Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya 22.07.2011"

Transkript

1

2 Råd for oppfølging av rammede etter hendelsene på Utøya Dette notatet er rettet mot personer i kommunale tjenester som gir oppfølging til personer som overlevde skytingen på Utøya, til etterlatte etter skytingen og til frivillige som bisto de rammede i den akutte fasen. De faglige anbefalingene som er gitt etter terroranslaget er at kommunene aktivt skal etablere kontakt med de direkte berørte etter hendelsene på Utøya. Hensikten med en proaktiv modell for oppfølging av de rammede er å sikre kontinuitet i relasjonen mellom rammede og støtteapparatet, og god og jevnlig vurdering av sosial støtte og funksjon som grunnlag for vurdering av behov for ytterligere tiltak. Oppfølgingen må tilpasses den enkelte kommunes kompetanse og utfordringer. Fast kontaktperson Den enkelte overlevende etter hendelsene på Utøya skal ha en fast kontaktperson i kommunene som står for kontinuitet i oppfølgingen. Dersom kontaktpersonen ikke er helsepersonell, må kontaktpersonen bidra til formidling av kontakt med helsepersonell for å gjennomføre den anbefalte kartleggingen ved 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder etter hendelsene. Møter med de rammede I det første møtet bør det kartlegges forhold rundt de rammedes egen situasjon med hensyn til psykisk og fysisk helse, sosialt nettverk og behov for praktisk hjelp. Det skal ved behov formidles informasjon om hjelpetiltak som er tilgjengelige i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Den videre kontakten avtales etter behov, gjerne ukentlig til å begynne med. Noen vil kanskje ikke ønske videre oppfølging. Selv om dette må respekteres, så vet vi fra tidligere katastrofer at noen kan oppleve at behovene for hjelp melder seg etter hvert. Selv om personen / familien mener at situasjonen er under kontroll, og de har god støtte i sitt sosiale nettverk, kan dette være endret noen uker senere. Det anbefales derfor at man uansett spør om det er i orden å ta kontakt etter en tid. Det bør tilstrebes en oppfølgingsperiode på minst ett år, og kontinuitet i kontakten er særlig viktig. Ungdom er spesielt sårbare for kontaktbrudd og man bør unngå at de må forholde seg til for mange personer. Vår anbefaling er at kontaktpersonen opprettholder kontakten med den rammede også i perioder hvor personen har annen form for oppfølging, for eksempel i spesialisthelsetjenesten. Noen av ungdommen involvert i hendelsene på Utøya vil fra høsten være elever eller studenter i andre kommuner enn hjemstedskommunen. Helsedirektoratet har bedt om at hjemstedskommunen, etter samtykke med den det gjelder, sikrer at oppfølgingen ivaretas av den kommunen eleven eller studenten midlertidig bor eller oppholder seg i. Den nye bostedskommunen har ansvaret for å gi et helsetilbud. Det anbefales at kontaktpersonen opprettholder kontakten og følger opp i en overgangsfase til nødvendig tilbud er etablert i ny bostedskommune. Dette for å sikre at tiltak og oppfølging som den enkelte har behov for, ikke glipper ved flytting. Første kontakt med den rammede bør dekke punktene som følger under. Ved senere kontakter anbefaler vi at den rammede/berørte spørres om det er noen endring fra forrige kontakt som en hjelp til å vurdere utviklingen. Det er viktig å fange opp om problemene er vedvarende, økende eller avtakende.

