Ressurssituasjonen og normtall i helsesøstertjenesten

Transkript

1 Helsesøstertjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7943 G13 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Komitè for levekår /173 Bystyret Ressurssituasjonen og normtall i helsesøstertjenesten 1.0 Sammendrag Viser til vedtak i sak 2010/7943 av 1. juni 2011 om Ressurssituasjon og normtall i helsesøstertjenesten. I 2010 fastsatte Helsedirektoratet en nasjonal minstestandard for normtall. I helsestasjonstjenesten oppfyller vi anbefalte nasjonale normtall, mens i skolehelsetjenesten oppfylles halvparten av normtallene. I 2011 ble helsesøstertjenesten redusert med et halvt årsverk. Pga. økonomisk overskudd året før ble ikke bemanningen redusert inneværende år. Fra skal tjenesten i henhold til budsjettet reduseres med en halv stilling. Fram mot 2014 reduseres tjenesten med ytterligere et halvt årsverk. Helsesøstertjenesten har de siste årene blitt pålagt flere oppgaver uten ressursøkning. Dette har fått konsekvenser for arbeidsmiljøet. (Se vedlegg 3) Helsestasjon for ungdom har 30 % fast stilling. De resterende 50 % dekkes opp av helsesøstre som er tilknyttet ordinær drift. (Se pkt. 5.1) Med dagens ressurssituasjon står skolehelsetjenesten i fare for å ikke oppfylle helselovgivningens krav om faglig forsvarlighet. Vi fyller ikke alle myndighetskrav i forskrift og anbefalt program i Veileder til forskrift av 3. april 2003 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten utgitt av helsedirektoratet, IS I saken forsøker vi å belyse ressurssituasjonen i tjenesten og prioritering av oppgaver sett i forhold til de krav som stilles i Veileder til forskrift og ulike kommunale plandokument som oppvekstplanen, levekårssaken, manifest mot mobbing, rusmiddelpolitisk handlingsplan og handlingsplan vold i nære relasjoner. Melding om vedtak - Ressurssituasjonen i normtall i helsesøstertjenesten Formannskapet behandlet i PS 11/81 i møte 1.juni og fattet følgende vedtak: 1. Det legges frem en politisk sak for bystyret høsten 2011 som belyser ressurssituasjonen i helsesøstertjenesten. Saken skal fokusere på kartlegging og dokumentasjon av konsekvensene for barn og unge med dagens bemanning, prioritering av oppgaver for skolehelsetjenesten, vurdering av drift for Helsestasjonen for ungdom og en risikoanalyse av arbeidsmiljøet i helsesøstertjenesten. Side 389

2 2. Ressurssituasjonen for helsesøstre vurderes i sammenheng med andre tiltak for barn og unge i Bodø kommune. I saken sees helsesøstertjenesten i sammenheng med tiltak i skolene, barnevernet, barnehagene, utekontakten og familiesentrene med mer. Rådmannen legger saken fram for komiteen. De budsjettmessige sidene av saken behandles av bystyret i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. 2.0 Saksopplysninger 2.1 Nasjonale normtall Det har i flere år vært jobbet med å sette nasjonale normtall for hvor mange nyfødte og hvor mange skolebarn en helsesøster kan ta ansvaret for. Mot slutten av 2010 kom Helsedirektoratet med Utviklingsstrategi for helsestasjon og skolehelsetjenesten, IS Der settes minstestandard til normtallene slik: Helsestasjonsvirksomheten: Skolehelsetjenesten, barnetrinnet Skolehelsetjenesten, ungdomstrinnet Helsesøstertjenesten i videregående skole: 100 % stilling på 65 fødsler pr år 100 % stilling pr. 300 elever 100 % stilling pr. 550 elever 100 % stilling pr. 800 elever I Bodø kommune i dag følger vi normen i helsestasjonen har vi 9,7 stillinger i grunnskolen 1-10.klasse. Normtallet er 18,2. har vi 2 stillinger i videregående skole fordelt på 1400 og 1200 elever. Normtallet er 3,2 Bemanningsnormen er utarbeidet med bakgrunn i anbefalt program i Veileder til forskrift av 3. april Kostratall fra SSB: E. Kommunehelse - nivå 2 KG13 Gj.snitt 1804 kommune Bodø gruppe Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn Åpningstid ved helsestasjon for ungdom per 1000 innbyggere år 0,8.. Årsverk i alt pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,8 114,1 Årsverk av leger pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 3,1 4,8 Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon ,6 54,7 Årsverk av jordmødre pr fødte. Funksjon ,7 35,5 Side 390

