LINDESNES KOMMUNE - et fyrtårn for helse og trivsel Virksomhetsplan for - 1 -
Lindesnes ungdomsskole 2011 2012 Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Avdelingens ansvarsområde 4. Kommune- og sektorplanens føringer - 2 -
5. Virksomhetens fokusområder 6. Handlingsprogram 7. Evaluering Vedlegg: - 3 -
Bakgrunn Gode oppvekst- og levekår for alle er kommunens hovedmål slik dette er formulert i kommuneplan for perioden 2007-2018. De aller fleste lever i trygge omgivelser med god helse og gode økonomiske kår. Men for enkelte er hverdagen preget av utrygghet og ensomhet. Omsorgssvikt, vold, mobbing, rusmiddelmisbruk, vansker med å strekke til på skolen og problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet er en del av virkeligheten for disse. Kommuneplanens ambisjon er et lokalsamfunn der innbyggerne opplever at alle har lik mulighet til å bruke sine evner og ta ansvar, slik at stedet, omgivelsene og tilbudene oppleves som tilrettelagt og tilgjengelig for alle. Kommuneplanens mål og verdigrunnlag skal gjenfinnes i alle sektor- og virksomhetsplaner og danne grunnlaget for all kommunal virksomhet. En forutsetning for at dette skal lykkes er at alle kommunale ledere og ansatte har felles forståelse for kommuneplanens fokus og verdigrunnlag. Virksomhetsplanen er avdelingens dokumentasjon av denne forståelsen. 1. Kommuneplanens mål og verdigrunnlag Hovedutfordring: I Lindesnes innretter kommune, næringsliv, lag og foreninger sine aktiviteter og tjenester slik at det fremmer trivsel, tilhørighet og god helse. Mål: Alle innretter sin virksomhet slik at vi kompenserer for sosiale ulikheter. Likestilling mellom kjønn og likeverd mellom mennesker gjenspeiles i all virksomhet. Alle innretter seg slik at det fremmer mulighet for deltagelse og medbestemmelse i eget liv og lokalsamfunnet. - 4 -
Verdigrunnlaget - God helse for alle God helse er mer enn fravær av sykdom helse er å mestre, å bevege seg, helse er frihet og å oppleve seg selv som spesiell og verdifull. Helse handler om hvordan livet oppleves, utvikles, endres og påvirkes gjennom egne valg og gjennom samfunnets rammebetingelser. Kommuneplanens fokus Kommuneplanen fokuserer på muligheter og ressurser mer enn begrensninger. Lindesnes kommune er opptatt av de faktorene som fremmer helse: Mestring - Deltakelse og inkludering - Likeverd og likestilling - Mangfold og bærekraft - Myndiggjøring og respekt - Raushet og toleranse Helsefremmende arbeid er å legge til rette for at mennesker gis forutsetninger for å utvikle evner og ferdigheter som sikrer et best mulig liv for både individet og fellesskapet. En forutsetning for dette er en opplevelse av kontroll over de faktorer som særlig påvirker livskvalitet og helse. 3. Avdelingens ansvarsområde Lindesnes ungdomsskole skal gir opplæring i følge Lov 1998-07-17: Lov om grunnskolen og den videregående opplæring (opplæringslova) m/forskrifter til barn i alderen 13-16 år. Skolens opplæring følger Læreplanverket for den 10 årige grunnskolen kunnskapsløftet, fra august 2006. Formålet med opplæringen Opplæringsloven 1 2:Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevene ei kristen og moralsk oppseding, - 5 -
utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli ganglege og sjølstendige menneske i heim og samfunn. ommunestyrets krav om at alle kommunens avdelinger og enheter utarbeider sine virksomhetsplaner med kommuneplanens mål og verdigrunnlag som førende for planarbeidet. 4. Sektorplanens (Kommuneplanens) føringer Denne planen er en oppfølging av kommunestyrets krav om at alle kommunens avdelinger og enheter utarbeider sine virksomhetsplaner med kommuneplanens mål og verdigrunnlag som førende for planarbeidet. Lindesnes ungdomsskole skal etter regionale avtaler fokusere på følgende satsingsområder: - Norsk lesing - Sosial kompetanse - IKT 5. Avdelingens fokusområder Visjonen er å gi enhver elev Kunnskap Omsorg Trivsel Lyst på livet Mot til å gå løs på det Ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer. Skolens pedagogiske arbeid skal bygge på følgende grunnprinsipper: Vi skole holdningen skal kjennetegne oss. - 6 -
