeidet etter høringen, og vedtatt av kommuneplanutvalget 24.03.10. Noen hovedtrekk i ny kommuneplan Planen viderefører til dels temaer fra kommuneplan 2007-2019, men er mer spisset mot mulighetene Ski har som regionsenter og kollektivknutepunkt. En viktig hensikt med denne kommuneplanen er å forberede en forsterket bymessig utvikling av Ski tettsted. Planen fokuserer både på den fysiske utviklingen av Ski som regionsenter og kollektivknutepunkt, og på arbeidsformer og organisering for gjennomføring av ønsket byutvikling. Det er også lagt tydeligere vekt på sammenhengen mellom samfunnsdel og arealdel, og på koordinering med økonomiplanleggingen etter Kommuneloven og kommunens opplegg for balansert målstyring. Ski kommune ønsker at kommuneplanen skal: - fungere som overordnet politisk og administrativt styringsverktøy både på lang og kort sikt. - legge til rette for utvikling av Ski som et klimavennlig lokalsamfunn der det er attraktivt å bo, jobbe og drive næring Side 2

- bygge på regionale mål og strategier for en konkurransedyktig og bærekraftig hovedstadsregion - bidra til økt forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt. Regionale og lokale utfordringer Planforslaget tar utgangspunkt i regionale utfordringer knyttet til befolkningsvekst, konkurransekraft og miljø, og lokale utfordringer knyttet til kommuneøkonomi og behov for nyskaping. Befolkningsvekst og boligbygging Som del av kommuneplanarbeidet er det utarbeidet befolkningsprognoser. Her tas det høyde for en befolkningsvekst på 25% og bygging av over 5.000 nye boliger i planperioden. I boligprogrammet er disse boligene fordelt på kommunens 9 plansoner (skolekretser), bl.a. for å kunne analysere hvilken virkning befolkningsveksten gir på skolekapasitet og etterspørsel etter barnehageplasser og andre kommunale tjenester. Det er knyttet stor usikkerhet til denne type prognoser. Hovedhensikten er å få en grov indikasjon på konsekvenser av ulike vekstalternativer. Kommunens behov for å styre boligbyggingen ivaretas i rekkefølgebestemmelser til kommuneplanens arealdel om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes. Kommuneplanen anbefaler også at det i starten av kommuneplanperioden utarbeidet et langsiktig kommunalt investeringsprogram der målet er en optimal infrastruktur for kommunale tjenester. Kommuneplanlegging i et regionalt perspektiv Planen er tydelig på at Ski kommune ønsker å fylle rollen som regionsenter og kollektivknutepunkt og følge opp hovedlinjene i regionale strategier for areal, transport og næringsutvikling, både i egen planlegging og i samhandling med andre regionale aktører og nabokommuner. Utbyggingsmønster og arealforvaltning Planen anbefaler forsterkning av et knutepunktbasert utbyggingsmønster, der hovedtyngden av veksten i innbyggere og arbeidsplasser kanaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Arealeffektiv vekst i tettstedene gir grunnlag for mer miljøvennlige transportløsninger. Forutsatt at tettstedsveksten skjer med tilstrekkelig kvalitet, gir den også gode rammer for innbyggernes liv og for fremvekst av mer kunnskapsbasert næring. Bymessig utvikling av Ski tettsted har hovedfokus i planen. Her understrekes bl.a. viktigheten av å utvikle nye samarbeidsmodeller for realisering av ønsket byutvikling. Samferdsel Planen legger til grunn at det skal bygges opp under høyfrekvente kollektivlinjer, først og fremst jernbanen, men også buss. Nye samferdselsinvesteringer må rettes inn mot styrking av kollektivtilbudet og tilrettelegging for gående og syklende. Næringslivets transporter lokalt må søkes minimalisert gjennom riktig lokalisering, og hovedtyngden av boligveksten må komme nær høyfrekvente kollektivtilbud, dvs. Ski og Langhus. I tråd med nasjonal politikk skal trafikksikkerhet vektlegges. Kapitlet inneholder også mål og strategier for utvikling av Ski kollektivknutepunkt og for utvikling av veg- og gatenettet i Ski. Det anbefales videre at det gjennomføres en trafikkanalyse for Langhus tettsted. Parkering er også omtalt, og vil bl.a. bli et viktig tema når det som oppfølging av kommuneplanen skal utarbeides områdereguleringsplaner for Ski og Langhus sentrumsområder. Boligpolitikk Kapitlet omhandler både den generelle boligforsyningen og boligtilbud til innbyggere med særskilte behov. Sentrale mål er variasjon og bredde i boligtyper, -størrelse og pris, og boligområder med kvalitet knyttet til arkitektur, nærmiljø, universell utforming og miljøriktige løsninger. Kommuneplanens arealdel gir rom for både volum og bredde i boligforsyningen. Side 3

