Helsesøstertjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.03.2012 17739/2012 2010/7943 G13 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/24 Komitè for levekår 03.05.2012 12/70 Bystyret 24.05.2012 1.0 Opptrappingsplan for helsesøster- og jordmortjenesten 1.1 Sammendrag Viser til vedtak i sak 2010/7943 av 8.12.2011 om Ressurssituasjon og normtall i helsesøstertjenesten og verbalforslag 25 i økonomiplan 2012 2015: Opptrappingsplan for helsesøster- og jordmortjenesten. I desember 2011 ble fremmet sak for bystyret som belyste ressurssituasjonen i helsesøstertjenesten. På bakgrunn av denne er vi bedt om å lage en opptrappingsplan for helsesøster- og jordmortjenesten. Det ble fattet vedtak i 6 punkter og et verbalforslag som vi vil svare på i saken. 1. Det utarbeides en plan for fremtidig bemanning i skolehelsetjenesten med utgangspunkt i Bodø kommunes behov 2. Bemanningen ved Saltvern skole opprettholdes, og sees i sammenheng med budsjettbehandlingen. 3. Det tas en ytterligere vurdering om styrking av helsesøstertjenesten i henhold til økonomiplanen innen 2014. 4. Drift av helsestasjon for Ungdom videreføres. 5. Vurdering av endring i ressursbehov skjer på vanlig måte i forbindelse med prioritering i økonomiplan/årsbudsjett. 6. Helsesøstertjenesten omprioriterer arbeidsoppgavene i tråd med oversikten i saksfremlegget Verbalforslag nr. 25 av 8.12.2011: Opptrappingsplan for helsesøster- og jordmortjenesten I forbindelse med første tertial 2012 legges det frem en opptrappingsplan for jordmorog helsesøstertjenesten i Bodø, med sikte på å nå de nasjonale mål. Svar på vedtak: Vedtak 1, 3 og 5 Som en bakgrunn for opptrappingsplanen vil vi videre i saken forsøke å belyse helsesøsterog jordmortjenestens oppgaver og mangfold sett i forhold til de krav som stilles i Veileder til forskrift og ulike kommunale plandokument som Oppvekstplanen, Levekårssaken, manifest mot mobbing, Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Handlingsplan vold i nære relasjoner. Side 315
Vedtak 2: Bemanningen ved Saltvern skole er opprettholdt. Vedtak 4: Drift av Helsestasjon for ungdom er videreført under samme betingelser som tidligere. Dvs. at helsesøstrene jobber turnus og timene de betjener HfU tas fra ordinær drift. Vedtak 6: Det er gått ut brev til alle skolene og øvrige samarbeidspartnere om hvordan vi omprioriterer tjenestetilbudet i skolene inntil ressursøkningen trer i kraft. Se vedlegg. Vi har valgt å gjennomføre hele økningen under ett, dvs. at vi høsten 2012 øker i skolehelsetjenesten med 1,7 årsverk og merkantil ressurs med 0,2 årsverk. Det har medført at de fleste skolene har fått en ressursøkning på 10 til 20 % og kan gjenoppta noen av oppgavene fra skolestart høsten 2012. Da det ikke var mulig å få til en økning i alle skolene vil tilbudet til den enkelte skole bli ulikt. Når skolene er oppe på anbefalte normtall vil vi kunne følge veileders anbefalinger til tjenesteinnhold. 2.0 Saksopplysninger 2.1 Bakgrunnstall Helsedirektoratet har utarbeidet forslag til nasjonale normtall for hvor mange nyfødte og skolebarn en helsesøster kan ta ansvar for. Helsestasjonsvirksomheten: Skolehelsetjenesten, barnetrinnet: Skolehelsetjenesten, ungdomstrinnet: Helsesøstertjenesten i videregående skole: 100 % stilling på 65 fødsler pr år 100 % stilling pr. 300 elever 100 % stilling pr. 550 elever 100 % stilling pr. 800 elever Dette er en anbefalt minstestandard som ikke tar høyde for lokale forhold. Eksempelvis kommunens satsning på Modellkommuneforsøket og kommunens flyktning- og asylmottak. I helsestasjonen oppfylles anbefalt norm. Etter ressursøkning har vi 11.4 årsverk i skolehelsetjenesten. Normtallet er 18.2. Dvs. at vi mangler 6.8 stillinger i barne- og ungdomsskolene for å oppfylle anbefalt norm. I videregående skole trenger vi 1.2 stillinger for å oppfylle anbefalt norm. Kostratall fra Statistisk sentralbyrå: E1. Konsern Kommunehelse nivå 2 2010 1804 EAK EAKUO EKA18 EKG 