SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2015/1254 Klassering: G10/&31 Saksbehandler: Marianne Vollen TJENESTEANALYSE FOR HELSESTASJON- OG SKOLEHELSETJENESTEN I STEINKJER KOMMUNE Utrykte vedlegg: Rapport "Tjenesteanalyse for helsestasjon og skolehelsetjenesten i Steinkjer kommune" Rådmannens forslag til vedtak: Informasjon om ressurssituasjonen i Helsestasjon og skolehelsetjenesten tas til orientering og brukes som grunnlag for videre ressursutvikling av tjenesten. Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Helse og skolehelsetjenesten, Tjenesteenhet Barn og familie, Steinkjer kommune deltok i i KS Effektiviseringsnettverk. Her var målet å utarbeide en tjenesteanalyse for Helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Fra kommunen deltok fagkoordinator Helsestasjon- og skolehelsetjenesten og enhetsleder Barn og familie. Andre kommuner som deltok i nettverket var Kristiansund, Verran og Lenvik. De er derfor kommuner som er med i noen av figurene under. 1. Ressursbruk Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Figur 1 Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr innbygger 0-5 år og 0-20 år (funksjon 232) KOSTRA 2012 (konsern) per Landet u/oslo Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Netto driftsutg forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb 0-20 år Kommentar: Figur 1 viser at Steinkjer kommune i 2012 brukte 1448 kroner mindre pr innbygger enn landsgjennomsnittet samme år, om man deler driftsutgiftene på funksjon 232 på antall barn i alderen 0 5 år. Steinkjer brukte 462 kroner mindre enn landsgjennomsnittet pr barn om man deler utgiftene på antall barn i alderen 0-20 år. Dersom Steinkjer skulle vært på landsgjennomsnittet burde Helsestasjon og skolehelsetjenesten vært styrket med ca kroner (462, -kr x 5000). Figur 2 Netto driftsutgifter forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr. innbygger 0-5 år siste 3 år (funksjon 232) Netto driftsutg forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb 0-5 år 0 Landet u/oslo Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Kommentar: Figur 2 viser at Steinkjer kommune ligger under landsgjennomsnittet og de kommunene de her blir sammenliknet med. I 2010 var driftsutgiftene opp mot landsgjennomsnittet. Steinkjer kommune er den eneste kommunen som har hatt nedgang i utgiftene i perioden

3 Figur 3 Netto driftsutgifter 2013 Forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjenesten pr innbygger 0 5 år og 0 20 år( funksjon 232)for Steinkjer og kommuner i samme kommunegruppe. Kommentar: Figur 3 viser at Steinkjer kommune i 2013 brukte 2075 kroner mindre pr barn i alderen 0 5 år enn landsgjennomsnittet, og tilsvarende 589 kroner mindre pr ungdom/barn i alderen 0-20 år. Dette er henholdsvis 31 % og 32 % mindre enn landsgjennomsnittet, 38 % og 36 % mindre enn snittet for Nord Trøndelag og 43 % og 40 % mindre ennn Elverum. Steinkjer kommune kommer dårligere ut i sammenligningen med kommuner i samme kommunegruppe, figur 3, enn i KS nettverket, figur Ressurser i de ulike tjenestene i Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjenesten bruker 0,4 årsverk helsesøster til koordinering og faglig ledelse og 0,2 til oppfølging av fagprogram Hspro og Sysvak. Disse ressursene går under "ledelse" og er ikke med i de ulike beregningene. Helsestasjonstjenesten Tjenestens personell er pr : 1,45 årsverk assistent 3,05 årsverk helsesøster (uten ledelse) 0,55 årsverk lege Steinkjer kommune har i dag ca 20 flyktningebarnefamilier, disse har tilsammen ca 20 barn i alderen 0 5 år. Helsesøster i flyktningehelsetjenesten bruker ca 0,1 årsverk til denne gruppen. Disse kommer utenom beregningen, men etter 3 5 år er de inne i ordinær drift. Figur 4 Avstand årsverk helsesøstre helsestasjonen 0-5 år i forhold til statlig anbefaling Veil. tall fra veileder og Kr. sund manuelt innsendte data mars 2013, 0-5 år Steinkjer Verran Lenvik Avstand Hir. Anbef. (mer enn 100 er flere enn) (andel egne årsverk av anbefaling) Snitt nettverk Beregningen: Antall årsverk jfr. Helsedirektoratets beregning holdes opp mot kommunenes rapporterte antall helsesøsterårsverk uten ledelse til aldersgruppen 0 5 år, og gir avstanden mellom antall egne årsverk og beregnet nivå. Tabellen viser beregnet andel egne årsverk i % av Helsedirektoratets beregning. Hvis tallet viser mer enn 100, er bemanningen i kommunen høyere enn Helsedirektoratets nivå.

