Grønt Flaggprosjekt 2011-2012 Fugler



Like dokumenter
Grønt Flaggprosjekt Frøprosjekt

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Grønt-Flaggprosjekt Søppel, vann og strøm; forskjeller og likheter i Norge og India

TVERRFAGLIG MILJØARBEID PÅ BERG BARNEHAGE EGG OG KYLLINGER INNE PÅ BARNEHAGEN OG UTE I FUGLEKASSEN

Kommunikasjon Språk Tekst

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Progresjonsplan fagområder

Månedens sang: Ai, ai, ai, Peter er her. Vi tar hverandres hender Lille Petter edderkopp Om jeg er liten eller stor

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Kort beskrivelse av prosjektet:

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

PROSJEKTRAPPORT, BASE 3

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

Våren. Elvland naturbarnehage

PERIODEPLAN FOR KREKLING

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

MÅNEDSRAPPORT MAI FOR REGNBUEN

Periodeplan for Maurtua februar og mars 2017

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus

- et godt sted å være - et godt sted å lære

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

FJELLTROLLAS MÅLPLAN FOR MAI

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

GROVPLAN FOR HEGGELUND 2011/2012. Fagområdet 1 og 2 år 2 og 3 år

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Årsplan for 2013/2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Satsningsområde høsten Antall, rom og form Maurtua Barnehage, avdeling Knøttene Geitekillingen som kunne telle til ti

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

" JEG KAN! " PERIODE:VÅR Januar, Februar, Mars, April, Mai.

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' '

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Barnehagens progresjonsplan

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Progresjonsplan Trollungene

Plan for forskere i Nordby gardsbarnehage høsten Årets forskere er: Jens Andor, Felix, Ailin, Alma, Mathilde, Eline, Tora og Elise

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Halvtårsplan. Halvtårsplan MÅNEDALEN. Månedalen Bogafjellbakken Naturbarnehage

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

INNLEDNING. Det pedagogiske arbeidet i barnehagen reguleres av:

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Pedagogisk tilbakeblikk

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Våre miljøregler

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

Tilbakeblikk for februar på Tømmerstokken.

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA

Halvårsplan. For. Tyrihans

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

rundt oss. Dette innebærer å gi ungene en forståelse av en bærekraftig utvikling, og en forståelse av hvordan naturen henger sammen.

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

SIRKUS BANANAS. Båsmobakken barnehage KORT OM PROSJEKTET RAMMEFAKTORER

INFORMASJONSHEFTE. Fra en av våre musikaler Naturen er som et eventyr JESSHEIM BARNEHAGE

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

4 Ski og akedag i. 5 Turdag 30. 0g. Forming Bursdager Foreldremøter/ foreldrekaffe Merry 6 år aktiviteter 2 Tur til

Transkript:

Grønt Flaggprosjekt 2011-2012 Fugler

A Kort beskrivelse av prosjektet: Vi valgte å jobbe med dette prosjektet fordi fugler omgir oss overalt! I barnehagen har vi en fuglekasse på veggen med webkamera i, og der har vi kunnet følge en kjøttmeisfamilie i flere sesonger via en tv inne på en avdeling. For barn og voksne har dette vært spennende, de har fått nærkontakt med småfuglenes liv. Det er hver vår stor interesse når webkameraet i kassa blir skrudd på, har det flytta inn noen mon tro? Denne interessen har også gjort seg tydelig i andre sammenhenger, for eksempel når vi spiser ettermiddagsmat ute og skjæra sitter på taket og venter på rester eller når vi er på tur i marka og vi hører fuglesang rundt omkring. Fuglene omgir oss, de fascinerer oss og var derfor et godt utgangspunkt for dette prosjektet. B Hvordan involveres barn, ansatte og eventuelt nærmiljø i prosjektet: -Barn: Innholdet i prosjektet: -Besøk på Vitenskapsmuseet med 4-åringene for å se på fuglene -Mate ender i Nidelva -Fremdeles bruke fuglekasse med webkamera på veggen -Synge sanger med fugletema -Dramatiseringer med utgangspunkt i sanger og eventyr med fugletema ( på foreldrekaffe, felles sangsstunder i barnehagen osv.) -Bilder av fugler fra internett og henge opp på veggen med navn på art -Vise fram utstoppede fugler i samlingsstund -Formingsaktiviteter som å tegne og male fugler, lage reir, lage fantasifugler, lage fugler av ull.. -Lage fuglemat og henge ut om vinteren -Fugletitting med kikkert i skogen -Bøker, både fakta og fiksjon -Lage fuglelotto -Prosjekt koblet til fugler ved studenter i praksis fra DMMH -Kurs i regi Grønn Barneby -Invitere ornitolog med på lavvotur 3. mai -Årets sommerfest med ansatte har tema fugler. Alle skal ikle seg et kostyme som kjennetegner den fuglen de er utpekt til å være i invitasjonen. De tre avdelingene hadde noen ulike innfallsvinkler på prosjektet, men også mye til felles i det som ble gjort. - Ansatte: På flere møtearena har vi tatt opp prosjektet ved idemyldring, tankekart og evaluering. Alle ansatte har sine oppgaver i prosjektet som de rapporterer fra gjennom erfaringsutveksling, praksisfortellinger og annen dokumentasjon. I ledergruppen har vi arbeidet med kriterier for å lykkes i prosjektarbeid. Derfra ble barna involvert gjennom tankekart og tekstskaping. I samspill mellom barn og voksne utviklet prosjektet seg videre. Vi ble alle mer bevisst på fuglelivet i nærmiljøet rundt oss. Barn og voksne kunne sitte sammen ute og observere hvilke fugler de så rundt. Ofte var det mange fler fugler å se enn man kunne tro! Vi har også sett etter fugler på lavvoturer i Estenstadmarka samt på bytur. Slik har vi fått koblet

prosjektet til nærmiljøet. Vi har også involvert studenter i praksis fra DMMH i prosjektet, dette gjelder både 1. 2.og 3. klassestudenter. C Positive miljøeffekter av prosjektet: Vi har vært på «sporet» av fugler i og utenfor barnehagen. Gjennom arbeidet har vi erfart at både barn og voksne har blitt mye mere oppmerksom på fugler, flere er blitt fuglevenner på det viset at de legger merket til fuglene, henter voksne, vil ha fokus på fugler de oppdager, som da vi sist var på lavvotur og ei av jentene kom springende og sa de voksne måtte komme å se. Fem unger satt på huk å kikka på ei «rype» ifølge jenta. Det viste seg at det var ei ringdue som de kom veldig nært innpå, lenge. Vi har vært opptatt av naturfag fordi vi har natur så nært innpå oss, fugler er lett å se til enhver årstid. Vi har synliggjort med bilder, filmer på nettet og fortellinger om hvem som er fiender til ulike fugler og hva de selv spiser, hvor fuglene selv er i næringskjeden. Ingen disneyfisering altså, det har vi nok av etter vår oppfatning, fakta er spennende og gripende. Fugleinteressen bidrar til å skape forventning til og gir enda mere innhold av å være ute. Vi ser vi bidrar til å skape fasinasjon, kunnskap og nysjerrighet på tema fugler både blant barna og voksne. Det gleder oss. Fugleinteressen gir en enda større dimensjon av å være ute. Den bidrar til å få enda større tilhørighet til natur og til forståelsen av at fuglelivets verden er en mangfoldig verden, brutal, idyllisk og fasinerende. I tillegg har prosjektet gitt oss gode ideer til å jobbe med alle fagområder i Rammeplanen. D Prosjektets tilknytning til årsplaner, rammeplan/kunnskapsløftet: Danningsbegrepet Barnehagen skal [ ] fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (RP s. 29) Barnehagen skal støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. (RP s. 33) Vi mener at fugleprosjektet er godt forankret i Rammeplanen (RP) og barnehagens årsplan. De ulike sidene av prosjektet kan kobles til alle fagområdene i RP. Kommunikasjon, språk og tekst: Gjennom tekstskaping og tankekart ser barna at utsagnene de kommer med blir tatt på alvor, blir nedskrevet og opplest. Sanger, rim og høytlesingsbøker med fugletema har vært viktig i hele prosjektperioden. Dette er i følge RP elementer som bidrar til et utviklende språkmiljø og er viktig for utviklingen av et godt muntlig språk hos barna. Filosofering rundt språklige finurligheter: Har fuglan munn? Nei, dæm har jo nebb! Kropp, bevegelse og helse: Fuglene holder til utendørs, og vi har brukt utedagene delvis til fuglesafari og fuglekikking. Barna har også lekt fugl, og hoppet ned fra utebordene i barnehagen mens de flakset med vingene (bilder forsvunnet i innbrudd, dessverre). Finmotorikken (og konsentrasjonen!) trenes når barna holder på med formingsaktiviteter/småperler/ Kunst, kultur og kreativitet: Prosjektet har gitt barna muligheten for mange ulike kunstneriske uttrykk maling, tegning, forming av ulike materialer (blant annet pappmasjé, tekstil, papir, fjær, høy, ull, hønsenetting, perlebrett)