13 Bodø Landet Landet uten Nordland Kostragruppe 13 Oslo Årsverk av helsesøstre 68.6 53.3 55.8 78.1 54.6 pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte 69.7 43.4 47.6 73.8 35.7 Funksjon 232 I følge KOSTRA har Bodø kommune flere helsesøstre og jordmødre enn landet og gruppe 13, men noe mindre enn fylket for øvrig. Statens helsetilsyn gjennomførte i 2011 en kartlegging av virksomheten ved helsestasjoner i 50 av landets kommuner/bydeler. Den munnet ut i Rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten - Styre for å styrke. Helsetilsynet stiller spørsmål ved kvaliteten på styringsdataene i KOSTRA fordi opplysningene de fikk om gjennomførte helseundersøkelser ikke stemte overens med statistikk fra KOSTRA. De støtter Helsedirektoratet i at det er nødvendig med kvalitetsutvikling av statistikken for helsestasjonsvirksomheten for å oppnå pålitelige data. Side 316
KOSTRA tallene sier for øvrig ingenting om situasjonen i skolehelsetjenesten. I økonomiplanen for 2012-15 er tjenesten styrket som følger: 2012 2013 2014 2015 Årets netto økning (tusen kr) 750 300-50 0 Akkumulert økning (tusen kr) 750 1050 1000 1000 I 2012 er tjenesten styrket med 0,75 mill kr som følge av økonomiplanens vedtak, og ytterligere 0,3 mill kr i 2013, slik at samlet økning er 1.050 mill kr i 2013, tilsvarende 1,9 årsverk. Med dagens ressurssituasjon står skolehelsetjenesten i fare for å ikke oppfylle helselovgivningens krav om faglig forsvarlighet. Vi fyller ikke alle myndighetskrav i forskrift og anbefalt program i Veileder til forskrift av 3. april 2003 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten utgitt av helsedirektoratet, IS-1154. 2.2 Opptrappingsplan for helsesøster og jordmortjenesten Kommunen har lagt føringer for prioritering av innsatsområder som til dels ligger utenfor normtallene. I rapporten Levekår for barn og unge og Rusmiddelpolitisk handlingsplan er følgende fokusområder vektlagt. Her er helsesøstertjenesten er en sentral aktør. Fokusområdene for perioden 2011 2014 er bl.a. - Skolevegring - Forebygge frafallsproblematikk i videregående skole - Psykisk helse forebygging av psykiske lidelser - Fremme sosiale ferdigheter hos alle barn og unge - Gode overganger mellom helsestasjon barnehage barneskole ungdoms- og videregående skole - Foreldreveiledning - Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - Vold i nære relasjoner - Seksuell identitet - Ung og rus program i skolene - Psykisk helse program i skolene - Tirsdagstreffet et tilbud til foreldre som strever psykisk og deres barn. - Barn med reguleringsvansker - Manglende sosial tilpasning i skolene, skulk og dropout - Barn med angst Helsesøstertjenesten er en lovpålagt tjeneste som skal ivareta det helhetlige og helsefremmende arbeidet rettet mot alle barn og unge 0-20 år, og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytting helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud og det stilles krav til tilgjengelighet for alle målgruppene. Jordmortjenesten, helsestasjonen og skolehelsetjenesten har de siste årene blitt pålagt flere oppgaver samtidig som samfunnsstrukturen og andre faktorer øker behovet for vår kompetanse. Rammebetingelsene for jobben har endret seg betydelig. Side 317
Folkehelseloven og helse og omsorgtjenesteloven trådte i kraft 1. januar. For å nå samhandlingsreformens intensjon om mer forebygging og helhetlige, koordinerte tjenester er disse lovene viktig. Helsesøstertjenesten har bl.a. et særlig ansvar for å bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden blant barn og unge. Innenfor samhandlingsreformen skal det legges vekt på forebygging og tidlig innsats. Dette for å løse dagens helseutfordringer innenfor bl.a. overvekt, psykisk helse og rus Det er viktig at tidlig forebygging ikke taper fokus til fordel for enda mer kurativ virksomhet. Kommunene er utfordret til å bidra til å løse fremtidens helseutfordringer, økende forekomst av overvekt, diabetes, psykiske helseproblemer med mer. Barn har en lovfestet rett til forebyggende tjenester på lik linje med rett til behandling i sykehus. Denne retten understrekes i norsk lovverk og Barnekonvensjonen. Et annet forhold er at ca 6 % av Bodøs befolkning er fremmedspråklig og har en annen kulturell bakgrunn enn den norske. Disse har behov for særlig tilrettelegging av tjenester ved hjelp av kvalifisert tolketjeneste. 