Forord Samferdsel - å ferdes sammen 2-3 Fylkets transportplan slår fast at sikkerhet skal være et grunnleggende kriterium i all satsing på transport. Dette understreker betydningen av at trafikksikkerhet er et tverrsektorielt tema. Skal vi lykkes, må vi tenke og arbeide på tvers av fagområder. I denne planen for de neste 4 årene setter vi oss ambisiøse mål: ingen drepte i aldersgruppen 18-24 år. Dette er den mest risikoutsatte gruppen og målgruppen for den tyngste satsingen vi gjør i trafikksikkerhetsarbeidet i Sør-Trøndelag. Vi har ingen å miste! Vi kan ikke ha en lavere ambisjon. Evalueringen av prosjektet RPM ( Rett på målgruppen ) viser at vi i samarbeid med partnerne våre, har funnet en metode som virker. Den skal vi bruke videre! Trafikksikker kommune representerer den brede satsingen. Vi ønsker sterkt en god dialog med kommunene. Vi har et verktøy å tilby og vi premierer de tre første kommunene som «tar hansken» og gjennomfører sertifisering etter kriteriene i www.trafikksikkerkommune.no. 10 sertifiserte kommuner i perioden betyr 10 kommuner der trafikksikkerhet er et gjennomgående tema som behandles systematisk. Det vil gi effekt! Folkehelseloven pålegger kommunene å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Trafikksikkerhet er folkehelse i direkte og indirekte forstand. Det er selvfølgelig snakk om godt folkehelsearbeid når ulykker forebygges og risiko for skader reduseres. Bygging av gang- og sykkelveger fremmer fysisk aktivitet og gir bedre folkehelse. Det gir gevinst for den enkelte og for samfunnet som helhet. Samferdsel ferdes sammen. Uansett fase i livet alle deltar i trafikksamfunnet. Det må prege måten vi forholder oss til dette samfunnet på. Det er ikke en arena for å gi frustrasjoner utløp, for å demonstrere hvilke krefter man har under panseret eller ta seg til rette fordi man setter egne behov først. Den viktigste kraften ligger ikke under panseret, men under hjelmen og i hodet: det er viljen til å ta hensyn og vise respekt. Karin Bjørkhaug Leder FTU Regjeringens målsetting om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange vil gi betydelig flere myke trafikanter. Dette er en god målsetting. Skal vi nå den uten at vi samtidig får en økning i antallet ulykker som involverer myke trafikanter, så må vi være på vakt.
Innhold trafikksikkerhetsplanens forankring 6 Målsetting 8 Trafikksikkerhetsplanen 10 0-visjonen 12 Fylkeskommunens rolle og ansvar 14 FTUs rolle og ansvar 18 Forvaltningsreformen og Folkehelseloven 20 Nasjonal tiltaksplan for transportsikkerhet på veg 2014-2017 22 Ulykkesutviklingen i Norge og Sør-Trøndelag Prioriterte områder 30 Spesielt risikoutsatte unge menn 32 Myke trafikanter 34 Trafikksikkerhet og folkehelsearbeidet andre viktige tiltak 36 Aksjon skoleveg 37 Støtte til lokale trafikksikkerhetstiltak 38 Skolesekker 39 Trafikksikkerhetsprisen
4-5 FTUs trafikksikkerhetsplan: Deler målsetting med «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017». Det nasjonale målet for 2020 er maksimalt 600 drepte og hardt skadde. For Sør-Trøndelag vil dette utgjøre maksimalt 38 drepte og hardt skadde i 2020. Målgruppe for planen er: - Politikere og fagetater i kommunene inklusive skoleadministrasjonen - Fagfolk hos samarbeidsorganisasjoner, - Politikere og fagetater i fylkeskommunen inklusive videregående skole Planen beskriver de tiltak som prioriteres i planperioden FTU= Sør-Trøndelag Fylkes trafikksikkerhetsutvalg
