Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Funksjoner i en intermediæravdeling... 4 2.1 Aktuelle funksjoner i en intermediæravdeling... 4 2.2 Flerbrukssenger... 5 3 Dimensjonering av IMA... 6 4. Bemannings- og kompetansebehov... 6 4.1 Anslag over bemanning, årsverk og pleiefaktor ved forskjellig størrelse på IMA... 6 4.2 Kompetansebehov... 7 5. Økonomiske beregninger av ulik dimensjonering av IMA... 10 5.1 Forutsetninger... 10 5.2 Økonomiske beregninger av ulik dimensjonering av IMA... 10 6. Lokalmedisinsk senter funksjoner og bemanning... 12 7. Anslag på arealbehov for LMS... 13 8. Investeringsmessige forutsetninger... 14 9. Kostnader ved samarbeid i ulike størrelser... 16 10. Tilråding... 17 1
1. Prosjekt «Samhandlingsreformen på Hadeland» har i sin prosjektrapport tilrådd etablering av et lokalmedisinsk senter (LMS) der bl.a. en intermediæravdeling (IMA) på 15 20 senger inngår. En rekke øvrige tiltak er foreslått inn i LMS, som f.eks. koordinerende enhet, frisklivssentral, seniorsenter og desentraliserte spesialisthelsetjenester. Rapporten foreslår at de interkommunale helse- og omsorgstjenestene samles under ett tak, kalt «Hadeland helsehus». Dette er illustrert i figur 1.1; 2
Figur 1.2 illustrerer prosjektgruppas forslag til dimensjonering av selve intermediæravdelingen (sengekapasiteten) i LMS. Som et alternativ til prosjektrapportens anbefaling om opprettelse av et LMS skal det også konsekvensutredes et mindre omfattende alternativ, der kun en intermediæravdeling inngår. Alternativet er i sak til kommunestyret foreslått å omfatte bare kjernealternativene i et LMS; «intermediærsenger (inkludert ø-hjelp og utskrivningsklare pasienter, med korttidsplasser, men uten senger for trygghetsplasser psykisk helse og rehabiliteringssenger». RO har illustrert dette i figur 1.3. Figur 1.3. Illustrasjon av en IMA - avdeling 3
RO har fått i oppdrag å bistå kommunene med en slik konsekvensanalyse. Sentrale forhold som omfattes av denne analysen vil være; Behov for årsverk personell, type fagkompetanse og kostnader Kostnader knyttet til investeringer og drift av bygg Konkretisering av funksjoner og romprogram for de ulike alternativer Hva kan oppnås av synergieffekter? I det følgende gjøres først en vurdering av intermediæravdelingen ift. hva slags funksjoner denne bør inneha og dimensjonering ut fra faktorer som behov, bemanning og økonomi. Deretter ser vi på funksjonene som er foreslått inn i et LMS og ser på hva som kan oppnås av evt. synergieffekter. 2. 2.1 Aktuelle funksjoner i en intermediæravdeling Det er en forutsetning at pasienter som innlegges på IMA har behov for mer sykepleie- og legeressurser enn kommunens øvrige avlastning/korttidstilbud. Rehabilitering bør gis til pasienten fra første dag i form av ADL-trening, gjennom både individuell trening og gruppetrening. Det er et hovedmål at pasienten skal gjenvinne deler eller hele sin egenomsorg. Enkelte ganger vil rehabiliteringspotensialet likevel være begrenset til å konsentrere seg om å opprettholde funksjonsnivået. Funksjonene i en intermediæravdeling kan kategoriseres ift. tilbud før i stedet for og etter sykehusbehandling. En grov sortering på funksjoner kan illustreres i følgende tabell: Aktuelle funksjoner i en intermediæravdeling Før sykehusopphold I stedet for sykehusopphold Observasjon og enklere utredninger Døgnplasser ø-hjelp; jf. konkretisering nedenfor Enklere utredning og behandling (f.eks. infeksjon og med behov for intravenøs behandling, væsketilførsel mv). Palliativ behandling og terminal omsorg Etter sykehusopphold Mottak av utskrivningsklare pasienter (bufferkapasitet og ved særlig kompetansekrevende oppfølging) Rehabilitering - slagpasienter, kronisk lungesyke, kreft, hjertepasienter, hofteopererte mv. (korttidsplasser) 4