4 Kommentar: Figur 4 viser at Steinkjer har 59 % av den ressursen det burde vært i helsestasjonen 0 5 år ut fra barnebefolkningen. For å nå statlig norm, må tjenesten økes med 2,15 årsverk. Dette harmonerer med at tjenesten har en oppfatning av at de dekker basisoppgavene, men har utfordringer med å følge opp barn og familier som har behov for tettere oppfølging. Helsesøstrene opplever at de har liten tid til å jobbe tyngre inn i familier på et tidlig tidspunkt. De opplever ikke at det er deres kunnskap som er mangelfull, men tiden. Skolehelsetjenesten Tjenesten består pr av: 0,15 legeårsverk i barne- og ungdomsskole 0,1 legeårsverk i videregående skole, Helsestasjon for ungdom 2,2 årsverk helsesøster i barneskole (2,7 fra ) 1,2 årsverk helsesøster i ungdomsskole 1,25 årsverk i videregående skole og Helsestasjon for ungdom 0,05 årsverk helsesøster til ca 20 flyktningebarn i skolealder Figur 5 Egne årsverk helsesøster i skolehelse i forhold til statlig anbefaling Om indikatoren: Viser avstand årsverk barnetrinn (blå søyle), avstand årsverk ungdomstrinn (rød søyle) og avstand årsverk videregående (grønn søyle): Det er årsverk av helsesøstre uten ledelse som er grunnlaget. Figuren viser avstand mellom kommunens nivå på årsverk av helsesøstre innen skolehelsetjenesten og det statlig anbefalte nivået på hvert trinn. Statlig anbefalt nivå er i denne figuren = 100. Verdier over 100 viser at kommunen har større ressurs enn det statlig anbefalte nivået. Antall årsverk helsesøstre som faktisk er brukt på hvert trinn i skolehelsetjenesten barne-, ungdomstrinn og videregående skole er hentet fra kommunenes manuelle innmelding direkte til KS. Kommentar: Figur 5 viser at Steinkjer kommune ligger under statlige anbefalinger i forhold til alle skoleslag. Den største utfordringen ser ut til å ligge i barneskolen. Steinkjer avviker med totalt 3,75 årsverk helsesøster for den totale skolehelsetjenestenn ut fra statlige normer. Konkretisering av dette kommer under. Barnetrinnet Skolehelsetjenesten i barneskolen dekkes av: 0,15 årsverk lege(deles med ungdomsskolene) og 2,2 årsverk helsesøster (2,7 fra )

5 Figur 6 Avstand til statlig anbefaling skolehelse Barnetrinn 71,0 70,0 69,0 68,0 67,0 66,0 65,0 64,0 63,0 Avstand til statlig anbefaling skolehelse Btrinn 2013 Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Avstand årsv. B-trinn stat. anbef. Snitt nettverk Kommentar: Med en norm for barnetrinnet på 300 elever pr. årsverk, ser man i figur 6 at Steinkjer ligger 70,6 % under normen med 1000 barn pr 1,16 årsverk. Dette støtter opp om tjenestens oppfatning av at "vi får bare tatt overflaten av problemene". Med bakgrunn i KOSTRA - tallene for 2012, gjorde tjenesten i august 2013 en intern rokkering av ressurser, slik at skolehelsetjenesten i barneskolen ble styrket med 0,5 årsverk. Skolehelsetjenesten i videregående skole ble redusert, med tilsvarende. Tjenesten ble igjen styrket med 0,5 årsverk fra august Da gjennom Statsbudsjett 2014 for styrking av skolehelsetjenesten. Dette gjør at tjenesten i dag står sterkere enn i januar 2013, med 2,7 årsverk helsesøster. Til tross for dette, ligger tjenesten fortsatt under statlig anbefaling, som tilsier at med 1749 barn i barneskolen burde Steinkjer kommune ha hatt 5,8 årsverk helsesøster. Dette er 3,1 årsverk under normen. Dvs 53,4 % avstand fra statlig norm. Utfordringer Ressursene i barneskolen oppleves som knappe til tross for økningen på til sammen 1 årsverk. Tjenesten