Reform i Lunner Lunner omsorgs- og rehabiliteringssenter

Transkript

1 Lunner kommune Reform i Lunner Lunner omsorgs- og rehabiliteringssenter 1

2 1 Innledning Mandat Avgrensning og definisjoner Arbeidsform Sammendrag Kostnader, bemanning og drift Kostnader Reform i Lunner ved innbyggere Estimerte tall pr avdeling ved innbyggere Aktuelle funksjoner i en intermediæravdeling - Konkretisering Før og i stedet..9 4 Kompetanse 222 Lor Nåværende kompetanse Rekrutteringsbehov Kommentar til rekruttering Sykepleiere Spesialsykepleiere Lege: 2 x 50 % Vi bør tilsette 2 leger for å ha overlapping i ferie og fravær. Lettere å rekruttere hvis legene kan kombinere med fastlegehjemmel, samt også for å være tilknyttet et fagmiljø Vi vil videreføre kontinuerlig grupper som tar videreutdanning i demensomsorg Rekrutteringsbehov

3 1 Innledning 1.1 Mandat Utrede og dimensjonere tilbud innenfor områdene habilitering, rehabilitering, korttids og avlastning, langtidsplasser, ø-hjelp, demens /bemannede boliger, dagaktivitetstilbud, hjemmebasert omsorg, koordinerende enhet. Kartlegge og dimensjonere behov for økte personalressurser og økt kompetanse sett i forhold til Lunner omsorgs- og rehabilitetssenter. 1.2 Avgrensning og definisjoner Tempo og aktivitetsplanene i Reform i Lunner har i utgangspunktet en utredningsperiode på 8 mnd, fra august 2012 til ut april I mai 2012 vedtok kommunestyret at Reform i Lunner skal levere en analyse som skal legges frem, og parallelt med og i samme sak som hovedprosjekt alternativ IMA for Lunner og Gran. Dette betyr at vi i prosjektets første fase, fra til må avgrense arbeidet til å foreta estimerte beregninger i forhold til dimensjonering og kartlegging av økte personalressurser og økt kompetanse sett i forhold til Lunner omsorgs- og rehabilitetssenter. Dette betyr beregninger i forhold til: med beregnede kostnader. Kompetanse, kartlegging av nåværende kompetanse og behov for rekruttering. Bygningsmessig i forhold til nybygg og/eller rehabilitering, her skal det overslagsmessig beregnes kvadratmeter og investeringskostnader. Tiltak som foreslås i planperioden må innplasseres årlig, etter samme mal kommunedelplanenes drifts og investeringstabeller. 3

4 Begrepsavklaring: Intermediære senger Kommunalt øyeblikkelig hjelp opphold Observasjonsseng Flerbrukssenger Utskrivningsklar Rehabilitering Habilitering Koordinerende enhet En intermediær seng er en mellomting mellom en seng på et sykehjem og en seng på sykehus. Intermediæravdeling har en høyere bemanningsnorm enn et sykehjem, bedre tilgang til legetjenester inklusive andre helsefaglige tjenester. Bedre tilgjengelige laboratorietjenester, og utstyr til de laboratorieprøvene som må utføres lokalt må være på plass. Avdelingen skal kunne ta i mot pasienter før, i stedet for eller etter sykehusbehandling, herunder også kunne dekke behovet for øyeblikkelig døgntilbud. Målet med tilbudet er at det skal være tidsavgrenset før viderebehandling / oppfølging i eget hjem, sykehjem eller sykehus. Eventuelt ikke behov for oppfølging av kommunens omsorgstjeneste. En intermediæravdeling inngår ofte i et Lokal medisinsk senter eller ligger i tilknytning til et sykehjem. Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunene har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til (Helse- og omsorgsloven 3-5). Dette danner grunnlaget for «i stedet for» sykehusbehandling. Observasjonssenger brukes til pasienter med uavklarte tilstander, når det er usikkerhet om hvilken behandling/oppfølging pasienten trenger. Observasjonssengene kan være en del av kommunenes øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Danner grunnlag for «før» og «i stedet for» sykehusbehandling. Døgnplasser som kan brukes til flere formål, som øyeblikkelig hjelp døgnopphold, observasjon og behandling før, etter eller i stedet for innleggelse i sykehus, eller for pasienter som har vært til behandling i sykehus, men som trenger oppfølging/rehabilitering før de kan reise hjem. En pasient er utskrivningsklar fra sykehuset når videre behandling og oppfølging av pasienten ikke lenger forutsetter innleggelse i spesialisthelsetjenesten når lege har vurdert pasienten og konklusjonene dokumentert i pasientjournal (jfr. forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter). Tidsavgrensa, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Forstå på samme måte som rehabilitering, men dreier seg om tiltak retta mot barn eller voksne med medfødte eller tidlig ervervede helseeller funksjonsproblemer (Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, kap. 2, 3). Ihht Kap 7 i helse- og omsorgstjenesteloven: Et sted som mottar alle henvendelser vedr behov for habilitering og rehabilitering og som har et overordnet ansvar for arbeid med individuell plan og for 4