2.3 Myndighetskrav Helsestasjonsvirksomheten omfattes av en rekke lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere. Statens helsetilsyn og helsetilsynet i fylket(fylkesmannen) har til oppgave henholdsvis overordnet og konkret å følge lov og forskrift, herunder forsvarlighetskravet oppfylles, jvf. helsetilsynsloven 2. Statens helsetilsyn har det faglig overordnede ansvaret for tilsynet av tjenesten. Dette er videreført i den nye helse- og omsorgtjenesteloven. 2.4 Organisering av helsesøstertjenesten Helsesøstertjenesten i Bodø er organisert med 5 helsestasjoner der 4 er organisert inn i familiesenter. Hensikten med familiesenter er å sikre kontaktpunkter for familier som tilbyr en tverrfaglig kompetanse under samme tak. Dette oppleves som en hensiktsmessig arbeidsform, som er med på å sikre brukerne tidlig innsats og koordinerte tjenesten. Tverrfaglig arbeid medfører økt ressursbruk noe det ikke var tatt høyde for under etableringen av familiesentrene. Det er deltidsstillinger i alle grunnskoler, noe som gjør at de fleste helsesøstre jobber på flere skoler eller både skole og helsestasjon. Dette er en arbeidsform som er krevende når oppgavene står i kø. 2.5 Dagens situasjon i helsestasjon og skolehelsetjeneste Helsestasjonen vurderer barns helse på faste tidspunkt de første leveårene. Den har en fremtredende rolle i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og bidrar til at det sikres trygg utvikling hos barn fra fødsel til skolestart. Helsestasjonen til barn 0-6 år skal følge barnets fysiske, psykiske, sosiale og kognitive utvikling, samt gi informasjon og veiledning til barnets foreldre/foresatte. Tilbudet omfatter hjemmebesøk, helseundersøkelse og rådgivning, forebyggende psykososialt arbeid, opplysningsvirksomhet og veiledning. Helsestasjonsvirksomheten har rutiner for samarbeid med fastlegene, kommunal jordmortjeneste og spesialisthelsetjenesten. Helsestasjonen er sentral når det gjelder god folkehelse. Side 318
Fattige barn har større risiko for senere helseproblemer og sykdom. Nødvendige helsetjenester til barn inkluderer også barn i den utsatte gruppen mindreårige asylsøkere og papirløse innvandere. Jo tidligere barn i risikosonen identifiseres og adekvate tiltak iverksettes, jo større er sannsynligheten for at de klarer seg bra. Dette er perspektiver som også er nevnt i levekår for barn og unge i Bodø kommune. Helsesøstertjenesten er blitt tillagt nye oppgaver både gjennom kommunale og sentrale dokumenter. Dette påvirker helsetilbudet som gies og deres totale arbeidssituasjon. Tidlig utskrivning fra barsel krever økt behov for tidlig hjemmebesøk og foreldrene tar økt kontakt på telefon fordi de strever etter hjemkomst. Nye retningslinjer for høyde og vekt på helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Økt satsing på psykisk helse, rus og vold i svangerskapsomsorgen og helsestasjonen. Økte ressurser på kartlegging, screening, oppfølging og kompetanseheving. Ammekyndig helsestasjon. Behovet for økt kompetanse og autorisasjon som ammekyndig helsestasjon henger sammen med tidlig utskriving fra barsel og økte ammeproblemer. Gir også økt tidsbruk på ammeveiledning og oppfølging. Økt satsning på tidlig innsats og tverrfaglighet Behandling av overvekt og fedme Forebygging av kjønnslemlestelse, forebygging av tvangsekteskap Tidlig signalisering av omsorgssvikt jvf. vold i nære relasjoner Individuell oppfølging av brukere med særlige behov - Familier som flytter mye - Flyktningfamilier som ikke snakker norsk - Barn med psykisk