STEDSANALYSE VIKEVÅG RENNESØY KOMMUNE 23.06.2014 WWW.RAMBOLL.NO Planområde
2 STEDSANALYSE VIKEVÅG
INNHOLD 1. Beliggenhet, skala og landformer 4 1.1 Steds- og landskapskarakter 4 1.2 Grønnstruktur 5 1.3 Kulturlandskap 6 1.4 Friluftsliv 8 2. Naturmiljø 10 2.1 Grunnforhold 10 2.2 Vegetasjon 10 2.3 Vann 2.4 Støy 2.5 Klima; vind og sol 11 13 14 3. Kulturhistorie 3.1 Historiske utviklingstrekk 3.2 Bosetning 16 16 17 4. Arealbruk 4.1 Bebygd areal 4.2 Eiendomsstruktur og grenser 4.3 Byutvikling 5. Infrastruktur 5.1 Trafikkforhold 5.2 Trafikksikkerhet 5.3 Parkering 5.4 Kollektivtrafikk 5.5 Kommunal infrastruktur 6. Eiendomsforhold 6.1 Potensiale og ønsker 7. Konklusjon 8. Kilder 19 19 23 24 25 25 25 26 26 27 28 21 30 31 STEDSANALYSE VIKEVÅG 3
1. Beliggenhet, skala og landformer 1. Steds- og landskapskarakter Vikevåg ligger på øya Rennesøy i Boknafjorden. Gårdene rundt Vikevåg er gnr 17, Håvarstein og gnr 18, Vik. Det vi regner som «sentrum» ligger i all hovedsak på gnr 17, men navnet har Vikevåg fra gården Vik. Vikevågs betydning som en av Rennesøys beste anløpssted har gjort Vikevåg til et naturlig sentrum på øya. Dette har vært et naturlig valg helt fra folkevandringstida fram til Rennesøy ble landfast med tunnelforbindelse og ferja sluttet å anløpe Vikevåg. Nå har stedet mistet noe av sin logiske plassering i forhold til infrastruktur, men det beholder fortsatt sin viktige funksjon som kommunesenter. Dette er også et politisk valg, som denne stedsanalysen og planarbeidet viser. Stedet har sterk lokalhistorisk identitet og ligger meget fint plassert i landskapet mellom fjord, fjell og kulturlandskap. Formene på Boknafjorden og Rennesøy kan i stor grad forklares ut i fra geologien. Veldige krefter har formet landskapet, og klimaskiftet og istid har bearbeidet landet med fjorder og øyer. Det store Vikefjellet som danner en østlig vegg i Vikevåg er del av en fjellformasjon som strekker seg fra 1.1.1 Foto av Vikefjellet Foto: Rambøll 1.1.2. Illustrasjonen viser landskapsformer og viktige siktlinjer. Illustrasjon: Rambøll 4 STEDSANALYSE VIKEVÅG
1.1.3. Siktlinje A fra Håvarsteinveien og ned bakken mot kai/sjøen. Foto: Rambøll 1.1.4. Siktlinje B langs Vikevågveien Foto: Rambøll 1.1.5. Siktlinje C fra kaien mot Vikefjellet/ Askje. Foto: Rambøll Østhusvik til Galta. Formajonen var etter siste istid for 12000 år siden delt ved Hauskeeidet i et 700 meter langt sund. Dette sundet forsvant langsomt etter hvert som øya reiste seg hele 32 meter. Vikefjellet og Rennesøyhodnet er et markant landskapselement som er synlig i store deler av Ryfylkebassenget, og som derfor også er et supert turmål og gir et flott utsyn over Ryfylke som er et flatt bølgende, omkringliggende landskap- grønt og blått. 2. Grøntstruktur Vikevåg ligger sentralt plassert i forhold til overordnet grøntstruktur. Det er store, sammenhengende områder med kulturlandskap både øst og vest for Vikevåg. Med utgangspunkt i Vikevåg, er turmulighetene mange. I kommuneplanen er det lagt inn en nord-sør korridor for grøntstruktur mellom den innerste vågen i Vikevåg og offentlig område i nord med skole, idrettshall og barnehage. Det er også vist en gang-sykkelvei langsmed og parallelt med sjøen fra planlagt aktivitetspark i øst til sykehjemmet i vest. STEDSANALYSE VIKEVÅG 5
