Selén i gras. Anders Rognlien, Yara Norge

Like dokumenter
Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

VitaMineral in.no norm

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar Ole Stampe

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

VitaMineral Normal. VitaMineral Mg-rik. VitaMineral Ca-rik. VitaMineral Beite

veien til bedre dyrehelse

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Gjødslingstrategier til mais, Megalab og bladgjødsling. Jan-Eivind Kvam-Andersen, Agronom Yara Norge, Møte med maisprodusenter jan 2017

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Mineraler og vitaminer til drøvtyggere Hva betyr de og hvordan dekker vi behovet?

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin

Bioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødsling Gaute Myren 1

Økologisk grovfôrproduksjon

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Utvikling i dyretall

Aske hovedgjødsla i svedjejordbruket og viktig ingrediens i resirkulert NPKgjødsel

Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2014

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016

På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis. Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Økomøte Gjødsling / Jord

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Anvendelser av biorest i Norge

Anders Mona. 26. oktober 2010

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Strategier for gjødsling til vårraps

Påvirker genetikk og sintid råmelkskvaliteten?

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring

Veileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Kløver i fôrproduksjonen

Mineraler til mjølkeku, ammeku og sau

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Biogjødsel til hvete 2017

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Opportunities for animal experiments at the Animal Production Experimental Centre Ås gård, NMBU

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Bladprøver gjennom Megalab, bladgjødsling, tilleggsgjødsling Fagseminar Plantekultur Jan-Eivind Kvam-Andersen Hurdalssjøen

OBS! linking med passordinngang

Sårskader i løsdriftsfjøs

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Biogassprosjekter i Bondelaget Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Vanlig jordbruksproduksjon

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Aske en ny ressurs? Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås. Fagdag biprodukter Oslo, 11. november 2010

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Mineralgjødselstatistikk

NYHETSBREV GRIS. Vitaminer og mineraler til Gris. April Selen og vitamin E.

Transkript:

Selén i gras Anders Rognlien, Yara Norge

Selèn - helsestatus Total dyregruppe 104 melkekyr Selén mangel Se tilstrekkelig Kuer med mastitt 22 12 Mastitt behandlinger 32 17 treatment Nedsatt fruktbarhet 41 19 REF: KLAWONN ET AL - 1996

Selengjødsel 8.243 10.26 5.228 5.77 Selengjødsling og kliniske mastittbehandlinger (-30 til +30 dager etter kalving, N=221, m=18) Ikke gjødsla P=0,22 Landssnitt 2002? Gjødsla 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Prosent kyr med mastitt Frekvens std

Odds ratio for calf disorders associated with low Se status Selén sykdommer på kalver Belgium & France 100 80 Se mangel Se marginal 60 40 20 0 Nedsatt vekst Død under fødsel Diaré Vaksinasj. mislykkes Muskelsykdom REF: ENJALABERT - 2006 Hjertefeil

Selenium Status til storfè i Europa Survey of >35,000 blood samples from cattle June 2006 June 2013, mainly dairy cattle (no further differentiation between age, breed, management practices etc.) Se status Se range [µg Se/L] Mangel <50 Tilstrekkelig 50-150 Overskudd >150 Share of blood serum samples with low Se status (<50µg Se/L) 0-10% 10-20% 20-30% 30-40% >40% No data available REF: MÜLLER ET AL - 2014

Hedmark Østerdalen Gudbr.dalen Rogaland Trøndelag Helgeland Seleninnhold i blod fra kviger på beite pr område, µg selen pr.g blod 0,14 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 Selen, Se-gjødsel Selen, kontroll

Video fra Finland INTO THE FOOD CHAIN 8

Fakta om Selèn Innlandet har generelt lave nivåer av Selén i jordsmonnet. Selén og E-vitamin utfyller hverandre. Ammekubesetninger er særlig utsatt for selenmangel. Selén i korn, mais, ris kommer i form av aminosyren selenomethionin (en aminosyre). Pattedyr kan ikke produsere selenomethionin Mineralsk Selenitt/selenate kan også fungere bra, men vevet til dyra har ikke samme evne til å lagre dette selenet. (skilles ut i urin) 9

Organisk selen vs. mineralsk selen Organisk selen gir høyere Se-konsentrasjon i blodet. Mer selen i melka til dyr som har fått organisk selen. Tilførsel av selenitt/selenate i mineralblandinger/kraftfôr hadde bare minimale effekt på selen-konsentrasjonen i melka. Organisk selen gir mer Se i blod, melk og vev 10

