«Profesjonalisering innenfra» Samskaping og tillitsbygging i verdikjeden

Like dokumenter
Jan Merok Paulsen Oslo, 9. Mai 2018

«Fra god til strategisk skoleeier»

Kan vi forklare frafall? Og hva er effektive intervensjoner mot frafall?

HVA KAN VÆRE GRUNNEN E TIL AT DET ER SLIK?

Strategisk intelligent skoleeierskap Samarbeide, jobbe langsiktig og dyrke partnerskap

Suksesskriterier for videre kvalitetsutvikling Læring i profesjonelle fellesskap

Strategisk intelligent skoleeierskap Samarbeid, nettverksbygging og partnerskap

Engelsk som verktøy for yrkesretting Organisasjonstrekk som fremmer innovasjoner


Praktiske implikasjoner av teori om mestringsforventning. Drøftingsoppgaver... 30

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Vurdering for læring i organisasjonen

«Skoleledelse i utfordrende omgivelser» Intervensjoner, kultur og distribuert ledelse

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Å lede asymmetriske kunnskapsorganisasjoner Mission Impossible? Torsdag,17. september 2015

Ungdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling

Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer

Yrkesfag - utfordringer, muligheter og handlingsstrategier

Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Last ned Ny som lærer. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ny som lærer Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Lærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Rauma. Lederveiledning 16. September 2015

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Soma-Stangeland skole

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

Skolebasert kompetanseutvikling utvikling av det profesjonelle læringsfellesskapet. Desentralisert kompetanseutvikling (DeKom)

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

- Strategi for ungdomstrinnet

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kringsjå skole

Ledelse av læreres læring

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø

Kollektiv kompetanseutvikling

Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Skoleeierskap som fremmer skoleutvikling og profesjonell undervisning. Marlen Faannessen

Læringsmiljø Hadeland

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Camilla Helen Landsverk. Hvordan jobbe med fagfornyelsen i fellestiden?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Midtstuen skole

Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lusetjern skole

Ungdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Østensjø skole

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

HANDLINGSPLAN 2011/12

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Ragnhild Kaarstad, rektor Åstveit skole Hillevi Runshaug, seniorrådgiver Hordaland fylkeskommune Ledersamling 18.januar 2012

Forord Innledning om bokens motiv og tema... 15

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tåsen skole

Vurdering for læring

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

Hva slags forskning & innovasjoner er det behov for i praksisfeltet? NRLU 26. oktober 2017

Skolen er god men hvordan veit vi det? Erling Lien Barlindhaug Avdelingsdirektør, Utdanning

Transkript:

«Profesjonalisering innenfra» Samskaping og tillitsbygging i verdikjeden Onsdag, 17. januar 2018 Eierskap, ledelse og profesjonsutvikling En verdikjede av samskaping og tillit 1 2 3 1

Det psykologiske maskinrommet Tiltro, tillit og psykologisk trygghet i grupper Tiltro -Evne Tillit -Velvilje -Integritet -Relasjonell tillit Psykologisk trygghet -Fremvoksende gruppe-egenskap Det samarbeidende skoleeierskap Innspill fra forskning på nordiske kommuner Skoleeiers politiske styring Lærernes fagorganisasjoner Skoleeiers administrative ledelse Skolenes ledelse Tillit eller mistillit i styringskjeden 2

Første veksling Rektorer og skoleeiere Skoleeierskap Utvikling av skolelederne som gruppe Tillit og støtte Skoleeiers kompetanse Psykologisk trygghet Rektorenes kompetanse forsterking Resultatforventning (C) JAN MEROK PAULSEN 3

Tredje veksling Undervisning og klassemiljø 1 Stort frafall i videregående skole Lav motivasjon for skole Få med svært gode lese- og regneferdigheter 4