Fra Vikevåg sentrum knyttes også denne gang- sykkelvegen sammen med en nordlig gang-sykkelforbindelse. Området Prestvågen og Langemannsneset er også vist som grøntstruktur i kommuneplanen. Dette er et statlig sikret område for friluftsliv av regional verdi. 3. Kulturlandskap De første spor etter mennesker på Rennesøy finnes på Galta, og skriver seg helt tilbake til 7500-8000 år f. Kr. Kommunen og øya rommer et stort antall gravhauger, hustufter og rydningsrøyser fra forskjellige perioder. Rennesøy er den kommunen i landet som har flest registrerte og størst tetthet av fornminner. Kulturminnene gir en god historisk base å bygge framtida på. Stor grad av oppdyrking og intensiv beitedrift er, sammen med kuperte og varierte landskapsformer, karakteristiske trekk i Rennesøy. Kulturlandskapet fra Vikefjell til Dale er i Naturbasen til Fylkesmannen angitt som det beste, mest intakte eksempelet på beiteskapt kulturlandskap G/S vei i kommuneplan 1.2.1. Viktige overordnede grøntarealer og grøntdrag fra Kommuneplan for Rennesøy. Illustrasjon: Mljødirektoratet og Kommuneplan for Rennesøy (2010-2022), Rambøll Planområde 1: 10 000 6 STEDSANALYSE VIKEVÅG
på Ryfylkeøyene. Området inneholder et rikt antall spor etter bosetning og aktivitet fra jernalderen. Vest for Vikevåg ligger det helhetlige kulturlandskapet Helleland- Bø. Dette er et totalt areal på ca 2,6 dekar og er et av de høyest prioriterte i fylket i «Nasjonal registrering av kulturlandskap». Det er svært interessant både med hensyn på kulturhistorie og biologisk mangfold. Naturtypen er kystlynghei, det er et storskala åpent helhetlig landskap med steingjerder, steinstolper og er rikt på kultur-/ fornminner. Området vest for veien ved Niben er et av de viktigste kulturlandskapsområdene i landet for biologisk mangfold, her er naturbeitemark rik på beitemarksopp. Kommunen har fått utarbeidet skjøtselsplaner og forhandlet frem avtaler med grunneierne for de fleste av de viktigste arealene. Området rundt Prestvågen utgjør et sammenhengende område med småbiotoper som er definert som lokalt viktige av Fylkesmannen i Rogaland. Her er det kulturskog og beitemark med viktige botaniske arter. Hovednaturtype rasmark, berg (område) A-områder B-områder Hovednaturtype kulturlandskapp A-områder B-områder Hovednaturtype kyst, havstrand A-områder B-områder Hovednaturtype marine A-områder B-områder 1.3.1. Viktige kulturlandskap. Illustrasjon: Miljødirektoratet og Rambøll Naturvernområdet sjøfugl Naturtype, rikt strandberg Naturvernområde, våtmark Helhetlig kulturlandskap, kystlynghei Helland Planområde Helhetlig kulturlandskap, kystlynghei Dale Vikefjelle Naturtype, småbiotoper STEDSANALYSE VIKEVÅG 7
4. Friluftsliv Rennesøy kommune gjennom de siste tiårene arbeidet godt med tilrettelegging for friluftsliv i kommunen med grunneieravtaler og merking av turløyper. Dette har åpnet for noen flotte og viktige friluftslivsopplevelser. Denne tilretteleggingen henger godt sammen med tilretteleggingen for boligbygging i felt som også har skjedd i stor grad rundt Vikevåg. De nye og gamle beboerne i kommunen kan nyte godt av området mellom Prestvågen og Langemannssneset som er et statlig sikret friluftsområde. Det er et område på totalt 39 dekar som er mye brukt til friluftsliv for hele regionen. Det er oppmerkede turløyper i kulturlandskapet Helleland- Bø, samt for området Vikefjell- Dale. Rennesøyhodnet på 238 moh er et naturlig målpunkt for turer her. I Rennesøy kommune er det 4 overnattingsmuligheter utenom private som leier ut rom. Det ligger 2 Hotell/ Bed and breakfast i Østhusvik, ett på Utstein og ett på Åmøy. Kommunen er rikt på naturopplevelser og stor tetthet av kulturminner. Kommunens hjemmeside har linker til overnattingssteder, turforslag og friområder. På Visit Norway sin hjemmeside ligger det informasjon om overnatting i Rennesøy kommune og aktiviteter i kommunen, hovedsakelig knyttet til Mosterøy. I Vikevåg er det ingen overnattingssteder, og turistinformasjon er fraværende. 