Konflikt- og mobbeforebyggende plan

Konflikt- og mobbeforebyggende plan

Innhold Konfliktforebyggende tiltak ved Myrene skole... 3 1. Om felles holdning og praksis overfor alle typer av uakseptabel elevatferd... 3 2. Generell framgangsmåte for lærere ved negativ elevatferd... 3 3. Konsekvenser ved regelbrudd... 4 5. Om lærernes utetid... 5 6. Om elevenes utetid... 6 7. Forebyggende arbeid... 6 8. Mobbeproblematikk... 7 Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd... 9 1. Handlingsplikten... 9 Plikt til å undersøke... 9 Plikt til å varsle ledelsen... 10 Plikt til å gripe inn... 10 Tiltak... 10 2. Skolens rutine for handlingsplikten, jf. oppll. 9a-3, andre ledd... 11 Fase 1: Mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger... 11 Fase 2: Den ansattes handlingsplikt... 11 Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsfasen... 12 Varsling ved kunnskap eller mistanke om krenkende ord og handlinger jf. oppll. 9a-3, annet ledd... 13 Rutine for skolens saksbehandling ved henstilling fra elever eller foresatte, jf. Opplæringsloven 9a-3, tredje ledd... 14 1. Henstilling... 14 2. Enkeltvedtak... 15 3. Klageadgang... 15 4. Skolens rutine for saksbehandling ved henstilling fra elev eller foresatte, jf. Oppll 9a-3, tredje ledd... 16 Fase 1: Henstilling om tiltak... 16 Fase 2: Skolens plikt til å fatte enkeltvedtak... 16 Fase 3: Eventuell klage og behandling av klagesaken... 16 Fase 4: Gjennomførings- og evalueringsfasen... 17 5. Mal for enkeltvedtak... 18 2

Konfliktforebyggende tiltak ved Myrene skole Alle lærere/voksne ved skolen skal følge disse strategiene i møtet med alle elevene ved skolen. Alle lærere/voksne skal betrakte alle elever ved skolen som sine elever i forhold til generell atferdskorrigering. 1. Om felles holdning og praksis overfor alle typer av uakseptabel elevatferd 1.1 Disse reglene skal repeteres årlig overfor elevene og med lærerne. Elevene læres/gis repetisjon ved skolestart på alle trinn. Baselederne har ved skolestart ansvar for at alle i baseteamet har reglene skriftlig og kjenner til dem. 1.2 Skolens ansatte som opplever adferdssituasjoner skal selv ordne opp i situasjonen. Kun i alvorligere hendelser skal kontaktlærer hentes. De fleste hendelser vil kunne avklares og gis informasjon om til kontaktlærer senere via adferdsmeldinger. 2. Generell framgangsmåte for lærere ved negativ elevatferd 2.1 Undersøk alle situasjoner hvor du aner at/lurer på om noe er galt. Undersøk gråtende elever, sammenstimlinger og språkbruk/lydnivå som kan tyde på konflikt. Husk at mange elever vil benekte at noe er galt hvis du spør i andre elevers påhør. Ta eleven unna og spør på tomannshånd. 2.2 Hvis en elev løper fra tilsnakk av lærer kontaktes eleven ved pausens slutt og det gjøres en avtale om samtale mellom lærer og elev. Kontaktlærer gis notat/beskjed. 2.3 Hvis elever slåss skilles de. Hvis nødvendig tilkalles annen lærer med utetid og/eller andre lærere tilkalles. 2.4 Ved mistanke om plaging/erting må ansatte aktivt undersøke og observere hvilke elever som er involvert og hva som skjer. Informer kollegiet senere. Opplysninger om plaging/erting på skolevei følges opp på samme måte. 3