Som nevnt foran, vil kommunens behov for å styre boligbyggingen bli ivaretatt ved rekkefølgebestemmelse om at teknisk og sosial infrastruktur må være på plass før boligbygging kan igangsettes. Utbyggingstakt og volum kan også styres gjennom salgs- og utbyggingsavtaler. Verdiskaping og arbeidsplasser Kapitlet om næringsutvikling beskriver kjennetegn, styrker og svakheter ved dagens næringsliv i Ski og Follo. Prinsipper for næringslokalisering tydeliggjøres (rett virksomhet på riktig sted i lys av transportbehov og arbeidsplass- og/eller kundeintensitet), og strategier for næringsutvikling i Ski sentrum fokuseres spesielt. Store deler av arealene i kort gangavstand fra Ski stasjon bør forbeholdes arbeidsplasser med mange ansatte og/eller besøkende. Klima, miljø og energi Kommuneplanen følger opp anbefalingene i Ski kommunes Klima- og energiplan 2009-13 om at kommunens arealplanlegging skal redusere transportbehovet gjennom et konsentrert og arealeffektivt utbyggingsmønster kombinert med regionale strategier for næringslokalisering og samferdsel. Utfordringer knyttet til vannkvaliteten i vann og vassdrag, jfr. EUs vanndirektiv og de pågående samarbeidsprosjektene om Morsa (Vannsjø/Hobølvassdraget) og PURA (Bunnefjorden m/årungen og Gjersjøvassdraget) er også sentralt i dette kapitlet. Folkehelse, universell utforming og samfunnssikkerhet er definert som premiss i kommuneplanarbeidet, og forutsettes lagt til grunn for planens øvrige satsingsområder. Planens mål og strategier for tettstedsutvikling og transport har stort fokus på attraktive og trygge forhold for fotgjengere og syklister. De positive folkehelseeffektene av dette fremheves. Tjeneste- og organisasjonsutvikling Kap. 5 i planen inneholder mål og strategier for utvikling av sentrale tjenesteområder, samt for kommuneøkonomi og kommunen som organisasjon. Inndelingen i kapitlet samsvarer med kommunens målekart for balansert målstyring, slik at det skal være enkelt å kople det årlige handlingsprogrammet (økonomiplanen) til mål og strategier i kommuneplanen. Veksten i antall eldre er en hovedutfordring i planperioden. Tjenester med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet er viktige stikkord i tillegg til forebygging og nyskaping/omstilling. Fortsatt full barnehagedekning og undervisning av høy kvalitet er også sentrale mål. Det samme er fornying og utbygging av teknisk infrastruktur og målrettet forvaltning av kommunal eiendomsmasse. Alle forslag til arealbruksendringer er konsekvensutredet I planens arealdel er 6 private forslag til endret arealbruk tatt til følge, enkelte i bearbeidet form. Ytterligere 5 forslag følges opp ved områderegulering Ski sentrum. I planen er det illustrert en foreløpig, rådgivende byggegrense for langsiktig arealutvikling i Ski tettsted. Slik langsiktig byggegrense fastsettes endelig ved neste kommuneplanrullering, basert på prinsipper i felles regional plan for areal og transport i Akershus og Oslo (planlegges fredigstilt 2013). Enkelte arealinnspill som ikke tas inn nå kan ligge innenfor en slik grense, og kan utredes videre ved senere rullering av kommuneplanen. Alle private innspill og kommunens egne forslag til arealbruksendringer er konsekvensutredet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Arealdelen med planbestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Kommunale krav, vedtekter og retningslinjer er samlet i planbestemmelsene for å bidra til forutsigbarhet i arealforvaltning og byggesaksbehandling. Gjeldende vedtekter til plan og bygningsloven erstattes nå av kommuneplanbestemmelser. Side 4

Oppfølging av planen Innen hvert av planens prioriterte temaer er det formulert mål og strategier. Strategiene er et godt utgangspunkt for målrettet oppfølging gjennom den årlige økonomiplanleggingen. Kommuneplanen vil også bli fulgt opp gjennom videre arealplanlegging, bl.a. med områderegulering av sentrumsområdene i Ski og Langhus. De politiske vedtatte planprogrammene for disse to sentrumsområdene (opprinnelig vedtatt som planprogram for kommunedelplaner, kommuneplanutvalget, mars 2010) vil være et viktig utgangspunkt for områdereguleringene. En annen viktig form for oppfølging, er å etablere samarbeid med andre offentlige og private aktører, spesielt om utviklingen av Ski sentrum. Høringsperioden Høringsforslaget vil bli kunngjort i avis og sendt statlige og fylkeskommunale instanser, nabokommuner, grunneiere i kommunen, lokale