3 Som vi ser av Kostratallene så kommer helsesøstertjenesten godt ut i forhold til G13 kommunene. Dette kan forklares ved at vi har 3.3 helsesøsterstillinger som er knyttet opp mot flyktningarbeid og asylsøkere, samt 1.9 stillinger øremerket koordinator for individuell plan, psykisk helse og foreldreveiledning. 2.3 Bakgrunn Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal etter loven gi helsefremmende og forebyggende tilbud til barn, unge og familier. Helsesøster er den eneste faggruppen med en spesifikk videreutdanning rettet mot forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge 0-20 år, og tjenesten er svært etterspurt av både målgruppa og samarbeidspartnere. Helsesøstertjenesten er et lavterskeltilbud med stor tillit i befolkningen. Vi har ansatte med spesialkompetanse på barn og unges helse og utvikling. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har de siste årene blitt pålagt flere oppgaver samtidig som samfunnsstrukturen og andre faktorer øker behovet for helsesøster i skolene. Rammebetingelsene for jobben har derfor endret seg betydelig. Våre ansatte opplever arbeidsdagene presset og strekker ikke til. Eksempel på behov i skolene er elever med angst, skolevegring, samlivsbrudd hos foreldre som kan gi barn problemer, mobbing, urolige elever og elever med særskilte behov. Tjenesten har over tid hatt en dreining fra primærforebygging til ivaretakelse av store sammensatte saker og tett oppfølging av enkelte barn og unge. Helsefremmende arbeid som er en av intensjonene med tjenesten blir ofte nedprioritert. Det er deltidsstillinger i alle grunnskolene, noe som gjør at de fleste helsesøstre enten jobber på flere skoler eller både i skole og helsestasjonen. Det er en arbeidssituasjon som er krevende når oppgavene står i kø flere steder. Tjenesten skal fungere som et lavterskel helsetjenestetilbud for foreldre, barn og unge. Det stilles i dette krav til tilstrekkelig antall ansatte, kort ventetid, publikumsvennlige åpningstider, geografisk og fysisk plassering. Ved å følge faglige retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet i lovverket. I helsestasjonsvirksomheten oppfyller vi i stor grad disse kravene. Økt antall elever de siste årene samt store og nye utfordringer innenfor skolehelsetjenesten gjør at skolehelsetjenesten ikke makter å oppfylle alle kravene som etter hvert er blitt pålagt tjenesten. Det har de siste årene vært gjort en stor satsning fra kommunens side med tidlig intervensjon og tidlig innsats som førsteprioritet. Utvikling av familiesentre og tverrfaglig samarbeid legger beslag på mye av helsesøsters tid og er nødvendig for å oppfylle familiesentrenes intensjoner. For mer inngående orientering om styringsdokumenter for tjenesten samt innhold og utfordringer for helsesøstertjenesten vises til vedlegg 1: Ressurssituasjon i helsesøstertjenesten. Helsesøstre som jobber i helsestasjon er blitt tillagt nye oppgaver, noe som påvirker helsetilbudet som gis og deres totale arbeidssituasjon: Tidlig utskrivning fra barsel krever økt behov for tidlig hjemmebesøk og foreldrene tar økt kontakt på telefon fordi de strever etter hjemkomst. Nye retningslinjer for høyde og vekt krever derfor at nyfødte skal veies mellom 7. og 10. levedøgn. Økt satsning på psykisk helse, rus og vold i svangerskapsomsorgen og i helsestasjonen. Krever tid til screening, oppfølging og kompetanseheving. Side 391