2.5 Voldsom lek stoppes. 2.6 Stygg språkbruk aksepteres ikke. Dette må avgrenses til det du hører i din nærhet og som rettes mot noen på en villet negativ måte. 2.7 Hvis elever forlater skolens område og/eller drar hjem, må skolen (primært kontaktlærer) straks undersøke og ta kontakt med hjemmet. Hvis ikke noe taler mot det, skal eleven umiddelbart tilbake til skolen. 3. Konsekvenser ved regelbrudd 3.1. Hvis en elev viser et gjentatt negativt atferdsmønster, kan kontaktlærer sette opp en kontrakt (skolens mal er vedlagt) mellom skole og elev med beskrivelse av uønsket atferd, hvilke konsekvenser som vil iverksetter hvis ikke atferden opphører og konsekvensenes varighet. Foresatte skal også gjøres kjent med og skrive under på denne. 3.2. Hvis en elev gjentatte ganger viser negativ atferd av en viss alvorlighetsgrad overfor andre elever, kan kontaktlærer holde eleven inne i pauser for å beskytte andre. Eleven skal da gis oppgaver utenfor læringsaktivitetene i timene eller hjemmearbeid som oppleves som en tydelig konsekvens. Eleven må da plasseres i egnet rom og følges opp. 3.3. Hvis en elev forstyrrer læringsaktivitetene på en slik måte at lærer ikke ser noen hensikt med å ha eleven tilstede, kan eleven sendes ut. Er ikke utsendelse av trinnrommet tilstrekkelig, kan eleven vises til administrasjonen. 3.4. Ved glemming av lekser, kan kontaktlærer la eleven sitte igjen etter skoleslutt for å gjøre dette (max. 15 min uten avtale med hjemmet) 3.5. Elever som kaster snøball mot andre elever to ganger skal ta med brev hjem for å informere foresatte. Elever hiver snøball, skrives opp i skolens snøballbok. 3.6. Skolen har egne standardskriv for snøballkasting mot andre (etter to ganger), røyking(etter en gang), glemt gymtøy (etter tre ganger). I tillegg finnes et standardskriv av samme type hvor kontaktlærer selv beskriver uønsket atferd. 4

4.Andre fellesregler: 4.1. Basevakt er tilstede kl. 08.25. Lærere skal være den første inn i trinn-/baserommene og den siste ut av dem. 4.2. Toalettbesøk Elevene skal primært benytte pauser og overganger til å benytte toalettet. Eleven skal alltid spørre lærer om lov. 4.3. Kroppsøving Alle elever bør ha egnet gymtøy til kroppsøvingen. Elevene skal delta selv om de glemmer gymtøy. I utgangspunktet må alle elever dusje. Elever kan fritas for dusjing etter egen bestemmelse og søknad fra hjemmet. Atskilt dusj kan tilbys elever etter vurdering. Glemming registreres, og etter tre ganger informeres hjemmet. 4.4. Hjem i skoletiden Eleven kan ikke få tillatelse til å forlate skolen i skoletiden for å gå hjem og hente gjenglemte ting. 4.5. Ved sykdom/skade i skoletiden skal foresatte kontaktes før eleven sendes hjem. For de yngre elevene vil det være naturlig at foresatte kommer og henter eleven på skolen. 5. Om lærernes utetid 5.1. Lærere/voksen med utetid skal ha gul refleksvest, og blokk med Atferdsmelding -lapper. 5.2. Viktig å være ute tidsnok til utetid. Husk å avtale med vikar ved fravær. Administrasjonen organiserer dette ved pålagte kurs, ellers skal lærer selv bytte. 5.3. Det forventes at alle lærere/voksne, når det er naturlig og mulig, involverer seg i elevenes lek. 5.4 5

