Byvekstavtaler og bygdepakker - løsninger for mindre steder? Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Konsentrasjon rundt landets største byområder Følgende statlige satsinger har alle vært avgrenset til landets ni største byområder: Framtidens byer Belønningsordningen Bymiljøavtaler Byutviklingsavtaler Byvekstavtaler Side 2
Bypakker på mindre steder Diskusjonen om klimavennlig transport, kompakt byutvikling, og bypakker som virkemiddel har i all hovedsak vært innrettet mot større byer Det er behov for mer kunnskap om tilsvarende forhold i småbyer og tettsteder TØI har i et forskningsprosjektets jobbet med å identifisere sentrale element som bør inngå i tilpasningen av en bypakke til en bygdepakkestruktur Altså, hvordan kan bypakker skaleres ned til bygder med en annen kontekst for areal-, transport- og sentrumspolitikk Prosjektet ble utført i samarbeid mellom Bø kommune, Distriktssenteret og TØI Side 3
Overordnet om bymiljø- og byvekstavtalene Avtaleverket er tenkt å etablere gjensidig forpliktende samarbeid mellom stat, fylke og kommune om areal- og transportutvikling Bymiljø-/byvekstavtalene framsettes som et av statens viktigste virkemidler for å nå nullvekstmålet 66,4 mrd er satt av for perioden 2018-2029 gjennom byvekstavtaler, bymiljøavtaler og belønningsordningen Side 4
To kjerneoppgaver i by- og bygdepakker Hvis by- og bygdepakker skal bidra til mer klimavennlig transport må de evne å håndtere to former for konkurranse; konkurranse mellom geografiske områder konkurranse mellom transportformene Side 5
Tiltak, aktører og finansieringskilder som kan inngå i en bypakke Side 6
Tiltak, aktører og finansieringskilder som kan inngå i en bypakke Side 7
Tiltak, aktører og finansieringskilder som kan inngå i en bypakke Side 8
Lokal kontekst påvirker både styringsform og politikk [Styringsnettverk] utvikler seg i samspill med den bydynamikken som eksisterer der de er lokalisert Healey, 2004 Lokal beslutningstaking påvirkes av balansen av press for og mot miljøpolitikk innen og på kryss av byen While m fl. 2004 Side 9
Tross mange forskjeller....gir det derfor mening for Bø å skjele til Trondheim og Miljøpakken som er etablert der Begge steder har en dominerende posisjon i sin region Side 10
Tross mange forskjeller.. gir det derfor også mening for Volda/Ørsta å skjele til Grenland og Bypakke Grenland som er etablert der Begge områder har kort avstand mellom kommunesentre Side 11
Porsgrunn et sentrum på gli Basert på: Tønnesen 2015 Side 12
Konkurranse ikke bare mellom bysentra Basert på: Tønnesen 2015 Side 13
Vektlagte kontekstuelle forhold i forskningsprosjektet om Bygdepakke Bø 1. Bø har ikke store trafikale utfordringer (kø) 2. Bø har ikke tilgang på store statlige finansielle midler (for å redusere bilbruk og utvikle infrastruktur) 3. Bø har ikke og vil ikke ha bompengeinntekter i nærmeste framtid 4. Bø har svakt befolkningsmessig grunnlag for høyfrekvent og godt utbygget kollektivtransport 5. Bø har sterk kultur for bilkjøring Side 14
Parkering og trafikk i Bø I de sentrale delene av Bø er det rundt 3 000 parkeringsplasser, vist som grått areal (Rambøll 2016) I følge SSB var det i 2016 3 339 registrerte personbiler i Bø kommune I teorien kan dermed så godt som alle kommunens registrerte personbiler reise samtidig inn til sentrum og finne parkeringsplass Mye av trafikken i sentrumsområdet er interntrafikk Side 15
Gran, Oppland Side 16
Tilpasning til bygdepakkestruktur - parkering Å fokusere på antallet og lokaliseringen av parkeringsplassene, for å redusere bilbruk mellom målpunkt i sentrum og å unngå unødvendig arealbeslag til parkering Likevel bør det kontinuerlig foretas vurderinger av hvorvidt innføring av avgiftsparkering vil kunne bygge opp under kommunens målsetninger for areal-, transport- og sentrumsutvikling Side 17
Tilpasning til bygdepakkestruktur - sentrumsutvikling Der midler til større veiprosjekt ikke inngår, vil en tilpasning av en bypakke- til bygdepakkestruktur være at sentrumsutvikling blir en hovedsatsing Side 18
Tilpasninger til bygdepakkestruktur - organisatorisk Bygdepakken bør i størst mulig grad bygge videre, tematisk og personalmessig, på tidligere og/eller samtidige utviklingsprosjekt i regi av kommunen Side 19
Evjudalen i Bø kommune Foto: Lene Hennum Side 20
Evjudalens rolle i sentrumsstrukturen Side 21
Opprusting av Stasjonsveien i Bø Foto: Per-Åge Eriksen Side 22
Tilpassede småby- og bygdepakker Det er behov for å etablere tilpassede småby- og bygdepakker: Som grunnlag for å oppnå positive synergier mellom tiltak Som grunnlag for godt aktørsamarbeid Som grunnlag for å skaffe eksterne midler Som grunnlag for å vise innbyggerne visjonen for stedsutvikling og skape lokal oppslutning Som grunnlag for å gjøre innføring av politisk vanskelige tiltak lettere Side 23
Kjerneoppgaver for fylkeskomunen Opptre som en forutsigbar og langsiktig samarbeidspartner i by- og bygdepakkenettverk Fremme og bidra til fremskaffelse av kunnskapsgrunnlag Ha et regionalt perspektiv og modererende rolle i spørsmål om konkurranse mellom geografiske områder Bruke by- og bygdepakkesamarbeidet til å fremme regionale ATP-plan og målsetninger Bevilge penger til enkeltprosjekt, hvis de inngår i en helhetlig lokal plan og samsvarer med mål fremsatt i regional ATP-plan Side 24
Behov for kunnskap Det er behov for kunnskap om hvordan gode tiltakspakker kan settes sammen og hvordan relevante aktører kan samarbeide om dette i mindre byer og bygdebyer Det er behov for kunnskap om trafikksituasjon og forholdet mellom reisevaner og handel mindre byer og bygdebyer Hvor stor andel er interntrafikk? Hva er belegget på sentrumsområdets parkeringsplasser? Hvor mye handler bilister, kollektivbrukere, syklende og gående for? Slik kunnskap kan endre den lokale diskusjonen og gjøre innføring av politisk vanskelige tiltak lettere Side 25
Definert sentrumskjerne Ringebu Side 26
Iveland kommune - 1300 innbyggere Faksimile presentasjon Bylivsenteret Side 27
Takk for oppmerksomheten! ato@toi.no Side 28