5 Lindrende (palliativ) behandling Sirkulasjonsfaktor ved korttidsavdeling Tilgjengelighet til korttidsplass i sykeheim oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Lindrende behandling omfatter tjenester som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventa levetid. Et palliativt tilbud har faglig kompetent personell for å drive avansert lindrende behandling og pleie. Uavhengig av organisering forutsettes et tett samarbeid med palliative enheter i sykehus. Sirkulasjonsfaktor er antall utskrivinger fra korttidsavdeling delt på antall korttidsplasser Tilgjengelighet er en beskrivelse av tilbud i forhold til behov og er direkte sammenliknbart mellom kommuner. 1.3 Arbeidsform Prosjektgruppa har i tidsrommet 27.august til 15.oktober hatt 6 møter. Hvert gruppemedlem har jobbet med sitt område ved å ta kontakt med andre aktører på feltet for sammenligning og videre tips i forhold til vårt område. Vi har jobbet med kostnader og beregninger i forhold til bemanningsplaner. Som vist i rapportene på hvert felt/avdeling. Størsteparten av gruppa har vært på besøk i Sørum kommune, Sørvald Bo- og behandlingssenter der de har nytt sykehjemsbygg. Deler av gruppa har også vært på Døhli sykehjem og sett på rehabilitering og dagtilbud i Nittedal kommune. Tjenesteleder og rådgiver har hatt møter med kommunelege John Arne Ødegaard i forhold til Ø-hjelp og intermediær avdeling. 1.4 Disposisjon 2 Sammendrag Ut i fra vårt mandat i prosjektgruppe Lor, har vi forsøkt å gi et bilde av hvordan vi ser for oss at Lunner kommune alene, skal løse de eksisterende utfordringene innen pleie og omsorg, og samtidig planlegge for de nye oppgavene vi får gjennom samhandlingsreformen. Vi har tatt utgangspunkt i prosjektrapporten vi laget sammen med Gran der vi har sagt noe om hva vi mener vi med fordel kan samarbeide om. Forslagene til felles løsninger ble i stor grad samlet i et Lokal medisinsk senter, bygget i tilknytning til nødetatsbygget i Gran, for å spille på de ressursene som allerede ligger der med bl.a. legevakt og ambulanse. Hvis Lunner kommune skal løse alle oppgavene alene, mener vi at det må være en forutsetning at det bygges nytt tilpasset sykehjem, og at det i tilknytning til det blir bygget bofellesskap for demente og bemannede boliger for eldre. 5