Rektor og assisterende rektor bør vise seg ute hos elevene ved anledning. 6. Om elevenes utetid 6.1 Alle elever skal, hvis det ikke foreligger spesielle hensyn, være ute i pauser. 6.2 Fotballspill skal foregå i ballbingen og på grusbanen. Håndball/basket skal forgå på oppmerket bane på asfaltdekket foran skolen. Snøballkasting mot oppsatt blink er tillatt. 6.3 Sykling i skoletiden er ikke tillatt. Elever skal ikke sitte på sykler/i sykkelstativet. Rullebrett og rulleskøyter skal ikke tas med til skolen. Sparkesykkel og spark er tillatt kun til og fra skolen. 6.4 Mobiltelefon, spill og elektroniske enheter med musikk skal ikke brukes på skolen. Skolen har ikke ansvar for disse hvis de medbringes til skolen. 6.5 Dørene til basene åpnes 0825. Lærer sjekker at elevene forlater basen ved friminutt og skoleslutt. 6.6 Det er anledning for elever til å benytte sitt basetoalett i pauser, men han/hun må da gå inn alene. 7. Forebyggende arbeid På alle trinn jobbes det etter føringer fra handboken 7.1 Alle trinn skal skal arbeide aktivt med STEG FOR STEG-materiellet for oppøving av sosial kompetanse i læringsaktivitetene i sine årsplaner. Sentralt i dette materiellet er overføring av innlærte strategier til faktiske hendelser i skolehverdagen. 7.2 Miljøpedagog bør benyttes til å avdekke og forhindre at nye negative mønstre i relasjonene mellom elevene oppstår. 7.3 Elever fra 5.-7.trinn går sammen to og to som elevvakter i midttimene for å signalisere og bidra til elevmedvirkning. 6

7.4 Elevrådet bør medvirke aktivt i å forebygge og avdekke mobbing. Dette temaet bør tas opp i klassemiljø arbeid. 8. Mobbeproblematikk 8.1. Forebyggende, avdekkende og videre arbeid med mobbeproblematikk innebærer: Årlig elevundersøkelse (5-7 tr.) som formidles til kollegiet, elever, SFO og foresatte Kartlegging i elevsamtalene. Kartlegging under konferansetimene. Konstatering av mobbing følges opp med arbeid med offer og mobber. 8.2. Kjennetegn på mobbere: Aggressivitet mot medelever og ofte også voksne. Mer positiv til bruk av vold enn jevnaldrende. Impulsivitet og sterkt behov for å dominere andre. Har en forholdsvis positiv vurdering av seg selv. Relativt høyt selvbilde. Gutter som mobber er ofte fysisk sterkere enn sine kamerater og særlig mobbeofrene. Jenter som utestenger andre jenter over tid. Erter og gjør narr av medelever. 8.3. De første konsekvensene som settes inn mot mobber etter at mobbing er avdekket og påvist: Mobberen må gå sammen med lærer som har utetid i pauser. Mobberen må møte på skolen før andre elever og får ikke forlate den før etter at den andre eleven har gått. Være inne i pauser (Kontaktlærer har ansvar for organisering av tilsyn) Utføre ordensoppgaver 8.4. De mer alvorlige konsekvensene som settes inn mot mobber etter at mobbing er avdekket og påvist: Mobberen flyttes til et annet årstrinn for en periode (følger eget trinns arbeid). Mobberen kan fratas goder, for eksempel turer, kroppsøving, heimkunnskap eller annet eleven opplever som et tap av gode. Mobberen utvises fra skolen for resten av dagen. Mobber kontakter og informerer egne foresatte om egne handlinger. Mobberen overflyttes til annen skole for en periode. 8.5. Kontrakt mellom mobber og skolen. (viser til forenklet modell som henger v/ hver lærerpult) 7

Ved påvist mobbing skal det skrives kontrakt mellom mobber og skolen med beskrivelse av atferd, konsekvenser og konsekvensenes varighet. Foresatte skal gjøres kjent med kontrakten. Varigheten skal være ca. to måneder. Detaljene i kontrakten avgjøres i fellesskap mellom involverte kontaktlærere og foresatte. 8.6. Tiltak for mobbeofferet: Mobbeofferet skal gis tilbud om samtale med miljølærer eller rektor/inspektør. Kontaktlærer skal daglig observere og samtale med mobbeofferet om hvordan det går. Mobbeofferets foresatte skal holdes orientert om situasjonen på skolen. Skrive enkeltvedtak 8