Konkretisering av døgnopphold ø-hjelp inkl. observasjonsplasser Følgende pasientkategorier er aktuelle for et slikt tilbud; a) Pasienter med nyoppstått sykdom, men som får avklart diagnose og funksjonsnivå ved legevakt eller hos fastlege, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten, eksempelvis infeksjoner uten vesentlig systemisk påvirkning. b) Pasienter som har akutt forverring av kjent tilstand med avklart diagnose og behandlingsplan. c) Pasienter som har kjent sykdom hvor det skal gjøres planlagte tiltak og hvor døgnopphold er fordelaktig; eksempelvis palliativ og terminal omsorg og medikamentjustering ved kronisk smerteproblematikk. d) Pasienter med avklarte infeksjonssykdommer med behov for oppstart av intravenøs antibiotikabehandling. e) Pasienter med andre avklarte tilstander der pasienten må ha medisinsk behandling og har behov for oppfølging og observasjon i en kortere periode. f) Trygghetsplasser psykiatri g) Pasienter med tilstander som kan avklares av lege med det som er tilgjengelig av utstyr og prøver i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud og som har behov for oppfølging og observasjon i en kortere periode. h) Observasjonspasienter; Pasienten med nyoppstått eller kjent sykdom som ikke har avklart diagnose, utløsende årsak eller funksjonsnivå, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten, men tilstede. Denne pasientkategorien krever sykepleier tilstede på døgnbasis, i tillegg til at også lege må være tilgjengelig på døgnbasis. 2.2 Flerbrukssenger Et intermediærtilbud må være organisatorisk og faglig robust, og det må være dimensjonert for å gi fleksibilitet i bruk av senger og kompetanse. Dette innebærer å ha plasser nok å spille på. For å sikre et robust intermediært tilbud, er det viktig å etablere det som betegnes som flerbrukssenger. Med det menes døgnplasser som kan brukes til flere formål, som øyeblikkelig hjelp døgnopphold, observasjon og behandling før, etter eller i stedet for innleggelse i sykehus, eller for pasienter som har vært til behandling i sykehus, men som trenger oppfølging/rehabilitering før de kan reise heim. Det er behov for stor grad av fleksibilitet og sengekapasiteten må utnyttes best mulig uavhengig av hva som er avtalt dimensjonering for den enkelte pasientkategori. Målet må være å få mest mulig ut av 5
virkemidlene, og å organisere det kommunale tilbudet slik at de ulike ordningene spiller sammen og gir synergieffekter både kompetansemessig og økonomisk til det beste for pasientene. RO tilrår at en unngår øremerking av sengene på intermediæravdelingen. Det er behovet som bør være avgjørende, det vil igjen gjøre tilbudet mer fleksibelt for innbyggerne. Norm for sengeplasser til en IMA kan baseres på folketall, avstand til sykehus og om det skal behandles pasienter både før, i stedet for og etter sykehusopphold. I rapporten «Helsetjenester til syke eldre» anbefaler ekspertgruppa et normtall for intermediære senger anslått til 1 seng per 1000 innbygger dersom det gis tilbud både før, i stedet for og etter sykehusbehandling. Ser vi på erfaringer fra andre kommuner, varierer tallet mellom 0,25 0,7 senger