syke foreldre - Barn med foreldre som har rusproblem - Barn og familier med store hjelpebehov Grunnet økte oppgaver følger vi ikke veiledernes anbefalinger. Dette får bl.a. følgende konsekvenser for virksomheten: 7-8 mnd kontrollen gjennomføres ikke 17-18 mnd kontrollen gjennomføres ikke Redusert tverrfaglig samarbeid. Her kan bla nevnes samhandling med sykehuset, ansvarsgrupper. Åpen barnehage i familiesentret med mer. Systematisk avvikshåndtering nedprioritert Helseproblemer kan bli oversett, vaksiner gitt for sent, tilbud om helseopplysning kan bli redusert. Strever med å få fulgt opp brukere med særlige behov. Her nevnes familier fra andre kulturer, familier som flytter ofte, fattigdomsproblematikk, unge mødre og deprimerte mødre. Mangelfull mulighet oppfølging av elever som strever psykisk i grunn- og videregående skole. Helseopplysningsgrupper på 3 og 9 trinn gjennomføres ikke. Klasseundervisning i helserelaterte områder kan ikke gjennomføres. Veileders anbefaling om veiing og måling i skolehelsetjenesten kan ikke følges. Mangelfull oppfølging av barn/ungdom med overvekt. Mangelfull oppfølging av barn og ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn Mangelfull oppfølging av elever med stort skolefravær. Side 319
2.6 Om skolehelsetjenesten Skolen er en viktig arena for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Grunnlaget for senere helse legges i stor grad gjennom den livsstilen som etableres i skolealderen. Det som skiller skolehelsetjenesten fra andre helsetjenester er mulighet for å samarbeide med skolen om systemtiltak. Skolehelsetjenesten når alle både som enkeltindivider og i grupper. Skolen er en arena hvor problemer ofte oppdages. Skolehelsetjenesten kan i samarbeid med skolen legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skole samt bidra til en helsefremmende livsstil. Forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skolen viktig. Skolehelsetjenesten bidrar gjennom et tverrfaglig samarbeid og ved å styrke foreldrenes mestring av sin rolle. 2.7 Jordmortjenesten Jordmortjenesten i kommunen har vært en lovpålagt tjeneste siden 1995. I Bodø kommune er det en jordmor tilsatt på hver helsestasjon og familiesenter i ulike deltidsstillinger. Nesten alle gravide i Bodø kommune er innom jordmor i løpet av sitt svangerskap. Retningslinjene for svangerskapsomsorgen sier at gravide selv skal kunne velge om de ønsker å gå til svangerskapskontroll hos jordmor eller lege. I Bodø kommune har ikke jordmor nok ressurser til at kvinnene selv kan velge, førstegangsfødende får 4 konsultasjoner hos jordmor, mens flergangsfødende får 3 konsultasjoner. Tilbakemeldinger fra gravide selv er at de ønsker flere jordmorkontroller, de begrunner dette med at jordmor tar seg bedre tid, og at de har stor tillit til jordmors kunnskap om svangerskap og fødsel. Mange sier at det er lettere å ta opp ulike problemer og bekymringer hos jordmor. Jordmortjenesten i Bodø kommune har i mange år slitt med for lite ressurser i forhold til etterspørsel. I 1995 ble det opprettet 2,5 årsverk i Bodø kommune, dette har vært uendret frem til 2010 da tjenesten økte til 3,1 årsverk. Siden Bodø kommune i 2008 ble en av Modellkommuneforsøket har det vært en stor utvikling i jordmors arbeidsmetodikk. Kompetanseheving innenfor rus og psykisk helse medfører at jordmor i større grad identifiserer, igangsetter tiltak og følger opp til å risikogravide. Eksempel på risikogravide kan være tenåringsgravide, gravide med utenlandsk opprinnelse, alenemødre, rus(mis)bruk med mer. Det er utarbeidet rutiner for oppfølging både individuelt med støttesamtaler hos jordmor, og mer tverrfaglig med andre faggrupper innenfor helsesøstertjenesten, familiesenteret, andre kommunale tjenester og spesialisttjenesten som eksempelvis Nordlandssykehuset både innenfor somatikk og psykiatri. Jordmor kan da få en rolle som koordinator for tverrfaglige samarbeidsgrupper for den enkelte gravide og hennes