Rutine for handlingsplikten jf. opplæringsloven 9a- 3, andre ledd Elevens rett til et godt psykososialt miljø følger av opplæringsloven 9a- 1, som lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 1. Handlingsplikten Handlingsplikten følger av opplæringsloven 9a-3, andre ledd og omfatter alle skolens ansatte. Andre ledd lyder slik: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Handlingsplikten inntrer dersom en ansatt får kunnskap, mistanke om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger. Kunnskap om betyr at den ansatte faktisk vet at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger fra elever, lærere eller andre. Det kan være hendelser den ansatte er vitne til eller blir fortalt om. Handlingsplikten inntrer også ved mistanke om at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger. Det er altså ikke nødvendig med faktisk kunnskap for at handlingsplikten inntrer. Skolen har en generell omsorgs/handlingsplikt knyttet til det psykososiale miljøet som går videre enn krenkende ord og handlinger, dvs. når en ansatt har kunnskap eller mistanke om at elevens rett til et godt psykososialt miljø ikke oppfylles av andre grunner. Det er viktig å presisere at det er elevens subjektive opplevelse som avgjør om en elev er krenket eller ikke. Handlingsplikten innebærer at den ansatte har en plikt til å; undersøke varsle ledelse gripe inn dersom det er nødvendig og mulig Plikt til å undersøke En del av handlingsplikten er plikten til å undersøke om eleven har blitt utsatt for krenkende ord eller handlinger og få klargjort hva som faktisk har skjedd. Undersøkelsesplikten inntrer straks den ansatte får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Det er viktig at undersøkelsene gjøres snarest. Den ansatte skal ikke vente og se, men ta 9

tak i det så raskt situasjonen tilsier. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge realiteten i det man har sett, hørt eller fått mistanke om. Gjennom undersøkelsen skal den ansatte prøve å få bekreftet/avkreftet om den aktuelle kunnskapen eller mistanken gir grunnlag for å følge dette opp videre. Dersom undersøkelsen viser at saken handler om noe annet enn krenkende ord eller handlinger, er det ikke nødvendig å varsle ledelsen. Plikt til å varsle ledelsen Den ansatte skal, ved kunnskap eller mistanke om at en elev er utsatt for krenkende ord eller handlinger, varsle ledelsen skriftlig. Virksomhetsleder skal sørge for at det skriftlige varslet arkiveres og at varselet fra den ansatte føles opp. Dersom saken krever ytterligere undersøkelser, er virksomhetsleder ansvarlig for at dette gjøres. Foresatte skal informeres. Plikt til å gripe inn I tillegg til å undersøke og varsle ledelsen har den ansatte også plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. Hva plikten til å gripe inn innebærer avhenger av på hvilken måte eleven er krenket. Hensikten er å stanse den uønskede atferden så raskt som mulig for å unngå/redusere fysiske og psykiske skader hos de involverte. Den ansatte plikter ikke å gripe inn fysisk dersom dette setter han/ henne selv i fare. Det kan være nødvendig å hente andre for å få hjelp, eller ringe politiet. Det er skolens ledelse som er ansvarlig for å ringe politiet i saker der det vurderes til å være nødvendig. Tiltak Etter at en sak er undersøkt, varslet om og eventuelt grepet inn i, vil det oftest være behov for å iverksette tiltak for å sikre elevens rett. Dette må vurderes konkret og skjønnsmessig i forhold til hva som er egnede tiltak og hvem disse innrettes mot. Det er ikke formulert noe krav i oppll. 9a-3 annet ledd om at skolen må fatte enkeltvedtak, slik det er når en elev eller foresatt ber om tiltak etter 9a-3 tredje ledd. Det fratar ikke virksomhetsleder et ansvar for å følge opp. Det må vurderes om de tiltakene/avgjørelsene som treffes er slik at de er bestemmende for rettighetene og pliktene til eleven, slik at det skal fattes et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2. De foresatte kan, som en følge av at den ansatte har undersøkt, varslet og ev. grepet inn i en sak be om tiltak knyttet til elevens/elevenes psykososiale miljø. Det utløser krav til saksbehandling og vedtaksplikt jf. oppll. 9a-3, tredje ledd (se egen rutine). Uavhengig av om det fattes et enkeltvedtak eller ikke, må skolen kunne redegjøre skriftlig for de tiltakene de har tenkt å iverksette. Tiltakene skal evalueres og evt. justeres dersom de ikke er tilstrekkelige i forhold til å sikre elevens rett etter 9a-1. 10