per 1000 innbygger. Overført på befolkningen i Gran og Lunner (totalt 22.295) tilsvarer dette: 0,5 senger per 1000 innbygger: 12 senger 0,7 senger per 1000 innbygger: 16 senger 0,9 senger per 1000 innbygger; 20 senger Herav er behovet for døgnplasser til ø-hjelp anslått til 4 av prosjektgruppa. Dette er basert på et måltall på 1154 liggedøgn for kommunene og at de til sammen vil motta 5 mill. kroner i tilskudd (50/50 helsedirektorat/rhf). Dette tilsvarer 3,2 senger til enhver tid, hvilket tilsier et sengebehov på 4. Prosjektgruppa har foreslått et sengetall på 15 20 plasser, hvorav 4 senger til øyeblikkelig hjelp. 4. - 4.1 Anslag over bemanning, årsverk og pleiefaktor ved forskjellig størrelse på IMA Pleiefaktor Pleiefaktor er et tall som angir forholdet mellom antallet registrerte årsverk i pleien og antall pasienter. Dersom det er 20 årsverk i en institusjon som har 20 pasienter er pleiefaktoren 1.0, dersom det er 18 årsverk i den samme institusjonen, er pleiefaktoren 0,9. 6
Erfaringer fra andre lignende avdelinger viser at pleiefaktorene er ulike. DMS Inn - Trøndelag, Fosen DMS og Værnesregionen DMS har en bemanningsfaktor etter inkludering av øyeblikkelig hjelp som omtrent tilsvarer: dagtid = hver pleier har ansvar for 3 senger helg dag = hver pleier har ansvar for 4 senger ved Innherred DMS, 7 senger ved Fosen DMS og 3 senger ved Værnesregionen DMS ettermiddag = hver pleier har ansvar for 4-5 senger (7 senger ved Fosen) RO har tatt utgangspunkt i følgende bemanning (i pleien); Dagtid; Hver pleier har ansvar for inntil 3 pasienter Kveldstid; Hver pleier har ansvar for inntil 4 pasienter hver Videre har RO lagt til grunn samme bemanning hele uka med begrunnelse i at dette skal være øyeblikkelig hjelp tilbud, det skal foretas innleggelser og utskrivninger kontinuerlig for å sikre effektiv bruk av ressursene. Tabell 4.1; Anslag over bemanning, årsverk og pleiefaktor ved forskjellig dimensjonering av IMA 4 senger 12 senger 16 senger 20 senger Bemanning Års verk Bemanning Års verk Bemanning Års verk Bemanning Dag 2 3 4 6 5 7,4 7 10,4 Kveld 2 3 3 4,5 4 6,0 5 7,4 Natt 2 4 2 4 2 4 2 4 Års verk Pleiefaktor/ 2,5 10 1,2 14,5 1,08 17,4 1,09 21,8 sum årsverk Faggrupper som lege, fysioterapeut, ergoterapeut og administrative stillinger er ikke inkludert i pleiefaktoren. Disse er vist i vedlegget kostnadsberegninger IMA og LMS Hadeland. 4.2 Kompetansebehov IMA skal ha et tverrfaglig behandlingstilbud for å oppnå målsetningene for pasientgruppene. En grunnleggende filosofi om å ivareta et helhetlig fokus på pasientene, kan best ivaretas ved ulike tilnærminger til pasienter, derfor er det sentralt 7
at IMA ansetter ulike faggrupper. Relevante videreutdanninger og erfaring fra sykehus og kommune er å anbefale. Lege, dagtid For å imøtekomme pasientenes behov, er det nødvendig med god legedekning. Når IMA også inkluderer et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud, forutsettes at lege har daglig visitt. Lege bør også ha hovedansvar som medisinsk faglig lege. Noen erfaringstall fra andre: Fosen DMS; 2,5 legetimer per plass DMS Inntrøndelag; 2,4 legetimer per plass Værnesregionen DMS; 2,4 legetimer per plass Hallingdal LMS; 4,56 legetimer per seng (men også med ansvar for dialysebehandling, cytostatikabehandling og annen medisinsk dagbehandling). Alta LMS; 2,2 legetimer per plass Lokalmedisinsk senter i Moss; 3 legetimer per plass RO har lagt til grunn at antall legetimer per uke bør ligge på om