FRA SJOKK TIL MESTRING



Like dokumenter
Psykososial beredskap i kommunene

Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK,

Offer eller kriger i eget liv

Freja Ulvestad Kärki Prosjektleder Helsedirektoratet

Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter

Læring for bedre beredskap

Mestring, samhørighet og håp

Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen

Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Hva gjør sorgen med oss over tid?

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kap. 1 Innledning... 19

Evaluering etter Utøya-samling

MÅL FOR DENNE SAMLINGEN: Kunnskap: Om meg selv, de andre og oppdraget. Menneskelige ferdigheter: Å se egne og andres ressurser. Verdier/holdninger:

Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya

Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole

22/ Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Elverum kommune beredskap - kriseteam psykososial plan

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Studieplan 2016/2017

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Når blålysene slukker.

KRISETEAM PLAN FOR PSYKOSOSIALT. Vedlegg 2 til plan for kriseledelse. Aure kommune. Psykososialt kriseteam. Overordnet ROS-analyse

Tidlig innsats overfor ungdom. DelTa kurs for kommuneansatte

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Veteranplan. for Tønsberg kommune

Å bli presset litt ut av sporet

KR 61/12. Den norske kirkes beredskapsarbeid DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag. Forslag til vedtak

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Selvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København. Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen

Pårørendearbeid i rusfeltet

Ivaretakelse av etterlatte forebygging av selvmord

Plan for. Psykososialt kriseteam. Målselv Kommune

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Planlegging for krisehåndtering

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

ETTERLATTE ETTER UTØYA

Psykososial beredskap -Trening og øvelser Venke A. Johansen, RVTS Vest og Kirsti Silvola, RVTS Øst

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

PSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert

Danseverkstad etablering i kommunene i Sogn og Fjordane som ledd i folkehelsearbeidet og partnerskap for folkehelse

Oppfølging av alvorlige hendelser

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Nasjonal Kompetansetjeneste for Læring og Mestring innen Helse (NK LMH) og Unge Funksjonshemmede ( ) Ahus og Sørlandet sykehus

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Erik Hansen informasjonssjef Oslo kommune

Beredskap for internasjonale kriser. Odd Einar Olsen Risikostyring og samfunnssikkerhet

Merkevare- og kommunikasjonsstrategi

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

St.meld. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Meld.St.15 ( ) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre

Studieplan 2014/2015

22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog

Veiledning til mottaksansatte med fokus på returarbeid.

Fagetisk refleksjon -

Proaktive strategier hva er dét, og

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Strategi Norsk nettverk for helsefremmende sykehus og helsetjenester (Norsk HPH)

Transkript:

FREJA ULVESTAD KÅRKI OG LARS WEISÆTH FRA SJOKK TIL MESTRING NORGES RESPONS PÅ ET NASJONALT TRAUME UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - 2ENTRALBIBLI0THEK - å GYLDENDAL AKADEMISK

Innhold INNLEDNING 11 Freja Ulvestad Karki og Lars Weisæth Hvem henvender boken seg til? 14 Om det redaksjonelle arbeidet 14 Om bokens temaområder 15 KAPITTEL 1 EN PROAKTIV MODELL FOR PSYKOSOSIAL OPPFØLGING 18 Freja Ulvestad Karki Hvordan definerer vi en katastrofe? 18 Lærdom fra tidligere katastrofer 19 Omfanget av katastrofen - hvem var ofrene? 21 Behovet for en todelt modell 22 Utøya 22 Kommunenes psykososiale kriseteam 24 Proaktiviteten i praksis 25 Særtrekk i tilhelingsprosessen 27 Den konfronterende omsorgen 27 Individuell oppfølging i kommunene 29 Kompetansekrav til hjelperne 31 De kollektive intervensjonene 32 Nasjonale samlinger for etterlatte 32 Fylkesvise samlinger for overlevende med pårørende 34 Fellessamlinger for Utøya-etterlatte 34 Forutsetninger for å lykkes 36 Hvordan evaluerte deltakerne hjelpen de fikk? 38 Vurderinger og konsekvenser for videre arbeid 39