organisasjoner, lag og foreninger. Det vil også bli gjort tilgjengelig i rådhusets resepsjon, i kommunens biblioteker og på kommunens hjemmesider. I høringsperioden vil forslag til arealplan også ligge inne i Follokart på kommunens hjemmeside. Dette gjør detaljene i arealplanforslaget lett tilgjengelig. I høringsperioden vil det bli arrangert åpent møte 24.03.11. Lag, foreninger og andre som ga innspill til planprogrammet for kommuneplanen vil bli spesielt invitert. Mange av disse aktørene uttrykte interesse for å være med i videre planarbeid, spesielt i utvikling av Ski og Langhus tettsteder. I tillegg til generell orientering om planutkastet, vil Ski kommune i det åpne møtet presentere mulige modeller og arbeidsformer som kan sikre dialog og medvirkning i utvikling av tettsteder og lokalmiljøer i Ski kommune. Kommunen vil strekke seg langt for å imøtekomme ønsker om presentasjon av planutkastet i medlemsmøter og lignende i lag, foreninger og andre virksomheter. For å få barn og unges synspunkter skal planen behandles i ungdomsrådet i høringsperioden. Kommunestyrets sluttbehandling av kommuneplanen planlegges i juni 2011. Konklusjon: Rådmannen anbefaler kommuneplanutvalget å legge høringsforslag til kommuneplan 2011-2022 ut til offentlig ettersyn fram til 24.04.11. Ski, 18. februar 2011 Audun Fiskvik rådmann Grethe Salvesvold Fagleder samfunns- og næringsutvikling Vedlegg som følger saken: a) Forslag til kommuneplan for Ski kommune 2011-2022 med plankart og bestemmelser, datert mars 2011. Vedlegg som ligger i saksmappen: b) Arealinnspill vurdering, konsekvensutredning og anbefaling c) Temakart - hensynssoner Side 5

Saksbehandler: Grethe Salvesvold Arknr.: 130 Arkivsak: 10/116-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Kommuneplanutvalget 3/11 02.03.2011 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR AKERSHUS 2010-12 - UTTALELSE FRA SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Akershus fylkeskommunes forslag til planstrategi er en god start på tilpassing til planlovens nye rammer for regional planlegging. Sett med lokalpolitiske øyne fremstår det som klokt å erstatte dagens generelle fylkesplan med tematisk planlegging innenfor fylkeskommunale kjerneoppgaver, forutsatt at slike delplaner koordineres godt med hverandre og med øvrig planlegging i regionen. På samme måte som kommunene ønsker å møte en samordnet stat, ønsker de å møte en samordnet fylkeskommune. 2. Det er viktig at kommunene i Akershus er informert om og inneforstått med hvordan fylkeskommunen fyller sin rolle som talsperson og mellomledd mellom kommunene og statlige myndigheter, og at direkte samhandling mellom kommunene og regional stat sikres der dette er faglig hensiktsmessig. Ved neste rullering av regional planstrategi bør det legges betydelig vekt på å utforme dokumentet slik at det bidrar til avklaringer mellom nasjonalt og regionalt nivå om hvordan stat og fylkeskommune skal forplikte seg gjensidig for å fremme ønsket regional utvikling, jfr. det store fokuset på samordnet virkemiddelbruk og gjensidig forpliktelse i det pågående plansamarbeidet om areal og transport i Oslo og Akershus. 3. Som oppfølging av forvaltningsreformen og ny plan- og bygningslov bør det avklares samhandlingsmodeller mellom fylkeskommunen og Akershuskommunene innen regional utvikling, både for helhet og delområder. Fylkeskommunen bør initiere en prosess for avklaring av 4-årig plan- og samhandlingshjul med kommunene, der nasjonale forventninger og regionale priorieringer og prosesser sees i sammenheng med kommunenes plan- og utviklingsarbeid. En slik arbeidsform er spesielt viktig inn mot de største byene/tettstedene i Akershus, som har de største vekstutfordringene og de mest komplekse problemstillingene knyttet til byutvikling. 4. Det stadig tettere samarbeidet mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er positivt, også sett fra Akershus-kommunenes side. Ski kommune vil minne om viktigheten av dialog også mot kommunene i prosesser der Oslo og Akershus samarbeidet tett. 5. Akershus fylkeskommune bør videreutvikle sin rolle som produsent av regionale data (faktagrunnlag/prognoser/statistikk) til bruk i kommunal og regional planlegging. Et omforent regionalt faktagrunnlag med data på kommunenivå vil både avlaste kommunene i deres plan- og utviklingsarbeid og fremme utvikling av omforente systemer for indikatorutvikling og resultatmålinger. Side 6