Mål for trafikksikkerhetsarbeidet 6-7 Visjon 0-visjonen Langsiktige mål Ingen ungdommer mellom 15 og 24 år skal dø i trafikken i Sør-Trøndelag Antall drepte og hardt skadde i trafikken i Sør Trøndelag skal reduseres med 40% innen 2018 i forhold til gjennomsnittstall for 2010 2013. Aktivitetsmål Minimum10 kommuner i Sør Trøndelag skal være sertifisert som «Trafikksikker kommune» innen 2018. FTU skal støtte kommunenes arbeid med sertifiseringen og de tre første kommunene som sertifiserer seg får en premie på kr 100 000,- FTU vil gjennomføre RPM-programmet hvert år i planperioden Samarbeidspartnerne innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i fylket skal kjenne til og jobbe for at tiltakene som står i planen skal bli gjennomført. FTU skal arbeide for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan/trafikkopplæring/ trafikkprogram på videregående skole FTU skal være en pådriver for at alle kommuner ivaretar trafikksikkerhet i sitt styrende planverk FTU skal gjennom Aksjon skoleveg fullfinansiere tiltak på fylkesveger og gi støtte/tilskudd til tiltak på kommunale veger. FTU skal videreføre ordningen med tilskudd til lokale trafikksikkerhetstiltak FTU skal fortsette tradisjonen med å dele ut skolesekk til 1.klassingene Trafikksikkerhetsprisen deles ut årlig Nasjonale mål for folkehelsearbeidet Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Historien om Trafikksikkerhetsplanen Det lokale engasjementet ute i kommunene viktigst 8-9 Trafikksikkerhetsplanen for 2014 2017 er den sjuende i rekken siden oppstarten i 1986. Opp gjennom årene har det vært ulike prosesser for å få fram et lokalt engasjement da det er en utbredt enighet om at det lokale engasjementet, arbeidet ute i kommunene, er det viktigste. Under mottoet «Vi skal rive Trollveggen» ble det arrangert flere regionale samlinger i siste planperiode. Både målgruppen for planen (unge menn i alderen 18 24 år) og hvordan det lokale engasjementet kunne styrkes, var gjennomgående tema. De regionale samlingene har hatt bred deltakelse fra mange av kommunene. Gjennom innføring av Samhandlingsreformen (2012) og endringer i Folkehelseloven fra samme tidspunkt, ble kommunenes ansvar ytterligere forsterket. (Se side 19) Våren 2013 ble ei ny runde med regionale samlinger gjennomført. Hensikten med samlingene var å styrke kunnskapen om trafikksikkerhet generelt og hvilke utfordringer vi har som samfunn spesielt. FTU vil arrangere årlige regionale samlinger også i kommende planperiode. Tema regionale samlinger inspirere de kommunale aktørene til å se på trafikksikkerhet som en bred samfunnsutfordring skape forståelse og ikke minst engasjement for at trafikksikkerhetsarbeidet er en del av det forebyggende folkehelsearbeidet fokusere på kommunenes ansvar som følge av innføringen av Samhandlingsreformen og endringene i Folkehelseloven gi tips og ideer om hvordan Kommunene kan gripe fatt i dette på lokalt hold som eksempelvis «Trafikksikker kommune»
15 år med 0-visjon - har den påvirket oss? Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok som første fylke allerede i 1998 å gå inn for 0-visjonen. Visjonen skal være en overordnet retningsgiver i fylket, og skal gi uttrykk for en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.