6 INNHOLD KAPITTEL 2 ARBEIDSGIVERENS ARBEID MED TRAUMERAMMEDE 42 Lars Weisæth og Ole Jørgen Hommeren Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 42 Bedriftshelsetjeneste 43 Krav til kompetanse i bedriftshelsetjenesten 44 Bakgrunnen for bedriftsmodellen 44 Bedriftsmodellen og målsettinger etter 22. juli-terroren 46 Aktører og ressurser 47 Oppfølging av ansatte 48 Målgruppe - hvem skal følges opp? 49 Noen forskningsresultater 50 Gjennomføring av helseundersøkelsen 50 Videre oppfølging og kartlegging 52 Lederopplæring 53 Bedriftsmodellens styrker og svakheter 55 Tilbakemeldinger til organisasjonen 56 Yrkesskadevurdering/-erstatning 57 Vurdering av bedriftsmodellen 57 KAPITTEL 3 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP 62 Freja Ulvestad Karki og Tron Svagård Organisering av krisehjelpen i en kaotisk situasjon 66 Nødvendigheten av gode rutiner for loggføring 70 Behovene hos de overlevende: sikring, skjerming og støtte 71 Behov hos de etterlatte 75 Anerkjennelse fra det offentlige 77 Hjelp til selvhjelp - mestringsstøtte 78 KAPITTEL 4 INNSATSPERSONELL: DE FRIVILLIGE OG DE PROFESJONELLE... 81 Lars Weisæth Katastrofeinnsatsens kjennetegn 83 Stresspåkjenningene under redningsinnsats 84 Risikofaktorer og motstandskraft 86 Erfaring og faglig ekspertise 88 Ivaretakelse av profesjonelle yrkesutøvere 89 Representanter for trossamfunn 90 Journalister 90 Utdanning, trening, øvelse og erfaring 90 Ivaretakelse av personell etter innsats 91 Gruppestress-debrifing 94

INNHOLD 7 KAPITTEL 5 HELSEFØLGER AV TERROR OG KATASTROFER 99 Lars Weisæth Hva er terrorisme? 100 Traumatisering eller styrkning av samfunnet? 100 Å uttrykke sinne 101 Helseskader, sårbarhet og motstandskraft 102 NN-terroren: Pionerforskningen 102 Etterkrigstidens terrorforskning 103 Internasjonal terrorforskning 105 Massedød og fare 105 Terrortraumet: En overlevende fra Utøya skildrer sine opplevelser 107 Terrortraumets fem sentrale stresspåkjenninger 111 Traumeutløst sorg og PTSD 112 Katastrofeatferd 113 Reaksjoner ukene og månedene etter 115 Tåles politisk vold bedre enn annen kriminell vold? 118 KAPITTEL 6 SORGENS DIMENSJONER 123 Kåre Thornes Sorgens kontekst 124 Komplisert sorg, forlenget sorgreaksjon 124 Risikofaktorer for utvikling av helseproblemer 125 Individuelle forskjeller 127 Betydningen av kollektive samlinger for etterlatte i sorgbearbeidelse 128 Faglig basis for de kollektive samlingene 129 Tematisk og prosessuell beskrivelse av samlingene 130 Betydningen av søskengrupper 133 Evaluering av samlingene 133 Familieperspektivet 134 Barn og sorg 135 «The devil is in the detail» 136 Eksistensielle faktorer og meningsaspekter 136 Betydningen av ritualer 137 Hjelperrollen - noen dilemmaer relatert til kulturforskjeller 138 Sorgens betydning for identitet 139 Avslutning 140

8 INNHOLD KAPITTEL 7 LEDELSE OG SAMARBEID I KRISER 143 Freja Ulvestad Kårki Innledning 143 Den ordinære direktoratsrollen 144 Organisasjonskultur som nøkkelfaktor i kriseledelse 145 En læringsintensiv organisasjon 147 Kriseledelse i byråkratiske og postbyråkratiske organisasjoner 148 Nettverksorganisering og kriseledelse i praksis 152 Samvirkeprinsippet mellom sektorene 159 En postbyråkratisk byråkratrolle 162 «Et menneskelig ansikt» 162 Egenopplevelse av postbyråkratrollen 164 Avsluttende refleksjoner 165 KAPITTEL 8 KOMMUNIKASJON I KRISEN 168 Gase Handeland En stille uke går mot helg 168 En katastrofe skjer ofte når vi minst venter det 169 Krisekommunikasjon ved innledningen av en krise 169 Den første timen er viktigst 169 Kunsten å definere krisens innhold 172 Noen praktiske råd for krisekommunikasjon ved innledningen av en krise... 173 Krisekommunikasjon - det første dagnet 174 Sosiale medier i krisens første timer 174 Hvem kan jeg kontakte? 175 Kommunikasjonsutfordringer de første ukene 176 Å holde det man lover 177 Tilbakereisene 178 Når er krisen over? 179 Er vi bedre rustet? 180 KAPITTEL 9 LIKEMANNSARBEID 182 Freja Ulvestad Kårki Det sosiale nettverket som ressurs 183 Å spørre den det gjelder: erfaring som kompetanse 184 Generelt om støttegrupper 185 Etter tsunamien: støttegrupperollen i endring 186 Fra talerør til samtalepartner 187 Erfaringer fra tidligere støttegrupper - en kunnskapskapital 188 Kulturspesifikk organisering 188 Offentlig respons som rammebetingelse for den individuelle reaksjonen... 189 Hvor lenge er det behov for organisert likemannsstøtte? 190 Fra visjon til praksis 196

INNHOLD 9 KAPITTEL IO PRAKSIS EKS EM PEL UTØYA-SAMLINGENE I NORD-NORGE 198 Kai Krogh Innledende vurderinger 198 Instruksen fra Helsedirektoratet 200 Innledende organisering 200 Materiell til bruk i samlingen 201 Gjennomføring 202 Gruppemøtene 204 Generell innledning og presentasjonsrunder 204 Grupper for overlevende 204 Grupper for foreldre/steforeldre 205 Grupper for søsken 206 Gruppe for etterlatte 206 Spesifikke temaer 207 Rettssaken og medieeksponering 207 Skoleforhold 208 «Utøya-identitet» 209 Innspill og tilbakemeldinger 212 KAPITTEL 11 HELSETJENESTEN PÅ PRØVE 215 Freja Ulvestad Karki Innledning 215 Hva er den optimale helsehjelpen? 216 Familien som kontekst for krisen og intervensjonene 217 Lærdommen fra katastrofen 218 Den umiddelbare traumeresponsen 219 Den langsiktige psykososiale hjelpen 224 Et brukerperspektiv på oppfølgingen 228 Den nasjonale støttegruppen 228 Ungdommenes råd til myndigheter 229 Sett utenfra: De internasjonale miljøenes vurderinger 230 International Advisory Council 230 De finske katastrofespesialistene 231 Den svenske socialstyrelsen 233 Hva gjorde myndighetene for å følge opp de ulike signalene? 234

IO INNHOLD KAPITTEL 12 FRA AVMAKT TIL HÅP 239 Inger og Roald Linaker En vakker kveld 239 22. juli 240 Å orientere seg i et kaos 241 Kontakten med hjelpeapparatet: Ullevål sykehus 243 De mange spørsmålene 244 Betydningen av lokalsamfunnet 246 Oppfølgingen i det offentliges regi 247 Tilpasninger i skolen 247 Familie og venner 248 Fra avmakt til håp 249 REDAKTØRER OG BIDRAGSYTERE 250 STIKKORD 251