6. Ski kommune støtter i hovedsak den tematiske profilen på utkast til regional planstrategi, men vil spesielt understreke betydningen av målrettet fylkeskommunal innsats innenfor områdene samferdsel, videregående opplæring og kunnskapsbasert næringsutvikling. Det vises for øvrig til rådmannens vurdering i saksfremlegg for utdypende betraktninger om de ulike satsingsområdene i strategien. 7. Det er sterkt ønskelig å videreutvikle samarbeidet mellom Follokommunene og Akershus fylkeskommune, spesielt om samordnet areal- og transportutvikling og verdiskaping/innovasjon. Det er ingen konkrete planer om interkommunalt plansamarbeid i Follo slike avklaringer bør evt. inngå i samarbeidet om planstrategier frem mot 2012. Ingress/hovedbudskap: Akershus fylkeskommune har sendt regional planstrategi for Akershus 2010-12 på høring, med høringsfrist 01.03.11. Saksopplysninger: Ny plan- og bygningslov fra juni 2009 bestemmer at alle kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide planstrategi minst en gang i hver valgperiode, og fremme denne til politisk behandling innen utgangen av det første året etter kommune- og fylkestingsvalg. Akershus fylkeskommune har valgt å utarbeide planstrategi for perioden 2010-12. Dette arbeidet skjer parallelt med at det utarbeides planstrategi for det statlige initierte plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om areal og transport. Forslag til planstrategi og planprogram for areal og transport sendes på separat høring på nyåret 2011. Regional planstrategi for area og transport og regional planstrategi for øvrige regionale temaer vil bli sett i sammenheng og vil bli behandlet i fylkestinget samtidig. Iflg. den nye plan- og bygningsloven er regional planstrategi nå den eneste pålagte planoppgaven på regionalt nivå, dvs. at fylkesplanen ikke lenger er obligatorisk. Planstrategien skal behandles i statsråd, og vedtas som kgl. resolusjon. Føringene i regional planstrategi skal forplikte aktørene i den regionale utviklingen, og legge føringer for både fylkeskommunal, statlig og kommunal innsats i arbeidet med å møte de definerte regionale utfordringene. Regional planstrategi skal ta stilling til hvilke planer det er behov for på regionalt nivå for å møte utfordringene, og hvilken status disse planene skal gis. Slik vurdering er gjort i forslag til planstrategi for Akershus, innenfor følgende prioriterte områder: Tema: Utdanning/kompetanse og næringsutvikling/ innovasjon Bomiljø, mangfold og inkludering Forslag om planer (rullering av eksisterende og/eller utarbeiding av nye): Regional plan for kompetanseutvikling 2012-15 Strategi for internasjonalt arbeid 2011-14 Regionalt innovasjonsprogram (rulleres årlig) Regional plan for innovasjon og næringsutvikling 2011-15 Strategier for reiseliv Fylkesdelplan for kulturmiljøer 2007-18 (rulleres) Kunstpolitisk plan for Akershus (rulleres) Sektorplan for anlegg for idrett, friluftsiv og fysisk aktivitet 2010-13 Strategier for folkehelse 2012-15 Strategi for friluftsliv 2011-12 Regional plan for idrett, friluftliv og fysisk aktivitet 2014-17 Side 7

Klima og energi Klima- og energiplan for Akershus 2010-13 Regional plan for klima og energi 2012-15 Regionaler for vannforvaltning 2010-15 (en plan for hver vannregion) Interregional plan for masseforvaltning Planer som oppheves: Fylkesplan for Akershus 2004-07 (09) Fylkesdelplan for kompetanseutvikling på Romerike Regional Agenda 21 (1998) Avfallsplan 2001-04 Klima og enerighandlingspakke for Osloregionen (2005) Vurdering: Generelt til planstrategiens tilnærming Regional planstrategi for Akershus foregriper en praksis som etter ny plan- og bygningslov først er pålagt fra og med førstkommende kommune- og fylkestingsvalg. Da skal alle landets fylkeskommuner og kommuner fremme planstrategi til behandling innen utgangen av det første året etter valget (dvs. 2012), bl.a. med utgangspunkt i nasjonale forventninger som regjeringen fremmer innen 1. juli i valgåret (dvs. 01.07.11). I denne prosessen vil nasjonale, regionale og kommunale satsinger for samordnet regional utvikling kunne sees i sammenheng, og det ligger til rett for større grad av likeverd og gjensidighet i styringsdialogen på tvers av forvaltningsnivåene. Mye av den dynamikken dette vil kunne gi er ikke til stede når det allerede nå fremmes planstrategi for hhv. areal og transport og for Akershus fylkeskommunes øvrige politikkområder. Planstrategiene som nå sendes på høring må derfor sees som en prøvesten på en planpraksis som skal på plass etter neste kommune- og fylkestingsvalg. Akershus