Ledestjernen O visjonen: Ledestjernen for alt trafikksikkerhetsarbeid 10-11 Omfanget av drepte og hardt skadde på norske veger er et alvorlig samfunnsproblem. Grunnlaget for det langsiktige trafikksikkerhetsarbeidet er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken en 0-visjon. I forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan 2006-2015 står det: «gjennomgående sikkerhetstenking i tråd med 0-visjonen skal være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring av veg- og vegtrafikk». Dette betyr at 0-visjonen skal ligge i bunnen av alt vi gjør. Vi kan aldri akseptere at mennesker skal bli drept eller få varige skader som følge av trafikkulykker, særlig ikke når vi vet hvilke virkemidler som skal til for å unngå dette. Det handler i mange tilfeller om politisk mot, både når det gjelder økonomiske og politiske prioriteringer, og når det gjelder å gjennomføre de tiltak som er nødvendige. Klare ansvarsforhold Trafikanten skal følge lover og regler, men samtidig må systemutformerne få et større og klarere ansvar Det skal ikke være dødsstraff for å gjøre feil i trafikken. Et etisk verdigrunnlag: Ethvert menneske er unikt, og kan ikke byttes mot andre verdier Vitenskapelighet: Menneskets tåleevne er kjent, og veg og kjøretøy må bygges ut fra dette
Fylkeskommunens rolle og ansvar Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordnetiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket (Vegtrafikklovens 40A) 12-13 I Sør-Trøndelag har fylkeskommunen delegert ansvaret til Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Trafikksikkerhetsutvalget er valgt av Fylkestinget og består av 5 politisk oppnevnte medlemmer og 11 konsultative medlemmer. De konsultative medlemmene kommer fra: Statens vegvesen Politiet ved Sør-Trøndelag politidistrikt og Utrykningspolitiet Trygg Trafikk Fylkeskommunen ved Ungdommens Fylkesting, Enhet for regional utvikling, Fagenhet for videregående opplæring og Samferdselsavdelingen Fylkesmannen ved Sosial- og helseavdelingen og Oppvekst- og utdanningsavdelingen Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) Norges Lastebileier-forbund (NLF). De konsultative medlemmene er samtidig nøkkelpersoner for trafikksikkerhetsarbeidet i sine respektive organisasjoner og viktige bindeledd i forhold til disse. Fylkeskommunene skal i bidra til at nasjonale mål innenfor trafikksikkerhet blir nådd. FTU arbeider for at samarbeidspartnerne innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, skal kjenne til og jobbe for at tiltakene som står i planen, skal bli gjennomført. For å bedre kontakten ut mot kommunen, har de enkelte FTU-medlemmene delt fylket seg i mellom med såkalte fadderkommuner.
FTUs rolle og ansvar FTU - en aktiv pådriver 14-15 FTU skal være en aktiv pådriver for trafikksikkerhetsarbeidet i fylket gjennom: utarbeide trafikksikkerhetsplan initiere/drive prosjekt og tiltak samordne og være pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet i fylket støtte og oppmuntre til lokalt trafikksikkerhetsarbeid fordele midler til trafikksikkerhetstiltak og støtte/initiere trafikksikkerhetskampanjer Grunnlaget for gode holdninger i trafikken legges i den perioden barnet går i barnehagen, i grunnskolen eller i videregående opplæring. Disse arenaene er spesielt viktige fordi en der når alle barn og ungdommer, også den risikoutsatte gruppen som seinere kan falle ut av skoleløpet. Barnehager og grunnskoler er kommunens ansvar og FTU når disse gjennom et samarbeid med kommunene. Den videregående skolen er fylkeskommunens ansvar og dermed en aktør som fylkeskommunen har betydelig innflytelse på. De videregående skolene er i nærkontakt med de fleste ungdommene i den tida de er i en viktig formingsfase som aktive trafikanter. FTU skal arbeide for at trafikksikkerhet skal inn i læreplan/trafikkopplæring/et trafikkprogram på videregående skole. (Gjerne i samarbeid med trafikkskoler.) Det er helt nødvendig å kjenne til ungdomstidens evolusjonære funksjoner for å forstå deres risikofylte atferd For å lykkes må det jobbes med ungdoms mål og motiver og ikke mot. (Ellis m. fl-2011)
På bakgrunn av de gode erfaringene fra Møre og Romsdal gjennomførte FTU i Sør-Trøndelag i samarbeid med fylkeslegen et seminar om førerkort, rus og kognitive forstyrrelser i Trondheim i august 2012. Målgruppen for seminaret var kommuneoverleger, fastleger, politi, sensorer/saksbehandlere på trafikkstasjoner og andre interesserte.
FTUs rolle og ansvar Tidsaktuelle tema initiativ og stimulering av prosesser Pådriverarbeid Fylkets transportplan slår fast at sikkerhet skal være et grunnleggende kriterium i all satsing på transport. Fylkestinget har delegert ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet til FTU. En del av dette ansvaret består i å være en pådriver for at fylkeskommunen gjør trafikksikkerhetsmessige vurderinger i sitt arbeide og jobber tverrsektorielt med temaet. FTU har valgt hovedsatsingsområder som både er målrettet og som har en bredere tilnærming. I tillegg vil det være en viktig oppgave for utvalget å ta tak i tidsaktuelle tema og bidra til at det settes fokus på dem. Dette kan skje ved at man bringer involverte aktører sammen til drøfting og kunnskapsutveksling. Eksempel på slike tema kan være: kjøring med rus/medikamentbruk, Vegtrafikklovens paragraf 34 tungtransport, ansvar for egnet kjøretøy på norske veger tungtransport og myke trafikanter samspill mellom ulike brukere av vegen, - vegen som treningsarena Høsten 2010 ble det i Møre og Romsdal etablert en 34 samarbeidsgruppe, som bestod av representanter fra politiet, Fylkesmannen og Statens vegvesen. Resultater fra arbeidet med dette i nabofylket er at de har inndratt 760 førerkort pr. 100.000 innbygger med hjemmel i Vtl 34. Satsingen har skapt rykter i rusmiljø og ungdomsmiljø generelt. Mange ungdommer er nå kjent med at hvis de får registrert en narkotikasak på seg, vil de ikke få muligheter til å ta førerkort. Dette er et viktig forebyggende tiltak, for å unngå rusproblematikk blant ungdom. For mange ungdommer er det svært viktig å kunne få førerkort, spesielt der kollektivtilbudet er begrenset. Enkelte fastleger har også uttalt at pasienter nå kutter ut vanedannende og skadelige medikamenter for å kunne beholde førerretten. 16-17
Apropos trafikkulykker og rapporten: Leger tiden alle sår? : At tiden leger alle sår er tøv. Tiden plastrer sår med år og støv. Kolbein Falkeid
Folkehelseloven: Fra reparasjon til forebygging og helsefremming Samhandlingsreformen er blitt til en samfunnsreform Samhandlingsreformen ble iverksatt 1. januar 2012 med blant annet en ny folkehelselov. Det skal satses mer på å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet lokalt der hvor folk bor, og på tvers av alle sektorer i kommunene. Den nye folkehelseloven tydeliggjør kommunenes rolle i dette. Det skal lønne seg både økonomisk og samfunnsmessig for kommunene at folk er friske og trives i hverdagen. Det at kommunene styrker sitt forebyggende arbeid innen trafikksikkerhet og ulykkesforebygging, er et viktig område å satse på innen folkehelse. Det er et krav at kommuner skal tenke «helse i alt en gjør», også innen kommunalt planarbeid. Når kommuner i sine planprosesser ser på hvilket utfordringsbilde de har innen trafikk- og trafikksikkerhetsarbeid vil de også kunne lykkes bedre med det systematiske og «treffsikre» tiltaksarbeidet innen trafikksikkerhetsarbeid over tid. Organiseringen «Fylkesgrepet» Fylkesgrepet innebærer at fylkeskommunen skal, sammen med fylkesmannen og helseforetaket, understøtte kommunene i folkehelsearbeidet. Kommunene via KS i vår region har inngått forpliktende avtaler om interkommunalt samarbeid for å realisere intensjonene med samhandlingsreformen. De fleste kommuner i Sør- Trøndelag er godt i gang med både planlegging og etablering av tiltak for å fremme god helse og forebygge uønsket utvikling for befolkningen. Målgruppen barn og unge 0-20 år er gitt prioritet i arbeidet. 18-19
Trafikksikkerhet er også en viktig faktor: Når skolekretsgrenser endres Når varetransporten til et butikkområde vurderes Når det legges ut nye boligtomter Når kommunen vurderer spredt boligutbygging
Endringene i Folkehelseloven Trafikksikkerhetsarbeidet inn som del av kommuneplanleggingen 20-21 De fleste kommunene er veldig opptatt av fysiske trafikksikkerhetstiltak. Det er viktig at alle aktørene fortsatt har fokus på slike tiltak, men det er like viktig å skape forståelse for at trafikksikkerhet skal være en del av det forebyggende folkehelsearbeidet. Dette betyr at trafikksikkerhet like mye er snakk om å etablere nye måter å jobbe med trafikksikkerhet på innenfor flere ulike sektor, og etablere samarbeidsrutiner sektorene i mellom med andre ord en ny måte å tenke trafikksikkerhet på. Endringene i Folkehelseloven innebærer også at trafikksikkerhetsarbeidet må inn som del av kommuneplanleggingen. FTU vil være en pådriver for at alle kommuner ivaretar trafikksikkerhet i sitt styrende planverk.
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med en tredjedel innen 2020 22-23 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 er under utarbeidelse og vil stå ferdig til behandling ved årsskiftet 2013-2014. Planen utarbeides i et samarbeid mellom Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Formålet med planen er å vise hvilke utfordringer vi står overfor i trafikksikkerhetsarbeidet i Norge, og hvilke tiltak som vil bli gjennomført i planperioden for å sikre at vi har stø kurs mot regjeringens mål om å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med en tredjedel innen 2020. Midler til å gjennomføre tiltakene i planen vil bli innarbeidet i etatenes og Trygg Trafikks årlige budsjetter. Fylkeskommunene er bedt om å utarbeide en egen fylkesdel som får sin plass i den nasjonale planen. Fylkesdelen vil ha følgende innhold: Trafikksikkerhetsmessige utfordringer Mål for trafikksikkerhetsutviklingen i fylket Nasjonale aktørers arbeid for å bedre trafikksikkerheten i fylket Fylkeskommunens trafikksikkerhetsarbeid Kommunenes trafikksikkerhetsarbeid Tiltaksplanen bygger på og er i samsvar med: Nasjonal transportplan for 2014-2023 Statens vegvesens handlingsprogram Strategiplan for politiets trafikktjeneste Ulykker i Norge - Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009 2014 (tverrdepartemental plan) Trygg Trafikks strategiplan 2014 2017 Fylkeskommunenes handlingsprogram for fylkesvegnettet for perioden 2014 2017 Øvrige planer som vil ha stor betydning for trafikksikkerheten
Ulykkessituasjonen utvikling over tid Risikoen for å bli drept i trafikken i Norge har blitt dramatisk redusert 600 500 400 DREPTE I TRAFIKKEN HELE LANDET 1950-2012 Risikoen for å bli drept i trafikken har blitt redusert dramatisk siden krigen. Spesielt når en tar i betraktning antall kjøretøy og omfanget av transportarbeidet i dag sammenlignet med forholdene på 40- og 50 tallet. 300 1968 var det verste året i 200 trafikken i Sør-Trøndelag 100 med 35 drepte. Siden den gang har tallene gått kraftig 0 ned også i Sør-Trøndelag. 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 De to siste årene har vi hatt 7 drepte pr. år. Ulykkesutviklingen i Norge 1950 2012 Antall drepte har hatt jevn nedgang siden 70-tallet
Antall ulykker og antall drepte/hardt skadde Sør-Trøndelag og Norge Færre trafikkulykker, men Sør Trøndelag henger etter 24-25 10.000 9.000 ANTALL ULYKKER HELE NORGE I hele landet har antall registrerte ulykker blitt redusert med nesten 1/3 de siste 20 årene. Sør-Trøndelag har hatt en annen utvikling. Her har vi hatt en økning fram mot 2008. Deler av økningen i fylket skyldes økningen av mopedulykker i Trondheim. Det kan se ut som om denne trenden har snudd de siste 3-4 årene. 8.000 7.000 6.000 800 ANTALL ULYKKER SØR-TRØNDELAG 5.000 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 600 400 200 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
120 ANTALL drepte/hardt skadde SØR-TRØNDELAG 1800 ANTALL drepte/hardt skadde hele landet 100 1600 1400 80 1200 60 1000 800 40 600 20 400 200 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Dersom en ser på antall drepte og hardt skadde har det vært en jevn reduksjon både i landet som helhet og i Sør-Trøndelag fylke.
26-27 Sør-Trøndelag har tidligere hatt en økning blant drepte/skadde menn i alderen 16-24 år. Denne utviklingen har snudd de siste 2 årene og denne gruppa følger nå de øvrige aldersgruppene.
Ulykkessituasjonen fordelt på trafikantgrupper og alder Unge rammes: Mopedister 16-17 år, bilførere og passasjer fra 18 år 160 Drepte/skadde fordelt på trafikantgruppe og alder Sør-trøndelag 2008-2012 140 120 Aker/Andre 100 fotgjenger PERSON SYKKEL 80 PERSON ANNEN MC PERSON LETT MC PERSON MOPED 60 BILPASSASJER BILFØRER 40 20 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 Trollveggen er det spranget i skadestatistikken vi observerer ved alderstrinnene 16-18 år. Figuren viser hvordan drepte/skadde personer er fordelt på alderstrinn og trafikantgruppe. For 16- og 17-åringer som skades i trafikken utgjør mopedistene den største gruppen. For 18-åringer er det fortsatt en del mopedister blant de skadde, men bilfører/ passasjerer er helt klart den største gruppen.
Ulykkessituasjonen mopedister en viktig del av Trollveggen i Sør-Trøndelag Trollveggen: For 16- og 17-åringer som skades i trafikken utgjør mopedistene den største gruppen 28-29 50 40 30 20 10 0 Drepte/skadde mopedister fordelt på kjønn, sør-trøndelag 1993-2012 MENN KVINNER 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Siden 1999 har det vært en stor økning i antall mopedulykker. Dette har hovedsaklig skjedd i Trondheim. Figuren viser også at jentene i stadig større grad har blitt en del av bildet. Bruk av scooter som framkomstmiddel har eksplodert - noe som har gitt utslag i ulykkesstatistikken. (Salget flater nå ut og ulykkesomfanget reduseres) Figuren viser antall drepte/skadde mopedister fordelt på kjønn de siste 20 årene i Sør-Trøndelag.
EVENTYRLYST Rotfestet dypt i vår natur, dypt i enhver av oss, er vågelystens ånd. Ropet fra villmarka dirrer under alle våre handlinger, og gjør livet dypere, høyere og edlere. Den som er godt forberedt og tar forholdsregler lykkes. Uhellet og ulykken rammer den som ikke er forberedt Frithjof Nansen 3.november 1926 (Tale til studentene ved University of St. Andrews)
Hovedtiltaksområder Spesielt risikoutsatte unge menn: RPM Rett På Målgruppa 30-31 FTU har fokus på unge førere og passasjerer i bil. Hovedvekten ligger på unge menn med spesielt fokus på de som er opptatt av bil og bilkjøring. De som får mest oppmerksomhet, de mest utsatte, tilhører ikke gjennomsnittet av ungdommene. Her finner vi de som faller fra allerede i ungdomsskolen, de som ikke opplever mestring på vanlige arenaer og som etter hvert bruker moped, motorsykkel og bil som sin arena. Det gjennomføres et program for målgruppen med varighet 6 måneder. Programmet fungerer som et undervisningsopplegg med sterk praktisk innretning. Deltakerne har førerkort og kan kjøre bil. Programmet tar sikte på å utvikle deltakerne som bilførere, med hovedvekt på risikoforståelse og risikoreduserende atferd. Målet er å øke evnen til selvregulering! Det er utarbeidet en egen undervisningsplan for hver av delene i programmet. Prosjektet evalueres av SINTEF. Hjemmeside: www.team-rpm.no FTU vil gjennomføre programmet hvert år i planperioden og inviterer kommuner og andre involverte til å nominere kandidater til å delta. Omfattende program: Rekonstruksjon av dødsulykke Besøk ved akuttmottaket St. Olavs hospital Besøk ved Svanholm begravelsesbyrå Test av god og dårlig ungdomsbil på bane Strategisk kjøring på landeveg med egenkommentar Avslutningsmøte med evaluering Evalueringen viser at budskapet når fram!
Ingen investeringer i transportsektoren har større nytteverdi enn å legge til rette for mer sykling. Internasjonale undersøkelser viser at de helsemessige effektene ved sykling er mer enn 20 ganger større enn hva de trafikksikkerhetsmessige ulempene representerer. En rapport fra Helsedirektoratet (2008), viser at for hver inaktive bilist som går over til å bli en aktiv jobbsyklist, vil samfunnet spare mer enn 3 millioner kroner over livsløpet til vedkommende. I 2010 kom en ny rapport som viser at å legge til rette for sykling gir opptil 10 ganger større effekt enn det som tidligere har vært lagt til grunn i nytteberegninger. Årsaken til dette er at den positive effekten på hjerte- og karlidelser er inkludert i tillegg til velferdskostnader ved alvorlig sykdom og død.
Hovedtiltaksområder Myke trafikanter: Fysiske og trafikantrettede tiltak Klimameldingens målsettingen om at all vekst i persontrafikken skal tas med kollektiv, sykkel og gange er en ambisiøs og god målsetting både med tanke på klima og folkehelse. Lykkes målsettingen vil det bli betydelig flere myke trafikanter langs vegene våre. Dersom dette ikke skal resultere i flere ulykker som involverer myke trafikanter, må det tas noen tydelige grep. Tall fra Statens Vegvesen viser at fra 2008 til 2010 har det vært en jevn nedgang i antallet drepte fotgjengere og syklister i Norge. I 2012 viser tallet på drepte fotgjengere en økning fra 16 i 2011 til 21 i 2012. Tallet for dødsulykker blant syklister er uendret i samme periode. Selv om det er for kort tid til å hevde at man står overfor en klar trend, så er det grunn til å være på vakt. FTU vil ha fokus på at det vil være et økt behov for investering i fysiske tiltak og for trafikantrettede tiltak som kan bidra til større aktsomhet og bedre samspill mellom ulike trafikantgrupper. Eberg trafikkgård Trafikkundervisningen ved Eberg trafikkgård er et eget tilrettelagt undervisningsopplegg som involverer både skole, lærere, elever og foresatte. Det er dokumentert at undervisningsopplegget har effekt, ikke minst på skolenes arbeid med trafikk og trafikksikkerhet. Siden oppstarten i 2000/2001, har over 16 000 elever benyttet opplegget samtidig som over 600 lærere har vært på brukerkurs (obligatorisk for de som skal dit). Fram til nå har opplegget blitt tilbudt 5. klassetrinnet, men vil fra høsten 2013 også være åpent for 4. klassinger. Drøyt halvparten av Trondheimsskolene har vært jevnlige brukere og disse utgjør ca. 66 % av alle de som har benyttet trafikkgården. Alle skolene oppfordres til å benytte tilbudet! Det kan søkes tilskudd fra FTU til transport til/fra Eberg. 32-33
Hovedtiltaksområder Trafikksikkerhet og folkehelsearbeidet: Trafikksikker kommune 34-35 Etter vegtrafikklovens 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig oppgave i denne sammenheng er å påvirke og stimulere kommunene til å arbeidet målrettet og helhetlig. Det er mange lover og forskrifter som direkte eller indirekte omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging bl.a. som vegeier, som eier av skole og barnehager, stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester. FTU vil stimulere kommunene til å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunens øverste ledelse, arbeide sektorovergripende og at det utvikles gode rapporteringsrutiner med klar ansvarsfordeling. På www.trafikksikkerkommune.no er det maler for hvordan arbeidet kan organiseres i ulike kommunale sektorer. Det er også utarbeidet egne maler og sjekklister for trafikksikker barnehage og trafikksikker skole FTU skal støtte kommunenes arbeid med sertifiseringen, og de tre første kommunene som sertifiserer seg får en premie på kr 100 000.-. Målet for planperioden er at minimum 10 kommuner i Sør Trøndelag er sertifisert som «Trafikksikker kommune» innen 2018. Noen av kjennetegnene på en trafikksikker kommune: Kommunen har trafikksikkerhet som en del av folkehelsearbeidet Kommunen har et politisk utvalg som ivaretar trafikksikkerhet Kommunen har trafikksikkerhetsplan med årlig evaluering Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i reglementet for tildeling av kulturstøtte Trafikksikkerhet skal være en del av reguleringsplanarbeidet Kommunen har plan for trygge soner for 2 km fra hver skole Kommunen har rutiner for trafikksikkerhet i sitt HMS internkontrollsystem Kommunen har retningslinjer for reiser og transport i kommunens regi Minimum 10 sertifiserte trafikksikre kommuner i planperioden!
Parallelt med FTUs direkte trafikksikkerhetsarbeid brukes det store midler på å bygge trafikksikkerhet inn i nye vegprosjekter. I tråd med 0-visjonen tilrettelegges de nye prosjektene for tryggere biltrafikk og for bedre og tryggere forhold for de myke trafikkanter. FTU er ikke i direkte inngrep med slike nyanlegg, men har en viktig pådriverrolle i forhold til både kommunale, fylkeskommunale og statlige vegprosjekter.
Andre viktige tiltak Aksjon skoleveg Andre viktige tiltak Støtte til lokale trafikksikkerhetstiltak 36-37 FTU forvalter tilskuddsordningen «Aksjon skoleveg». Med disse tilskuddene ønsker FTU å bidra til at barn skal få en tryggere skoleveg. Ordningen har vært gjennomført kontinuerlig i Sør-Trøndelag siden opprettelsen i 1980 og anses av kommunene som en meget viktig finansieringskilde med hensyn til gjennomføring av fysiske skolevegstiltak. FTU vil fullfinansiere tiltak på fylkesveger og gi støtte/tilskudd til tiltak på kommunale veger gjennom Aksjon skoleveg Den totale rammen for tilskuddsordningen for 2014 er 4 mill. I tillegg er budsjettet for gang- og sykkelveg i handlingsprogrammet for Fylkets transportplan økt med 7 mill. Denne posten utgjør dermed totalt kr. 16 mill. «Støtte til lokale trafikksikkerhetstiltak» er en fylkeskommunal tilskuddsordning der kommunene og andre aktører kan søke om tilskudd til tiltak som fremmer trafikksikkerheten i nærmiljøet. Her gis for eksempel støtte til gjennomføring av kurs for lærere i grunnskolen, barnehageansatte og ulike trafikantgrupper. I støtteordningen inngår også bistand til lokale aktører som velforeninger, grendelag og idrettslag. Med dette tiltaket ønsker FTU at alle trafikanter skal få økt sikkerhet. Tiltaket har også til hensikt å fremme lokale initiativ i kommunene. FTU vil videreføre denne tilskuddsordningen.
Andre viktige tiltak Skolesekker Andre viktige tiltak Trafikksikkerhetsprisen 38-39 I Sør-Trøndelag får alle førsteklassinger utdelt skolesekk, en tradisjon som startet i 1999. Skolesekken er svært godt synlig i oransje farge og med isydde refleksbånd både på skulderreimer, på sidene og i front. Dette tiltaket er veldig populært, og sekkene er i så god kvalitet at de kan brukes over flere år. FTU vil fortsette denne tradisjonen. Hensikten med å dele ut oransje skolesekker er å gjøre bilførere oppmerksomme på at førsteklassinger er i trafikken, slik at det blir tryggere å gå til skolen. FTU har etablert en trafikksikkerhetspris som utdeles til personer, foreninger og utvalg som på frivillig basis har gjort en spesiell verdifull innsats for trafikksikkerheten i fylket. Trafikksikkerhetsprisen deles ut årlig, og den består av et stipend. (Forutsatt at det foreligger en verdig kandidat.) Alle har rett til å komme med forslag på kandidater. Invitasjonen til å fremme kandidater sendes til kommunale trafikksikkerhetsutvalg, samt medlemmer og konsultative medlemmer av Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg. FTU vurderer og beslutter hvilken kandidat som mottar prisen. Trafikksikkerhetsprisen blir utdelt i forbindelse med fylkestingets sommersamling. FTUs mål er å dele ut prisen årlig.
Oxygen Design Oxygen.no / GRØSET TRYKK AS