Enhver elev alles elev. Vi er alle i samme båt Tillit, Respekt, Vennskap, Samvær, Likeverd, Individualisme, Trygghet, Glede seg til nye dag. Gjensidig respekt, høflighet, forståelse og toleranse mellom elever og ansatte. Tilby undervisning som er tilpasset hver enkelt elev. At elevene blir tatt på alvor og medvirker aktivt i ulike sammenhenger både på det faglige, sosiale og praktiske området. At elevene gjennom konkrete erfaringer kan oppleve at ansvar blir gjort til sitt eget. At data blir brukt omfattende og systematisk som pedagogisk verktøy. Lindesnes ungdomsskole skal i perioden 2011 2015 arbeide med følgende områder: Grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning og digitale verktøy. Basisfagene, norsk, matematikk og engelsk Vurdering for læring preger den daglige praksis der undervisning pågår Læringsmiljøet brukes aktivt for å stimulere til innsats og interesse for stadig å ville lære nytt 6. Handlingsprogram Fokusområde: Grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning og digitale verktøy Mål: Alle skolene har en felles forståelse og felles praksis for lesing, regning og bruk av digitale verktøy i alle fag. Det betyr: - 7 -
De grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og digitale verktøy er en forutsetning for mestring i alle fag. Lindesnesskolen har en felles standard som viser innhold og progresjon for innlæring av disse ferdighetene. Dette implementeres i skolenes fagplaner. Den enkelte elev stimuleres til størst mulig måloppnåelse gjennom tilpasset opplæring. Kriterier: Alle skolene bruker mål og kriterier aktivt i undervisningen. Elevene forstår hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen. Elevene får løpende tilbakemeldinger på arbeidet sitt i læringssituasjoner og får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene har språk og enkle metoder for egenvurdering og vurdering av hverandre. Alle skolene bruker felles vurderingsskjema med framovermål i elevsamtaler og foreldrekonferanser for alle trinn. Foreldre kjenner og deltar i vurderingsarbeidet. Tiltak: Tidsaspekt: Ansvar: Handlingsregel: Kostnad: Fagsamarbeid. Faglærerne i norsk arbeider i sammen om å utarbeide skolens plan for lesetrening. Lesing: Presenteres på foreldremøter på høsten. Gjennomgås med elevene. Hele skoleåret - 8 - Faglærer Kontaktlærer Læreren er den viktigste faktoren for å gi elevene best mulig læring.
I norsk og samtlige fag: øve på å lese og forstå tekster, diagrammer og tabeller. Leseprosjekt på 8 og 9. trinn: lese hjemme minst ett kvarter hver dag. Føre leselogg Lydbøker, elektroniske Regning: Starter vi med å repetere de 4 regneartene. Vektlegging av tekstoppgaver og matematiske ord og begreper. Lære og tolke informasjon. Nasjonale prøver, gjennomføring 8.Trinn høst og vår. Analyse av resultatene. 9. trinn høst og vår Kontaktlærernee Faglærerne Nasjonale prøver: Drøfter hvilke tiltak som har vært prøvd ut? Funger de etter hensikten? Måle faglig fremgang? Resultatene fra hver klasse splittes og sendes til de respektive barneskolene. Elev/foreldrene får skriftlig info. om elevens mestringsnivå. Spesielt obs. på elever med mestringsnivå 1 og 2. Årsak, tiltak og oppfølging må drøftes. Evt. tas opp i K.team. - 9 -
Fokusområde: Basisfagene norsk, matematikk og engelsk Mål: Lindesnesskolen ser opplæringen fra 1. 10.trinn i fagene norsk, matematikk og engelsk i sammenheng. Det betyr: Det legges vekt på å ha en felles progresjon i fagene. Det er enighet om de store linjer i faget, prioriteringer og vurdering. Fagmiljøene er pådrivere for å dele gode ideer og bruke hverandres spisskompetanse. Kriterier: Alle skolene følger utarbeidet mal hvor kunnskapsmålene etter 2, 4, 7 og 10. trinn er fordelt. Progresjon og mål er godt kjent for elever og foresatte. Barneskolene bruker felles halvårsprøver i basisfagene norsk, matematikk og engelsk på 6. og 7. trinn. Halvårsprøvene utarbeides på bakgrunn kunnskapsmålene tiltak iverksettes. Det gjennomføres årlig 2 fagmøter mellom barneskolene og ungdomskolen hvor kunnskapsmål og elevenes nivå i basisfagene samt nasjonale prøver drøftes. Aktuelle tiltak iverksettes. Ungdomsskolen er ansvarlig møteleder. - 10 -