4 Ammekyndig helsestasjon. Behovet for økt kompetanse og autorisasjon som ammekyndig helsestasjon henger sammen med tidlige utskrivning fra barsel og økte ammeproblemer. Gir også økt tidsbruk på ammeveiledning og oppfølging. Det har vært en økning i fødsler de siste årene, i fjor hadde vi en nedgang og i år ser det ut til å gå mot en økning igjen. Økt antall barn i tillegg til økte oppgaver i tjenesten har medført at helsestasjonen allerede i dag gir et begrenset tilbud på helsestasjonen i det vi har kuttet ut 7-8 mnd ktr. og mnd kontrollen. Her følger vi ikke veilederens anbefalinger. Ved nedbemanning av helsesøstertjenesten ønsker vi å skjerme helsestasjonsvirksomheten for å prioritere tidlig intervensjon for de minste barna. Videre i saken vil vi derfor ha størst fokus på skolehelsetjenesten. Innenfor samhandlingsreformen skal det legges økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Dette for å løse dagens helseutfordringer innenfor bl.a. overvekt, psykisk helse og rus. Viser derfor til stortingsmelding 47 hvor det understrekes at helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud for barn og unge som bidrar til forebygging og tidlig hjelp. Se vedlegg Dagens situasjon i skolehelsetjenesten Skolen er en av de viktigste arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Grunnlaget for senere helse legges i stor grad gjennom den livsstilen som etableres i skolealderen. Det som skiller skolehelsetjenesten fra andre helsetjenester er mulighet for å samarbeide med skolen om systemtiltak. Skolehelsetjenesten har en unik plassering som et sted hvor alle kan nås både som enkeltindivider og i grupper. Den er lett tilgjengelig og lavterskel. Skolen er en arena hvor problemer ofte oppdages. Skolehelsetjenesten kan i samarbeid med skolen bidra til tiltak som gir trygghet og trivsel for alle elever uansett bakgrunn. Forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skolen viktig. Skolehelsetjenesten bidrar gjennom et tverrfaglig samarbeid og ved å styrke foreldrenes mestring av sin rolle. I tillegg skal skolehelsetjenesten legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skole samt bidra til en helsefremmende livsstil. Skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over barn og unges helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på denne. I tillegg er forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skolen viktig. For mer informasjon, se vedlegg 2, s.3. Noen av oppgavene i skolehelsetjenesten er over tid blitt nedprioritert pga ressurssituasjon. Dette gjelder bl.a: 3.1 Individuell oppfølging av barn og ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. Herunder forebygging av kjønnslemlestelse. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal tilby samtale om kjønnslemlestelse til foreldre og jenter med bakgrunn fra aktuelle land på 1.trinn, 5.trinn og i ungdomsskolen. Jenter med bakgrunn fra samfunn hvor kjønnslemlestelse er utbredt, skal også ha tilbud om underlivsundersøkelse. 3.2 Journalføring, statistikk, internkontroll og kvalitetssystemer. Som helsetjeneste er helsestasjoner og skolehelsetjenester underlagt kravene til forskrift om Side 392

5 internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Manglende prioritering medfører at vi ikke får kartlagt og skaffet oss oversikt over områder i helsesøstertjenesten der det er fare for svikt eller mangler. Vi oppfyller ikke kommunehelsetjenesten krav om å ha oversikt over befolkningens helsetilstand og hvilke faktorer som påvirker denne lokalt. 3.3 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko og styrke det som bidrar til bedre helse. Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebyggende og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Målet med folkehelsearbeid i helsestasjon og skolehelsetjeneste er å gi blivende foreldre, foreldre, barn og unge økt overskudd til å mestre hverdagens krav og forventninger. Helsesøstertjenesten har en spesiell rolle gjennom offensiv satsning overfor barn og unge ved å bidra til at de foretar sunne valg mtp. egen helse. Eksempelvis tobakk, kosthold, fysisk aktivitet. 3.4 Ivaretakelse/oppfølging av Barn som pårørende. Kommunen har nå satt i system et tiltak for å fange opp og identifisere disse barna. Det er ikke tilført tjenestene ekstra ressurser for å bidra til at disse barna får den hjelpen/oppfølgingen de trenger. Aktuelle samarbeidspartnere som også har et medansvar her er Oppfølgingstjenesten for psykisk helse og rus samt hjemmetjenesten. 3.5 Deltakelse i 3 skoleprogram som skal gjennomføres i byens skoler: Zippys venner i barneskolen, Unge og rus og Alle har en psykisk helse i ungdomsskolen. Viser til rusmiddelpolitisk handlingsplan i Bodø kommune. Helsesøster er ikke ansvarlig for gjennomføringen men er en viktig bidragsyter og pådriver for at de skal bli gjennomført i skolen. Fokus på psykisk helse er at av satsningsområdene sentralt og lokalt. Gjennom å samarbeide med skolen vil helsesøster kunne bidra med sin kunnskap innenfor psykisk helse. Kontakten med elevene kan medføre at de får en lavere terskel for å oppsøke helsesøster ved behov. Helsesøster vil lettere fange opp elever som strever psykisk. 3.6 Oppfølging av elever med stort skolefravær. Kommunen har innført nye rutiner som krever helsesøsters medvirkning. Mangelfull oppfølging av disse elevene i barne- og ungdomsskole gir økt risiko for frafall i videregående skole. Tidlig innsats kan bidra til at flere fullfører videregående skole. Se vedlegg nr. 2: Faktaark i forhold til frafall i videregående skole 4.0 Prioritering av tjenestetilbudet innenfor skolehelsetjenesten Som det fremkommer av risikoanalysen av arbeidsmiljøet i tjenesten lever de ansatte under et stort arbeidspress, og det er et gap mellom de oppgaver som virksomheten skal/bør gjennomføre og de ressurser som er tildelt. Se vedlegg nr. 3: Risikovurdering av arbeidsmiljøet i Helsesøstertjenesten, Inntil helsesøsterressursen i skolen er oppe på nivå med anbefalt normtall fra helsedirektoratet ønsker vi å gjøre følgende prioritering av arbeidsoppgaver: 4.1 Åpen dør opprettholdes. Dette er et lavterskeltilbud hvor elever, foreldre og andre samarbeidspartnere lett får tak i helsesøster ved behov. Vi opererer ikke med ventelister, men tar i mot alle henvendelsene når de kommer. Side 393