klarer ikke å ivareta alle oppgaver med det omfang veileder fordrer, eller de behov barn og foreldre kommer til skolehelsetjenesten med. Liten tid på barneskoler utfordrer: oppfølging av enkeltelevene på skolene relasjonsbygging med elever og lærere muligheten til å få oversikt over helsetilstanden til elevene og sette inn tiltak tidlig Gjennomføre overføringsmøter til andre klassetrinn Liten tilgjengelig skolehelsetjeneste for foreldre/ foresatte og skolens personell Tverrfaglig jobbing rundt familier som sliter Tett jobbing inn i familier med konflikter, igangsetting av PIS-grupper (samtalegrupper for barn med to hjem) Mange familier sliter med sammensatte problemer. Tjenesten opplever en voksende utfordring ved alle skolene i forhold til barn med foreldre som ikke klarer å samarbeide til beste for barnet. Man opplever svært mange familier med et høyt konfliktnivå. Det positive er at konfliktene kommer fram i "lyset", og at det er muligheter for å komme i posisjon for å hjelpe barna. Det er et økende antall elever som kommer fra land som ikke går inn under helsesøster for flyktninger sitt område, som for eksempel Polen, Latvia, Tyskland, Nederland m.fl. Disse kan ha de samme behov for oppfølging med førstegangssamtale, vaksinering og oppfølging av ulike behov som flyktninger. Dette er oppgaver som heller ikke er definert inn i oppgavene til helsesøster ved skolene, og de tar til tider stor del av helsesøsters ressurs på enkelte skoler. Ansvarsgrupper og arbeid med Individuelle planer. Koordineringsarbeid relatert til disse oppgavene øker både i antall og omfang. Tjenesten utfordres på at dette tar mye tid.

6 Ungdomsskoletrinnet Skolehelsetjenesten i ungdomsskolene dekkes av: 0,05 årsverk lege 1,2 årsverk helsesøster Figur 7 Årsverk skolehelse pr elev Ungdomstrinnet Manuell innrapportering ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2,6 1,7 3,2 2,1 Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Årsv skoleh pr elev U-trinn Snitt nettverk Kommentar: Med en «norm» for ungdomstrinnet på 550 elever pr. årsverk helsesøster, ligger Steinkjer 17,6 % under normen med 1000 barn pr 1,7 årsverk. Med 884 elever burde skolehelsetjenesten i ungdomsskolene i Steinkjer hatt 1,6 årsverk mot dagens 1,2, dvs tjenesten ligger 0,4 årsverk under normen. Kommunen fikk gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse fram til 2009 bygd opp tjenesten relatert til ungdom. Satsingen skjedde både på ungdomstrinnet og i den videregående skole, samt på Helsestasjon for ungdom. Dette ble gjort gjennom økte ressurser, skolering av personell, fokus på psykisk helse, rus og seksualitet og prevensjon til ungdommene. I 2011 fikk kommunen kommunepsykolog for barn og unge. Han samarbeider tett med helsesøstrene spesielt i forhold til ungdom. Dette har høynet kvaliteten på tjenesten til ungdomsgruppen. Tjenesten ser fortsatt behov for å ha mer ressurs til å følge tettere opp ungdom som sliter og har ulike behov. Dette ikke minst gjennom et tett tverrfaglig arbeid. Utfordringer Tettere tverrfaglig samarbeid ved ungdomsskolene Det er behov for mer bruk av skolelegene i det forebyggende arbeidet i skolen Helsesøster bør jobbe mer ut i klassene og jobbe mer forebyggende og helsefremmende. Det oppleves i dag at ressursene i stor grad går til oppfølging av spesielle behov Mange familier sliter med sammensatte problemer. Tjenesten opplever en voksende utfordring ved alle skolene i forhold til barn med foreldre