familie. Dette er en svært ressurskrevende jobb som jordmor i liten grad var involvert i før modellkommuneforsøket. Modellkommuneforsøket og tidlig intervensjon har medført at enkelte gravide får tilbud om hyppigere konsultasjoner enn anbefalt program tilsier. Dette kan få som konsekvens at ikke alle kan få tilbud om jordmortjeneste. Med det antallet gravide per. år som det har vært de siste 5-6 årene, er det behov for inntil 6 årsverk opp mot dagens 3.1 årsverk. Dette for å kunne gi gravide i Bodø et jordmortilbud slik retningslinjene for svangerskaps omsorgen tilsier det, og samtidig ivareta det tverrfaglige samarbeidet med fokus på tidlig intervensjon i tråd med politikernes eget ønske i Bodø kommune. Side 320
Et viktig moment er at jordmortjenesten har en refusjonsordning fra HELFO per. konsultasjon. I 2011 ble det refundert ca. 200 000 på 3,1 årsverk, dette gjør jordmortjenesten til et effektivt og økonomisk gunstig forebyggende tiltak. Hensikten med denne refusjonsordingen var å sikre kvinner en reell valgfrihet for hvem som skal ha hovedansvaret for deres svangerskapsomsorg. Det bør være et mål for Bodø kommune å gi kvinnene denne valgfriheten. I løpet av et par år vil det bli innført kortere liggetid på barselavdelingen i sykehuset, fra 3-4 døgn i dag og ned til 2 døgn. Med tanke på samhandlingsreformen må kommunen da være beredt til å kunne ivareta disse kvinnene som fortsatt er i svært tidlig barsel. Hjemmebesøk av jordmor kort tid innen deres hjemkomst, i tillegg til dagens ordning med hjemmebesøk av helsesøster, vil være et reelt behov. 3.0 Konklusjon og anbefaling Sett i lys av økte oppgaver til helsesøstertjenesten og nye nasjonale normtall kan det være behov for en ressursøkning i tjenesten. - Gjennomføring av en gradvis økning med 20 30 % i barne- og ungdomsskolene inntil normtall er nådd. Normtall i skolehelsetjenesten tilsier økning med 6,8 årsverk med en årlig kostnad på 4,0 mill kr. - Videregående skole økes med 1.2 årsverk, total årlig kostnad 0,7 mill kr. - Helsestasjonsvirksomheten økes med 2.5 årsverk, total årlig kostnad 1,5 mill kr. - Flyktninghelsetjenesten økes med 1,0 årsverk, total årlig kostnad 0,6 mill kr. - Jordmortjenesten styrkes med 1 årsverk årlig i 3 år, total årlig kostnad 1,8 mill kr. (Egen vurdering, ikke nasjonale normtall) Forslag til innstilling 1. Saken tas til orientering 2. Vurdering av ressursbruken i tjenesten tas opp på vanlig måte i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan 2013-2016 og årsbudsjett 2013. Saksbehandler: Inger Øvereng Trykte vedlegg: Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Helsesøstertjenesten nedskjæring i tjenestetilbud i skolehelsesøstertjenesten Side 321
Komitè for levekårs behandling i møte den 03.05.2012: Forslag Fra Synne Bjørbæk (R) Nytt punkt 3. I tråd med tidligere vedtak utarbeides en opptrappingsplan for helsesøster- og jordmortjenesten med sikte på å nå de nasjonale normtallene. Planen legges frem for komiteen. Votering Forslaget falt med 6 stemmer (4 AP, R, SV) Innstilling fra komite for levekår 3. Saken tas til orientering 4. Vurdering av ressursbruken i tjenesten tas opp på vanlig måte i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplan 2013-2016 og årsbudsjett 2013. Side 322
Helsesøstertjenesten Til Adresseliste Dato:... 22.02.2012 Saksbehandler:... Inger Øvereng Telefon direkte:... 75 55 60 19 Deres ref.:... Løpenr.:... 10827/2012 Saksnr./vår ref.:... 