Tiltak Tidsaspekt Ansvar Handlingsregel Kostnader Bruke fagplanen. Erfaringsdeling, fagsamarbeid på trinnene, Hovedlærer tar seg spesielt av nytilsatte faglærere. Spesielt første termin. Høsten Hovedlærer Faglærerne har ansvar for å samarbeide og finne tid til dette utover den tiden som blir satt av på morgenmøtene. Styrke det faglige samarbeidet og utarbeide gode samarbeidsrutiner. Hva ble dere enige om? Utarbeide kriterier for måloppnåelse i, samfunnsfag, naturfag. Ferdigstilles konkret, synlig og Brukervennlig. Inkludere elever og foreldre Fagmøter med lærer i barneskolen Kursing av lærere, elever og foreldre i ped. dataprogram som elevene bruker - Høst Høst og vår (sette av ettermiddagsøkt) Høst, kveldstid Adm. IKT ansvarl Drøfte krav og forventninger. Hvilke faglige krav og forventninger møter elevene på ugs.? nasjonale prøver, resultater med mer. Arrangere felles kurskvelder for elever, lærere og foreldre - 11 -
Fokusområde: Vurdering Mål: Vurdering for læring preger den daglige praksis der undervisning pågår. Det betyr: Underveisvurdering i fag fremmer elevens læringsutbytte. Alle ansatte kjenner betydningen av dette og undervisningen preges av dialog mellom lærer og elev om læring. - 12 -
Kriterier: Alle skolene bruker mål og kriterier aktivt i undervisningen. Elevene forstår hva de skal lære og hva som vektlegges i vurderingen. Elevene får løpende tilbakemeldinger på arbeidet sitt i læringssituasjoner og får råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene har språk og enkle metoder for egenvurdering og vurdering av hverandre. Alle skolene bruker felles vurderingsskjema med framovermål i elevsamtaler og foreldrekonferanser for alle trinn. Foreldre kjenner og deltar i vurderingsarbeidet. Tiltak Tidsaspekt Ansvar Handlingsregel Kostnader Tilbakemelding til eleven skal: - komme ofte og er tilstrekkelig detaljert. - kommer raskt nok til å være til nytte Felles samarbeidstid på i arbeidstiden. Sette av samarbeidstid i Kontaktlærer samordner og samhandler Skape en trygg og åpen kultur for underveis vurdering Konstruktiv og effektiv tilbakemelding i prosessen. Et god og trygt elev/lærer forhold.der eleven ikke er redd for å spørre eller feile åpenlyst. - 13 -
- fokusere på læring/kompetanse, ikke på karakteren - forståelig for eleven - bli fulgt opp av eleven (læreren veileder) - gi eleven klar retning på hvordan forbedre læringsarbeidet. Egenvurderingen skal være en del av underveisvurderingen. Eleven vurderer eget læringsarbeid opp mot de kompetansemål som er satt. (Lav, middels og høy kompetanse) Eleven skal være aktivt med i vurderingen av eget arbeid bl.a. gjennom drøftinger, refleksjoner over grad av måloppnåelse. ubunnet arbeidstid. klasseinfo. Følger opp og informerer faglærerne. Faglærerne følger opp sitt fag og informerer kontaktlærer etter behov. Eleven har krav på veiledning og inspirerende tilbakemeldinger. God dialog med hjemmet bruke ITs learning, telefon, brev og epost. Hva skal eleven gjøre for å bli bedre i faget? Konkret! Hva kan hjemmet gjøre for å følge opp arbeidet? Konkret! Bruke TOP-skjema (brukes på elever som trenger spesiell oppfølging) Synliggjøre /ansvarliggjøre samarbeidet mellom hva foreldrene og eleven skal gjøre og hva faglærer skal gjøre. Egenvurdering: - problemstillinger det skal arbeides med i hver klasse. Sette av tid til å bevisstgjøre elevene på hva egenvurdering innebærer - og hvorfor egenvurdering er så viktig. Hva innebærer det å vurdere sitt eget arbeid i mitt fag? Hva har jeg lært? Hvordan lærer jeg best? Hva kan jeg oppnå? Hvordan kan jeg lære enda mer? - 14 -