lag 2,5 timer per plass. Lege kveld, natt, helg, høytid: Det legges til grunn at legevaktslege har det akutt medisinske ansvaret kveld, natt, helg og ved høytider. Erfaringer fra både Værnesregionen DMS og Hallingdal LMS viser at legevakta brukes sjelden. Sykepleiere/spesialsykepleiere: Det er en forutsetning for drift av IMA med ø-hjelpsplasser at det er sykepleier til stede på døgnbasis. En slik enhet krever en bred kompetanse og en stor andel bør inneha spesialkompetanse innenfor f.eks; - Intensiv - Kreftomsorg - Akuttsykepleie - Lungesykdommer Dette handler om trygghet i situasjoner, mestring og stabilitet. En økning av størrelse på enhet og antall sykepleiere vil gi større mulighet til kompetanseoverføring som en del av hverdagen. Helsefagarbeidere/hjelpepleiere Helsefagarbeidere og hjelpepleiere forutsettes å gå inn i pleien. 8
Andelen sykepleiere/helsefagarbeidere er lagt inn med om lag 80/20 i de økonomiske beregningene som er utført. På de mindre enhetene er det forutsatt at det til enhver tid er minst 2 sykepleiere for å sikre et kvalitativt robust tilbud ift. håndtering av ø-hjelpspasienter. Fysioterapeut: Fysioterapeut inn i et IMA vil være svært viktig for rehabiliteringsprosessen til pasienten, både i forhold til å komme tidlig i gang med opptrening/rehabilitering, og for å kunne få tips og råd til hvordan man skal følge opp. Det man uansett ser, er at en større tetthet med fysioterapiressurs påvirker pasientforløp positivt. Noen erfaringstall fra andre: Værnesregionen DMS disponerer per i dag 50 pst. stilling fysioterapeut, men er foreslått økt til 100 pst) (16 senger); 1,17 t/plass/uke per i dag og foreslått økt til 2,3 t/plass/uke Fosen DMS disponerer 80 pst. stilling fysioterapeut (14 senger), herav 4 senger spesialistrehabilitering innen ortopedi); ca. 2,14 t/plass/uke For en slagpasient anbefales det 1 fysioterapeut pr. 5 senger i sykehus («Nasjonale krav om behandling og rehabilitering av hjerneslag pasienter», 2010); 7,5t/plass/uke I en studie ved innleggelser av eldre pasienter i geriatrisk avdeling kontra medisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital, hadde de gode erfaringer med 1 fysioterapeut pr. 9 senger (02/12) ; 4,16 t/plass/uke RO har tatt utgangspunkt i følgende; 12 senger; 50 pst stilling fysioterapeut 16 senger: 80 pst. stilling fysioterapeut 20 senger; 100 pst. stilling fysioterapeut Det kan søkes folketrygden om fastlønnstilskudd som for 2012 er på 173.280,- kroner per år. Ergoterapeut Ergoterapeuten bistår i trening, ADL, kognitive avklaringer, bestilling og tilpasning av hjelpemidler. RO har tatt utgangspunkt i følgende; 12 senger; 20 pst stilling ergoterapeut 16 senger; 40 pst. stilling ergoterapeut 20 senger; 50 pst. stilling ergoterapeut 9
Andre stillinger RO har tatt utgangspunkt i følgende; Avdelingsleder; forutsatt inngår som del av stilling i aktiv turnus for 4 plasser; 12 plasser; 80 pst. stilling, 16 og 20 plasser; 100 pst. stilling Kjøkkenassistent; 12 plasser; 40 pst. stilling, 16 plasser; 50 pst. stilling; 20 plasser, 80 pst. stilling 5. 