6 Samhandlingsreformen har allerede startet med at kommunen må ta imot utskrivningsklare pasienter samme dag som sykehuset meddeler at de er utskrivningsklare eller betale sykehuset fra dag 1. I tillegg ser vi at med finansieringen er det lagt opp til at jo flere pasienter kommunen selv kan ta omsorg for jo mer får kommunen til å bygge opp tjenesten sin. Fra 2016 skal kommunen også sørge for at vi har et døgnbasert ø-hjelpstilbud lokalt. I tillegg legges det også opp til at kommunen skal opprette intermediære plasser. Antall plasser avsatt til dette formålet i Lunner beregnes til 1 seng ø-hjelp og 2 senger intermediær. Pga krav om høyt kvalifisert bemanning, må denne ses i sammenheng med korttids- og rehabilitering sengene, slik at kompetansen blir utnyttet på flere pasienter. (Flerbrukssenger) Denne pasientkategorien krever sykepleier til stede på døgnbasis, i tillegg til at også lege må være til stede hver dag på dagtid, samt lokal legevakt helger og kveld /natt. En slik enhet vil måtte påregne innleggelser gjennom hele døgnet, også gjennom helg. Pasientenes tilstand vil være mer medisinskfaglig krevende enn i ordinære korttidsposter i sykehjem. Videre vil kortere liggetid enn i ordinære sykehjemsavdelinger og større gjennomstrømning av pasienter, stille større krav til behandling, koordinering, dokumentasjon mv. Sykepleierkompetansen i en slik avdeling må være høy både på generalistkompetanse, spesielt innen akutt syke pasienter, og spesialistkompetanse innen palliasjon, onkologi og rehabilitering. Det forutsettes derfor to sykepleiere på vakt til enhver tid, hvorav en med spesialistkompetanse (eller god kunnskap om akutt syke pasienter). Å etablere et så vidt lite tilbud vil gi utfordringer både mht økonomi og i forhold til å få, og å opprettholde nødvendig faglig kompetanse. Videre vil en turnus med så få senger kunne gi mange små stillinger. Dette kan best løses ved at disse sengene blir en del av det øvrige tilbudet. I Lunner ser vi derfor for oss at vi må samle ø-hjelp og intermediær sengene sammen med korttidsog rehabilitering sengene slik at vi får en avdeling på ca senger. Det er i beregningen estimert 9 korttidsplasser og 9 rehabiliteringsplasser og 3 ø-hjelp og intermediær plasser. Vi tror pr i dag at vi vil ha behov for færre rehabiliteringsplasser, men flere korttids og avlastnings plasser. På bakgrunn av dette tenker vi at vi må etablere flerbrukssenger styrt etter pasientenes behov. Vi mener Lunner kan tilby et godt og forsvarlig tilbud til pasientene uten å gå sammen med Gran. Ved å bygge opp et godt og solid fagmiljø med tilgjengelig lege hver dag, og en forsterkning av sykepleiere hele døgnet, vil dette komme alle andre beboere på sykehjemmet og evt. de som bor i omsorgsboligene til gode. Det vil også bli lettere å rekruttere fagpersoner til Lunner ved å ha et slikt fagmiljø. 6

7 3 Kostnader, bemanning og drift 3.1 Kostnader Reform i Lunner ved innbyggere Kostnader Reform i Lunner ved innbyggere Lønns Andre Drifts Kapital Sum kostnader drifts kostnader kostnader bygg kostnader Bygg, inventar, utstyr (netto) kostnader Lunner omsorgs- og rehab senter Somatiske langtidsplasser Demensplasser Korttids- og avlastning Rehabiliteringsplasser Øyeblikkelig hjelpplasser Dagplasser Minibuss (nypris) Bofellesskap demente Bofellesskap somatiske Fysio- og ergo totalt Lor Hjemmebasert omsorg Koordinerende enhet Driftskostnader bygg Lor Kapitalkostnad Lor (netto) Ved vedtak om et Lokal medisinsk senter vil 1,5 stilling ergoterapeut og 1,5 stilling fysioterapeut utgjøre 1,8 millioner, pluss 40 % lege tilsvarende kroner, komme som fratrekk på totalkostnadene resterende vil Lor sitte igjen med som utgift. 7

8 3.2 Estimerte tall pr avdeling ved innbyggere innbyggere: Område Habilitering 0 Rehabilitering 9 Korttids og 9 avlastning Langtidsplasser 13 Ø-hjelp/Intermed 3 Demens 23 Bemannede 29 omsorgsboliger Dagsenter 25 Hjemmebasert 222 omsorg 7652 besøk pr uke (34,5 % økning fra i dag) Koordinerende enhet Tabellen baseres på estimerte tall utfra en befolkningsvekst til innbyggere. Bemanning og bemanningskostnader. I rapporten «helsetjenester til syke eldre» anbefaler ekspert gruppa et normtall for intermediære senger anslått til 1 seng pr 1000 innbygger dersom det gis tilbud både før, i stedet for og etter sykehusbehandling. Men erfaring fra andre kommuner tilsier at normen varierer fra 0,5 til 0,7 pr 1000 innbygger. Prosjektgruppa anbefaler en gradvis opptrapping som vil avhenge av ressurstilgang med tanke på tilstrekkelig kompetanse. Ved Lunner reform, må bemanning og bemanningskostnader ses i sammenheng med flere avdelinger under ett. En åpning av ø-hjelp og intermediære senger vil stille store krav til nødvendig kompetanse, og vil derfor være svært kostnadskrevende å se isolert. Denne pasientkategorien krever sykepleier tilstede hele døgnet, i tillegg må det være lege tilstede 5 dager pr uke fra kl til lokal legevakt (Gran) kveld, natt og helg. En enhet der det er åpnet for ø-hjelp og intermediære senger må påregne innleggelser gjennom hele døgnet, og også gjennom helg. Pasientenes tilstand vil være mer medisinskfaglig krevende enn i den ordinære korttidsavdelingen vi har pr i dag. Videre vil kortere liggetid og større gjennomstrømming av pasienter stille større krav til behandling, koordinering, dokumentasjon mv. Sykepleiekompetansen må være høy både på generalistkompetanse, men også på akutt syke pasienter og spesialistkompetanse innen palliasjon, onkologi og rehabilitering. Å etablere et så vidt lite tilbud vil gi utfordringer både med hensyn til økonomi og i fht å få opprettholde nødvendig faglig kompetanse. Videre vil en turnus med så få senger kunne gi mange små stillinger. Dette kan best løses ved at disse sengene blir en del av en avdeling som både har ø-hjelp, intermediære senger, korttidsplasser og rehabilitering. 8