2010/7943 Arkivkode:...G13 Helsesøstertjenesten - nedskjæring i tjenestetilbud i skolehelsetjenesten Det ble i høst fremmet en politisk sak for bystyret som belyste ressurssituasjon i skolehelsetjenesten i kommunen. ( Sak 2010/7943) Helsesøstertjenesten er et lavterskeltilbud og skal jobbe helsefremmende og forebyggende. Skolen er en arena hvor problemer ofte oppdages. Skolehelsetjenesten ønsker i samarbeid med skolen å bidra til tiltak som gir trygghet og trivsel for alle elever. Skolehelsetjenesten har de siste årene blitt pålagt stadig flere oppgaver uten at ressursene er blitt økt tilsvarende. Dette har medført at helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal minstenorm for helsesøstertjenesten. I Bodø fyller vi halvparten av kravene innenfor skolehelsetjenesten. I følge normen skal helsesøster i 100 % stilling ha 300 elever på barnetrinnet eller 550 elever på ungdomstrinnet. En skole på ca. 400 elever har i dag helsesøstertilbud 2 dager i uka. De stramme betingelsene vi jobber under medfører at tjenesten opplever et stort press. Det ble i høst gjennomført en risikovurdering av helsesøstre i skolen hvor det kom fram at det er et stort sprik mellom de oppgavene vi er satt til å utføre og de ressursene vi er tildelt. Dette året har vi fått tildelt ekstra ressurser for å ruste opp tjenesten med til sammen ca. et årsverk. I 2013 får vi en ytterligere styrking på ca. et årsverk. Dette vil bedre situasjonen noe. Inntil vi er på høyde med anbefalte normtall er vi nødt til å innføre en begrensning i oppgaver vi kan gjennomføre i skolen. Fra 1. mars nedprioriteres / kuttes det i følgende tilbud: Det blir ikke gjennomført gruppesamtaler med elevene på 3 og 9 trinn. PIS grupper utgår. (Grupper for barn som opplever at foreldre flytter fra hverandre) Helsesøster kan ikke være delaktig i skolens psykisk helseprogram som Zippys venner og Alle har en psykisk helse. Helsesøster i 100 % stilling skal ikke være koordinator for mer enn 3 individuelle planer. Det gjøres strenge prioriteringer når det gjelder deltakelse og koordineringsansvar av ansvarsgrupper. Helsesøstertjenesten Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: 75 55 50 00 postmottak@bodo.kommune.no 972 418 013 Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 50 00 inger.overeng@bodo.kommune.no Bankkonto: Kongensgt 23, 8006 Bodø Telefax: 75 55 60 08 www.bodo.kommune.no 4500 55 00080 Side 323
Koordineringsansvar av barn som pårørende vurderes individuelt. Klasseundervisning innenfor helserelaterte områder nedprioriteres. Vi kan ikke følge nye retningslinjer for måling av høyde og vekt. Vi kan ikke gjennomføre veileders anbefalinger om individuelle samtaler om kjønnslemlestelse til foreldre og jenter med bakgrunn fra aktuelle land. Dette medfører at elevene ikke får det helsetilbudet de har rett til i følge Veileder for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Helsesøsters mulighet til å ha oversikt over elevene samt fange opp de som har det vanskelig reduseres. Det primærforebyggende arbeidet hvor vi ønsker å nå ut til alle svekkes. Men ut fra nåværende situasjon anser vi denne prioriteringen som nødvendig. Innenfor samhandlingsreformen skal det legges økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Dette for å løse dagens helseutfordringer innenfor bl.a. overvekt, psykisk helse og rus. For å imøtekomme noe av dette vil vi gjøre følgende prioritering av arbeidsoppgaver: Økt tilgjengelighet gjennom åpen dør, et lavterskeltilbud til elever, foreldre og lærere. Individuell oppfølging av enkeltelever. Individuell veiledning til foreldre etter behov. Samarbeidsteam i skolene. Oppfølging av elever med stort skolefravær. Følge kommunens overgangsrutiner ved bytte til ny skole. Etter hvert som de økte ressursene i skolehelsetjenesten iverksettes gjennomføres det en gradvis opptrapping av tilbudet. Det utarbeides videre en opptrappingsplan for hele helsesøstertjenesten som presenteres for levekårskomiteen i mai. Vi håper at situasjonen i tjenesten blir kortvarig slik at innbyggerne i Bodø kan motta gode forebyggende tjenester av høy faglighet. Skulle det være spørsmål rundt ovennevnte kan dere ta kontakt med Ledende helsesøster Inger Øvereng, tlf. 755 56019 eller mob. 971 41 491 Fagkoordinator Marit Lund Hansen tlf. 755 56090 eller mob. 411 00 998 Med hilsen Inger Øvereng Ledende helsesøster Helsesøstertjenesten - nedskjæring i tjenestetilbud i skolehelsetjenesten 2 av 2 Side 324