5.1 Forutsetninger Basert på forutsetningene som ble redegjort for i kapittel 4 er det gjort økonomiske beregninger i forhold til ulik dimensjonering av sengeplasser, jamfør tabell 5.2. Underlaget for beregningene er vist i eget vedlegg (kostnadsberegning IMA og LMS Hadeland). Videre er det gjort følgende forutsetninger: Anslag investeringskostnader inventar og medisinsk-teknisk utstyr RO har basert på erfaringstall fra andre intermediæravdelinger lagt til grunn en investeringskostnad knyttet til nødvendig inventar og medisins-teknisk utstyr på kr. 150 000,- per plass. Dette gir følgende engangsinvesteringer knyttet til kjøp av inventar og medisinsk teknisk utstyr. Tabell 5.1 Estimat engangskostnader inventar og medisinsk teknisk utstyr IMA 4 plasser 12 plasser 16 plasser 20 plasser Engangskostnader 600 000 1 800 000 2 400 000 3 000 000 Det er regnet en rente på 4 pst. og 10 års avskrivningstid. Egenandel I tråd med forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester er det beregnet en egenandel på kr. 133,- per døgn for opphold på IMA som ikke er øyeblikkelig hjelp plass. For dagopphold er det anledning til å ta en egenandel på kr. 70,- per dag. 5.2 Økonomiske beregninger av ulik dimensjonering av IMA Det er gjort økonomiske beregninger for ulike modeller med variasjon i antall plasser som vist i følgende tabell: 10
Tabell 5.2 Totalkostnader ved etablering av en IMA Kostnader IMA 4 plasser 12 plasser 16 plasser 20 plasser Lønnskostnader 6 536 000 10 513 375 12 944 750 16 121 750 Andre driftskostnader (medisiner, kost, forbruksmateriell mv) Investering i inventar og utstyr(årlig beløp i 10 års avskrivingstid) 460 000 1 380 000 1 840 000 2 300 000 62 400 187 200 249 600 312 000 Leie- og driftskostnader (m2 pris kr 1800) 943 200 BTA 524 m2 1 704 600 BTA 947 m2 2 354 400 BTA 1308 m2 2 700 000 BTA 1500 m2 Sum kostnader 8 001 600 13 785 175 17 388 750 21 433 750 Inntekter egenandel 0 388 360 582 540 776 720 Netto kostnader 8 001 600 13 396 815 16 806 210 20 657 030 Døgnpris per plass 5 481,- 3 059 2 878 2 830 Arealbehov for ulik dimensjonering av IMA er vist i vedlegget; romprogram IMA Hadeland Økonomiske beregninger viser at pris per seng per døgn varierer en del med ulikt antall plasser i sengeposten. En selvstendig enhet med kun 4 senger vil koste om lag kr. 5.481,- per døgn, mens en sengepost på 20 plasser vil ha en anslått døgnpris på kr. 2.830,-. Andre sammenligningstall: Døgnkostnader per plass i sykestuene i Finnmark er beregnet til kr. 4.010,- En gjennomsnittlig ordinær sykehjemsplass koster i snitt 2.300,- 11
En seng med en utskrivningsklar pasient på sykehus koster om lag kr. 5.300,- Kostnader knyttet til døgnplasser for ø-hjelp er beregnet til kr. 4.330,-. Kommunene må betale kr. 4000,- per døgn for å ha utskrivningsklare pasienter liggende på sykehus 6. Prosjektrapporten foreslår at en rekke funksjoner skal inngå i et LMS. I tabell 6.1 gis en oversikt over disse funksjonene med tilhørende forslag til bemanning. Tabell 6.1 Funksjoner i et LMS Rehabiliterings- og habiliteringsteam Koordinerende enhet Lovpålagt tjeneste sikre oversikt og god samordning av rehabiliterings- og habiliteringsarbeidet Team psykisk helse Palliativ team Funksjon Bemanning (eksempel) Synergieffekter Bidra til å kartlegge 4 årsverk fordelt på; Kan kombineres behov Fysioterapeut med stillinger i Råd og veiledning Ergoterapeut IMA-avdelingen Møter pasient både i Sykepleier og LMS forøvrig hjemmet og på Vernepleier institusjon Dagbehandling Bistå på kveld/natt, helg og høytid Råd og veiledning Tilrettelegge i hjemmet Aktiv behandling Bør kunne ivaretas av personell i rehabiliterings/habiliteringsteam. Ikke lagt inn eget årsverk. 