AKTIV SMÅBARNSFORELDRE AKTIV UNG, KLASSE AKTIV UNG, KLASSE AKTIV UNG, KLASSE AKTIV UNG, ÅR AKTIV VOKSEN AKTIV SENIOR

Transkript

1

2 Formål

3 AKTIV SMÅBARNSFORELDRE AKTIV UNG, KLASSE AKTIV UNG, KLASSE AKTIV UNG, KLASSE AKTIV UNG, ÅR AKTIV VOKSEN AKTIV SENIOR

4 Prosjektorganisasjonen Prosjektansvarlig/bestiller: Leder styringsgruppe Rådmannen Kjetil Lundeberg, idrettssjef Partnerskapsgruppe/Styringsgruppe: Larvik kommune (Utviklingsavdelingen) Larvik kommune (Idrettssjef) Vestfold fylkeskommune (Folkehelsekoord.) Vestfold idrettskrets (AktivSkole365 m.m) Larvik idrettsråd, prosjektlederrolle Per Olaf Skogshagen Kjetil Lundeberg Anne Slåtten Lisbeth Danielsen Ann-Kristin Aanstad

5 Prosjektgruppe: 1) Kjetil Lundeberg, Larvik kommune (Idrettssjef) 2) Lisbeth Danielsen, Vestfold idrettskrets 3) Bård Jacobsen, Larvik kommune, avd. Oppvekst 4) Erica Gutterød Dabe, Larvik kommune, avd. Fritid 5) Nils Morten Halvorsen, Tjølling IF 6) Nasir Abdelfraj Fraj, Innvandrerrådet 7) Jan Christiansen, Thor Heyerdal videregående skole 8) Espen Gjevestad, SiV HF, Klinikk FMR, Kysthospitalet 9) Marit Eriksen, SiV HF, Klinikk FMR, Kysthospitalet 10)Ann-Kristin Aanstad, Larvik idrettsråd

6 Etater og samarbeidspartnere Barne- og ungdomstjenester Barneverntjenesten Helse og rehabilitering Innvandrerråd Kommunelegene Kommunestyret Kultur, idrett og fritid Larvik Idrettsråd Larvik læringssenter Læring og oppvekst FAU NAV-Larvik Omsorgstjenesten for funksjonshemmede Sentraladministrasjonen SiV HF, Klinikk FMR, Kysthospitalet Thor Heyerdal videregående skole Idrettslag og foreninger i Larvik Vestfold fylkeskommune Vestfold Idrettskrets

7 et partnerskapsprosjekt for å fremme folkehelse Samfunnets folkehelseutfordringer Folkehelseloven Aktiv Larvik som «modellprosjekt»

8 Fra infeksjonssykdommer til velferdsstatens utfordringer Figuren illustrerer tendenser. Fosse A.M. 2009

9 Aldrende befolkning Norge i 2050: over 80 år Dobling siden 2009

10 Sosiale helseforskjeller Det er dokumentert sterk og systematisk sammenheng mellom sosioøkonomisk status (utdanning, yrke og inntekt) og helse. Høyere sosioøkonomisk status gir: høyere forventet levealder lavere sykdomsforekomst høyere fysisk aktivitetsnivå, sunnere kosthold, bedre tannhelse, mindre ulykker osv, osv Forskjellene ser ut til å øke Barn og unge med god familieøkonomi er mere fysisk aktive og deltar i flere fritidsaktiviteter enn barn og unge med dårlig familieøkonomi

11

12 Lov om folkehelsearbeid (fra 2012) Formål: Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller Hensikt: Legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid for å sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarligmåte Ansvarsfordeling mellom kommuner, fylkeskommuner, stat Anmoder om samarbeid med frivillig sektor

13 Fylkeskommunes rolle jf. Folkehelseloven kapittel 4 1. Fremme og vareta folkehelse innen egen tjenesteyting, forvaltning og som regional utviklingsaktør 2. Å være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket 3. Å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene 4. Å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

14 Folkehelsearbeidet i Vestfold Regional plan for folkehelse Mål: Utjevne sosiale helseforskjeller Innsatsområder: 1. Fysisk miljø 2. Psykososialt miljø 3. Levevaner 4. Partnerskap for folkehelse Årlige handlingsprogram

15 et modellprosjekt

16 Self-Organizing Systems debono s River & Topology Analogy for Thinking Streams of thinking Som regn renner ned i dalene og danner bekker og elver, slik organiserer hjernen ord og setninger i tankeelver som følger i gamle spor/mønstre. Edward de Bono

17 Løsning på folkehelseutfordringene = Samarbeid + samarbeid + samarbeid Holdningsendring for å snu fedme-, inaktivitets-, diabetesbølgen Skole og barnehage som gode arenaer Nærmiljø og frivillighet for ressurs Politikk for folkehelse - prioritering AKTIV LARVIK - et modellprosjekt!

18

19

20 Skolen Lokalmiljø/idrettslag Kompetanse Ungdomskolene i Larvik har tatt et aktivt valg i forhold til å få i gang mer aktivitet. Viktig med utveksling av kompetanse

21 Skolen greier ikke å dekke behovet for fysisk aktivitet alene Avhengig av at det utvikles samarbeidsmodeller med nærmiljøet og idrettslaget Tjølling IF, skolen og Nærmiljøutvalget er et pilot-prosjekt og en viktig referansegruppe for Aktiv Larvik.

22 Hovedmål Barn og ungdom i grunnskolen skal oppleve minst 1 time daglig fysisk aktivitet med god kvalitet. 6 ungdomsskoler i Larvik er med 10 nye ressurselever per skole per år Skolering av ressurselevene grunnleggende aktivitetsledelse grunnleggende teknikker i noen idretter lekorienterte aktiviteter Erfaringsutveksling mellom skolene Samarbeid med idrettslag

23 Idretten i Larvik

24 Det er 52 idrettslag i Larvik, med tilsammen medlemmer. Antall medlemmer i de ulike Alder Medlemmer % < % % > % idrettslagene varierer fra 5 til % av Larviks befolkning under 20 år medlem av et idrettslag. Kvinner % Menn % Totalt %

25 Ant. aktive totalt Ant. aktive tot

26

27

28 TAKK FOR I KVELD