som ikke klarer å samarbeide til beste for barnet. Man opplever svært mange familier med et høyt konfliktnivå. Det positive er at konfliktene kommer fram i "lyset" og det er muligheter for å komme i posisjon for å hjelpe ungdommen Ansvarsgrupper og Individuelle planer. Koordineringsarbeid relatert til disse oppgavene øker både i antall og omfang. Tjenesten utfordres på at dette tar mye tid Videregående skole og Helsestasjon for ungdom(hfu) Skolehelsetjenesten i videregående skole betjenes av: 1 årsverk helsesøster 0,05 årsverk lege Helsestasjon for ungdom (Hfu) betjenes av: 0,25 årsverk helsesøster 0,05 årsverk lege + turnuslege

7 Hfu har åpent tre timer to dager pr uke (tirsdag og torsdag). Tjenesten selger tjeneste til HINT, slik at studentene kan benytte tilbudet og HINT betaler kommunen for tjenesten. Helsedirektoratet ser ressursene i skolehelsetjenesten i videregående skole og Hfu i ett. Figur 8 Årsverk skolehelsetjenesten pr elever videregående skole 2,5 2,0 1,5 1,0 Manuell innrapportering ,5 0,0 1,1 1,0 2,0 Kr. sund Steinkjer Verran Lenvik Årsv skoleh pr elever VGS Snitt nettverk Kommentar: Figur 8 viser at Steinkjer kommune i 2013 (fra , etter justeringer hvor det ble flyttet over 0,5 årsverk til skolehelsetjenesten i barneskolen) har 1,0 årsverk helsesøster pr 1000 elever. Statlig anbefaling er 800 elever pr. årsverk helsesøster. Med 1208 elever i den videregående skole tilsier anbefalt norm 1,5 årsverk helsesøster. Dvs 0,25 årsverk avvikende fra normen. Kommunen har gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse over år satset på oppbygging av tjenesten relatert til ungdom. Satsingen utgjorde mest i den videregående skole. Det er gjennomført skolering av personell og satt fokus på psykisk helse, rus og seksualitet og prevensjon til ungdommene. Tjenesten har fra 2011 hatt et tett samarbeid med kommunepsykolog, som har hatt faste dager ved de videregående skolene. Utfordringer: Mye tid brukes på 1:1 samtaler Komplekse saker, behov for mer tverrfaglig jobbing og møter Mange familier sliter med sammensatte problemer. Tjenesten opplever en voksende utfordring ved alle skolene i forhold til barn med foreldre som ikke klarer å samarbeide til beste for barnet. Man opplever svært mange familier med et høyt konfliktnivå. Det positive er at konfliktene kommer fram i "lyset" og det er muligheter for å komme i posisjon for å hjelpe barna Det er et økende antall elever som kommer fra land som ikke går inn under helsesøster for flyktninger sitt område, som for eksempel Polen, Latvia, Tyskland, Nederland m.fl. Disse kan ha de samme behov for oppfølging med førstegangssamtale, vaksinering og oppfølging av ulike behov som flykninger. Dette er oppgaver som heller ikke er definert inn i oppgavene til helsesøster ved skolene og de tar til tider stor del av helsesøsters ressurs på enkelte skoler Ansvarsgrupper og Individuelle planer. Koordinerings arbeid relatert til disse oppgavene øker både i antall og omfang. Tjenesten utfordres på at dette tar mye tid 3. Differansen mellom statlig norm og ressursstatusen i Steinkjer kommune Figur 9. En oppsetting av status for helsesøsterressurser i Steinkjer kommune pr Årsverk helsesøster etter helsedirektoratets anbefalinger Differansen mellom statlige anbefalinger og Steinkjer kommune Helsestasjonen 3,05 3,05 3,05 5,2 2,15 Skolehelsetjenesten Barneskoletrinn 1,7 2,2 2,7 5,8 3,1