4 årsverk fordelt på; 2 sykepleiere 1 sosionom 1 vernepleier 4 årsverk fordelt på; 2 sykepleiere 1 fysioterapeut 0,8 sosionom 0,2 lege Kan kombineres med øvrige stillinger på LMS Kan kombineres med stillinger i IMA-avdelingen og LMS forøvrig Kan kombineres med stillinger i IMA-avdelingen og LMS forøvrig Demensteam Frisklivssentral Seniorsenter Utrede, veilede og legge til rette for tilbud for demente Pårørendeskole Endringsfokusert veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold og røykeslutt. Treningsgrupper, møteplass, 4 årsverk fordelt på; 2 sykepleiere 1 vernepleier 0,8 ergoterapeut 0,2 lege 2 årsverk fordelt på; Fysioterapeut Ernæringsfysiolog Tilbudene ivaretas av den øvrige bemanningen; f.eks. team Kan kombineres med stillinger i IMA-avdelingen og LMS forøvrig Se frisklivssentral, seniorsenter og helsetorg i sammenheng Se frisklivssentral, 12
Helsetorg Desentraliserte spesialisthelsetjenester samtale/støttegrupper Råd/veiledningstjeneste Råd og veiledning kafe Polikliniske funksjoner innenfor flere områder psykisk helse ansvar for støttegruppe til de som opplever ensomhet og isolasjon, rehabiliteringsteam og frisklivssentral ansvar for treningsgrupper 2 årsverk fordelt på; 1 resepsjon/helsetorg 1 kafe Personell fra spesialisthelsetjenesten seniorsenter og helsetorg i sammenheng Se frisklivssentral, seniorsenter og helsetorg i sammenheng Råd/veiledning til IMA og ambulante team. 7. Tabell 7.1 gir en grov oversikt over de ulike funksjoners rombehov og samlet arealbehov i et LMS. Mer detaljert arealbehov er vist i vedlegg Rombehov Hadeland LMS arealbehov utover IMA. Det kan oppnås synergier gjennom felles bruk av lokaler som ekspedisjon, treningssal, møterom mv. Tabell 7.1; Funksjons- og arealbehov LMS Funksjon Behov Arealbehov BTA m2 Team knyttet til rehabilitering/habilitering, demens, palliativ og psykisk helse med mulighet for dagbehandlinger Separate teamrom og samtalerom. Behandlingsrom for rehab/hab og palliasjon. Team rehab/hab Team palliativ Team 95 74 54 psykisk helse Frisklivssentral Tilgang til fellesfunksjoner Kontor, møterom Team demens 54 54 Helsetorg og seniorsenter Tilgang til fellesfunksjoner Ekspedisjon/resepsjon. Møterom Tilgang til fellesfunksjoner 116 13
Desentraliserte spesialisthelsetjenester Fellesfunksjoner Behandlingsrom, støtterom, kontor, tilgang til wc, garderobe, ekspedisjon, personalrom kafe, toalett, garderober (pasienter og personell), personalrom, venterom mv 166 655 Sum areal (BTA) ekstrafunksjoner i LMS Sum areal (BTA) LMS + IMA med 16 senger Sum areal (BTA) LMS + IMA med 20 senger 1268 m2 2576 m2 2768 m2 Arealbehov for et LMS som også inkluderer en 20 sengs intermediæravdeling er anslått til i alt 2.768 m2. 8. I tabell 8.1 er det gitt et anslag på investeringskostnader for ulik dimensjonering av intermediæravdelingen. Dette er basert på Norconsult sin prisbok for byggekostnader. I henhold til denne ligger byggekostnadene per kvadratmeter for sykehjem på 31.634 kroner i 2012. Tabell 8.1: Investeringkostnader bygg kun IMA Antall sengeplasser Sum investeringskostnad (i 100 kroner) 4 sengeplasser og 524 kvm 16.576 12 sengeplasser og 947 kvm 29.957 16 sengeplasser og 1308 kvm 41.377 20 sengeplasser og 1500 kvm 47.451 Kommunene kan søke om investeringstilskudd via Husbanken, dersom kommunen bygger ut institusjonsplasser eller omsorgsboliger. Satsene er per dato 916.000 kroner for 14