6 Helsesøster har en stor tillit hos barn og unge noe som de gjør at de lett tar kontakt når noe blir vanskelig. Men manglende lavterskel og tilgjengelighet for skoleelever kan føre til at de ikke oppsøker tjenesten. Ungdom er impulsiv, og dersom helsesøster ikke er tilgjengelig når behovene melder seg vil de ofte ikke komme tilbake. Åpen dør innbefatter individuell veiledning til barn, unge og deres foreldre ved behov. Samarbeid med skolene i enkeltsaker vil også prioriteres. Vi følger kommunens prioritering av tidlig intervensjon/tidlig innsats som et satsningsområde. Gjennom økt tilgjengelighet i skolen vil helsesøster kunne komme tidligere til i saker hvor barn har det vanskelig og kan gi en raskere og tettere oppfølgning. 4.2 Vaksinering etter anbefalt program fastsatt av Statens institutt for folkehelse. 4.3 Grupper i 6 og 8 klasse. Målet med gruppekonsultasjoner er at elever i samme situasjon utveksler erfaring, får innsikt, forståelse og hjelp når det gjelder å mestre de utfordringer de står overfor. Det gir helsesøster et godt blikk over hva som rører seg i målgruppen. Senker også elevenes terskel for å oppsøke helsesøster ved behov. 4.4 Deltakelse i skolens samarbeidsfora. Skolens basisteam prioriteres. Ulik organisering i skolen gjør at vi må se nærmere på helsesøsters deltakelse og ressursbruk i skolens ulike samarbeidsfora. 4.5 Overgangsrutiner. Sikre at barn som går over fra helsestasjon til skole, overgang barne- ungdomsskole osv får den nødvendige oppfølgingen de har behov for. Bodø kommune har laget nye rutiner for hvordan vi skal sikre at nødvendig informasjon følger barnet. Dette er et samarbeid mellom bl.a. familie, skolene, barnehagene og helsesøstrene. 5.0 Ut fra dagens ressurssituasjon ser vi at det er nødvendig å nedprioritere følgende oppgaver i skolehelsetjenesten: 5.1 Helsestasjon for ungdom (HfU) Helsestasjon for ungdom er en helsetjeneste til ungdom der rådgivning, veiledning, undersøkelse og behandling er tilrettelagt for ungdom på deres behov og premisser. Tilbudet er et supplement til skolehelsetjenesten og er et gratis lavterskeltilbud for aldersgruppen år. Den betjenes av lege, helsesøster, jordmor og sekretær. Hovedfokuset er på seksuell helse. For at ungdom skal ta vare på sin egen seksuelle helse trenger de kunnskap og lett tilgjengelig informasjon. Ungdom trenger et gratis tilbud hvor de har mulighet til å få legesjekk, testing av kjønnssykdommer, prevensjonsveiledning og samtale med fagpersoner. Hfu tilbyr også hjelp i forhold til psykisk helse og gir veiledning i andre helsespørsmål. HfU har ansatt helsesøster i 30 % stilling til koordinering av tjenesten. Vi har utover dette ikke egne stillinger direkte tilknyttet til å drifte turnus. 14 helsesøstre / jordmor bytter på å ta kveldsvakter her. Ut fra arbeidstidsbestemmelsen er de ansatte pålagt å starte senere på dagen. Disse timene tas fra skolehelsetjenesten og helsestasjonsvirksomheten. En nedleggelse av HfU betyr at timeressursen tilbakeføres til skolehelsetjenesten og helsestasjonen. Gir en gevinst på ca. 4 timer/mnd. pr. helsesøster. Til sammen utgjør det ca. 50 % stilling. På den annen side vil ungdommen i økt grad gå til helsesøster i sin skole, og spesielt videregående skole vil oppleve et økt press på tjenesten. Side 394

