OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus

Transkript

1 BARNAS HUS BARNEHAGE OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA

2 «Vår egen Ole Jakop» Slik har vi jobbet med temaet «Ole Jakop» I denne rapporten vil vi dokumentere at vi i perioden sept april 13 har vi nådd følgende mål og delmål, jf. Miljøhandlingsplanen: Gi barna kunnskap om stokkendene ved Nidelva. Bli kjent med nærmiljøets turområder. Gi gode fellesopplevelser og gjennom dette styrke sosial kompetanse. Gi barna mulighet til refleksjon og fordypning omkring sammenhenger i naturen. Legge til rette for at barna får bearbeidet sine erfaringer og opplevelser på varierte måter.

3 «Kortreist» tur til Øya for å mate ender langs elvebredden Turene skal være utgangspunkt for refleksjon og kunnskaps-formidling med tanke på å gi barna kjærlighet til og en begynnende forståelse av sammenhenger i naturen. Vi vil finne sanger og litteratur som omhandler temaet, og la barna uttrykke seg gjennom musikk, tekstskaping, dramatisering og formingsaktiviteter. Vi vil jobbe med alle fagområdene i Rammeplanen.

4 Miljøgruppe På den første planleggingsdagen i begynnelsen av barnehage året ble det satt sammen en miljøgruppe, med voksne på tvers av avdelingene. Møter skulle holdes jevnlig, og det ble etablert ei gruppe med barn, henholdsvis 4 åringer fra de forskjellige avdelingene. Gruppa består av 5 barn, 3 jenter og to gutter. Miljøgruppa skal møtes jevnlig for oppdatering, og loggbøker, tekstskaping, foto og praksisfortellinger skal dokumentere arbeidet som blir gjort. Barna skal også være med på miljømøter og regler for turene våre skal miljøgruppa være med på å bestemme, og passe på at de blir fulgt. «Miljøregler laget av miljøgruppa : Vi skal ikke kaste søppel Være snill med dyr og fugler Ikke jage dem, eller kaste ting på dem»

5 «Miljøgruppa på ekskursjon langs Nidelva for å se etter ender»

6 Kortreiste turer i nærområdet Alle er med! Gjennom turer i nærmiljøet, året rundt, ønsker vi at barna skal bli kjent med nærmiljøet til barnehagen, delta i en gruppe og utvikle tillit til felleskapet. Erfare at alle

7 barn og voksne kan delta, uansett alder og forutsetninger, inngå i og bidra til barnehagens fellesskap. Pr. dags dato er Barnas Hus barnehage bestående av 2 avdelinger, med 18 barn i alderen 1-6 år. Barnas Hus er slått sammen med Domkirken barnehage som også har to avdelinger, en ren storbarns avdeling med barn fra 3-6 år og en ren småbarns avdeling med barn fra 1-2 år. Begge barnehagene har lokaler på Øya. Barnehagene samarbeider om grønt flagg, men siden Barnas Hus ikke er sertifisert tidligere, sender barnehagene hver sin søknad om sertifisering/resertifisering og hver sin miljøhandlingsplan og rapport. Vi er så heldige å ha nærhet til Nidelva som vi har brukt som utgangspunkt. Vi har turområde fra Marinen til St. Olavs hospital. Det har vært et felles mål for oss at alle skal få delta på disse turene. 1 til 2 åringene har vist stor glede over turer til elva, hvor Ole Jakop har vært med og hoppet i søledammer, hilst på vennene sine og spist mat. «Fint å være på øya og mate ender, uansett vær»

8 Høst ved elva Å følge Stokkandas liv langs Nidelva er vårt hovedfokus for småbarna på vår avdeling. Disse kom oss i møte da vi var på vei til «vår» foringsplass denne formiddagen i september. «-Se, den drikker vann»! Men se, den er jo ikke redd, hverken barn eller and! På tide å gi maten, men hvem er det som kommer? Og Stokkendene kom, spiste og koste seg sammen med oss. En av våre toåringer fikk redsel og skrekk endret til stolthet og selvsikkerhet etter møte med Stokkanda. Stokkanda ville ha all maten hun holdt i. Ikke nok med det, den tok «hele fingeren med». Ved hjemkomsten var det første toåringen med stolthet sa: «Anda spiste av fingeren min». Praksisfortelling - Nystua