1.4.1. Foto viser området ved Prestvågen. Foto: Rambøll Hestvarden Nordbø d Mortavika 1.4.2 Illustrasjonen viser merkede turstier og destinasjoner. Kilde: Dei grønne øyane, Rennesøy kommune (2010) Illustrasjon: Rambøll Lynghei Flekkstadmyra Flekkstad Grønhaugane Vestbø Sørbøv. Hanasand Østhusvik E 39 Kitlingen Litladal Merket turløype Umerket turløype Parkering Severdighet Kitlingen 95 m.o.h. Varabrekk jordbruksvei Varabrekk 154 m.o.h. Helland jordbruksvei Hjarthaugmyra Hjarthaug Kroken Hauskenv. Hausken kirke Håvarstein Hausken kirke Håvarsteinv. Bergje Midbø Stavanger TURLØYPE Vik-Sel-Dale- Rennesøyhodnet- Heggland Klosterøy Fjøløy Utsiktspunkt Skog Myr Reianes Bø Flekkstad Knott Helland Mekjarvik Randaberg E39 Mastrafjorden Sokn Bru Turløype Bru E39 Mosterøy Hellandsvågen Hele rundturen: 5,5 km Arsvågen/Haugesund Finnøy Mortavika Boknafjorden R E N N E S Ø Y Stavanger Vikevåg Askje Åmøy Rennesøy Hanasand Østhusvik Brimse Sør-Hidle 519 Ladstein Talgje Hausken Prestvågen friluftsområde Prestvågen Mastrafjorden Hellandsv. Vikevågv. Vikevåg Vennligst følg turløype. Løypa går gjennom Dale / Sel HUSK TURVETTREGLENE beiteområder. Her har husdyra førsteretten. Hunden skal holdes i bånd. Gjelder hele kommunen året rundt. NB! Forsikre deg om at grindene er lukket etter deg! Det er ikke tillatt å gjøre opp ild i skog og mark. God tur! Langemann Vikevågsv. Vikevåg Planområde (kommunesenter) (kommunesenter) 25 moh. Fenes Dalev. Vikekleiva Vikefjellet D E S I G N : E L L E N J E P S O N Vikefo ssen Moskar Selsfjellet Varden Vik Varden Pilå 167 m.o.h. Vikebekken 217 m.o.h. Lynghei Vik Sel Heggland Dale Rennesøyhodne Mastravarden Kulturløype Vaula Vikestemmen Lynghei jordbruksvei 150 moh. Sel Grønamyr Dalestemmen 125 m.o.h. Bjerga Bjergavatnet Bjergavatnet Naturreservat 125 m.o.h. Naturreservat Vikevåg E 39 Bjergav. Førsvollvatna Roaldstad Førsvollvatna naturreservat Skjørvestadv. Skjørvestad Østhus www.stavanger-turistforening.no R E N N E S Ø Y KO M M U N E Merka turløype w w w. r e n n e s o y. k o m m u n e. n o Umerka turløype Parkering Utsiktspunkt Dalev. Selsv. D alebekken Hodnev. Mehus Østhusvikv. Ø Kulturløype Dale Sel Daleheia Slettaheia Askmyrane Hegglandslia Heggland Severdighet Fiske m/kort Rasteplass Gjestehavn Bading Avstander: Mastrafjorden Dale Dale Lynghei Askheia Mikalsgrovene Market turløype Umarket turløype Severdighet Skog Myr Sel Rennesøyhodne Heggland 5,6 km Sel Rennesøyhodne Sel 6,0 km Heggland Rennesøyhodne Heggland 5,2 km Heggland Sel Vik 8,0 km Sel Dalestemmen rundt 1,6 km Vindheim Svinevika Vindheims nibba Trisellen Røsejuvet Rennesøyhodnet Hodne Ask 0 1: 0.2 20 000 0.5km 8 STEDSANALYSE VIKEVÅG
1.4.3 Illustrasjon viser gangforbindelser. Illustrasjon: Rambøll 1.4.4 Destinasjon Vikevåg Foto: Rambøll 1.4.5 Gammel varde på Eltarvåg med utsikt mot Nordbø/ Ertenstein Kilde: Dei grøne øyane, Rennesøy kommune. STEDSANALYSE VIKEVÅG 9
2. naturmiljø 1. Grunnforhold Grunnfjellet i Vikevåg er båndet gneis og amfibolitt. Fra foten av Vikefjellet og nordover finner vi hav/ strandavsetning. På begge sider består fjellet av forvitringsmaterialer. Dette fører til særlig rik jord i den sørvestvende fjellkanten og løsmassene nedenfor. Platået er rikere på løsmasser enn det som er vanlig i kystlyngheiområder i fylket. To arter har her sin eneste norske vokseplass (ekornsvingel og dverg marikåpe). Dette knytter området til Storbritannia. Dvergmarikåpa vokser hovedsakelig i området Helleland-Bø, men er også funnet på Dale. Rennesøy og Vikevåg har fjell og stein som er godt byggemateriale. Dette er mye brukt i hele regionen, og brukes ennå til bygging av murer, gjerder, bygninger og brygger. Det har også gitt muligheter til markering i steinkors og bautasteiner. 2.1.1 Vikefjellet. Foto: Rambøll 2. Vegetasjon Innenfor planområdet preges området av mangel på vegetasjon og store asfalterte parkeringsarealer. I hovedgaten er det plantet rosehagtorn som gir fin blomstring på våren. På kaiområdet er det satt ned poppel i plantekummer, disse ser ut til å vokse villig og trives overraskende godt i det ellers salte og vindutsatte miljøet. Vis à vis Coop prix i sentrum, i krysset Håvasteinveien og Vikevågveien ligger en park etablert de siste årene. Parken består av en»rygg» med busker mot nordvest og et plantefelt med roser deler parken i to oppholdsareal. Mellom parken og veien er det plantet en trerekke. Det er flere sittemuligheter med utsikt mot sjøen og sentralt i parken er det plassert en skulptur. 2.1.2 Vikefjellet. Foto: Rambøll 10 STEDSANALYSE VIKEVÅG
3. Vann Det er sjøen og Mastrafjorden som i stor grad definerer identiteten til Vikevåg. Vikebekken og Vikefossen er lokale vassdrag som har sitt utløp i nærheten av Vikevåg. Ellers er det ingen andre lokaliteter med innsjø eller bekk i umiddelbar nærhet til planområdet. Illustrasjonen 2.3.1 viser et sjøkart av vågen med grove dybdedata. Området har fire utfylte kaiområder. Ett ligger sørvest med den gamle ferjekaien, innerst i vågen ligger en mindre molo og to utfyllinger er gjort på østsiden av vågen. Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap har beregnet antatt havnivåstigning i år 2050 og 2100. Vi har brukt tall fra 2100 i illustrasjonen 2.3.2. Tallene viser at vi vil kunne få en havnivåstigning på 79 cm. Ved stormflo vil havet da kunne stå 208 cm over dagens kt 0, altså på +2.43 med usikkerheten inkludert (usikkerhet +35 til -20 cm). 2.2.1 Ortofoto av planområdet. Kilde: Norge i bilder STEDSANALYSE VIKEVÅG 11
2.1.3 Illustrasjonen viser utstrekning av berggrunnstyper. Kilde: Norges geologiske undersøkelse Illustrasjon: Rambøll 2.1.4 Illustrasjonen viser utstrekning av løsmassetyper. Kilde: Norges geologiske undersøkelse Illustrasjon: Rambøll 12 STEDSANALYSE VIKEVÅG
4. Støy Temakart for støy fra kommuneplanen 2010-2022 viser at det er området rundt tunnelmunningen og de offentlige funksjonene som er mest støyutsatt på Rennesøy. Områdene tettest inntil Vikevågen ligger i gul sone i kommuneplanen. I dag preges ikke området rundt Vikevåg spesielt av støy. 2.3.1 Dybder for havbunnen i vågen. Kilde: temakart Rogaland Illustrasjon: Rambøll 2.3.2 Illustrasjoen viser hvordan havnivået vil stige ved stormflo (+kt 2.43.) Kilde: Direktorat for samfunnsikkerhet og beredskap Illustrasjon: Rambøll STEDSANALYSE VIKEVÅG 13
2.4 Klima; vind og sol Klimaet på Rennesøy er oseanisk med små temperatursvingninger gjennom året og med milde, fuktige vintre og kjølige, nedbørsrike somre. Vikevåg har et mildt klima. I perioden 1900 til 1940 var det ca 12 grader kaldere midt på vinteren enn om sommeren. Om vi regner sommeren etter dager med middeltemeperatur over 10 grader, har Vikevåg ca 130 sommerdager. Tilsvarende er her ingen vinter om vi regner vinter fra den daglige middeltemperaturen om høsten går under 0 til den igjen er over 0. Ytterst i Boknafjorden kommer det mindre nedbør enn i andre deler av fylket, spesielt i sommerhalvåret. På kysten av Rogaland er det om vinteren overskudd av sydøst og om sommeren av nordvest. En riktig storstorm på Rogalandskysten begynner med en sø-kuling som snur over på sør eller sørvest med omslag til nordvest. De sterkeste vindene opptrer gjerne like etter at vinden har slått om. De sterkeste vindene får fart gjennom Mastrafjorden, og Vikafjellveggen samler dem opp og gir Vikevåg mye vind og vanskelige vindforhold. 2.4.1 Vindrose Kilde: eklima.no 2.4.2 Fremherskende vindretninger. Kilde: eklima.no 14 STEDSANALYSE VIKEVÅG
2.4.3 Sol/skygge analyse. 21.Mars kl 15.00 2.4.4 Sol/skygge analyse. 21.Juni kl 15.00 STEDSANALYSE VIKEVÅG 15
2.4.5 Sol/skygge analyse. 21.Juni kl 18.00 3. kulturhistorie 1. Historiske utviklingstrekk Livet på Rennesøy har vært preget av høsting av naturen, både på sjø og land. Kystfiske og jordbruk har alltid vært viktige næringsveier for menneskene i Rennesøy. I nyere tid har veksthusnæringen vært en viktig del av den vanlige gårdsdriften. Rennesøy og de andre Ryfylkeøyene har godt jordsmonn med gode vilkår for jordbruk. Korndyrkinga var viktig fra gammelt av, og havren var det viktigste jordbruksproduktet helt frem til siste halvdelen av 1800-tallet. Poteten var kjent fra rett før 1800, men slo for alvor gjennom under napoleonskrigene (1807-1814). Da var det smått med korn, og poteten var en god erstatning. De fleste rennesøybuene var fiskerbønder. Hovedfisket på Rogalandskysten var vårsildfisket, i februar og mars. Det var ei rolig tid i jordbruket. Silden forsvant i nære farvann rundt 1910 og da gikk en over til å fiske makrell og brisling. Hermetikkfabrikken i Vikevåg (Preservering Co AS) startet opp i 1919 og ble nedlagt i 1960-årene.Sauehold har også vært en viktig del av jordbruk og dyrehold på Rennesøy. I 1975 var det 7000 sauer i kommunen. I 1888 startet det første forsøket på organisert omsetning av melk. Meieriet i Vikevåg kom i 1902.Meieribygningen fra 1954 står på tomten til det gamle meieriet fra 1903. Plasseringen for det gamle meieriet ble lagt til sjøen fordi noe av melka kom med båt fra Mosterøy, og fordi de ferdige produktene skulle sendes med med båt videre til Stavanger. Meieriet er nå lagt ned og bygningen rommer i dag bank og kulturhus. Samferdselen har preget stedet som et knutepunkt i kommunen. Strandstedet har vært viktig for kommunikasjonen helt fram til Rennfast åpnet. Frakt av mennesker og varer har krevet plass i Vikevåg. Kaia har derfor vært av stor betydning for næringene og kommunikasjonen. Nå har dette fokuset skiftet, og kaia er viktigere, og har mye større verdi som tomtegrunn for boliger. I dag foregår transport med bil, og tilrettelegging for biltrafikk skjer på gamle ferdselsårers premisser. 3.1.1 Vikevåg sentrum Foto: Rambøll 16 STEDSANALYSE VIKEVÅG
2. Bosetning Den første bosetningen i området var knyttet til gårdene Hauske, Håvardstein og Vik. I folkevandringstida var det trolig tre gårder på Hauske, minst tre på Håvardstein og fire på Vik. På moreneryggen på Fenes innunder Vikefjellet var den gamle bosettingen knytta sterkere til sjøen. Gårdene på Hauske og Håvardstein lå høyere oppe, bygningene var knyttet til jorda og lå som selvstendige separate tun. Ved sjøen ligger gravrøyser, gravhauger og enkelte bautasteiner som vitner om stedets lange historie. I moderne tid vokste Vikevåg fram først som et strandsittersted. Vikevågs sentrale plassering og den gode havna var utgangspunkt for stedets framvekst. Derfor ble soknekirka og prestegarden også lagt i nærheten av Vikevågen. Starten på selve tettstedet var en slags fattig «husmannsplass» der de som ikke hadde jord kunne spe på husholdningen med fiske og annet. Siden slo flere jordløse seg til og tomter ble skilt fra gårdene Mesteparten av eiendommene langs stranda var ikke knyttet til gårdene. Den første krambua