9 Aktuelle funksjoner for ø-hjelp og intermediære senger: En grov sortering på funksjoner kan illustreres i følgende tabell Før sykehusopphold Aktuelle funksjoner i en intermediæravdeling Observasjon og enklere utredninger I stedet for sykehusopphold Døgnplasser ø-hjelp; jf. konkretisering nedenfor Enklere utredning og behandling (f.eks. infeksjon og med behov for intravenøs behandling, væsketilførsel mv). Palliativ behandling og terminal omsorg Etter sykehusopphold Mottak av utskrivningsklare pasienter (bufferkapasitet og ved særlig kompetansekrevende oppfølging) Rehabilitering - slagpasienter, kronisk lungesyke, kreft, hjertepasienter, hofteopererte mv. (korttidsplasser) Konkretisering av døgnopphold ø-hjelp inkl. observasjons plasser Før og i stedet for sykehusopphold. Følgende pasientkategorier er aktuelle for et slikt tilbud: a) Pasienter med nyoppstått sykdom, men som får avklart diagnose og funksjonsnivå ved legevakt eller hos fastlege, hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten, eksempelvis infeksjoner uten vesentlig systemisk påvirkning. b) Pasienter som har akutt forverring av kjent tilstand med avklart diagnose og behandlingsplan. c) Pasienter som har kjent sykdom hvor det skal gjøres planlagte tiltak og hvor døgnopphold er fordelaktig; eksempelvis palliativ og terminal omsorg, og medikamentjustering ved kronisk smerteproblematikk. d) Pasienter med avklarte infeksjonssykdommer med behov for oppstart av intravenøs antibiotikabehandling. e) Pasienter med andre avklarte tilstander der pasienten må ha medisinsk behandling og har behov for oppfølging og observasjon i en kortere periode. f) Pasienter med tilstander som kan avklares av lege med det som er tilgjengelig av utstyr og prøver i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, og som har behov for oppfølging og observasjon i en kortere periode. g) Observasjonspasienter; Pasienter med nyoppstått eller kjent sykdom som ikke har avklart diagnose, utløsende årsak eller funksjonsnivå, og hvor risikoen for akutt forverring under oppholdet er liten, men tilstede. 9

10 Bemanningsplan og kostnad pr enhet: Ø-Hjelp intermediær (3-4 senger ø-hjelp og intermediær) Vakttype Man Fre Lør Søn Vakter pr uke D ,96 A ,96 N ,80 Sum ,70 Bemanningskostnader Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad Turnus spesialsykepleier Turnus sykepleier 7, Avdelingsleder 0, Lege Sum Bemanningskostnad pr seng Bemanningskostnad pr liggedøgn Avdelingsleder er beregnet til 0,33 % av en full stilling som sees i sammenheng med korttids- og rehabiliterings avdeling. Ergo- og fysioterapeut ressurs må inn, dette blir beregnet i eget notat for rehabiliteringsavdeling. 10