9 «Endene ville gjerne ha maten vår, men hvordan skulle de få det til med all den isen? Vintertur med toddlerne Vinter kan være kulde, votter, ull og snø. Vinter kan være regn, regntøy, vanndammer og is. Denne dagen var en slik dag, vått, mørke skyer og glatte veier for stor og liten med eller uten vinger. Ingen Stokkender kom oss i møte, ikke så mange å se heller der vi gikk langs elva. Vi skled oss fram mot det åpne vannet i elva, men nærmere enn dette kom vi ikke Den som kastet lengst var voksne, og slik kom maten fram til endene. Vi så endene skli, falle på stjerten og ikke minst spise det vi hadde med. Etterpå gikk vi til Vitenskapsmuseet for å se på utstoppede ender, fugler og en masse andre dyr. Praksisfortelling, Nystua Grønt Flagg rapport Barnas Hus,

10 Forberedelser til turer Ved turer i nærområdet har voksne som skal på tur laget et friformkart med barna. Det gjør vi for at alle skal være en del av fellesskapet, og for å samle gruppen om et felles mål. «Friformkart» Tur til Nidarø Fire gutter: T 3 år, A 4 år, R 2 år, J 2 år En treand: Ole Jakop To voksne: Gunn og Inger. I barnehagen samlet og forberedte vi barna med friformkart (enkel tegning over hva vi skulle gjøre). Det fungerte godt, og samlet oppmerksomheten om turen. Flere hadde lagt merke til at vi hadde laget et slikt kart i forb med en tilsvarende tur med andre barn, og påpekte hva som måtte være med på kartet Målet med turen var klart: Vi skulle mate endene, og hadde funnet fram brødrester til dette. Vi snakket litt om hvordan vi skulle gjøre når vi kom ned til endene. Skulle vi springe mot dem så fort vi kunne? Nei, det var ikke så lurt kom vi fram til. Da ble nok endene skremt.

11 Vi gikk med to vogner, J og R satt i vognene, A og T gikk både fram og tilbake. Det hadde vært kraftig regnvær og storm hele helga, og det var mildt sagt vått overalt. Dette syntes spesielt T og A var spennende, og de så flere «fosser» og «bekker» på turen. Mange interessante sluk å inspisere! Da vi krysset Klostergt så vi Nidelva, og også der var det veldig mye vann. Det var ender der også og T og A foreslo at vi skulle gå ned skråningen for å mate dem. Dette kom vi fram til ikke var så smart, det var glatt der og vi kunne havne i elva. Skummelt! Nede ved Nidarøhallen var det fint og flatt, og supert å kaste brød til både ender og kråker. Endene kom ganske nær oss, mens kråkene bare tok brødbiter når de ble kastet langt av gårde. Brødet var forresten fullt spiselig for mennesker, og de som var sultne etter turen spiste litt selv også. A, J og t var ivrige fuglematere, mens R ikke hadde lyst til å mate fugler i dag. Han passet til gjengjeld godt på Ole Jakob på hele turen. De eldste var veldig flinke og gikk hele veien fram og tilbake uten en eneste bitteliten klage. Vi var litt våte da vi kom hjem, og det var fint å skifte til tørt tøy og få varm lunsj. Lærdom: Ut på tur, aldri sur! Praksisfortelling Gammelstua Foring av ender på glattisen