Alle ansatte skal gjøres kjent med rutinen for handlingsplikten. 2. Skolens rutine for handlingsplikten, jf. oppll. 9a-3, andre ledd Elevens rett til et godt psykososialt miljø følger av Opplæringsloven 9a-1, som lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Handlingsplikten er et ledd i å bidra til at denne retten oppfylles, og følger av 9a-3, andre ledd som lyder: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Fase 1: Mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger Den ansatte har kunnskap om, eller mistenker at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, eller at retten til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring ikke er oppfylt på annen måte. Fase 2: Den ansattes handlingsplikt Det må vurderes konkret og skjønnsmessig i den enkelte saken hvilke rekkefølge pliktene inntrer. Noen ganger vil det være naturlig å undersøke, varsle og så gripe inn. Andre ganger å gripe inn, varsle og så undersøke eller å varsle gripe inn og undersøke. Handling Innhold Ansvar Gripe inn Dersom det er mulig og Den ansatte nødvendig skal den ansatte selv gripe inn, og evt. tilkalle hjelp ved behov. Undersøke saken Den ansatte skal alltid undersøke det de har fått Den ansatte Varsle skolens ledelse kunnskap eller mistanke om. 1. Virksomhetsleder skal alltid varsles skriftlig (eget skjema). Den ansatte 2. Virksomhetsleder arkiverer varslet i elevmappa. Virksomhetsleder 11

3. Saken undersøkes ytterligere ved behov. Virksomhetsleder avgjør hvilke tiltak som skal settes i verk. Virksomhetsleder i samarbeid med kontaktlærer 4. Foresatte informeres Virksomhetsleder i samarbeid med kontaktlærer Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsfasen Oppfølging Innhold Ansvar Tiltak for å oppfylle elevens rett etter oppll. 9a-1 settes i verk Kontaktlærer og andre involverte ansatte gjennomfører tiltakene. Virksomhetsleder Evalueringsmøte(r) Tiltakene dokumenteres skriftlig og arkiveres i elevmappa. Virksomhetsleder vurderer i samråd med kontaktlærer, andre ansatte, foresatte og elev om tiltakene har ført til at elevens rett til et godt psykososialt miljø nå er oppfylt, jf. oppll. 9a-1. Tiltakene opprettholdes, endres, eller avsluttes på bakgrunn av en samlet vurdering. Evalueringsmøtet dokumenteres skriftlig og arkiveres i elevmappa. Virksomhetsleder i samarbeid med kontaktlærer Virksomhetsleder i samarbeid med kontaktlærer 12

Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven 13, forvaltningsloven 13 Varsling ved kunnskap eller mistanke om krenkende ord og handlinger jf. oppll. 9a-3, annet ledd Navn på den/de som blir krenket Navn på den/de som krenker Det gjelder Sett kryss Bakgrunnsinformasjon Sett kryss Mobbing Egen observasjon Vold Den krenkede har selv varslet Rasisme En foresatt har varslet Diskriminering Annen ansatt har varslet Andre krenkende ord og handlinger Medelev har varslet Utfyllende kommentarer fra den ansatte: Dato:. Navn på den ansatte som har fylt ut skjema:. 13