institusjonsplasser innenfor en maksimal anleggskostnad på 2.290 mill. kroner. Dette medfører at når det gjelder investering i en intermediæravdeling på Hadeland, vil deler av investeringskostnadene kunne dekkes av dette investeringstilskuddet. Dette er illustrert som følger: Tabell 8.2: Investeringstilskudd IMA Antall sengeplasser Sum investeringstilskudd (i 1000 kr) 4 sengeplasser 3.664 12 sengeplasser 10.992 16 sengeplasser 14.656 20 sengeplasser 18.320 Øvrig finansieringsmuligheter vil være bruk av lån, investeringsfond og momskompensasjon av investeringer. Med de forutsetninger som er tatt, vil et evt. nybygg med 20 IMA sengeplasser vil koste om lag 47,5 mill. kroner i byggekostnader. Sum investeringstilskudd kan dekke 18,3 mill. kroner av investeringskostnadene. Forutsatt byggekostnader per kvadratmeter på kr. 31.634 kroner vil et LMS inkl. ulik dimensjonering av en IMA sengepost har estimerte byggekostnader som vist i tabell 8:3; Tabell 8.3: Investeringkostnader Hadeland LMS Sum investeringskostnader (i 1000 kr) LMS inkl. 16 sengeplasser IMA (2576 m2) LMS inkl. 20 sengeplasser IMA (2768 m2) 81.489 87.563 15
9. Tabell 9.1 gir en oppsummering av kostnadene knyttet de ulike funksjonene i et LMS. Kostnadene knyttet til de ulike funksjonene er nærmere vist i vedlegget; kostnadsberegning IMA og LMS Hadeland. Tabell 9.1; Kostnader ved samarbeid i ulike størrelser Alternativene Lønnskostnader Andre driftskostnader Inventar, utstyr, årlig avskrivning 10 år Leie- og drifts- Kostnader (1800 per kvm) Sum kostnader Intermediæravdeling IMA 4 sengeplasser 6 536 000 460 000 62 400 943 200 8 001 600 IMA 12 sengeplasser 10 513 375 1 380 000 187 200 1 704 600 13 785 175 IMA 16 sengeplasser 12 944 750 1 840 000 249 600 2 354 400 17 388 750 IMA 20 sengeplasser 16 121 750 2 300 000 312 000 2 700 000 21 433 750 Lokalmedisinsk senter IMA 20 sengeplasser 16 121 750 2 300 000 312 000 2 700 000 21 433 750 Rehab/habteam inkl. 2 300 000 170 100 2 470 000 koordinerende enhet Palliativ team 2 472 500 133 650 2 606 150 Psykisk helse team 2 350 000 97 200 2 447 200 Demensteam 2 470 000 97 200 2 567 200 Frisklivssentral 1 125 000 97 200 1 222 200 Helsetorg, seniorsenter, 460 000 208 980 668 980 Desentraliserte 272 322 272 322 spesialisthelsetjenester Fellesfunksjoner; kafe, garderober, pauserom (kantine), toaletter, kjøkken 460 000 1 178 550 1 638 550 Sum kostnader LMS 27 759 250 4 955 202 35 326 452 Et LMS som inkluderer samtlige funksjoner som er foreslått i prosjektrapporten av januar 2012 er beregnet til en årlig kostnad på kr. 35,3 mill. kroner. RO har ikke foretatt noen beregninger av løpende driftskostnader eller engangsinvesteringer knyttet til utstyr inventar for de ulike tilleggsfunksjonene i et LMS. Dette må beregnes i en konkret prosjektering. Sum investeringskostnad for et LMS, inkludert en 20 sengs IMA avdeling, er beregnet til kr. 87,5 mill. kroner. 16
10. RO tilrår etablering av et LMS på Hadeland. Dette vil bidra til optimale og sammenhengende pasientforløp som vil gjøre at pasientene opplever et forbedret og styrket helsetilbud lokalisert i nærhet til eget bosted. Konkret hvor mange funksjoner som bør legges inn i et LMS og dimensjonering av en IMA må bl.a. vurderes opp mot muligheter og vilje til å konvertere eksisterende tilbud inn i et nytt konsept som et LMS vil være. Kommunene har per i dag en del funksjoner på hver sin kant som kan kanaliseres inn i et LMS i tillegg til at det er foreslått å opprette nye funksjoner i et LMS. Det er dyrt og uhensiktsmessig å drifte en isolert IMA på mindre enn 16 senger. Som vist i kapittel 3 viser erfaringer fra andre kommuner et sengetall på mellom 0,5 0,7 senger per 1000 innbygger. For Lunner