7 HfU er meget godt besøkt av byens ungdommer. Se vedlegg 4: Statistikk helsestasjon for ungdom og vedlegg 5: Innspill fra koordinator ved HfU. En nedleggelse vil ha konsekvenser for ungdomshelsa. Ikke minst for lærlinger samt øvrig ungdom som ikke har tilhørighet i skole. Terskelen for å oppsøke fastlege er mye større enn å oppsøke HfU. Det vil kunne bli mindre avdekking av og dermed økt utbredelse av seksuelt overførbare sykdommer. Samt økt risiko for uønsket graviditet hos ungdom. 5.2 Overføring av hele skolestartundersøkelsen til legene. Alle barn som begynner på skolen skal ha helseundersøkelse av helsesøster og lege. Denne undersøkelsen gir helsesøster nødvendig kjennskap til barnet, og er en forutsetning for oppfølging av barn med spesielle behov. Undersøkelsen er målrettet og i tillegg til å være medisinsk orientert skal den rette seg mot trivsel, barnets interesser, sosiale funksjon og evne til kommunikasjon. Konsekvens: Helsesøster vil ikke få samme oversikt over barna som starter på skolen, og kan heller ikke kvalitetssikre at barn med særskilte behov får den hjelpen de behøver. Kommunen skal ha overgangsrutiner mellom barnehage og skole som i noen grad vil ivareta dette. Kommunens ansvar for å ha oversikt over barn og unges helsetilstand blir svekket. Jvf. KHL 1-4. Samarbeidet mellom helsesøster og skolelege svekkes. Mindre mulighet for at barn/familier som strever, fanges opp av skolehelsetjenesten. Lengre tid før evt. problemer avdekkes og tiltak kan settes inn. 5.3 Helsesøster gjennomfører ikke 3. klassegrupper samt grupper i 9 klasse Konsekvens: Dette medfører at elevene får mindre helseopplysning enn det veilederen anbefaler. Helsesøster får mindre kontakt med elevgruppen og mindre mulighet til å fange opp elever som trenger oppfølging. 5.4 Nye retningslinjer om måling/veiing av skolebarn utsettes Helsedirektoratet utga i vår Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjonsog skolehelsetjenesten. IS-1736 Viser til vedtak i bystyre av : Melding om vedtak - Framtidige tiltak for barn med overvekt Bystyret behandlet PS 11/101 i møte 16.juni 2011 og fattet følgende vedtak: Votering Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Arbeidet med oppfølging av barn og familier som trenger oppfølging p.g.a barns vektutfordringer knyttes opp mot Frisklivssentralen. 2. En halv stillingshjemmel tilføres frisklivssentralen i.f.m. budsjettet for Kommunen gjennomfører veiing av barn i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling 4. Tiltak for barn med overvekt evalueres innen utgangen av Den totale situasjonen for helsesøstertjenesten legges fram som en egen sak. Side 395