fylkeskommunes forslag til planstrategi er en god start på tilpassing til planlovens nye rammer for regional planlegging. Sett med lokalpolitiske øyne fremstår det som klokt å erstatte dagens generelle fylkesplan med tematisk planlegging innenfor fylkeskommunale kjerneoppgaver, forutsatt at slike delplaner koordineres godt med hverandre og med øvrig planlegging i regionen. På samme måte som kommunene ønsker å møte en samordnet stat, ønsker de å møte en samordnet fylkeskommune. Ski kommune støtter vektleggingen av samspillet mellom planstrategi for regional utvikling og den parallelle prosessen med plansamarbeid om areal og transport (ATP) i Oslo og Akershus, og vil komme tilbake med utfyllende høringsuttalelse til ATP-samarbeidet når planstrategi og planprogram for dette foreligger. I punktene nedenfor gis noen presiseringer til planstrategiens anbefalte temaer for videre planlegging, og noen forutsetninger vi tror bør på plass for at nye plan- og arbeidsformer skal bli vellykket. Utdanning og kompetanse sett i sammenheng med næringsutvikling og innovasjon. - Sammen med samferdsel er videregående opplæring det viktigste temaet for fylkeskommunal innsats og planlegging sett fra kommunalt ståsted. Redusert frafall i videregående skole og en profil og kvalitet på videregående opplæring som gjør at hovedstadsområdets kompetansebehov dekkes best mulig er en kjerneoppgave for Akershus fylkeskommune. Ski kommune støtter vektleggingen av dialog og samhandling i videregående opplæring, både med grunnskole, høyere utdanning, FoU og næringsliv. Side 8

- Akershuskommunene prioriterer næringsutvikling i økende grad, bl.a. gjennom at flertallet av de største kommunene nå har egen plan- og næringssjef eller tilsvarende. Ski kommune oppfordrer Akershus fylkeskommune til økt samhandling med kommunene om næringspolitiske spørsmål. Bomiljø, mangfold og inkludering: - det er positivt at fokus rettes mot fylkeskommunens egne virkemidler knyttet til kulturminnevern, forvaltning av spillemidler og det utvidede ansvaret for forvaltning av friluftsområder. - Ski kommune synes det er uheldig at det allerede nå avgrenses hvilke steder i Akershus som skal prioriteres ved rullering av kunstpolitisk plan i 2012, og vil anbefale en mer åpen prosess der det bl.a. fokuseres på hvordan fylkeskommunal kulturpolitikk kan understøtte byutviklingen i de største tettstedene i Akershus. - Ski kommune støtter en kunnskapsbasert tilnærming til fylkeskommunens lovpålagte ansvar for folkehelse. Fylkeskommunens arbeid med dokumentasjon av faktorer som påvirker innbyggernes helse må samordnes med statlig innsats på samme tema, og avgrenses i dialog med kommunene. - Fylkeskommunens innsats for gode byer/tettsteder i Akershus må først og fremst knyttes til fylkeskommunens rolle som samferdsels-, plan- og kulturminnevernmyndighet, og til fylkeskommunalt engasjement på kulturfeltet. I tillegg er det viktig å være bevisst på at sentrums- og kollektivnær lokalisering av videregående skoler kan representere et viktig element i utvikling av levende og klimavennlige tettsteder. Klima og energi: - I lys av at klimagassutslippene i Akershus i hovedsak kommer fra transportsektoren (ca 80%) bør fylkeskommunens klimaarbeid først og fremst rettes inn mot transportsektoren, og fylkeskommunens rolle som vegeier og ansvarlig for kollektivtrafikken i fylket. Internasjonalt arbeid: - Ski kommune registrerer at fylkeskommunenes internasjonale engasjement er økende, og vil anmode om at effekt/nytte av slikt samarbeid bringes aktivt inn i det løpende regionale utviklingsarbeidet. Felles faktagrunnlag/dokumentasjon - Felles faktagrunnlag/dokumentasjon er en viktig forutsetning for samordnet oppfølging av vedtatte mål og strategier på regionalt nivå. Ski kommune anbefaler fylkeskommunene å vektlegge dokumentasjons- og analysearbeid innen de prioriterte regionale temaene. Akershus fylkeskommune bør utvikle sin rolle som statistisk regionalbyrå i tett dialog med både kommuner og regionale statsetater, slik at faktagrunnlaget er relevant og samordnet. Kommunene må bl.a. sikres lettere tilgang på samferdselsdata fra overkommunale samferdselsmyndigheter (riks- og fylkesveger). Samarbeid generelt, og med kommunene spesielt: - Det er viktig at kommunene i Akershus er informert om og inneforstått med hvordan fylkeskommunen fyller sin rolle som talsperson og mellomledd mellom kommunene og statlige myndigheter, og at direkte samhandling mellom kommunene og regional stat sikres der dette er faglig hensiktsmessig. Side 9