12 Tur til Nidarø I barnehagen samlet og forberedte vi barna med friformkart. Det fungerte godt, samlet oppmerksomheten om turen. Målet med turen var klart: Vi skulle mate endene. Barna var opptatt av at vi skulle mate andungene. Spørsmålet og spenningen var: Ville det være andunger ved elva nå? Vi gikk med to vogner og byttet på at de yngste satt i vognene og brukte beina, de eldste gikk både fram og tilbake. Turen til Nidarø gikk veldig greit, vi brukte goooood tid Møtte flere hunder (m eiere) som barna var opptatt av og kikket på (hundene altså ). Nede ved Stadionbrua ble barna oppmerksomme på ender i elva. Skulle vi mate dem der? Nei, det var for bratt og skummelt å gå ned til elva der. Vi måtte finne et bedre sted. På veien gikk vi forbi lekeplassen Nidarøhallen og barna ville gjerne dit. Vi ble enige om å gå dit etter at endene hadde fått mat, dette var helt greit for barna pliktene først så moroa! Da vi kom fram (v. brua over til Ilen kirke), og så at her var det fint å mate endene, kom masse ender som ville ha mat, og barna kastet ut brød med stor entusiasme. Men vi så ingen andunger, bare mammaer og pappaer. Fant ut at det var for kaldt for andemammaene å legge egg altså har vi en hypotese om at det er for kaldt for andunger nå når det er vinter. Dette skal vi finne ut av. Gikk innom lekeplassen på vei hjem, stor glede over dette. De eldste viste stor glede over å bruke kroppen sin, og gikk hele den «lange» veien fram og tilbake. Mao: Fysisk aktivitetet = mestring og indre motivasjon. Kom tilbake til bhg til varm lunsj. G og I enige om at det hadde vært en tur hvor alle så ut til å kose seg. Ved ettermiddagsmaten gikk vi gjennom friformkartet og fortalte de andre hva vi hadde gjort. Praksisfortelling Gammelstua

13 Fuglebæsj på bakken Måsen stjeler maten til endene!

14 Hvordan har vi formidlet Ole Jakop og stokkendene for barna? Gjennom samlingsstunden har vi lært oss å bli kjent med Ole Jakop og vennene hans, stokkendene. På veggene på hver avdeling henger det et bilde av en stokkand med teksten «stokkand» over. Vi har fått mye ny kunnskap om vennene til Ole Jakop, og nærkontakt. Vi har fortalt fortellingen og lest. sendt ut noen logger på e-post til foreldre. Ole Jakop har også vært en del av det naturlig innemiljøet. Ole Jakop har vært tilgjengelig for barna, han deltar i lek og ved måltider. Formings prosjekt Både på Gammelstua og Nystua har de hatt formingsprosjekter med ender som tema. Her er han malt med sjablong teknikk - Nystua

15 Ole Jakop har fått hedersplass på veggen sammen med maleriene - Nystua

16 Barna på Gammelstua har klippet ender som har fått fargerikt glitter: Fargerike ender

17 Helt til slutt! Vi startet arbeidet på de første planleggingsdagene i august 2012 hvor vi ble enige om tema for prosjektet og laget miljøplan. Vi kunne gjort mer for å involvere foreldrene, de ble informert om grønt flagg prosjektet på foreldremøtet høsten 2012 og vi har sendt praksisfortellinger på mail og hengt opp dokumentasjon i barnehagen. Vi har fått enkelte positive tilbakemeldinger, men ikke sett det store engasjementet. Flere av familiene har Nidarø som sitt nære turområde, og kunne f.eks. oppfordret foreldrene til å dele erfaringer og opplevelser fra turer dit, med barnehagen. Vi så også for oss at vi skulle ha mer «filosofiske» samtaler med barna om temaet, det er noe vi kan følge opp videre. Vi har vært gode på å utvikle temaet gjennom Ole Jakop, både barn og voksne er trygge på hvem det er, og vi kjenner til historien om Ole Jakop på bytur. Ole Jakop har vært en viktig inspirasjon og motivasjon for barna. Vi har erfart at stokkanden holder til ved Nidelva, at den er ganske tam og liker brød. Det har måsen også funnet ut. Det har vært et spennende prosjekt å holde på med, vi vet ikke alltid om endene er tilstede når vi kommer, om de sky, osv. Vi har også erfart at måsen tar over stedet når vi kommer med brødrester. Det har vært spennende for barna å omgås levende fugler, de kommer inntil hånden og tar

18 brødet. Barna har fått gode erfaringer på hvordan de skal oppføre seg blant fuglene. Vi har vektlagt barns medvirkning i stor grad ved at vi har vært opptatt av og tatt utgangspunkt i det de har sett og opplevd under og etter turene. Miljøreglene har barna selv laget, og de har fulgt dem! Ole Jakop har havnet i sluket heldigvis ble han reddet opp! Barnas Hus barnehage, mai 2013