Organisasjon Helse tjenester Karriere veiledning Karriere kompetanse En kultur av voksenstøtte Elevenes indre motivasjon Hva stimuler den - og hva kommer det ut av det? Undervisning Undervisnings praksiser -Inter-personell -Vurdering for læring - Støttende Kultur og klima -Støtteklima -Læringskultur -Struktur og orden Klassemiljø Motivasjons spørsmålene Er du interessert i å lære på skolen? Når jeg arbeider med skolefag. fortsetter jeg å jobbe selv om det jeg skal lære er vanskelig. Jeg gleder meg til å gå på skolen Indre motivasjon Andre veksling Ledelse og profesjonsutvikling 5

Ledelse og profesjonsutvikling # 1 Hvorfor drive med profesjonsutvikling? Å undervise som en proff Karrieresyklus og kompetanse Ferdigheter Lærernes kompetanse er påvirket av til karriereutvikling og livsfase Det tar mange år å gå fra entusiastisk amatør til analytisk profesjonell Erfarne lærere scorere lavere på begeistringsfaktoren men er dyktigere til å implementere i klasserommet 8-24 år er det gunstige intervallet Samskaping og praksislæring med kolleger har positiv effekt 6

Profesjonsutvikling Hva og hvordan? 10% Etterutdanning 70% Læring på jobben Kollektiv kompetanse Refleksjon basert på observasjon III. IV. Oversettelse Utprøving Improvisasjon Taus Eksplisitt Team Pedagogisk analyse Erfaringsdeling q II. q Hvilke læringsarenaer (møteplasser og aktiviteter) I. mener dere er viktige i situasjon II i modellen? Og i situasjon III? Individuell kompetanse 7

Ledelse og profesjonsutvikling # 2 Lærende team som profesjonsarena NOTBAS NOTLAG MASTER I UTDANNINGSLEDELSE, HAMAR 16 8

! (C) JAN MEROK PAULSEN Når team skal bidra til skoleutvikling Noen kritiske faktorer Forskjell Ledelse av lærende møter Psykologisk trygghet Kompetanse Saksstruktur og teammodus Jobb- tilfredshet Tillit - +/- Teamledelse + + - + FORVENTNING SLEDELSE MANDAT TIL TEAMET T E A M K O N T R A K T 9

Å oppføre seg som et team i praksis Tilpasset fra Bang & Midelfart (2012) Nei Ja Ja Situasjon II: 1+1+1<3 Situasjon III: 1+1+1>3 Nei Tar vi felles ansvar og spiller på vår felles kompetanse? Arbeider vi med saker der vi er gjensidig avhengig av hverandre? Situasjon I: 1+1+1=3 Situasjon IV: 1+1+1<3 (C) JAN MEROK PAULSEN Antall relasjoner i gruppa Øker over-proporsjonalt Antall relasjoner i gruppa = n = antall medlemmer i gruppa 10

Lærende møter Kilde: Knut Roald, Roy Asle Andreassen & Mats Ekholm (2012) 1 2 3 4 5 6 7 8 MEDSKAPING - Alle tar med et medskapende innspill SPØRSMÅL HELLER ENN FORSLAG -Teamlederen utformer problemstillinger SØKEFASEN -Vent med motforestillinger POSITIVE ERFARINGER -Negative erfaringer tar mye plass MØTELEDELSE PÅ OMGANG -Disiplinerende og viktig ferdighet PRIORITERE- IKKE AVSTEMMING -Individuelle prioriteringer-integrasjon MILEPÆLER ER VIKTIGE -Evalueringspunkt og gevinster. TILBAKEMELDINGER -Som rettleder handling-ikke teoretiske Ledelse og profesjonsutvikling # 3 Ledergruppene i skolen 11

HVA KAN VÆRE GRUNNENE TIL AT DET ER SLIK? (C) JAN MEROK PAULSEN 12

Mestrings-tro - Som gruppe! Psykologisk trygghet Læring -Ledelse -Forsterking -Som gruppe Målorientering -MAP -MAV 13