- Som oppfølging av forvaltningsreformen og ny plan- og bygningslov bør det avklares samhandlingsmodeller mellom fylkeskommunen og Akershuskommunene innen regional utvikling, både for helhet og delområder. Fylkeskommunen bør initiere en prosess for avklaring av 4-årig plan- og samhandlingshjul med kommunene, der nasjonale forventninger og regionale priorieringer og prosesser sees i sammenheng med kommunenes plan- og utviklingsarbeid. En slik prosess bør knyttes til arbeidet med planstrateg 2012, jfr. planlovens bestemmelser om at både kommuner og fylkeskommuner skal vedta planstrategi innen utgangen av det første året etter et kommune- og fylkestingsvalg. - Gjennom et mer målrettet samarbeid ligger også forholdene til rette for at fylkeskommune og kommuner i fellesskap kan utvikle kompetansebyggende programmer og lignende, som kan bidra til økt kunnskap og mer omforent forståelse av regionale temaer. - Det stadig tettere samarbeidet mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er positivt, også sett fra Akershus-kommunenes side. Ski kommune vil minne om viktigheten av dialog også mot kommunene i prosesser der Oslo og Akershus samarbeidet tett, som for eksempel innen næringsutvikling og FoU. - Det er sterkt ønskelig å videreutvikle samarbeidet mellom Follokommunene og Akershus fylkeskommune, spesielt om samordnet areal- og transportutvikling, verdiskaping og bærekraftig utvikling. Det er ingen konkrete planer om interkommunalt plansamarbeid i Follo slike avklaringer bør evt. inngå i samarbeidet om planstrategier frem mot 2012. Ski, 21. februar 2011 Audun Fiskvik rådmann Grethe Salvesvold Fagleder samfunns- og næringsutvikling Vedlegg som følger saken: a) Brev av 23.09.10 fra Akershus fylkeskommune: Høring regional planstrategi for Akershus 2010-2012 b) Regional planstrategi for Akershus 2010-2012 Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 10

Saksbehandler: Grethe Salvesvold Arknr.: L12 Arkivsak: 11/43-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Kommuneplanutvalget 4/11 02.03.2011 OMRÅDEREGULERING AV GJERSRUD-STENSRUD - HØRINGSUTTALELSE TIL PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING Forslag til vedtak: 1. Planprogram for Gjersrud-Stensrud er et grundig og relevant grunnlag for videre arbeid med områderegulering. Ski kommune vil spesielt understreke betydningen av at planene for Gjersrud-Stensrud sees i et regionalt perspektiv, både når det gjelder boligvolum, sentrumsfunksjoner, næringsstruktur og transportløsninger. Koordinering med andre regionale planprosesser og samhandling med nabokommuner og andre regionale aktører er viktig i denne forbindelse. 2. Ski kommune har spesielt store interesser knyttet til grønnstruktur og friluftsliv: * For å bevare den viktigste delen av friluftslivets infrastruktur i denne delen av Sørmarka, er det sterkt ønskelig at den søndre og sørvestre del av planområdet blir avsatt som grønnstruktur. Dette er et mindre område som kan beskrives slik: Avgrensing i nord: Min. 30 m nord for dagens rødmerkede skiløypetrase fra Ski grense til Myrertjern. Ved denne avgrensingen vil hovedløypene (blå- og rødmerkede) og husmannsplassen Elgsrud fortsatt ligge i skogen og forhåpentligvis kunne benyttes som i dag. * Sørhellingen av Stensrudåsen, som er godt synlig fra løypetraseene og turterrenget i Ski kommune, foreslås avsatt til grønnstruktur. Dette vil ha stor betydning for opplevelsesverdien i Ski kommunes friluftsområde. Det er selve veggen mot Stensrudgjeddetjern, og Ski kommune ønsker at denne fortsatt skal være grønn. * Turveien fra Kloppa til Myrer, vest for planområdet, er en regulert turvei som etter flere års planlegging vil bli ferdig oppgradert/bygd til gang- og sykkelvei våren 2011. Sykkelveien er forutsatt å være del av det regionale sykkelveinettet med forbindelse til Langhus, Bjørndal og Oppegård. I tillegg er traseen del av Nasjonal sykkelveirute nr. 7. Nord for Myrertjern svinger den opparbeidede traseen mot vest. Det er sterkt ønskelig at denne traseen videreføres gjennom planområdet og fram til Enebakkveien ved Klementsrud. Herfra er det opparbeidede sykkelveier i alle retninger, med mulighet for rundturer og forbindelse til Oslo sentrum. I dag benyttes den noe humpete Maurtuveien av syklistene, men her forventes en regulert og opparbeidet sykkelvei gjennom planområdet. Ingress/hovedbudskap: Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, har varslet oppstart av planarbeid for Gjersrud- Stensrud. Planen skal utarbeides som en områderegulering med konsekvensutredning. I den forbindelse er planprogram sendt på høring med frist for innspill 18.02.11. Planprogrammet beskriver alternativer som vil bli vurdert, utredningsbehov, fremdrift og medvirkning. Fastsatt planprogram vil danne grunnlag for det videre arbeidet med områdereguleringen. Side 11