11 Korttids- og avlastning 9 plasser Vakttype Man - Fre Lør Søn Vakter pr uke D A N Sum Nattevakt blir beregnet sammen med kostnader for Ø-hjelp- og intermediæravdeling. Bemanningskostnader Turnus spesialsykepleier Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad Turnus sykepleier Turnus hjelpepleier/helsefagarbeider Fysioterapeut 0,75* Ergoterapeut 0,75* Vernepleier/Miljøterapeut Lege 0,25* Avd leder 0,33* Sum Bemanningskostnad pr seng Bemanningskostnad pr liggedøgn *Ergo- og fysioterapeut kostnader blir beregnet i eget skjema for Fysio- og ergo/lor *Lege beregnes sammen med kostnader for ø-hjelp- og intermediæravdeling. *Avdelingsleder er beregnet til 0,33 % av en full stilling som sees i sammenheng med ø-hjelp, korttids- og rehabiliteringsavdeling. 11

12 Rehabilitering 9 plasser Vakttype Man - Fre Lør Søn Vakter pr uke D A N Sum Vi vil starte rehabiliteringsteam før byggingsprosessen starter. Bemanningskostnader Turnus spesialsykepleier Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad Turnus sykepleier Turnus spes hjelpepleier/helsefagarbeider Fysioterapeut 1,5* Ergoterapeut 1,5* Vernepleier/Miljøterapeut Lege 0,25* Avd leder 0, Sum Bemanningskostnad pr seng Bemanningskostnad pr liggedøgn *Lege beregnes på ø-hjelps- og intermediæravdeling. *Ergo- og fysioterapeut kostnader blir beregnet i eget skjema for Fysio og ergo totalt Lor **Avdelingsleder er beregnet til 0,33 % av en full stilling som sees i sammenheng med ø-hjelp, korttids- og rehabiliteringsavdeling. 12

13 Ergo- og fysioterapeuter totalt for Lor Bemanningskostnader Somatisk Langtids avdeling 13 plasser Fysioterapeut Ergoterapeut Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad 0,3 0, Demensavdeling 0, Korttidsavdeling 9 plasser Ø-hjelp- og intermediæravdeling 3 plasser Rehabiliteringsavdeling 9 plasser 0,75 0, ,5 1, Sum 2,85 2, Ved et Lokal medisinsk senter vil 1,5 årsverk, dvs 1,8 millioner gå til Gran resterende vil Lunner måtte ha til langtids-, korttidsplasser osv. 13

14 Dagsenter for demente pasienter 10 plasser Vakttype Man - Fre D 5 5 A N Sum 5 5 ene her inkluderer også aktivitetstilbud til husets beboere, spesielt rettet mot dementavdelingen. Dagsenter for somatiske pasienter 15 plasser Vakttype Man - Fre D 4 4 A N Sum 4 4 ene her inkluderer også Aktivitetstilbud til husets beboere, samt enkel kjøkkenvakt/kantinedrift. Totalt 25 pasienter på dagsenter vedtak og 36 langtidsplasser. Bemanningskostnader Turnus spesialsykepleier Turnus sykepleier Turnus hjelpepleier/helsefagarbeider Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad Fysioterapeut Ergoterapeut Vernepleier/Miljøterapeut Lege Avd leder 0, Aktivitør Sum Bemanningskostnad pr pasient Ved å kjøpe en minibuss, har vi mulighet for å transportere dagpasienter til og fra dagsenteret. Kostnader til kjøp av minibuss framkommer på 3.1 Kostnader Reform i Lunner totalt ved innbyggere totalt. 14

15 Bofellesskap for personer med demens 16 plasser med 2 bofellesskap. Ønskelig med to bofellesskap med maks 8 personer. Med bofellesskap menes omsorgsboliger for personer med demens organisert som bofellesskap eller bokollektiv er et botilbud definert ut fra Husbankens krav til omsorgsboliger. Boligen skal være fysisk tilrettelagt slik at beboerne etter behov skal kunne motta heldøgns pleie- og omsorg, og den skal være tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede. Disse bofellesskapene har gjerne en basisbemanning slik at trygghetsaspektet for beboerne ivaretas. Behov for ytterligere bemanning, alt etter beboernes behov, dekkes opp av hjemmetjenesten. Når det gjelder bofellesskap for personer med demensdiagnose vil disse ha behov for en høyere basisbemanning. Vakttype Man - Fre Lør Søn Vakter pr uke D ,44 A ,96 N Dekkes av hj.tj NV 0 Sum ,4 Bemanningskostnader Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad Turnus spesialsykepleier Turnus sykepleier Turnus hjelpepleier/helsefagarbeider Kjøkkenhjelp Avd leder 0 * Sum Bemanningskostnad pr seng Bemanningskostnad pr liggedøgn *Kostnader til avdelingsleder beregnes sammen med demensavdeling 15