8 Skolehelsetjenesten 1,2 1,2 1,2 1,6 0,4 Ungdomsskoletrinn Skolehelsetjenesten 1,75 1,25 1,25 1,5 0,25 Videregående skole og Helsestasjon for ungdom SUM 7,7 7,7 8,2 14,1 5,9 Kommentar: Figur 9 viser at Steinkjer kommune etter statlige anbefalinger burde brukt 14,1 årsverk i helsestasjonen og skolehelsetjenesten ut fra barnebefolkningen. I dag brukes det 8,2 dvs 5,9 årsverk mindre enn normen eller 58,1 % av statlig anbefaling. 4. Statlige satsingsområder Det er gjennom statsbudsjett i 2014 og 2015 gitt klare føringer for at helsestasjon og skolehelsetjenesten er tjenester som skal styrkes. Dette ut fra at det ofte har vist seg at forebyggende arbeid til barn og unge taper i konkurransen om ressurser til forebygging, behandling, pleie og omsorg til voksne og eldre. At tjenestene har fått flere oppgaver som skal ivaretas, samt de utfordringer som man ser relatert til barn og unge og deres familier. I Steinkjer kommune var tilskuddet i kroner, og 2015 i overkant av kroner. Helsestasjon og skolehelsetjenesten ble i 2014 styrket med kroner, dvs 0,5 årsverk helsesøster. Saksvurderinger: Helsesøstre og leger er den faggruppen som i hovedsak ivaretar Helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Slik tjenesten vurderer det i dag, er legeressursen i helsestasjonen tilstrekkelig. I skolehelsetjenesten ser man at lege bør være tilgjengelig i større grad. På begge områdene er fastlegene en viktig samarbeidspartner og det jobbes med å utarbeide bedre rutiner i dette samarbeidet. Helsedirektoratet og KS har hatt fokus på hvordan disse tjenestene er bemannet, slik at de kan ivareta de oppgavene de er satt til, og være i tett samarbeid med andre relevante tjenester som bl.a. barnehager, skoler, barnevern, habiliteringstjenester for barn og unge, ulike tjenester i 2. og 3. linjetjenesten og NAV. Analysen for Steinkjer viser at kommunen dekker 58,1 % av statlig anbefaling når det gjelder årsverk helsesøster i Helsestasjonen og skolehelsetjenesten ut fra barnebefolkningen i kommunen. Det gir en differanse på 5,9 årsverk. Steinkjer, som de fleste andre kommuner, har tjenester med ulik fagkompetanse som arbeider inn mot samme målgruppe. For Helsestasjon og skolehelsetjenesten er disse viktige samarbeidspartnere ut fra de behov og utfordringer barn og deres familier har. Steinkjer kommune har utfordringer med mange meldinger til barnevernstjenesten, som igjen over flere år har overskredet sitt budsjett. Man ser at terskelen for å utløse barnevernstjenesten stiger når antall meldinger stiger, og behandlingstider skal overholdes. Helsestasjon og skolehelsetjenesten merker tydelig disse utfordringene, og arbeider i det daglige med mange barn og foreldre som sliter og som under andre forhold ville blitt en sak for barnevernet. Alle hjelpe- og støttetjenestene i Steinkjer erfarer et høyt konfliktnivå mellom foreldre, noe som resulterte i at ledernettverket for barn og unge i januar 2015 arrangerte en temadag om konflikter mellom foreldre og hvordan dette påvirker barn. Dette er tematikk som utfordrer hvordan medarbeidere i tjenestene når fram med sine tjenester og kompetanse. Forskning viser at det å komme tidlig inn avhjelper mange ulike skeivutviklinger. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er ett lavterskel helsetilbud, som er innarbeidet over generasjoner og brukes av innbyggerne i kommunen. En styrket bemanning her vil kunne bidra til en større mulighet for å jobbe tidlig inn i aktuelle problemer, og bidra til å forebygge skeivutvikling for barn og foreldre.