Musikk: alt fra gamle folkeviser («Mannen han gjekk seg i veaskog»), tradisjonelle barnesanger («Lille Måltrost») til «Fugledansen». Barna har også stiftet bekjentskap til eventyr og fabler om fugler, gjennom fortelling og dramatisering. Natur, miljø og teknikk: Kanskje det fagområdet som er aller enklest å knytte prosjektet til. Fra RP: Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. Vi mener at barna har hatt muligheten til mange gode naturopplevelser, og dermed begynnende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. De har øvd seg på å være gode iakttagere. Gjennom fuglekassa har barna også lært om liv og død, og hvordan livssyklusen til fuglene er. Både barn og voksne har brukt digitalt utstyr aktivt i prosjektperioden. Internett åpner mulighetene for å finne ut av ting vi lurer på med det samme, og vi har brukt mye

bildemateriale og interaktive nettsider i forbindelse med prosjektet. Fuglekassa med webkamera har gitt oss innsyn i fugleredet som vi ellers ikke ville hatt. Etikk, religion og filosofi: Under prosjektperioden har barna hatt mange gode samtaler og filosofert rundt fenomener som har med fugler å gjøre. Noen ganger har de voksne stilt spørsmål som utgangspunkt for undring, mens andre ganger er det barnas egne spørsmål som gjør at tankene får fly. «Hva ville du gjort hvis du var en fugl?» gjør at barna bokstavelig talt inntar et fugleperspektiv og får muligheten til å gjøre seg tanker om likheter og forskjeller mellom oss og fuglene. «En gang på hytta så fant vi en død hakkespett. Da la vi den ut i skogen, så reven skulle få den. Det syntes æ var trist, men den var jo helt død.» Elise, 6 år. Nærmiljø og samfunn: Vi har hatt spesielt fokus på fuglene som finnes i vårt nærmiljø, og som vi har observert i nærheten av barnehagen. Kunnskap om og kjennskap til naturen rundt oss er også i tråd med barnehagens årsplan, hvor vi legger stor vekt på natur, miljø og barnehagens visjon om å «bry seg om». Antall, rom og form: Mange muligheter til begrepstrening, lek og spill. Egenprodusert fuglelotto: følge spilleregler, ta tur,. Perlebrett: følge oppskrift, telle så bildet blir riktig. Størrelse: små fugler, store fugler. Snekring: bygget egne fuglekasser.

E "God idè verdt å dele med andre". Hva i deres prosjekt kan andre barnehager lære av? - Dette prosjektet var enkelt å sette i gang med, ved å ta utgangspunkt i barns naturlige interesse for, og nysgjerrighet mht. fugler. Vi har også hatt hengende fuglekasse med webkamera inni, i noen år, slik at barna har kunnet følge med på en TV på det som skjer inni kassen. Det er en god ide som virkelig anbefales. - Vi har sett at det er lurt å snevre inn underveis, og lære mer om noen få fugler, for eksempel skjæra, og fugler vi kan se til daglig. - Vi har brukt god tid sammen med barna, til å sette oss ned og studere fugler, både på barnehagen, i nærmiljøet og i skogen i Estenstadmarka. Vi har meditert sammen med barn i alder fra 1 til 6 år, så alle har vært med! Å invitere med oss en ornitolog på skogtur var en stor inspirasjon for både for barn og voksne.