Fokusområde Læringsmiljøet brukes aktivt for å stimulere til innsats og interesse for stadig å ville lære nytt : Mål: Læringsmiljøet brukes aktivt for å stimulere til arbeidsinnsats og interesse for stadig å ville lære nytt. Det betyr: Læringsmiljø består av trivsel, motivasjon og mestring. Elevene får utvikle sine talenter i en raus og anerkjennende kultur Kriterier: Alle skolene har fokus på tydelig klasseledelse: Arbeidsro, faglig utviklingsmål, se og lytte til alle, anerkjennelse/ros. Lærerne veiledes i sitt daglige arbeid i klasserommet. Eksempel på verktøy: Klassevandring. Alle skolene bruker Dannelsestrappen aktivt i elevens læring av sosiale ferdigheter. Progresjon følger aktuelle klassetrinn. Alle skolene gjennomfører tilpasset opplæring (TPO) før spesialundervisning iverksettes. Ved spesialundervisning kan det vurderes alternative læringsarenaer. Skolene gjennomfører elevundersøkelse hvert år. Resultatene fremlegges og drøftes med skoleeier, FAU og ansatte. Nødvendige tiltak iverksettes. - 15 -
Tiltak Tidsaspekt Ansvar Handlingsregel Kostnader Bevisstgjøre elevene på hva elevmedvirkning og elevdeltakelse i undervisning og planlegging innebærer. Når de faktisk medvirker og når de har mulighet til det. Bruke elevrådet (formelle organer) mer bevisst for å oppnå ulike ønsker for læringsmiljøet deres. Tydelig klasseledelse med fokus på: Elevmedvirkning Elevdeltakelse Ro og orden i klassen når undervisninga begynner Komme raskt i gang, avslutte når det ringer ut Undervisningsrommene ryddige og fri for søppel på gulvene. Stolene henges på pultene etter siste undervisningstime i klasserommet Gjøre elevene kjent med årsplanene i fagene og kompetansemålene. Synlig- og tydeliggjøre kjennetegn for måloppnålse Stille krav til elevene Bevisstgjøre arbeidet med elevmedvirkning. Legge opp til refleksjon og drøfting av å sette realistiske mål og hva som kreves for å nå dem kvalitet engasjement, innsats og utholdenhet. - 16 -
Motivasjon, Mestring, Muligheter Elektroniske lekse/ukeplaner. Andre tiltak: Utstillingsmonter i hallen Lage filmsnutter av elevarbeid og av ferdige elevprodukter og vise filmene på TV i hallen. Alt legges ut på hjemmesiden Fritt valg, ny plan Implementering I løpet av skoleåret Så ofte som mulig. Så ofte som mulig Hele skoleåret Høsten 2011 Kristin Formingslærerne Andreas legger ut filmene og bildene på nett og TV Linda Rådgiver og rektor deltar Organisere arbeidet med å sette opp utstillingsmontere. Organisere arbeidet med å fylle montere med elevprodukter fra formingsseksjonen. Produsere filmsnutter fra elevarbeid, utstillinger ol Implementere planen. Gjennomarbeide planen sammen med lærerne. Prøve ut innholdet i Miljø- og trivselstiltak Økt motivasjon,økt kvalitet Positiv for skolens omdømme Arbeide bevisst med konkretiseringen av innholdet i planen. - 17 -
klassene DANNELSESTRAPPEN: Knytte dannelsestrappa til noe konkret konsert, kirke, klasserom, friminutt Rutine i forhold til å gjennomgå ordensregler og dannelsestrappen. Dannelsestrappa bør brekkes ned i tydelige og konkrete mål for de enkelte trinn ikke bare ord, praktiske øvelser. IKT: Alle lærere må følge opp! Egen hylle for filmer hos Ellen? Merkes med LUS, klassetrinn og tilknytning til pensum TESTING: Behov for opplæring i Kartleggeren. REKTORVANDRING: Vandre uanmeldt - få med seg et helhetsinntrykk av hva som foregår i klasserommene. Ha besøksordninger mellom lærerne? Rektorvandring og tydelig ledelse bør inn som en del av den daglige driften, og altså ikke være et spesielt satsingsområde. NY GIV: 10. trinn. Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring. Søkt om å delta fra høsten 2011. 7. Evaluering Virksomheten evalueres i forhold til plan høsten hvert år. Resultatet av evalueringen skal framkomme i årsmelding etter rapport til aktuelt hovedutvalg. Lindesnes ugs., 7/6-2011 Terje Litland rektor - 18 -