Selén behov hos melkekyr Innhold i gras: minimum 0.1 mg/kg tørrstoff (TS), men risiko for giftvirkning hos storfé øker >2.0 mg/kg TS Optimalt nivå i fôrrasjonen: Melkekyr: 0.2-mgSe/kg TS Kjøttfè: 0.15 mg Se/kg TS Giftvirkning kann opptre ved langvarig fôring ved 5-40 mg Se/kg TS 11

Hvor mye Selen trenger en ammeku Ei ammeku som melker 10 liter og spiser 15 kg TS/døgn trenger 2 mg Se/døgn. Kraftfor inneholder 0,4-0,5 mg Se/kg => 0,5-2 kg kraftfôr gir 0,2-1,0 mg selen Mineralblanding inneholder 5 mg Se/kg => 100 g mineralblanding gir 0,5 mg Se 10 kg grovfor gir 0,2 mg Se Det optimale hadde vært om vi kunne hevet innholdet av Selen i grovfôret! 12

Se konsentrasjon I beitegras [mg Se/kg TS] For å sikre at graset har tilstrekkelig Se innhold, Seholdig gjødsel må brukes til hver slått - Norge 0,30 1. slått 2. slått 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 Minimum nivå i fôr 0,00 0 / 0 0,28 / 0 0,57 / 0 0,29 / 0,23 0,57 / 0,46 Se gjødsling til 1. og 2. slått [g Se/daa] field trial, Norway

Leaf Se contents [mg/kg] Effekt av Yara NutriBooster på Se innhold i gras - England 0,8 0,6 Tilført: 1,25 g Se/daa 17. april 0,95 g Se/daa 1. juni no Se NutriBooster 0,4 0,2 Minimumnivå i fôr 0 27-Mar 27-Apr 29-Jun 14

µg selen pr.g blod Seleninnhold i blod fra kviger på beite 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 Grenseverdi Selen, Fullgjødsel 21-3-8 + selen Selen, kontroll uten selen 0 12-18 årskyr 19-30 årskyr >30 årskyr

16

OPTI-NK 17

Se konsentrasjon i raigras [mg Se/kg TS] Natrium selenate er den mest effektive Se formen å benytte i gjødsling Tyskland (potte forsøk) 10 8 6 4 selenite selenate 2 0 Na Ca Mg Zn Ref.: Bahners, 1987

Kobber til gras Anders Rognlien, Yara Norge

Bladprøver timotei analysert i 2017, Norge 100% 92% 90% 80% 80% 75% 76% 75% 70% 60% 50% 40% 39% 37% 30% 24% 20% 10% 0% 2% N 95 P 95 1% K 95 Mg 95 Ca 95 6V_High 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 5High 4% 0% 5% 0% 0% 0% 0% 1% 0% 0% 0% 4Normal 94% 76% 94% 20% 25% 61% 8% 99% 24% 63% 25% 3Slightly_low 2% 21% 1% 44% 27% 23% 21% 0% 37% 34% 18% 2Low 0% 2% 0% 34% 42% 11% 28% 0% 36% 2% 32% 1V_Low 0% 1% 0% 2% 5% 5% 42% 0% 3% 1% 25% Total Low 2% 24% 1% 80% 75% 39% 92% 0% 76% 37% 75% S 95 Cu 95 0% Fe 95 Zn 95 B 95 Mn 95

God erfaring med Cu-bladgjødsling i Finland 1150 12 3% høyere avling og 1140 1130 1120 1110 10 8 6 4 kg tørrstoff/daa Cu mg/kg tørrstoff 52% høyere kobber innhold i graset, Cuinnholdet var 9.5 mg/kg TS (nesten opp mot minimum behovet på 10 mg/kg TS for melkekyr) Det er en positiv og sterk sammenheng mellom svovel og kobber. 1100 2 1090 Kontroll YaraVita Coptrac 500ml/daa + YaraVita Coptrac 50 ml/daa 0 21

Foliar Copper Yield Finland 5600 Yield (kg DM/ha 1 st cut) 5500 5400 5300 5200 5100 5000 Control Käsittelemätön l/ha YaraVita Coptrac, 0.25 litraa/ha REF: YARA KOTKANIEMI - 2014

Odds ratio for calf disorders associated with low Cu status Cu effekt på kalver Belgia & Frankrike 12 10 8 Cu mangel Cu tilstrekkelig 6 4 2 0 Lav vekst Tidlig død Diarè Vaksinasjonsfeil Hjertefeil The odds ratios were calculated from measurements on cows Plasma Cu threshold: deficiency: <8 µmol Cu/L; marginal: 8-11 µmol Cu/L REF: ENJALABERT - 2006

Takk for oppmerksomheten!