Rutine for skolens saksbehandling ved henstilling fra elever eller foresatte, jf. Opplæringsloven 9a-3, tredje ledd Elevens rett til et godt psykososialt miljø følger av opplæringsloven 9a- 1, som lyder: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 1. Henstilling Elever og foresatte kan henstille. Det vil si at en elev eller foresatt kan be om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. Oppll. 9a-3 tredje ledd. Det er ingen formkrav, og det er tilstrekkelig å be muntlig om at noe blir gjort. Opplæringsloven 9a-3, tredje ledd lyder: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Dersom en elev eller foresatt ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, er skolen pålagt å behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Dersom skolen er i tvil om det er en henstilling, må elev/foresatte spørres, jf. fvl 11- veiledningsplikten. Dersom det kommer en slik henstilling, må skolen snarets mulig ta stilling til om elevens rett etter Oppll. 9a-1 er oppfylt eller ikke, og evt. hvilke tiltak som skal iverksettes for å oppfylle retten.. Alle skolens ansatte kan motta henstillinger. Henstillingen må videre bringes muntlig eller skriftlig til virksomhetsleder som har ansvar og vedtaksmyndighet. Henstillinger kan dreie seg om; krenkende ord eller handlinger, for eksempel enkelthendelser, diskriminering, vold eller rasisme skolens systemrettede arbeid elevgruppers psykososiale miljø enkeltelevers psykososiale miljø 14

2. Enkeltvedtak Når det foreligger en henstilling etter Oppll 9a - 3, tredje ledd, skal virksomhetsleder fatte enkeltvedtak. Enkeltvedtak utløser krav til saksbehandling der følgende forhold skal sikres; saksbehandlingstid uten ugrunnet opphold ("snarest mulig") utredningsplikt i samsvar med kravene i forvaltningsloven 17, krav til skriftlig dokumentasjon og underretning til de det gjelder vurdering av om eleven har et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. Oppll. 9a - 1 enkeltvedtaket skal være individualisert og tiltak skal settes i verk for å sikre retten til et godt psykososialt miljø, jf. Oppll. 9 a - 1 (se mal for enkeltvedtak) tiltakene skal være innenfor grensene av lovverket og ordensreglementet for Porsgrunn kommune 3. Klageadgang Dette kan det klages på; vedtakets innhold avslag på henstilling om tiltak manglende tilfredshet med tiltakene at skolen ikke fatter vedtak innen rimelig tid at skolen ikke tar henstillingen på alvor at skolen ikke oppfyller vedtaket andre saksbehandlingsfeil, jf. Forvaltningsloven kap. IV Saksforberedelse ved enkeltvedtak Eventuell klage sendes til virksomhetsleder som har fattet vedtaket. Dersom klagen etterkommes, er saken løst. Dersom den ikke etterkommes, sendes den videre til Fylkesmannen. Virksomhetsleder sørger for at klagen håndteres enten ved at den etterkommes eller ved at den sendes til Fylkesmannen. 15