3 De første samtalene kan inneholde punktene under: Har du noen rundt deg? Har du noen du kan snakke med? Forsøk å få et bilde av det sosiale nettverket og kvaliteten på relasjonene Hvordan er humøret ditt? Spiser du normalt? Har du smerter som hodepine eller magesmerter? Føler du deg uthvilt når du våkner (Hvis nei, hva med innsovning, avbrutt søvn, mareritt, for tidlig oppvåkning) Er du i gang med vanlige aktiviteter? Har du mye kontakt med andre (eller tilbaketrekning?). Er dette annerledes enn før hendelsen? Bedre eller verre? Fungerer du i daglige gjøremål? Er det noen utfordringer du står overfor akkurat nå (skole/arbeid/studier/flytting etc.). Har du vansker med å komme overens med familie, kolleger, venner? Føler du deg sviktet av noen du regnet med ville støtte deg? Er det noe du mener du trenger hjelp til? Har du den hjelpen du trenger akkurat nå? Er andre (foreldre, lærere eller andre) bekymret for hvordan det går med deg? Hvorfor? Gi informasjon om eventuelle hjelpetiltak, hvilke instanser og ressurser man kan benytte, nå eller ved senere behov. Det gjøres avtale om neste kontakt før samtalen avsluttes. Ved neste samtale er det viktig å registrerer endringer. Hvis plagene gradvis reduseres, er det et positivt utviklingstegn. Dersom plagene vedvarer eller øker i intensitet, bør videre henvisning til kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten vurderes. Hvilke reaksjoner kan forventes? Ut fra tidligere erfaring og forskning vil man forvente at en stor andel av de rammede vil ha sterke følelsesmessige og kroppslige reaksjoner i tiden rett etter terroraksjonene. Sannsynligvis vil det være stor variasjon i hva slags reaksjoner personene har. I denne aktuelle situasjonen vil man kanskje forvente at mange vil plages med: 1) frykt, angst, og skvettenhet, 2) sorg, nedstemthet og selvbebreidelser, 3) sinne, protest, følelse av urettferdighet, 4) problemer i nære relasjoner eller i forhold til dagliglivets oppgaver, 5) påtrengende minner om det som skjedde. For mange vil reaksjonene bedres etter 2-6 uker. Noen vil kunne utvikle symptomer på posttraumatisk stresslidelse, depresjon og somatiske plager. I det arbeidet som gjøres av fagpersoner i kriseteam og i helse- og omsorgstjenestene anbefales det i tillegg å være spesielt oppmerksom på følgende risikofaktorer: Søvnproblemer, reduksjon i funksjonsnivået, aktuelle livshendelser/ utfordringer personen har vansker med å takle, markert endring i selvopplevelsen, vedvarende selvbebreidelser/skyldfølelse,