16 Bemannet omsorgsbolig 16 plasser En omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede ihht krav fra Husbanken. En omsorgsbolig er fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Søknad om omsorgsbolig rettes til kommunen der vedkommende bor. Vakttype Man - Fre Lør Søn Vakter pr uke D 1,5 1,5 7 2,22 A 1,5 1,5 7 2,22 N ,87 Sum ,31 Bemanningskostnader Turnus spesialsykepleier Turnus sykepleier Turnus hjelpepleier/helsefagarbeider Kjøkkenhjelp Avd leder Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad 6, Sum Bemanningskostnad pr seng Bemanningskostnad pr liggedøgn *Kostnader til avdelingsleder beregnes sammen med demensavdeling 16

17 Demensavdeling 23 plasser fordelt på 3 avdelinger Skjermet enhet er et tilbud til personer som har behov for delvis skjerming fra omgivelsene på grunn av demens. En skjermet enhet er en avgrenset avdeling med færre beboere og høyere bemanning enn en vanlig sykehjemsavdeling. Grupper med 6-8 beboere er vanlig. Miljøterapien består av bevisst bruk av innredning, lys, møblering, støyreduksjon og tilrettelagte aktiviteter for den demente - ut fra den enkeltes interesser og behov. Vi velger å benytte begrepet demensavdeling i stedet for skjermet enhet. Vakttype Man Fre Lør Søn Vakter pr uke D ,92 A ,43 N ,87 Sum ,22 Bemanningskostnader Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad Turnus spesialsykepleier Turnus sykepleier Turnus hjelpepleier/helsefagarbeider 12, Kjøkkenassistent (kokk el ass) Fysioterapeut Ergoterapeut Lege Avd leder Sum Bemanningskostnad pr seng Bemanningskostnad pr liggedøgn Lege kostnader blir ikke beregnet på disse avdelinger, da det er beregnet inn 1 stilling på ø-hjelp- og intermediæravdeling. 17

18 Somatisk langtidsavdeling: 13 plasser I Lunner kommune har vi tjenestebeskrivelser som sier noe om hva de ulike opphold og tjenester innebærer. Langtidsavdelinger i fremtiden vil få mer vekt på «syk» enn «hjem» sier Bjørn Lichtwarck (Omsorgsavdelingen Rana kommune). Pasientgruppen vil være alvorlig syke i livets sluttfase: - Demens sluttfase - Cancer - Hjerte- karsykdommer - Nevrologiske lidelser (ALS, MS, Parkinson) - Kols/lungelidelser Vakttype Man Fre Lør Søn Vakter pr uke D 5,5 4 30,5 7,25 A ,47 N ,87 Sum 9,5 8 58,5 13,6 Bemanningskostnader Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad Turnus spesialsykepleier Turnus sykepleier Turnus hjelpepleier/helsefagarbeider Kjøkkenassistent 0, Fysioterapeut 0,30* Ergoterapeut 0,20* Vernepleier/Miljøterapeut Lege Avd leder / fagleder 1* Sum Bemanningskostnad pr seng Bemanningskostnad pr liggedøgn *Avdelingsleder er iberegnet kostnader her. *Fysio og ergo er beregnet i eget skjema for Lor 18

19 Koordinerende enhet Koordinerende enhet, pålagt ved ny helse- og omsorgstjenestelov, er fra midlertidig organisert under Tildelingskontoret. Koordinerende enhet omfatter følgende oppgaver: Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet. 7-1 Individuell plan «Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte.» 7-2 Koordinator «For pasienter og brukere med langvarige og koordinerte tjenesteretter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.» Merknader fra proposisjonen: Oppnevning av koordinator er en plikt for kommunen og en plikt selv om pasient/bruker ikke ønsker individuell plan. Koordinator har hovedansvaret for oppfølging av den enkelte bruker/pasient, men ikke for alle tjenestene som utføres. Koordinator skal utarbeide individuell plan og nærmeste leder må sørge for rammebetingelsene for å fylle rollen. Koordinator skal være kontaktperson og ha ansvar for oppfølging av innspill fra pas/pårørende. I tillegg sørge for et sømløst tilbud hvis behov for spesialisthelsetjenesten. 7-3 Koordinerende enhet Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habilitering- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter 7-1 og 7-2. Merknader i proposisjonen: Koordinerende enhet er en videreføring, en lovfesting av tidligere forskrift om koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. I tillegg skal koordinerende enhet ha et overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Med overordnet ansvar menes ansvar for å utvikle og kvalitet sikre rutiner for utarbeidelse av planen, samt sørge for opplæring og veiledning av koordinator. Fordeler ved å organisere koordinerende enhet under Tildelingskontoret. Tildelingskontoret mottar allerede alle henvendelser fra sykehus/rehabiliteringsenheter etc. vedr personer med behov for bistand. Alle som har behov for kontakt med kommunen har et sted å henvende seg, noe som også sikrer og effektiviserer samhandlingen til beste for alle parter. Tildelingskontoret behandler alle søknader om tjenester og et mottak av dokumentasjon/ meldinger kvalitet sikrer behandlingen. Tildelingskontoret skal også være den enhet som har oversikt over alle tjenester det kan være behov for. Tildelingskontoret har allerede i dag system for samhandling med spesialisthelsetjenesten og med kommunale utførere. 19