4. Skolens rutine for saksbehandling ved henstilling fra elev eller foresatte, jf. Oppll 9a-3, tredje ledd Fase 1: Henstilling om tiltak Henstilling Oppfølging Ansvarlig Elev eller foresatt ber om tiltak 1. Den ansatte som mottar henstillingen 1. Den ansatte som mottar henstilling knyttet til det varsler psykososiale virksomhetsleder muntlig eller skriftlig miljøet 2. Virksomhetsleder registrerer varselet ved å skrive et notat og arkivere i elevens digitale mappe. 3. Virksomhetsleder informerer foresatte dersom en elev selv henstiller Fase 2: Skolens plikt til å fatte enkeltvedtak Oppfølging Innhold Ansvarlig Skolen utreder saken så raskt som mulig Virksomhetsleder fatter enkeltvedtak uten ugrunnet opphold («snarest mulig») Undersøkelser kan gjøres gjennom samtale med elev, foresatte, andre elever, andre lærere for å skaffe seg en oversikt over forløpet i saken. I enkeltvedtaket tas det stilling til om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke, jf Oppll 9a-1 og evt.hvilke tiltak som skal settes i verk for å sikre retten. 16 2. Virksomhetsleder 3. Virksomhetsleder Virksomhetsleder i samarbeid med kontaktlærer Virksomhetsleder Fase 3: Eventuell klage og behandling av klagesaken Klage Oppfølging Ansvarlig Foresatte/eleven Skolen tar stilling til Virksomhetsleder klager på enkeltvedtaket (se punkt 3 Klageadgang) klagen, forbereder saken og sender den til klageinstansen dersom vedtaket opprettholdes. Fylkesmannen behandler Fylkesmannen

klagen Fase 4: Gjennomførings- og evalueringsfasen Oppfølging Innhold Ansvarlig Tiltak for å sikre elevens rett jf. Oppll. 9a-1 iverksettes i samsvar med enkeltvedtaket. Kontaktlærer og andre ansatte gjennomfører tiltakene i enkeltvedtaket. Virksomhetsleder Skolen vurderer om tiltakene er tilstrekkelige, eller om andre tiltak må settes i verk for å oppfylle elevens rett jf. Oppll 9a-1 Virksomhetsleder vurderer tiltakene sammen med kontaktlærer, foresatte og elev. Tiltakene justeres ved behov. Evalueringsmøtet dokumenteres. Virksomhetsleder 17

5. Mal for enkeltvedtak Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13, fvl. 13 Enkeltvedtak om elevens psykososiale miljø etter opplæringsloven 9a 1, jf. 9a 3, tredje ledd Elevens navn Skole F.nr Trinn Bakgrunnsinformasjon Mottatt henstilling fra (elev/foresatte/andre) datert: (dd.mnd.år) hvor det fremkom at.(her beskrives innholdet i henstillingen) Vedtak Eleven sin rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt/ikke oppfylt. Dersom du kommer til at retten er oppfylt: Her må skolen begrunne hvorfor den mener at retten til et godt psykososialt miljøer er oppfylt og hvorfor skolen ikke setter inn tiltak. Dersom du kommer til at retten ikke er oppfylt: -Tiltak: Beskrivelse av de tiltakene skolen vurderer skal settes inn for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø. -Varighet: Opplysninger om enkeltvedtakets varighet -Ansvarlig for oppfølging: Opplysninger om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. -Evaluering: Når og hvordan tiltakene skal evalueres. -Kontakt med foresatte: Beskrivelse av hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foresatte om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg og om hvordan tiltakene virker Rettslig grunnlag for vedtaket 9a-1.Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3.Det psykososiale miljøet, tredje ledd Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, 18

vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Bakgrunn for saken Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Husk at det må foretas en konkret undersøkelse av de faktiske forhold i saken, før vedtak fattes. Her må det fremkomme hva som er bakgrunnen for henstillingen, hva som er skjedd og hvem som er involvert. Bakgrunnen kan for eksempel være - henstilling om tiltak fra foreldrene - hendelser på skolen eller skoleveien - undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk Begrunnelse Du må vurdere om tiltakene du ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens beste er vurdert. Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom du ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Informasjon om klageadgang, klagefrist og klageinstans: Dette er et enkeltvedtak som kan påklages innen tre uker etter mottak, jf. fvl. 29. Klagen sendes skolen. I klagen må det nevnes hvilke endringer som ønskes. Skolen kan ihht. veiledningsplikten, fvl. 11, være behjelpelig med å utforme klagen. Dersom klagen ikke imøtekommes, sendes saken til Fylkesmannen i Telemark for endelig vurdering (Fvl 32 ). Klager har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter (Fvl. 18, jf. 19). Virksomhetsleder 19