8 Frisklivssentralen følger kun opp de voksne og gir i dag ingen tilbud for barn med overvekt. Med dagens ressurser ser ikke helsesøstertjenesten at det er mulig å gjennomføre de nasjonale retningslinjene om veiing og måling innenfor skolehelsetjenesten. Konsekvens: Skolebarn i Bodø får et dårligere tilbud for oppfølging av overvekt-/undervekt utvikling. Dette kan få store konsekvenser for senere helseplager. Jo tidligere en kommer inn med livsstilsveiledning og utvikling av gode vaner jo bedre er prognosene for en god utvikling. Nasjonale faglige retningslinjer blir ikke oppfylt. 5.6 Tverrfaglig samarbeid For å kunne prioritere tilgjengelighet for elevene vil vi vurdere tidsbruk i tverrfaglige fora. Økt satsning på familiesenter har medført at det er blitt etablert flere samarbeidsfora enn tidligere. Krav til deltakelse her medfører at helsesøster får mindre tid i skolen. Tverrfaglig samarbeid er et viktig satsningsområde lokalt og sentralt. Dersom skolehelsesøster trekker seg ut av tverrfaglig team og tverrfaglige møter i familiesentrene vil det gi en tidsbesparelse på ca. 4-8 t mnd. Konsekvens: Kommunens langvarige arbeid for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet til beste for barn og unge blir satt tilbake. Helsesøsters kompetanse på forebyggende og helhetlig tenkning vil utebli, og en vil ha redusert mulighet for tiltak rundt den enkelte elev. 5.7 Koordinatoransvar for IP (individuelle planer) eller ansvarsgrupper I dagens situasjon mener er det vanskelig for helsesøster å ha koordinatoransvar for ansvarsgrupper eller individuelle planer for elever i skolen. Konsekvens: Det blir færre arbeidstakere i den tverrfaglige gruppen rundt barnet som har mulighet til å oppfylle disse oppgavene. Det må jobbes for at andre tjenester kan overta koordineringsansvar der det er naturlig. 5.8 Deltakelse i PIS grupper (grupper for barn som har opplevd samlivsbrudd) Konsekvens: Uten helsesøsters deltagelse blir det neppe satt i gang grupper for barn med to hjem. Tilbudet vil utgå. Etter hvert som skolehelsetjenesten blir styrket vil vi gjennomføre en gradvis opptrapping av tjenestetilbudet. 6. Helsesøstertjenesten sett i sammenheng med andre tiltak for barn og unge: Vi er i vedtaket bedt om å belyse ressurssituasjonen i sammenheng med andre tiltak for barn og unge. Som det fremkommer i punktene overfor er helsesøster en viktig samarbeidspart i mange områder av kommunens tjenestetilbud til barn og unge. I noen av de følgende tiltakene har tjenesten ekstra ressurs for å kunne delta: 6.1 Tirsdagstreffet, et samarbeid mellom HS og OK avd. for å gi et tilbud til foreldre som strever psykisk og deres barn i alder 0 12 år. Her er det meget nyttig at vi er representert fra ulike avd. Vi ser med ulike briller, vi har ulik kunnskap som gjør at vi utfyller hverandre meget godt. Barne- og voksenperspektivet ivaretas. 6.2 Urolige barn/barn med reguleringsvansker, et prosjekt i samarbeid med Rønvik fam.senter. 6.3 Foreldreveiledning Dialog i samarbeid med familiesentrene i kommunen. Kommunen har satset sterkt på å gi et foreldreveiledningstilbud til de familiene som trenger det. Side 396

9 6.5 Grupper med engstelige og triste barn. Nytt prosjekt, et samarbeid mellom innsatsteamet og helsesøstertjenesten 6.7 Rutiner for Barn vi bekymrer oss for Her er helsesøster en viktig samarbeidspart for barnehage/skole når tiltak på laveste nivå ikke fører frem. 6.8 Familiesenter Helsestasjonen sammen med åpen barnehage er hjertet i familiesenteret. Skal sentrene fungere etter intensjonene er det helt nødvendig å sette av tid til tverrfaglig samarbeid. I forhold til brukerne generelt og i forhold til det enkelte barn og dets omsorgspersoner. 6.9 Vold i nære relasjoner: Her har helsesøstertjenesten et delansvar for å forebygge, fange opp og sikre nødvendig bistand og beskyttelse. Handlingsplan vedtatt i Bodø bystyre Konklusjon og anbefaling Det er i økonomiplan vedtatt at skolehelsetjenesten gradvis skal reduseres med 1 årsverk innen I økonomiplan foreslås reduksjon med ½ årsverk i 2012, økende til 1 årsverk i Forslag til innstilling 1. Det utarbeides en plan for fremtidig bemanning i skolehelsetjenesten med utgangspunkt i nasjonale normtall. 2. Helsesøstertjenesten omprioriterer arbeidsoppgavene i tråd med oversikten i saksfremlegget. 3. Den aktuelle økonomiske tilpasning løses ved at bemanningen ved Saltvern skole reduseres med 50 %. 4. Det tas en ytterligere vurdering om nedskjæring i henhold til økonomiplanen innen Drift av helsestasjon for Ungdom fremmes som en egen sak. 6. Vurdering av endring i ressursbehov skjer på vanlig måte i forbindelse med prioritering i økonomiplan/årsbudsjett. Saksbehandler: Inger Øvereng Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side 397