4 sosial isolasjon, vedvarende tristhet ev. suicidale tanker/ planer, markert økning i bruk av alkohol/andre rusmidler eller annen risikoatferd, og manglende interesse for/ evne til å engasjere seg i daglige aktiviteter. Spesiell oppmerksomhet bør gis til personer som tidligere har hatt psykiske helseproblemer. Kulturelle forhold Oppfatninger om og holdninger til dødsfall, begravelser og uttrykk for sorg er sterkt påvirket av familie, kultur og religiøs tro. Det kan være store variasjoner i ritualer knyttet til sørgetiden. Man bør derfor være sensitiv overfor kulturelt, etnisk, religiøst og språklig mangfold i gruppen. Hvis det er språklige barrierer må det benyttes kvalifisert tolk. Det er også viktig å være klar over at mistillit, redsel for stigmatisering og manglende kunnskaper om hjelpeapparatet kan gjøre det vanskelig for minoritetsgrupper å søke hjelp og motta helsetjenester. Hvilke tiltak kan være til hjelp? Stabilisering, praktisk hjelp og støtte Vi anbefaler at det fokuseres på stabilisering, praktisk hjelp og konkret støtte som fremmer naturlig tilheling. Det er bred faglig enighet om at tiltak i tidlig fase bør ha som formål å: 1) Bidra til en opplevelse av trygghet; 2) Bidra til å roe ned personen/situasjonen; 3) Bidra til at personen opplever å mestre situasjonen, og at omgivelsene mestrer situasjonen; 4) Bidra til en opplevelse av samhold og tilhørighet; 5) Bidra til en opplevelse av håp for framtiden. (Hobfoll et al, 2007) Praktisk hjelp handler om å støtte opp under og legge til rette for individet eller familiens anstrengelser for å mestre situasjonen. Eksempler på dette kan være forberedelser til sentrale livsutfordringer de rammede og berørte står overfor, slik som skole/studiestart, oppstart på jobb, politiavhør, utfordringer i sosiale nettverk (for eksempel hva man ønsker å formidle til hvem), deltakelse på minnesamlinger og andre seremonier, og forholdet til andre berørte eller etterlatte. Dette kan innebære samarbeid med skole, studiested, arbeidsgiver, AUF eller andre sentrale organisasjoner. Standardisert kartlegging ved 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder Vi anbefaler en standardisert kartlegging av de overlevende fra Utøya. Kartleggingen er ment som en hjelp i oppfølgingen av de rammede og deres familier. Hensikten med kartleggingen er å fange opp reaksjoner og plager for å sikre at alle som trenger videre hjelp får det. Den standardiserte kartleggingen anbefales gjennomført ved 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder etter hendelsene. Se eget kartleggingsverktøy og veiledning til dette. Etterlatte vil ofte trenge lang tid på sin tilpasning til livet uten den avdøde. Vi anbefaler derfor at kartlegging av etterlatte eventuelt skjer på et senere tidspunkt. Videre oppfølging Kontaktpersonen står for den kontinuerlige oppfølgingen av den rammede. Kartlegging anbefales gjennomført ved tre angitt tidspunkt. Andre fagfolk innenfor primærhelsetjenesten kan involveres dersom en helhetlig vurdering av funksjon tilsier det. Ved behov bør helsepersonell med henvisningsrett, henvise videre til spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern for barn og unge eller voksne) for videre utredning og diagnostikk. På grunn av den ekstreme situasjonen de overlevende fra Utøya har vært gjennom, anbefales lav terskel for kontakt med hjelpeapparatet, for eksempel fastlege for samtale og eventuelt undersøkelse.

5 Vi anbefaler også videre oppfølging og utredning for behandling dersom personen/familien selv ber om det, eller det avdekkes andre vansker som krever tiltak. Selv om det henvises til andre i tiltakskjeden, opprettholdes den jevnlige kontakten mellom kontaktpersonen og den rammede. Ved behov for kvalifiserte råd, ta kontakt med Regionalt senter om vold og traumatisk stress (RVTS). For mer veiledende informasjon for kontaktpersonene, se Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, eller NKVTS sine hjemmesider (

6 Oppfølging av berørte og rammede etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya Tillegg til veileder Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS Innledning I dette notatet skisseres en modell for organisering av helsemessige og psykososiale hjelpetiltak i etterkant av terrorhandlingene på Utøya og i regjeringskvartalet Dokumentet skisserer noen overordnede prinsipper for tiltakene, en oversikt over aktuelle grupper modellen omfatter og beskrivelse av modellen. Innholdet bygger på faglige prinsipper som er kunnskaps- og evidensbaserte. Modellen tar utgangspunkt i eksisterende strukturer for organisering av helsetjenester. Dette er begrunnet med at vi har et godt utbygget tjenesteapparat med høyt kvalifisert personell. Modellen er overordnet og generell og må tilpasses lokale forhold og utfordringer. Prinsippene i modellen: Proaktiv holdning fra primærhelsetjeneste, kriseteam eller HMS-tjeneste etter prinsipp om aktiv oppfølging, som muliggjør kontinuerlig vurdering av hjelpebehov o Kontinuitet i kontakten med de rammede/berørte o Hyppighet i kontakt tilpasses individuelt, men planlegges i utgangspunktet gradvis avtagende o Standardiserte kartlegginger på faste tidspunkter gjennom det første året Hvem er rammet? Omlag 720 mennesker var på Utøya da drapsmannen gikk i land på øya Det er nå bekreftet at 69 er drept og 66 skadet. I regjeringskvartalet er 8 bekreftet drept og 30 skadet. Gjerningsmannen detonerte en bilbombe klokken i Grubbegata i Oslo før han dro videre til Utøya. Bomben medførte massive ødeleggelser i et stort område i det sentrale regjeringskvartalet. Flere departementer, bedrifter og tilfeldige forbipasserende ble rammet. Drapsmannen var kledd i

7 politiuniform og ble ved ankomsten fraktet over til Utøya i båt. Han utførte drapshandlingene der i 1,5 timer. Han brukte politibekledningen til å lure fergebesetning, ungdomsledere og deltagere, og senere til å lokke til seg ungdommer for å drepe dem. Etter i overkant av tre timer var de siste overlevende i sikkerhet. Mange av ungdommene hadde mobilkontakt med foreldre og nære under hendelsen. Departementene var det primære mål for bombeeksplosjonene og vil også i fremtiden kunne være et mål for terror. På Utøya skjerper bruken av politiuniform omstendighetene, da det medførte at ungdommene ikke kunne stole på vanlige antagelser, noe som skaper ekstrem usikkerhet og følelse av mistillit og svik. Tidsperspektivet for livstruende eksponering varierer, men fra skytingen startet til pågripelse gikk det 1.5 timer, og de siste ble brakt i sikkerhet etter cirka tre timer. Alder på de rammede er fra 10 til omlag 60 år. Noen grupper vil i tiden som kommer være mer utsatte enn andre. Det vil spesielt gjelde dem som har lidd tap av nære, og dem som utvikler funksjonstap (som følge av ekstreme psykiske belastninger og somatisk påført skade). Man bør være oppmerksom på at innsatspersonell, frivillige og journalister også har vært berørt av terrorhandlingene. Disse gruppene er ikke omhandlet i dette notatet. Internasjonal forskning om skyteepisoder og terrorangrep har vist at tallene på ofre som utvikler posttraumatisk stresslidelse etter slike hendelser varierer mellom 5 og 50 prosent, avhengig av hvor alvorlig eksponeringen har vært. Fysisk skade og tap av nære er viktige risikofaktorer. Studier etter terrorangrepene i New York 11. september 2001, har vist økt nivå av posttraumatisk stress også i den generelle populasjonen. Utøya De som overlevde hendelsene på Utøya er i hovedsak ungdomsdeltagere i tenårene og ungdomsledere i 20-årene, og de frivillige hjelperne som ble berørt. Pårørende til dem som var direkte rammet, vil selv kunne være sterkt påvirket av hendelsen, ved siden av at de også har en rolle som støttepersoner. Etterlatte til de 69 som ble drept er familie, kjæreste og venner til den døde. Store grupper er involvert direkte eller indirekte, men noen grupper vil i tiden som kommer være mer utsatt enn andre. Det vil spesielt gjelde de som har lidd tap av nære, eller de som utvikler funksjonstap (som følge av ekstreme psykiske belastninger og kroppslige skader). Særlige forhold knyttet til ungdommer som overlevde Volden på Utøya var rettet mot politisk aktiv ungdom. Opplevelsene har vært sterke, og reaksjoner kan forventes å vare over tid. Vanlige utviklingsutfordringer knyttet til denne aldersgruppen er eksistensielle dilemmaer, løsrivelse og identitet. Under en slik traumatisk hendelse utfordres den normale utviklingen, og eksistensielle grublinger kan bli vanskelig å håndtere for ungdommene alene. Temaer som kan oppleves som spesielt utfordrende, er avgjørelser omkring egen beskyttelse versus vern av andre, helt/antihelt problematikk, skam, skyldfølelse og selvbebreidelse, egenbeskyttelse versus hjelpeløshet, og sårbarhet versus opposisjon mot død gjennom usårbarhet. Venner og kjærester er viktige relasjoner ved siden av familie, og ved tap av disse i kombinasjon med hendelsen vil ungdom kunne utvikle traumatisk sorg. Mange av de rammede flytter i forbindelse med skolegang

8 eller arbeid, og kan da flytte fra familie og kjente nettverk. Disse vil i særlig grad kunne trenge støtte for å takle ellers normale livsutfordringer. Noen av de overlevende har hatt eller opplevd å ha ansvar for øvrige deltagere, og kan derfor være spesielt utsatte i etterkant. De som var hardt fysisk skadet, er spesielt rammet og har større risiko for psykiske senskader. Det samme gjelder de som har vært i ekstrem livsfare. Noen av de somatisk skadete vil midlertidig eller på sikt få betydelig funksjonstap, smertetilstander og synlige skader. Slike funksjonstap og skader, spesielt skader i ansikt, vil kunne oppleves som svært belastende for ungdom i en sårbar fase av livet med hensyn til identitetsbygging osv. Fergemannskap og andre enkeltindivider eller smågrupper vil også kunne være ekstra utsatte. Skyldfordeling og bebreidelser i media og sosiale medier, eller i form av rykter vil kunne peke ut slike eventuelle risikogrupper. Tidligere traumatiske hendelser hos ungdom eller pårørende, manglende sosial støtte eller tap av venner, kjæreste (obs de som har blitt kjærester på Utøya), søsken eller barn vil øke risiko for utvikling av posttraumatisk stresslidelse, traumatisk sorg, depresjon, angst eller annen psykopatologi. Familiene til innvandrerungdom eller flyktninger der foreldre eller de selv har gjennomlevd krig eller terror, vil derfor kunne være spesielt utsatte for etterreaksjoner.

9 Figur 1, Kategorisering av rammede/berørte, Utøya De som var på Utøya under massakren N= ca. 720 Voksne og deltakere over 18 år N= 240 Ungdomsledere N=? Deltagere under 18 år N= ca 480 Døde N= 69 Overlevende N= ca 650 Ikke fysisk skadde N= ca 585 Skadde N= 66 Etterlatte De som mistet noen N= ca 700 (barn, søsken, foreldre/steforeldre, kjæreste/partner, venner, det er beregnet 10 etterlatte til hver som døde) Pårørende Familie/Nære N= ca 4500 (barn, søsken, foreldre/steforeldre, kjæreste/partner, venner) Andre direkte berørte Hjelpere Profesjonelle (politi, helsepersonell, rettsmedisinere, juss) Frivillige organisasjoner Frivillige, dugnad (camping og naboer) Pressen Familie/Nære Andre indirekte berørte Ansvarlige for AUFs sommerleir Arbeiderpartiets ungdomsrepresentanter og Arbeiderpartiet Medelever Barn, ungdom og befolkningen forøvrig Figur 1. Modell for kategorisering av rammede etter massakren på Utøya. Kilde for antall døde og skadde: Helsedirektoratets lister per Det er en viss usikkerhet knyttet til tallene. Overlevende, pårørende og etterlatte omfattes av aktiv oppfølging

10 Regjeringskvartalet I departementene har fokus på sikkerhet og sikring stått sentralt. Terroranslaget rokker ved følelsen av sikkerhet på et fundamentalt plan. Dette krever spesiell oppmerksomhet i oppfølgingen av de berørte, se figur 2. Figur 2, Kategorisering av rammede/berørte, Regjeringskvartalet De som var i regjerings- kvartalet Ansatte som var på jobb i et departement Forbipasserende og ansatte i andre virksomheter Døde N= 8 Overlevende Ikke fysisk skadde Etterlatte Familie/Nære Pårørende Familie/Nære Skadde N= 30 Ansatte i departementer og bedrifter i et definert område som ikke var på jobb Ledere, ansvarlige Ansatte Personer som kom til regjeringskvartalet etter hendelsen Innsatspersonell Privatpersoner som kom til for å hjelpe/ andre i nærheten Presse Figur 2. Modell for kategorisering av rammede etter bombingen i regjeringskvartalet. Kilde for antall døde og skadde: Helsedirektoratets lister per Det er en viss usikkerhet knyttet til tallene. Overlevende, pårørende og etterlatte omfattes av aktiv oppfølging

11 Modell for aktiv oppfølging av rammede De som ble direkte eller indirekte utsatt for terrorhandlingene i Oslo og på Utøya, vil i de kommende ukene og månedene i varierende grad ha behov for hjelp og oppfølging. Oppfølgingen må derfor ivareta den enkeltes behov for støtte, hjelp og autonomi. Modellen baserer seg på eksisterende strukturer omkring de rammede, deres sosiale nettverk, kommunale kriseteam, primærhelsetjenesten og HMS-tjenesten/bedriftshelsetjenesten (for rammede i regjeringskvartalet). Hensikten med en proaktiv modell for oppfølging av de rammede, er å sikre kontinuitet i relasjonen mellom rammede og støtteapparat. Jevnlig vurdering av sosial støtte og funksjon vil gi grunnlag for individuelle tiltak. Implementering av modellen må tilpasses i den enkelte kommune eller i departement/bedrift. Figur 3, Generell modell for aktiv oppfølging Henvisning og oppfølging i spesialisthelsetjenesten ved behov TILTAKSNIVÅ AKTIV OPPFØLGING Kontinuitet i individuelt tilpasset kontakt HENDELSE 1 uke * 5-6uker 3 måneder 12 måneder Figur 3. PLAN FOR AKTIV OPPFØLGING OG KARTLEGGING Kartlegging * Fast kontaktperson for den enkelte rammede anbefales opprettet umiddelbart.

12 Hvilke grupper bør omfattes av modellen for aktiv oppfølging? Utøya Aktiv oppfølging omfatter overlevende fra Utøya og deres pårørende, frivillige hjelpere i området og de etterlatte etter terrorhandlingene (se figur 1). Regjeringskvartalet Med utgangspunkt i figur 2, vil vi anta at det vil være behov for aktiv oppfølging av alle skadde, de etterlatte og de som var på jobb da bomben eksploderte. Dette gjelder også forbipasserende og ikkeansatte som befant seg i området. Hva menes med aktiv oppfølging? Med aktiv oppfølging mener vi at hjelpeapparatet tar initiativ til kontakt med de rammede. En fast kontaktperson tar kontakt med den rammede og tilbyr personlig møte. Kontakt bør tilbys så snart som mulig etter at primærhelsetjeneste, kriseteam eller HMS-tjenesten er gjort kjent med hvem som er rammet. Primærhelsetjenesten/kriseteamet/HMS skal sikre at det er kontinuitet i kontakten gjennom oppfølgingsperioden på minst ett år. Det er to overordnede hensyn som må forenes i forhold til aktiv oppfølging: På den ene siden vil mange oppleve en naturlig tilheling, og overdreven oppmerksomhet på symptomer og plager i den første tiden kan føre til negative forventninger og øke risikoen for helseproblemer. På den andre siden er det en økt risiko for varige helseproblemer, og tidligere studier har vist at for få oppsøker og får behandling for sine plager. Etter at den første kontakten raskt er etablert vil en fast kontakt i kommunen/hms-tjenesten sikre kontinuitet for rammede og familier. Det anbefales hyppig kontakt den første tiden, for eksempel ukentlig. Deretter tilpasses kontakt individuelle behov. Hyppighet i kontakt forventes å avta over tid. Kontinuiteten faste kontaktpersoner representerer, gir trygghet og mulighet for tidlig å fange opp personer som har behov for intervensjon. Da kan andre fagpersoner i tiltakskjeden involveres. Bruk av kartleggingsverktøyet ved 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder Det er ingen selvfølge at psykiske reaksjoner og andre helseplager kommer frem i samtaler. Vi anbefaler derfor at det gjennomgås en enkel kartlegging på tre tidspunkter: 5-6 uker, 3 måneder og 12 måneder etter hendelsene. Kartleggingsverktøyet er ment som hjelp til vurdering av den rammedes situasjon. Den overordnede hensikt med kartleggingen er ikke å begrense iverksetting av hjelpetiltak og behandling. Tvert imot er hensikten å få tak i reaksjoner og plager, for å sikre at alle som trenger videre hjelp får det. Kartleggingsverktøyet er ment som et hjelpemiddel i oppfølgingen av de rammede og deres familier.

13 Forslag til implementering Kommunemodellen, Utøya Modellen skissert ovenfor er utviklet med henblikk på implementering av fagfolk i hjemkommunene til de berørte. Kommunene har kompetanse innenfor ivaretakelse av individer og familier i sorg og oppfølging innenfor primærhelsetjeneste og kriseteam. Den enkelte kommune følger opp individuelle tiltak, og det skal være opprettet en kontaktperson for hver involvert familie. En slik gruppe består vanligvis av fastlege, prest, psykolog, psykiatrisk sykepleier osv. Individuelle tiltak planlegges gjennomført slik at kontaktperson kontakter familiene direkte. Vær oppmerksom på delte familier osv. Hvem som inngår i familien og blant de nærmeste defineres av med familien ved første kontakt. Kontaktperson blir enig med familien om videre kontakt. Arbeidsgiver/HMS modellen - Regjeringskvartalet HMS-modellen innebærer et samvirke mellom ledelse, faglige tillitsvalgte, HMS-tjeneste og ansatte. Virksomhetens samlede menneskelige, faglige og organisasjonsmessige ressurser mobiliseres som støtte for den ansatte som er rammet eller berørt av terrorhandlingen. Andre rammede som befant seg ved regjeringskvartalet, men som ikke er ansatte i departementene, må få oppfølging i egen bostedskommune (etter modell som for Utøya, kommunemodellen). For mer veiledende informasjon for kontaktpersonene, se Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer ( ut_ya_ ), eller NKVTS sine hjemmesider ( Helsedirektoratet gjør oppmerksom på at referanser og kunnskapsgrunnlag vil foreligge på et senere tidspunkt.

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Mestring, samhørighet og håp

Mestring, samhørighet og håp Mestring, samhørighet og håp Aust-Agder 28 september 2016 Aslak Brekke RVTS Sør Målsetning med veilederen Målsetningen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial

Detaljer

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1

22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre. Heidi Olsen Roalsø 1 22. juli - Familieperspektivet - En historie om å overleve og gå videre Heidi Olsen Roalsø 1 En historie om å overleve og gå videre Hvordan opplevde og håndterte vi det som familie? Utøya 22. juli 2011

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013 Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner

Detaljer

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse KRISETEAM Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse Alvorlige hendelser kan være slikt som Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

FRA SJOKK TIL MESTRING

FRA SJOKK TIL MESTRING FREJA ULVESTAD KÅRKI OG LARS WEISÆTH FRA SJOKK TIL MESTRING NORGES RESPONS PÅ ET NASJONALT TRAUME UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - 2ENTRALBIBLI0THEK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING 11 Freja Ulvestad

Detaljer

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fakta om selvmordsatferd og selvskading

Fakta om selvmordsatferd og selvskading Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter

Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter Helsemessig og psykososial oppfølging av rammede etter 22.07.11 Kommune/Bydel: i 1- lqilhvhajl-k ia^^mu^l VW 2 i Med rammede mener vi: Ungdommer som var på Utøya (inkluderer også ungdommer som oppholdt

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted» AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

Moderne krisestøtte og erfaringer fra Utøyaoppfølgingen

Moderne krisestøtte og erfaringer fra Utøyaoppfølgingen Moderne krisestøtte og erfaringer fra Utøyaoppfølgingen Nils Petter Reinholdt Spesialrådgiver Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvtsost.no Disposisjon Utvikling

Detaljer

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010 Program for en aktiv og

Detaljer

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter

Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter 1 Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter Oppstartseminar Nettverk for kriseteam i Møre og Romsdal Quality Hotel Alexandra i Molde Knut Hermstad Dr.art, fag- og prosjektkoordinator

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen

Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Møte med familier i krise i mobbesaker v/psykolog Katarina Eilertsen Kompetanseprogram fokus mobbing Kursdag 2 19.10.16 Et barn og en familie i krise Mobbing er en stor psykisk påkjenning for den som blir

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Seniorrådgiver Gro Saltnes Lopez, avdeling minoritetshelse og rehabilitering Rett til helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Forskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland

Forskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland Forskningsprogram etter 22/7 Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland Tsunamiforskningen 2005-2012 8 prosjekter Opplevelser og reaksjoner hos dem som var der Berørte barn og familier

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Nasjonalt minnested etter 22. juli 2011 Regjeringskvartalet, Oslo

Nasjonalt minnested etter 22. juli 2011 Regjeringskvartalet, Oslo Nasjonalt minnested etter 22. juli 2011 Regjeringskvartalet, Oslo av Jonas Dahlberg 22. juli 2011 ble 77 liv tatt i en terrorhandling i Norge. Åtte mennesker ble drept av en bombe som eksploderte i Regjeringskvartalet

Detaljer

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i 2018 9 personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud Diagnoseuavhengig Ingen ventelister To landsdekkende nettsider En hjelpelinje for

Detaljer

Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak

Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak Fagdag for psykososiale kriseteam i kommunene Statens hus Trondheim 30. september 2016 Knut Hermstad Dr.art, rådgiver RVTS Midt Hva har vi

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL PSYKOSOSIALT STØTTEPERSONELL ETTER 22/7 Ved psykologene Atle Dyregrov og Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Mange av dere som har vært engasjert som psykososialt

Detaljer

Forberedelse til første samtale

Forberedelse til første samtale Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen

Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Rett til helsetjenester for asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente likeverdige helsetjenester til innvandrerbefolkningen Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Helsedirektoratet avd. for minoritetshelse

Detaljer

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06

Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter. Ann Bøhler 16 09 06 < kreftforeningen.no Rollen som pårørende belastninger - utfordringer - muligheter Ann Bøhler 16 09 06 Disposisjon Løfte frem ulike perspektiver ved Beskrive normale reaksjoner knyttet til pårørende rollen

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Veteranplan. for Tønsberg kommune

Veteranplan. for Tønsberg kommune Veteranplan for Tønsberg kommune Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Planens innhold... 3 Anerkjennelse... 3 Ivaretakelse... 3 Oppfølging... 4 Nyttige linker... 5 Innledning Veteranplanen er utarbeidet

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen

Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen qnår bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien qnår de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år)

Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya. (tilpasset respondenter over og under 18 år) Resultater fra spørreundersøkelse for etterlatte Utøya (tilpasset respondenter over og under 18 år) 13. august 2012 I februar 2012 inviterte kommisjonen etterlatte etter omkomne på Utøya til å delta i

Detaljer

LEVE Verdensdagen 10. september 2012

LEVE Verdensdagen 10. september 2012 LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og

Detaljer

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom

Detaljer

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte

Detaljer

Evaluering etter Utøya-samling

Evaluering etter Utøya-samling Evaluering etter Utøya-samling Sørmarka, 30.9. 2.10.2016 Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver Evalueringen etter samlingen på Sørmarka 30.9.-2.10.2016 viser stor overvekt av fornøyde deltagere. Det som

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien?

Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien? Hvordan legge grunnlaget for åpenhet og gode samtaler i familien? Torun M. Vatne Psykologspesialist PhD Kan det være lov er det mulig å si noe sånn til barnet sitt? For å hjelpe bør vi vite: Hva de har

Detaljer