Saksopplysninger: Gjersrud-Stensrud ligger lengst sør i Oslo i bydel Søndre Nordstrand, og har vært utpekt som utviklingsområde i flere tiår. Planområdet avgrenses av E6, Enebakkveien og kommunegrensen mot Ski. Områdets samlede areal er i underkant av 4.000 daa. Det har vært flere runder med ulike former for planarbeid for området. Igangsatt arbeid med kommunedelplan i 2002 ble ikke avsluttet. Hensikten med den varslede områdereguleringen er å tilrettelegge for en helhetlig utvikling av området i tråd med føringene i Oslos kommuneplan fra 2008. Målet er å legge til rette for et boligområde med 5000 til 7000 boliger og banedekning med tilhørende sosial og teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Det skal inngå et sentralt område med sentrumsfunksjoner og høyre utnyttelse, i tillegg til områder med småhus og rekkehus. Området rundt Stensrudtjern er forutsatt avsatt til friområde/utfartssted for rekreasjon. Området skal søkes bygd ut slik at krav til reduksjon av klimagassutslipp fra transport, bygninger og materialbruk reduseres med 50% sammenlignet med dagens praksis. Ruter AS har utredet forlengelse av Østensjøbanen eller Ljabrutrikken via Bjørnholt til Gjersrud- Stensrud. Ruter AS anbefaler at evt. fremtidig banebetjening av Gjersrud-Stendsrud ikke bør tas før langsiktig system for metro-, bybane- og bussnettene i Oslo/Akershus er utredet og sett i sammenheng. Planprogrammet redegjør for nasjonale, regionale og kommunale føringer for planarbeidet. De nasjonale føringene er bl.a. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportutvikling, Nasjonal transportplan 2010-19 og div. statlige føringer knyttet til tilgjengelighet, støy, vassdrag og barn/unges interesser. Som regionale føringer nevnes bl.a. det regionale plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus om areal- og transport og diverse utredninger/planer knyttet til samferdsel, inkl. Oslopakke 3, trinn 2. Oslo kommune har utarbeidet en rekke kommunale delplaner som gir føringer for områdereguleringen: o kommuneplan for Oslo kommune, 2008 o kommunedelplan for torg og møteplasser (2009) o Grøntplan for Oslo kommunedelplan for grøntstruktur i byggesonen (1993) o Kommunedelplan for lokalisering av gravplassarealder (1994) o Kulturminnevern i Oslo (bystyremelding 4/2003) o Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (2002) o Kommunal handlingsplan for støy (2008) o Plan for hovedsykkelveinettet (1999) o Plan for idrett og friluftsliv i Oslo 2009-12 o Byøkologisk program (bystyremelding 4/2003) o Oslo kommunes strategiske plan for universell utforming (2009) o K2010 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2010-30 o Handlingspakke for bedre luftkvalitet (2005) o Oslos bærekraft og vekst, overordnet arkitekturpolitikk for byen og hovedstaden (2009) o Oslo kommune er med i klimaprogrammene Fremtidens byer og FutureBuilt, og vil vurdere å realisere hele eller deler av Gjersrud-Stensrud som et forbildeprosjekt inn mot disse programmene. Følgende temaer foreslås utredet nærmere i planarbeidet: o Ressurser: jord- og skogbruk, mineral-/masseforekomster, lokalmiljø, egnet byggegrunn Side 12

o Vernehensyn: naturmiljø, kulturminner/-miljø, landskap o Forurensing, risiko og sårbarhet: forurensning i grunnen, støy-/luftforurensing, ROS-analyse o Teknisk infrastruktur: transportbehov og transportgenerering, kollektivdekning, tilgjengelighet/bevegelsesmønstre, overvannshåndtering, annen teknisk infrastruktur o Stedsutvikling, bebyggelse og byrom: rolle i Oslo og i regional sammenheng, bebyggelsmønstre og typologi, sosial infrastruktur, grønnstruktur og friluftsliv, torg, møteplasser og uteområder, handel og service, energi i bygninger o Samfunn: klimavennlig utbygging, befolkningsutvikling og boligbygging, næringsliv og sysselsetting, folkehelse, barn og unges oppvekstkår, dagens beboere og grunneiere, markedsrapport, konsekvenser i anleggsperioden Vurdering: Planarbeidet berører Ski i ulik grad innenfor flere områder: o Koordinering med annet pågående planarbeid: Gjersrud-Stendsrud-planleggingen vil bli koordinert med planene for ny