10 Trykte vedlegg: 1. Ressurssituasjon i helsesøstertjenesten Internt tilleggsnotat 2. Faktaark i forhold til frafall i videregående skole Utarbeidet av Landsgruppa av helsesøstre av NSF 3. Risikovurdering av arbeidsmiljøet i Helsesøstertjenesten, PO kontoret og bedriftshelsetjenesten i samarbeid med 6 helsesøstre 4. Statistikk fra Helsestasjon for ungdom 2009 og Innspill fra koordinator ved HfU Komitè for levekårs behandling i møte den : Forslag Forslag fra Synne Bjørbæk (Rødt) Tillegg til pkt. 1 i innstillingen: Helsestasjon for ungdom tas med i planen. Alternativ til pkt 2,3,4 og 6 i innstillingen: Det lages en opptrappingsplan for å nå nasjonale normtall i løpet av De nødvendige ressurser legges inn i budsjett/økonomiplanen Pkt. 3 Drift av helsestasjon for ungdom videreføres. Pkt. 4 For øvrig prioriteres arbeidet som i saksfremlegg i pkt.4. Forslag fra Synne Bjørbæk(Rødt) til Familiesentre: Det lages en plan for å styrke tverrfaglig samarbeid i kommunens familiesentre i løpet av Målsetningen er åpne familiesentre i bydelene i sentrum, Rønvik og Mørkved med tilbud om åpen barnehage med tilgjengelig førskolelærer hver ukedag, og tilgjengelig helsesøster 1 dag i uka på hvert av familiesentrene. Forslag fra Høyre, Frp, Venstre og Krf: 1. Det utarbeides en plan for fremtidig bemanning i skolehelsetjenesten med utgangspunkt i Bodø kommunes behov 2. Bemanningen ved Saltvern skole opprettholdes, og sees i sammenheng med budsjettbehandlingen. 3. Det tas en ytterligere vurdering om styrking av helsesøstertjenesten i henhold til økonomiplanen innen Drift av helsestasjon for Ungdom fremmes som en egen sak. 5. Vurdering av endring i ressursbehov skjer på vanlig måte i forbindelse med prioritering i økonomiplan/årsbudsjett. 6. Helsesøstertjenesten omprioriterer arbeidsoppgavene i tråd med oversikten i saksfremlegget Forslag fra Ida Pinnerød (AP) Innstillingens pkt. 3 utgår Nytt pkt 5. Side 398

11 Det gjøres ikke endringer i drift av Helsestasjon for ungdom. Finansieringen innarbeides i budsjett og økonomiplan Votering Rødts forslag falt mot 2 stemmer (1 SV, 1 R) Innstillingens pkt. 1, 3, 4, 5 med Aps endringer falt med 6 stemmer (4 AP, 1 Rødt, 1 SV) Rødts forslag om Familiesentre falt med 2 stemmer (1 SV, 1 R) Posisjonens innstilling ble tiltrådt med 8 stemmer (2 Høyre, 3 FRP, 1 KRF, 1 SV, 1 V) Pkt 2 i innstillingen ble enstemmig tiltrådt (nytt pkt. 6) Komite for levekårs innstilling 1. Det utarbeides en plan for fremtidig bemanning i skolehelsetjenesten med utgangspunkt i Bodø kommunes behov 2. Bemanningen ved Saltvern skole opprettholdes, og sees i sammenheng med budsjettbehandlingen. 3. Det tas en ytterligere vurdering om styrking av helsesøstertjenesten i henhold til økonomiplanen innen Drift av helsestasjon for Ungdom fremmes som en egen sak. 5. Vurdering av endring i ressursbehov skjer på vanlig måte i forbindelse med prioritering i økonomiplan/årsbudsjett. 6. Helsesøstertjenesten omprioriterer arbeidsoppgavene i tråd med oversikten i saksfremlegget Side 399

12 Side 400

13 Side 401

14 Side 402

15 Side 403

16 Side 404

17 Side 405

18 Side 406

19 Side 407

20 Side 408

21 Side 409

22 Side 410

23 Side 411

24 Side 412