20 Koordinerende enhet Vakttype Man - Fre Lør Søn Vakter pr uke D 1,5 3 A N Sum Bemanningskostnader Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad Høyskolepersonell 1,5 (fysio/ergo eller vernepleier) Bemanningskostnad vil bare bli et anslag, da en vanskelig kan si omfanget av en ny tjeneste. 20

21 Hjemmebasert omsorg Vakttype Man Fre Lør Søn Vakter pr uke D A N Sum Bemanningskostnader Turnus spesialsykepleier Gjennomsnittslønn inkl sosiale utgifter Total kostnad Turnus sykepleier 8, Turnus hjelpepleier/helsefagarbeider Fysioterapeut Ergoterapeut Vernepleier/Miljøterapeut Lege Avd leder 10, Sum Bemanningskostnad pr seng Bemanningskostnad pr liggedøgn 17,25 nye årsverk, pluss en nattevakt som også betjener bofellesskapene. Pr i dag har vi 5690 hjemmebesøk pr uke, og vi med en beregning på innbyggere øke til 7652 besøk pr uke. Dette medfører en økning på 1962 besøk dvs 34,5 % økning. 21

22 4 Kompetanse 4.1 Nåværende kompetanse og rekrutteringsbehov Lor Nåværende kompetanse Rekrutteringsbehov Kommentar til rekruttering Sykepleiere Hjelpepleiere Helsefagarbeidere Spesialhjelpepleier Spesialsykepleier Vernepleier Fysioterapeut Ergoterapeut Aktivitør Sykehjemslege Ledere Spesialsykepleiere Lege kommunalt ansatt Fysioterapeut Ergoterapeut Helsepersonell med rehabilitering som fag Flere: Sykepleiere Hjelpepleiere Helsefagarbeidere med spesialkompetanse innenfor demens, psykiatri, palliasjon og rehabilitering. Lege: 2 x 50 % Vi bør tilsette 2 leger for å ha overlapping i ferie og fravær. Lettere å rekruttere hvis legene kan kombinere med fastlegehjemmel, samt også for å være tilknyttet et fagmiljø. Spesialsykepleiere: Vi vil måtte ha sykepleiere med intensivkunnskap / eller kunnskap /erfaring med akutt syke pasienter. Fysio/ergoterapeuter: Vi tenker oss at vi må ha kommunalt ansatte fysioterapeuter og ergoterapeuter. Pr i dag er det overskudd på disse faggruppene, og ved å kunne tilby et fagmiljø tror vi det er fullt mulig å rekruttere disse. Vi vil videreføre kontinuerlig grupper som tar videreutdanning i demensomsorg. Være en aktiv part i det nasjonale Sam-Aks, som gir opplæring / veiledning innenfor utredning og behandling av demens. Må regne med å konkurrere i et stramt marked. Kravet til avdelingsledere vil øke ytterligere i form av lederkompetanse og erfaring. Sykepleiere og vernepleiere er mangelvare pr i dag. Men vi tenker oss å kunne øke rekrutteringen ved å: Øke fagmiljø Konkurransedyktig lønn Utdanne egne ansatte Vurdere barnehage med utvidet åpning 22

23 4.2 Rekrutteringsbehov Kompetansemobilisering plan for rekruttering: Lokalt fagmiljø Nybygg Utdanne eget personale sette av midler (grunnutdanning/videreutdanning) Lønn som rekrutteringsmiddel/tiltak 23