Follobane, spesielt med evt. bruk av Åsland pukkverk til massedeponi fra tunnelarbeidene. Planarbeidet vil også bli koordinert med planer om å bygge ny overføringsledning for vann fra Skullerud vannrenseanlegg til eksisterende fordelingskum for vann ved Åslandkrysset for å sikre vannforsyningen til de søndre områdene i Oslo, inkl. Gjersrud-Stensrud, Bjørndal og leveranse av vann til Ski kommune. Områdereguleringen for Gjersrud-Stensrdu må bl.a. sette av nødvendig areal for å kunne realisere den tekniske løsningen som velges. o Gjersrud-Stensruds regionale rolle: Både boligvolum, næringsprofil og transportløsninger i området vil være i en målestokk som påvirker og har betydning for regionen for øvrig. I planprogrammet heter det bl.a.: Det skal redegjøres for Gjersrud-Stensruds framtidige rolle og identitet i Oslo og i regional sammenheng. Hva slags type område skal Gjersrud-Stensrud bli? Hvordan oppnå at Gjersrud- Stensrud blir en attraktiv bydel? Utbyggingen skal vurderes i forhold til utbyggingsmønsteret i hele Oslo og i bydel Søndre Nordstrand. Også forholdet til utbygging i nabokommunene skal vurderes, blant annet sett i forhold til det pågående regionale plansamarbeidet. Om handel og service sies bl.a. følgende: Det skal redegjøres for handel og servicearealer innenfor planområdet. Etablering av handelsarealer i planområdet må vurderes i forhold til markedsområde, transport og konsekvenser for omkringliggende sentre, jf. kommunedelplan for varehandel og andre servicefunksjoner. o Transport: valg av kollektivløsning til Gjersrud-Stensrud har regionale virkninger. Kostnadene ved baneløsning er stipulert til rundt 2 mrd. kroner. Finansiering av slik baneløsning er ikke avklart (prosjektet ligger ikke inne i Oslopakke 3 som viser prioriterte samferdselsprosjekter i Oslo/Akershus frem til 2027). Det er viktig å vurdere om det er samfunnsøkonomisk optimalt å realisere et utbyggingsområde som krever store samferdselsinvesteringer i ny baneløsning, så lenge det er stort uutnyttet vekst- og fortettingspotensial langs baneløsninger som allerede er finansiert/økonomisk prioritert, som Kolsåsbanen og Follobanen. Bussløsning er vesentlig rimeligere, men er problematisk både opp mot vedtatte klimamål og mht. Oslos egne forutsetninger om at Oslo sentrum ikke tåler vesentlig vekst i busstrafikk fra omlandet. Side 13

o Grønnstruktur og friluftsliv: Planprogrammet sier at konsekvenser for friluftslivet i området skal utredes, og at planarbeidet skal vise hvordan ulike planalternativer ivaretar overordnede turveiforbindelser, herunder tilgjengelighet til marka. Dette er et svært viktig tema sett fra Ski kommunes ståsted: * Planområdet er en del av Sørmarka Friluftslivområde, der spesielt den søndre og sørvestre delen har svært mange merkede ski- og sommerløyper som er mye brukt. I tillegg er det flere umerkede stier gjennom planområdet. De seinere år har bruken av hovedtraseene gjennom området økt betraktelig med turgåere fra Siggerud, Langhus, Bjørndal og Oppegård som de dominerende. Den blåmerkede sommerløypen er en hovedløype med forbindelse til hele Sørmarka (Langhus, Ski) og Oppegård/Bjørndal. Den rødmerkede skiløypen blir preparert med løypemaskin og utgjør en hovedskiløype mellom Oppegård/Bjørndal og Østmarka (Sandbakken). * Syd i området ligger den tidligere husmannsplassen Elgsrud. Dette har tidligere vært brukt av speidere, mens hovedbrukerne nå er Ski Ungdomsskole som benytter stedet jevnlig med sine elever og bl.a. fremfører Elgsrudspelet hvert år. Ski Ungdomsskole har stor glede og nytte av dette stedet. * Syd for planområdet i Ski kommune ligger Slettåsen friluftsområde, et større sammenhengende og mye brukt rekreasjonsområde. I tillegg fortsetter hovedløypene fra planområdet gjennom dette området. Det er også en mye benyttet badeplass på Ski-siden av Stensrudgjeddetjern. Utsikten fra Ski kommunes utmarksarealer mot nord er i dag Stensrudåsen en vakker skogkledd ås som går helt ned til Stensrudgjeddetjern og som gir en verdifull opplevelse av uberørt natur. Ski, 21. februar 2011 Audun Fiskvik rådmann Grethe Salvesvold Fagleder samfunns- og næringsutvikling Vedlegg som følger saken: a) Brev av 30.12.10 fra Oslo kommune: Varsel om opptart av planarbeid - områderegulering av Gjersrud-Stensrud planprogram for konsekvensutredning b) Planprogram for konsekvensutredning, områderegulering av Gjersrud-Stendsrud Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 14

ERROR: undefined OFFENDING COMMAND: STACK: