Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Fører høy oljepris il øk oljeboring? * Guro Børnes Ringlund, Knu Einar Rosendahl og Terje Skjerpen Hvor lenge vil OPEC se seg jen med høye oljepriser? De avhenger blan anne av hvordan oljeprisen påvirker leing og ubygging av nye oljefel i land uenom OPEC. I denne arikkelen diskuerer vi resulaene fra en økonomerisk analyse der vi finner en sammenheng mellom oljeboring og oljeprisen i de flese regioner uenom OPEC, iallfall på lang sik. Responsen er spesiel serk i USA og il dels Sorbriannia. Dee kan innebære a en varig høy oljepris gir OPEC mindre markedsandeler enn de karelle ser seg jen med. Innledning Norge har de sise årene ny god av høye oljepriser, førs og frems akke være OPEC som har lykkes med å holde prisen på e høy nivå. Dee klarer de hovedsakelig ved å holde igjen sin egen produksjon, men de har også få hjelp av krigen i Irak og oppgangen i verdensøkonomien de sise halvåre. Spørsmåle er hvor lenge dee varer. For fem år siden var oljeprisen halvparen av de den er i dag. En vikig fakor i så måe er uviklingen i oljeproduksjonen uenfor OPEC. Vedvarende høy oljepris vil normal gjøre de mer arakiv å invesere i oljeleing og ubygging av nye fel. Dersom denne effeken er sor, vil presse på OPEC kunne bli så serk a prismåle juseres ned. De er derfor vikig å øke kunnskapen om hvordan produsener uenfor OPEC reagerer på endrede priser. På kor sik er de lie disse oljeprodusenene kan gjøre for å øke produksjonen, fordi de flese felene uenfor OPEC har lang leveid og produserer for full kapasie. Dessuen er de sjelden lønnsom å redusere produksjonen fra ubygde fel selv om oljeprisen skulle falle, fordi drifskosnadene er lave ved de flese felene. De som derfor beyr noe, er hvordan oljeprisen påvirker inveseringer i nye oljefel. Slike inveseringer ar som regel oppil flere år, så en effek av dee vil førs vise seg på li sik. På enda lengre sik vil også endre leeakivie gi seg uslag i endre produksjon. Guro Børnes Ringlund har ha sudenengasjemen i Gruppe for peroleum og miljøøkonomi (gurori@homail.com) Knu Einar Rosendahl er forskningsleder for Gruppe for peroleum og miljøøkonomi (knu.einar.rosendahl@ssb.no) Terje Skjerpen er forsker i Gruppe for arbeidsmarked og bedrifsaferd (erje.skjerpen@ssb.no) I denne arikkelen presenerer vi en økonomerisk analyse av hvordan oljeriggakivieen i ulike deler av verden påvirkes av oljeprisen. Oljerigger brukes både il å uvikle nye oljefel og il å lee eer olje, og riggakivieen er således en svær god indikaor for endringer i framidig oljeproduksjon. Vi suderer hvor for og hvor serk riggakivieen endres når oljeprisen endres. Selv om de eksiserer mye uformell kunnskap om sammenhengene mellom oljeboring og oljepris (se f.eks. OGJ, 2003a, og Abraham, 2000), er de gjor overraskende få lignende økonomeriske sudier som den som preseneres i denne arikkelen. De nærmese vi finner er en sudie av sammenhengen mellom gassprisen og boring eer gass i Wes Virginia (Iledare, 1995), og en sudie av sammenhengen mellom reserveøkninger og oljepris fra kjene fel i USA (Farzin, 2001). I denne arikkelen går vi i lien grad inn på de meodiske grunnlage for analysen. For spesiel ineressere henviser vi i sede il Ringlund mfl. (2004). Drivkrefer bak oljeboring En illusrasjon av hvor fleksibel oljeriggakivieen uenfor OPEC er sammenligne med oljeproduksjonen, er gi i figur 1. Her vises årlig produksjon og riggakivie i noen vikige oljeproduserende land uenfor OPEC, sammen med prisen på Nordsjøoljen Bren Blend (1995-nivå = 1). De er ydelig a mens oljeproduksjonen i sor grad følger en viss rend over id, varierer riggakivieen mye fra år il år. Dee er spesiel iøynefallende rund 1998, da oljeprisen gikk serk ned. Oljeprodusener som vurderer å lee eer olje eller uvikle nye oljefel, er selvsag svær oppa av hvordan oljeprisen vil uvikle seg i årene som kommer. * Takk il Peropol-programme i Norges forskningsråd for finansiering av arbeide med denne arikkelen. 23
Fører høy oljepris il øk oljeboring? Økonomisk analyser 2/2004 Figur 1. Oljeproduksjon og oljeriggakivie i uvalge land uenom OPEC, 1995-2001. 1995=1 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 Brasil (rigger) Angola (rigger) 0,4 0,2 Brasil (prod.) Angola (prod.) Pris Bren Blend 0,0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 UK+Norge (rigger) USA (rigger) 0,4 0,2 UK+Norge (prod.) USA (prod.) Pris Bren Blend 0,0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Kilde:BP Saisical Review of World Energy Juni 2003 og Baker Hughes Sore oljefel vil gjerne være i produksjon i oppil flere iår, og da holder de ikke a oljeprisen er høy de nærmese åre. Besluningsprosessen er dessuen langsom, ikke mins i land der salige reguleringer spiller en vikig rolle, slik som i Norge. Forvenninger om framidige oljepriser endrer seg hyppig, og de kan virke som om forvenningene i sor grad syres av nivåe på oljeprisen de sise månedene eller åre (jf. reaksjonene på oljeprisfalle i figur 1). Vi legger derfor il grunn a oljeprodusenene har adapive forvenninger i våre esimeringer. De er selvsag ikke bare oljeprisen som påvirker oljeboringen. Rammebeingelsene for oljeselskapene er av beydning, noe ikke mins den norske oljenæringen har vær oppa av i de sise. Med rammebeingelser menes her både skaemessige forhold, ilgang il ressurser og besluningsprosesser. Disse beingelsene varierer mye mellom ulike land, og kan også påvirke i hvilken grad en endring i oljeprisen endrer akiviesvolume. I USA er for eksempel oljeuvinningen mye mer privaiser og dereguler enn i andre land. Ressurssiuasjonen er naurligvis også svær vikig. Områder med sore, uuviklede fel, eller med geologiske formasjoner som ilsier sore forekomser av olje, kan være mer frisende for oljeselskapene enn modne regioner med få godbier igjen. På den annen side kan modne regioner i sørre grad ilby eksiserende infrasrukur som reduserer kosnadene ved nye prosjeker. Uvikling av hel nye områder er ofe dyr, og de kan være frisende å sie på gjerde il nødvendig infrasrukur er på plass. De er derfor ikke uen videre gi hvordan ressurssiuasjonen påvirker oljeriggakivieen. Den eknologiske uviklingen går rask, ikke mins knye il oljeboring il havs (se f.eks. OGJ, 2003b). Dee gjør de blan anne mulig å bore på sadig sørre havdyp. Tiden de ar å bore en oljebrønn går ned eersom nye eknologier uvikles. De er derfor hel klar a eknologisk uvikling påvirker oljeriggakivieen, men igjen er de vanskelig å angi på hvilken måe. Dee forserkes av a oljerigger ikke er en homogen insallasjon, men inkluderer en rekke ulike yper rigger med ulike egenskaper. På denne bakgrunn har vi valg å inkludere en sokasisk idsrend i vår empiriske analyse. Denne skal fange opp beydningen av både endringer i ressurssiuasjonen og eknologisk uvikling. Endringer i andre forhold over id, som f.eks. rammebeingelser, vil også bli fange opp av denne renden. På kor sik er kapasieen i riggmarkede gi, slik a leieprisen for oljerigger påvirkes av kapasiesunyelsen. Dee ilsier a de vil være yerligere regheer med hensyn il hvor for oljeprisendringer slår u i endre riggakivie. I analysen er vi derfor oppa av både hvor rask og hvor serk prisen påvirker oljeboringen. Siden en oljerigg alernaiv kan benyes il å bore eer gass, kan de være grunn il å ro a prisen på gass også påvirker oljeriggakivieen. Dee ble ese for USA, men vi fan ingen signifikan effek av gassprisen på oljeriggakivieen. I resen av arikkelen ser vi derfor bor fra denne poensielle effeken. Vår analyse er baser på månedlige daa fra januar 1995 (januar 1992 for USA) il juni 2002. Daa for 24
Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Boks: Modellsrukur Vår ugangspunk for esimeringene er følgende feiljuseringsmodell med sokasisk idsrend (se Ringlund mfl., 2004, for en nærmere begrunnelse for modellen): (1) y = p i= 1 q β y + γ x + λy + θx + κm + µ + ε. i i i= 0 i i 1 1 y angir her logarimen il oljeriggakivieen, x er gjennomsnie av logarimen il realoljeprisen over e gi anall måneder og M er en mx1 vekor av deerminisiske variable (dummy variable). Symbole angir (førse) differens, µ er den sokasisk renden og ε er e feilledd. Oljeprisen er alså glae over e viss anall måneder. Vi beraker ulike måer å definere x på, svarende il forskjellige glaingsanagelser. Baser på de saisiske resulaene velger vi u én modell for hver region for rapporering. Vi anar a y og x er ikke-sasjonære variable inegrer av 1. orden, dvs. I(1). E vikig spørsmål er om disse o variablene er koinegrere. I så fall vil den langsikige priselasisieen for oljeriggakivieen være gi ved forholde E = θ/λ. Vi baserer oss på Banerjee mfl. (1998) når de gjelder esing av koinegrasjon. For a en langsikig likevek skal eksisere, må modellen være dynamisk sabil. Dee har vi undersøk, og beingelsen er oppfyl for alle modellene som vi rapporerer resulaer for. Vi har også undersøk hvorvid en sokasisk rend kan forenkles il en deerminisisk rend. De viser seg, generel se, a inkludering av en sokasisk rend er nødvendig for å eablere en meningsfull langsikig sammenheng mellom riggakivie og oljepris. Esimeringene er ufør i STAMP 6.2 (se Koopman mfl., 1999). For a koinegrasjon mellom oljeriggakivie og oljepris skal være en rimelig forusening, må den laggede riggakiviesvariabelen inngå signifikan. Fra Banerjee mfl. (1998) har vi a den kriiske -verdien (i allverdi) er -3,75 (-4,35) ved 5% (1%) signifikansnivå. Resulaer av diagnosiske eser og diskusjon knye il bruk av dummy-variable er ikke med i denne arikkelen, se Ringlund mfl. (2004) for en presenasjon og diskusjon av disse. De samme gjelder resulaer fra alernaive modellspesifikasjoner. oljeriggakivie for ulike land og regioner er hene fra Baker Hughes 1, mens daa for ulike råoljepriser er baser på Peroleum Inelligence Weekly (PIW). Prisene er omgjor il reelle priser baser på prisindekser for amerikansk indusri. Baker Hughes daa omfaer riggakivie i de flese oljeproduserende land i verden. De vikigse unnakene er de idligere Sovjeunionen og deler av Kina. I illegg skiller ikke daaene mellom olje og gass for Canada. Disse re områdene er derfor ikke med i analysen. Vi har valg å benye regioninndelingen som Baker Hughes benyer, selv om daaene deres også er fordel på land. Dee skyldes delvis a oljerigger kan flyes mellom land, slik a de er naurlig å fokusere på regioner. Eersom vi fokuserer på akivieen uenfor OPEC, har vi fjerne OPEC-land fra de regionale daaene. I Ringlund mfl. (2004) inkluderer vi også enkele av disse landene i noen esimeringer, mens OPEC-landene i Midøsen ikke analyseres. For Europa har vi gjennomfør separae analyser for Norge og Sorbriannia, både fordi vi er spesiel ineresser i norske forhold, men også fordi rammebeingelsene i disse o landene er emmelig ulike. Resulaer Resulaene for den uvalge modellen er presener i abell 1 (se egen boks for kor beskrivelse av modellsrukur og valg av modell). I abellen er de angi over hvor mange måneder oljeprisen er glae. Den umiddelbare koridselasisieen fås ved å dele koeffisienen for x med anall måneder glaingen er baser på. I abellen er også langidselasisieene angi. Figur 2 viser hvor sor priselasisieen er på kor, mellomlang og lang sik, mens figur 3 viser uviklingen i den sokasiske renden for USA og Europa. I Ringlund mfl. (2004) diskuerer vi resulaene for alle regionene separa. I denne arikkelen vil vi konsenrere oss om hovedrekkene, sam a for oss Europa spesiel. De førse vi kan legge merke il er a de er en klar priseffek i alle regionene, iallfall på lang sik (se f.eks. langidselasisieene i abell 1 eller elasisieene i figur 2). Dee beyr a oljeprodusenene i alle regioner uenfor OPEC øker sin oljeboring når prisen på olje siger. På kor sik er imidlerid priseffeken lie signifikan, med unnak av i USA. Dee kan delvis skyldes a vi har lengre idsserie for USA, men de reflekerer også a USA generel uviser raskere og sørre endringer i riggakivieen når oljeprisen endrer seg. Den umiddelbare priselasisieen i USA er 0,15, mens den langsikige priselasisieen er på rund 1,7. Fra figur 1 ser vi a halvparen av den langsikige effeken realiseres allerede eer e halv år. I de andre regionene varierer langidselasisieen mellom 0,2 (Afrika uenom OPEC) og 1,2 (Sorbriannia), jf. abell 1. 1 Se hp://www.bakerhughes.com/invesor/rig/index.hm 25
Fører høy oljepris il øk oljeboring? Økonomisk analyser 2/2004 Tabell 1. Økonomeriske relasjoner for oljeriggakivie i ulike regioner. Glaingsanagelse for oljeprisen er angi i parenes USA (6 mnd.) Europa (6 mnd.) Norge (6 mnd.) Sorbriannia (6 mnd.) Esima -verdi Esima -verdi Esima -verdi Esima -verdi y -1 0,420 5,386-0,503-5,735-0,477-4,115 y -2-0,334-4,068-0,213-2,067 x 0,885 2,428 0,768 1,519 0,557 0,866 0,942 1,307 x -1-0,556-1,492-1,144-2,232 x -2-1,241-1,792-2,707-3,391 y -1-0,202-3,555-0,212-3,299-1,009-10,142-0,302-3,227 x -1 0,343 4,207 0,144 2,676 0,378 2,507 0,381 3,1962 Langidselasisie 1,698 0,679 0,375 1,262 Lain Amerika Asia/Sillehave Midøsen uenom Afrika uenom uenom OPEC(12 mnd.) (24 mnd.) OPEC(24 mnd.) OPEC(12 mnd.) Esima -verdi Esima -verdi Esima -verdi Esima -verdi x 0,608 0,785 0,835 0,667 3,309 2,571 0,182 1,371 x -1-1,047-1,342-2,230-1,776-0,083-0,643 y -1-1,022-9,415-0,749-7,301-1,228-11,568-0,857-7,664 x -1 0,969 3,939 0,357 1,881 0,745 2,278 0,190 1,626 Langidselasisie 0,948 0,478 0,607 0,222 Kilde:Saisisk senralbyrå. Figur 2a. Priselasisieer for oljeriggakivie ved ulike anall måneder eer en varig prisendring for ulike regioner/ land Figur 2b. Priselasisieer for oljeriggakivie ved ulike anall måneder eer en varig prisendring for ulike regioner 1,50 1,25 USA 6 måneder Norge 6 måneder Europa 6 måneder Sorbriannia 6 måneder 0,9 0,8 0,7 0,6 Lain Amerika uen OPEC 12 mnd. Midøsen uen OPEC 24 mnd. Asia/Sillehave_24_mnd. Afrika uen OPEC 12 mnd. 1,00 0,5 0,75 0,4 0,50 0,3 0,2 0,25 0,1 0.00 0 5 10 15 20 25 30 Kilde: Saisisk senralbyrå. 0,0 0 5 10 15 20 25 30 Kilde: Saisisk senralbyrå. De kan være flere grunner il a oljeriggakivieen i USA reagerer serkere på prisendringer enn andre regioner. For de førse er oljeproduksjonen i USA privaiser, og de er få offenlige resriksjoner knye il oljeakivieen. I de flese andre regioner er oljeproduksjonen enen dreve direke av salige oljeselskaper, eller den er serk påvirke av myndigheene, for eksempel via lisenser for leing og ubygging. Selv om myndigheene er oppa av lønnsomhe, er de også gjerne oppa av andre sider ved oljeakivieen, slik som en jevn uvikling av oljerelaer indusri og en sabil innekssrøm over id. Når myndigheene skal dela i besluningsprosessen, er de også naurlig a prosessen ar lengre id i og med a o insanser er involver. Beydningen av myndigheenes rolle ses blan anne ved å sammenligne Norge og Sorbriannia, som begge har meseparen av sin oljeproduksjon i Nordsjøen. Mens den langsikige priselasisieen i Norge er såpass lav som 0,4, er den 1,2 i Sorbriannia. 2 Dee 2 Her vil vi nevne a begge disse resulaene er emmelig følsomme overfor modellspesifikasjon de alernaive spesifikasjonene vi har forsøk, gir alle lavere elasisieer (se Ringlund mfl., 2004). 26
Økonomisk analyser 2/2004 Fører høy oljepris il øk oljeboring? Figur 3. Esimer sokasisk rend for ulike regioner/land 1,8 USA 6 måneder 1,16 Europa 6 måneder 1,14 1,7 1,12 1,6 1,10 3,7 Norge 6 måneder 1,70 Sorbriannia 6 måneder 3,6 1,65 3,5 1,60 3,4 3,3 1,55 Kilde: Saisisk senralbyrå. kan skyldes a myndigheene har ha en mer akiv rolle i norsk oljenæring enn i briisk, og a de norske skaenivåe er høyere. Høy neoska gjør a risikoen for svingninger i oljeprisen i sor grad bæres av myndigheene i sede for av oljeselskapene. En annen forklaring kan være a de norske riggmarkede i sor grad er prege av langidskonraker (OGJ, 2003c). De er også e fakum a gjennomsnissørrelsen på norske oljefel er sørre enn felene på briisk sokkel. De kan være grunn il å ro a man ar seg eksra god id før man besluer ubygging av sore fel, sammenligne med små fel der oljeprisen de nærmese årene er vikigs. Dee kan også være noe av forklaringen på a priseffeken er både regere og svakere i Sorbriannia enn i USA (se figur 2a), der mye av oljeboringen foregår på land, og mange av felene er små og relaiv dyre. De er enklere operasjoner som skal il for å see i gang (eller avslue) oljeboring på land enn il sjøs (de aller minse riggene er imidlerid ikke med i daamaeriale). Oljeprisen beyr dessuen eksra mye for fel som ikke er lønnsomme ved lave oljepriser. Fra figur 3 ser vi a den sokasiske renden i USA og Europa er fallende, med unnak av i Norge. Dee henger sammen med a begge disse regionene er såkal modne regioner, der ilveksen av nye oljefel er på vei ned. Unnake gjelder dypvannsprosjeker i Mexicogolfen i USA, som hadde e oppsving på begynnelsen av 1990-alle. Den fallende renden kan imidlerid også henge sammen med en generell eknologiuvikling, f.eks. i rening av raskere boring av oljebrønner, i og med a den observeres for flere regioner (jf. Ringlund mfl., 2004). Årsaken il a den sokasiske renden for Norge er sigende i meseparen av perioden er rolig a daaene ikke skiller ordenlig mellom olje- og gassrigger i Norge. De er nesen ingen gassriggakivie i de norske daaene fra Baker Hughes, noe som rolig henger sammen med a de flese felene inneholder både olje og gass, sam a de ser u il a disse klassifiseres under kaegorien olje. Gassproduksjonen i Norge har som kjen vær økende de sise iåre, noe som dermed kan forklare den sokasiske renden. Problemene med daaene for Norge kan for øvrig være en supplerende årsak il den lave priseffeken her. Prisen på gass følger imidlerid prisen på olje over id, gjerne med e lie idslag (spesiel i de langsikige gasskonrakene norske produsener har inngå). I regionene med hovedvek av uviklingsland er prisresponsen lavere enn i USA og Sorbriannia. De gjelder il ross for a mye av oljeboringen foregår il lands, som f.eks. i Asia og Lain Amerika. Dee skyldes rolig a oljeindusrien i flere uviklingsland er dominer av (del-)salige oljeselskaper. Selv om inernasjonale oljeselskaper er involver i en rekke av disse landene, er de rimelig å forvene a den salige delakelsen og konrollen reduserer fleksibilieen. De 27
Fører høy oljepris il øk oljeboring? Økonomisk analyser 2/2004 kan også enkes a noen oljeselskaper har problemer med å skaffe kapial il inveseringer i uviklingsland (se IEA, 2003). Risikoen er sørre, og enkele vikige oljeproduserende land har vær prege av borgerkrig i denne perioden (f.eks. Angola). Innenfor denne gruppen av regioner er de Lain Amerika som ser u il å reagere serkes på prisendringer. Med unnak av Mexico har landene i denne regionene usrak samarbeid med inernasjonale selskaper. Den generelle uvikling i uviklingslandene ser også u il å gå i rening av øk privaisering (se f.eks. IPE, 2003), noe som på sik rolig kan øke prisresponsen også i disse landene. Konklusjon I denne arikkelen har vi vis a oljeboring uenfor OPEC reagerer beydelig på endringer i realoljeprisen. Dersom vi beregner en veie, langsikig priselasisie for alle regionene som er med i analysen, får vi en priselasisie nær en. De vil si a dersom oljeprisen for eksempel øker permanen fra 22 dollar per fa il 29 dollar, 3 vil oljeriggakivieen uenfor OPEC øke med ca. 30 prosen eer noen år. 4 Ifølge IEA (2003) må i underkan av 10 prosen av produksjonskapasieen uenfor OPEC årlig ersaes av nye ubygginger eller oppgradering av eksiserende fel for å oppreholde produksjonen. Dee beyr a oljeproduksjonen uenfor OPEC ross al kan påvirkes emmelig mye innenfor en idshorison på 5-10 år, kanskje så mye som 10-15 prosen ved en prisendring som angi over. En slik økning i oljeproduksjonen uenfor OPEC vil selvsag gå på bekosning av OPECs markedsandeler, og spørsmåle blir da hva som skjer med prismåle. Tidligere erfaring fra miden av 1980-alle kan ilsi a varsellampene vil begynne å blinke når markedsandelen nærmer seg 30 prosen. De sise årene har OPECs andel vær nærmere 40 prosen. Karelle forvener imidlerid a markedsandelen skal sige gradvis framover, eersom lang over halvparen av verdens oljereserver befinner seg i OPEC-landene. De er derfor ikke gi hvordan karelle vil forholde seg il øk inveseringslys i andre oljeproduserende land, som følger av så høye priser som OPEC for iden siker mo. Referanser Abraham, K. S. (2000): A revised Global Drilling Oulook for 2000 and Updae on Iraq, Journal of Energy and Developmen 25, 203-215. Banerjee, A., J. Dolado og R. Mesre (1998): Error- Correcion Mechanism Tess for Coinegraion in a Single-Equaion Framework, Journal of Time Series Analysis 19, 267-283. Farzin, Y. H. (2001): The Impac of Oil Price on Addiions o US Proven Reserves. Resource and Energy Economics 23, 271-291. IEA (2003): World Energy Invesmen Oulook 2003, Paris: OECD/IEA. Iledare, O. O. (1995): Simulaing he Effec of Economic and Policy Incenives on Naural Gas Drilling and Gross Reserve Addiions. Resource and Energy Economics 17, 261-279. IPE (2003): Inernaional Peroleum Encyclopedia 2003, Tulsa: PennWell. Koopman, S. J., A. C. Harvey, J. A. Doornik og N. Shephard (1999): Samp: Srucural Time Series Analyser, Modeller and Predicor. London: Timberlake Consulans Ld. OGJ (2003a): Special Repor Drilling. Increased drilling spurs indusry owards recovery, Oil and Gas Journal, Sep. 22, 49-61. OGJ (2003b): Underbalanced, near-balanced drilling are possible offshore, Oil and Gas Journal, Dec. 1, 39-44. OGJ (2003c): Deepwaer drilling remains seady worldwide, Oil and Gas Journal, Nov. 17, 49-53. Ringlund, G. B., K. E. Rosendahl og T. Skjerpen: Does oilrig aciviy reac o oil price changes? An empirical invesigaion, Discussion Paper Nr. 372, Saisisk senralbyrå. 3 Gjennomsnilig pris på Nordsjøoljen Bren Blend i perioden 1998-2002 var ca. 22 dollar, mens OPECs nåværende prismål (juser for ulike oljeyper) ser u il å være omren 29 dollar for Bren Blend (egenlig er prismåle e inervall, men nyere signaler fra OPEC yder på a de for iden saser på øvre del av inervalle). 4 I og med a flere land uenfor OPEC ikke er inkluder i analysen (se over), må dee resulae olkes med forsikighe. Beregningen ar heller ikke hensyn il a de kan være ulik effekivie av oljerigger i ulike regioner. 28