Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum
Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv i skolen?
Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand og 2. hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Arbeid for å fremme folkehelse omfatter innsats både innenfor helsetjenestene, og innsats mot samfunnsforhold og påvirkningsfaktorer for levekår og helse
En dreining av folkehelsearbeidet Det har foregått en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Sykdomsperspektivet tok utgangspunkt i bestemte sykdommer eller tilstander, mens påvirkningsperspektivet retter oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helsen. Dette peker mot de brede samfunnsrettede folkehelsepolitikken, med tiltak i alle sektorer for å skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, og fremmer fellesskap, trygghet og deltagelse. Dahlgren & Whitehead, 1991
Årsakskjeden helsekarriere Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd: tobakk, fysisk inaktivitet, kosthold, rus - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer -blodtrykk -kolesterol -KMI. Sykdom/ død 5
Helse og skole
MYTE: Helse og skole Helsemyndighetene er mer opptatt av fysisk aktivitet, frukt og grønt på skolen enn av undervisningen. FEIL! Læring og godt læringsmiljø er grunnleggende for helse. To sider av samme sak!
Tradisjonelt perspektiv: -skolen som arena for livsstilstiltak En universell arena mulig å redusere sosiale helseforskjeller gjennom: Frukt/ måltid Fysisk aktivitet Tobakksforebygging Anti-mobbeprogram etc
Nyere perspektiv: -helhetlig skolehverdag Læring læringsutbytte - har betydning for god utvikling og helse. Utdanning i seg selv er sentralt for utjevning av sosiale forskjeller i helse. Gode helsevaner som etableres tidlig i livet viser seg å ha langsiktig effekt Godt skolemiljø, tilrettelegging for fysisk aktivitet og sunne måltider er grunnleggende elementer i en helhetlig skolehverdag.
Læring som helsedeterminant Utdanning læring Skolemiljø, fysisk aktivitet, måltid Levekår som voksen helse Psykososiale ressurser (følelse av kontroll og mestring)
Opplæringslova Tiltak i skolen som gjerne assosieres med helsesidens tiltak (fysisk aktivitet, ernæring, antimobbeprogram etc.), kan ses på som en konkretisering av Opplæringslova 9 a (fysisk og psykososialt miljø), og støtter opp om tiltak i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager (om måltider, muligheter for aktivitet og hvile, rengjøring, inneklima, førstehjelp etc.).
Folkehelseloven Understøtte utdanningsmyndighetene i å få realisert sitt hovedmål, herunder at elevene skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet, jf. formålet med opplæringen, jf. 1 i Opplæringslova. Folkehelseloven vil være en viktig støttespiller i arbeidet med å skape gode forutsetninger for læring og et godt læringsmiljø for alle på like vilkår som igjen bidrar til bedre folkehelse.
Fysisk aktivitet og skole
Fysisk aktivitet, skole og læring Det er godt dokumentert at barn som er fysisk aktive har det bedre og har høyere mental kapasitet enn barn som er fysisk inaktive (Folkhälsopolitisk rapport 2010: 109, Statens Folkhälsoinstitut, Sverige). En doktorgradsavhandling viser at en time daglig fysisk aktivitet i skolen har gunstig påvirkning på barns fysiske form samt risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer (Geir Kåre Resaland 2010).
Fysisk aktivitetsnivå hos barn og unge i forhold til anbefalingene* (*Nye tall forventes i desember 2012) Alder Kjønn Minst 60 min. daglig fysisk aktivitet 9 år Gutter 91% Jenter 75% 15 år Gutter 54% Jenter 50% Kun en av fem voksne har et aktivitetsnivå i tråd med faglige anbefalinger om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet. (Helsedirektoratet, 2008) 15
Skolen en viktig arena for fysisk aktivitet Helsedirektoratet mener at skolen som er en arena hvor alle barn og unge nås er en svært viktig arena for fysisk aktivitet. Gjennom skolen kan gode aktivitetsvaner fremmes, herunder friluftsliv, uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet.
Viktige arenaer for fysisk aktivitet i skolesammenheng Kroppsøvingsfaget: Innhold og innretning på kroppsøvingsfaget, herunder vurdering. På vei til og fra skolen: Tilrettelegging for gange og sykling til og fra skolen. I friminuttene: Skolens utearealer. Andre deler av skolehverdagen: Fysisk aktivitet på tvers av fag, uteskoler, aktive skoledager. Skoleturer: Tilrettelegge for aktivitet på skoleturer, herunder frilufsliv.
Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? En lov med påbud? En lov med muligheter?
Friluftsliv i folkehelseloven Friluftsliv er nevnt 25 ggr. i L.prp. Friluftsliv er ikke nevnt som eget begrep i loven.
Men i Prop. 90 L. (2010-2011) Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) står det bl.a: Tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftslivsaktiviteter er et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Videre vises det til friluftsloven og friluftslovens formål: å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes (s. 74).
Folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Skal sikre bedre prioritering, mer systematikk og langsiktighet og bedre samordning av innsats som fremmer folkehelsen
Folkehelselovens grunnprinsipper Utjevning (av sosiale ulikheter i helse) Helse i alt vi gjør (Health in All Policies) Føre vâr prinsippet Bærekraftig utvikling Medvirkning Rettesnor for tolkning og skjønnsutøvelse av lover
Folkehelselovens virkeområde Loven er nivåovergripende og gjelder for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Lovens gjelder også for private og offentlige virksomheter og eiendommer når forhold ved disse direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen (kapittel 3 om Miljørettet helsevern).
Statlige myndigheters ansvar Statlige myndigheter generelt, 22 Vurdere konsekvenser for befolkningens helse. Fylkesmannen, 23 Bidra til å iverksette nasjonal folkehelsepolitikk. Helsedirektoratet, 24 Følge-med funksjon på utviklingen av folkehelsearbeidet. Være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, bl.a. gjennom utvikling av nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid mv. Folkehelseinstituttet, 25 Overvåke utviklingen av folkehelsen og faktorer som kan virke inn på denne, tilgjengeliggjøre opplysninger som grunnlag for kommunenes/ fylkeskommunenes overvåkingsansvar mv.
Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen (ikke helsetjenesten alene). Kommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. 5. Folkehelseutfordringene lokalt, jf. 5, skal drøftes i arbeidet med kommunal planstrategi, jf. 6.1 (jf. Pbl. 10.1).
Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, jf. 5 og 6 (jf. Pbl. 11.1). Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer, for eksempel tiltak for økt fysisk aktivitet, jf. 7.1. Kommunen skal fremme folkehelse gjennom lokal utvikling, forvaltning og tjenesteyting, samt medvirke til at andre myndigheter og aktører gjør det samme, bl.a. gjennom råd, uttalelser, samarbeid og planlegging, jf. 4.
Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til fylkeskommunen som sådan, jf. 20. Fylkeskommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. 21. Folkehelseutfordringer regionalt skal drøftes i arbeidet med regional planstrategi, jf. 21.3 (jf. Pbl. 7.1).
Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal bruke sin organisasjon til å fremme folkehelse, herunder gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak, jf. 20.1 (og 21). Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeid i fylket, herunder understøtte kommunenes folkehelsearbeid, jf. 20.2.
Folkehelse og planlegging Planlegging er vektlagt som et sentralt virkemiddel i Folkehelseloven og er samordnet med Plan- og bygningsloven. Folkehelse skal fremmes gjennom: Arbeidet med lokale og regionale planstrategier Kommuneplaner; samfunnsdel med handlingsdel og arealdel Løpende planlegging
Folkehelseloven: Bruk den! En lov med påbud! En lov med muligheter! Vi håper dere vil være med på å støtte opp under folkehelseloven, slik at loven får konsekvenser for friluftsliv i skolen!