og Gran tilsvarer dette et sengetall mellom 12-16 senger. Drift av en 20 senger kontra 16 senger er estimert til en merkostnad på om lag 3,8 mill. kroner. Døgnprisen per plass er estimert til å være 48 kroner høyere for 16 senger kontra 20 senger. Etablering av 16 kontra 20 senger bør imidlertid sees i sammenheng med om korttidsavdelingen på Marka Helse- og omsorgssenter er tenkt konvertert inn i et kommende IMA eller ei. Videre tilrår RO at en unngår øremerking av sengene på intermediæravdelingen. Det er behovet til pasienten som bør være avgjørende og dette vil medvirke til et mer fleksibelt tilbud for innbyggerne. Det er viktig i en eventuell etablering av et LMS, at kommunene sammen vurderer egne kompetanser og funksjoner i lys av sentrale føringer med fokus på forebygging/ helsefremming og framtidige kommunale oppgaver gjennom Samhandlingsreformen (eks. psykisk helse og rus), for å sikre nytenking i organisering og arbeidsmåter. En slik felles vurdering vil også sikre bruken av allerede etablerte kompetanser og funksjoner med formål adekvat behandling og helsefremming i et helhetlig pasientforløp. En restrukturering av kompetanser og funksjoner kan gi synergieffekt med hensyn til behovet for stillinger, og dermed reduserte etableringskostnader. Eksempelvis kan stillinger kombineres med at ansatte både har oppgaver på LMS og i den ordinære hjemmetjenesten. Dette kan også bidra til å gjøre stillinger attraktive, ved at en oppnår en større stilling som også øker sjansen for å rekruttere «riktig» personell til enheten. Samlokaliseringer i et LMS vil gi større fagmiljø og synergieffekter ved økt kjennskap til de enkeltes felt og kunnskap og muligheter til mer fleksibel bruk av de ansatte opp mot pasientens behov. Dette forutsetter ledelse ved LMS som ser helheten i pasientforløp og ser 17
LMS som en gjensidig ressurs for kommunenes helse og omsorgstjeneste i et samhandlingsperspektiv. Det bør være en felles personellbase som server de ulike funksjonene i LMS. I beregningene som ligger til grunn for kostnadsanslagene for IMA, er det lagt inn en forholdsvis raus bemanning, som vil muliggjøre at samme personal også kan utføre arbeid knyttet til enkelte av de andre funksjonene som er tenkt lagt inn i et LMS. En forutsetning for funksjonene som legges inn i et LMS er at de både skal serve IMA og hjemmetjenestene i de enkelte kommuner. Dette betyr at teamene vil ha oppgaver knytta til pasientens behov, uavhengig av hvor pasienten befinner seg i den kommunale helse og omsorgstjenesten. I praksis betyr dette at personalet ved LMS kan samarbeide både med hjemmetjenestene og med sengeposten på IMA. Det er viktig at personalet ved LMS har inngående kjennskap til og kunnskap om kommunenes helse og omsorgstjeneste for et best mulig pasientforløp, samtidig som de ulike funksjonene i LMS vil gi muligheter for helsefremming generelt for pasienter og innbyggere i kommunene. Et mulig samarbeid med spesialisthelsetjenesten i LMS vil redusere reisetid/-belastning for pasienter i dagbehandling, og øke effektiviteten i spesialisthelsetjenesten gjennom kompetanseoverføring til LMS. (Det vises for øvrig til inngåtte avtaler om kompetanseutveksling mellom kommune og helseforetak). Videre vil en ved etablering av flere funksjoner i et LMS få en mer hensiktsmessig bruk av lokaler som f.eks. treningsrom, utstyr, kontor mv. 18
til stede i kommunen Værnesgata 17, Pb. 13, 7501 Stjørdal Sentralbord: 74 83 97 99 www.ro.no 19