på plassen ble etablert i 1874. I 1900 bodde det 22 folk som strandsittere under Vik, og øybuene hadde behov for transport til byen. Rennesøybuene sørget selv for å opprette et eget rederi for rutefart til Ryfylkeøyene, og fra 1893 var det rute til Vikevåg. Dette var viktig for å skipe inn varer til Stavanger. I 1902 ble det startet meieri, og i 1911 åpnet Rennesøy forbruksforening butikk i Vikevåg. Vikevåg var blitt et strandsted med eget livsgrunnlag. I 1957 var det meieri, bank, post, telefon, lensmann, pensjonat, snekkerverksted, kassefabrikk, elektriske forretninger, en mølle, samvirkelag, to private kolonialforretninger og tre bakerier i Vikevåg. 3.1.1 Illustrasjonen viser byggeår for bygningene innenfor planområdet. STEDSANALYSE VIKEVÅG 17
3.1.2. Historisk bilde av Vikevåg sentrum Kilde: Rennesøy Bygdesoga 4,2006, side 336-337 3.1.3 Foto av Vikevåg sentrum. Foto: Rambøll 18 STEDSANALYSE VIKEVÅG
4. arealbruk 1. Bebygd areal Det er 5 virksomheter som har hatt stor betydning for utviklingen av Vikevåg. De har satt spor sosialt, økonomisk, kulturelt og fysisk i form av bygninger og anlegg som ennå markerer seg på stedet. Meieriet, forbruksforeningen, Vikevåg trelast, hermetikkfabrikken og slippen. Samtidig må Dampskipskaia nevnes, et svært viktig samferdselstiltak som knyttet flere av virksomhetene og menneskene i kommunen sammen. 3.1.4. Historisk bilde av Vikevåg sentrum Kilde: Bilde fra Rennesøy Bygdesoga 4,2006, side 434-435 Bildet viser Forbrugen i krysset Håvarsteinsvegen og Vikevågveien. Vi må regne med at menneskene på bildet ikke står oppstilt for fotografen, men viser hvor møteplassen i Vikevåg er. 3.1.5 Gammel strandlinje Kilde: Statens sjøkartverk, 1987-88 Illustrasjon: Rambøll. Strandlinja er omtrentlig fra et kart med stor målestokk. Det viser at store områder er fylt ut. STEDSANALYSE VIKEVÅG 19
GNR/BNR: 17/157 Bygget:2010 Funksjon: Bolig og næring. Beskrivelse: Kombinasjonsbygning for bolig og næring. arkitekten har antakelig forsøkt å nytolke sjøhusbebyggelsen med en skrå veggflate som har karakter av tak. Bygget har attraktive leiligheter med utsikt mot Mosterøy. Bygningens høyde er større enn omkringliggende bebyggelse. Selv om det er benyttet skrånende tak og veggflater og materialer av høy kvalitet framstår bygningen som et fremmedelement i Vikevåg. GNR/BNR: 17/13 Meieriet, bygget:1954 Funksjon: Kulturhus, bibliotek og bank. Beskrivelse: Bygget er utført i pusset tegl med valmet tak tekket med skifer. Hovedformen til bygningen er en U vendt ut mot kaia. Rommet mellom fløyene i U-formen er bygget igjen med et glass i tak og vegger slik at det formes et innvendig atrium. Stilepoken er det vi kan karakterisere som norsk regionalisme, i samme kategori som hopvedbygningen til Forbruksforeningen rett over gata, utenfor vårt planområde. Bygningen er ikke underlagt vern, men har gode arkitoniske kvaliteter som gjør at den er viktig å ta vare på. GNR/BNR: 17/128 og 17/43 Bygget: ca 1880-1900, antatt påbygget/ utvidet ca 1900-1930 Funksjon: sjøhus/pakkhus Beskrivelse: Sjøhuset går under navnet MC-huset fordi det idag er leiet ut til en motorsykkelklubb. Det er et eldre sjøhus som vi antar er bygget på det opprinnelige sjøhuset til Forbrugen. Det kan sees på illustrasjon 3.1.2 på s18 helt til venstre i bildet. Hvis dette stemmer er det opprinnelige sjøhuset bygget på med en hel etasje, loft og en større ark. Tilbygget: Bygget: Tilbygget mot vest antas oppført ca 1950. Funksjon: Interiørbutikk og bruktbutikk. Beskrivelse: Bygget er et nødtørftig moderne lagerbygg i to etasjer med flatt tak. 20 STEDSANALYSE VIKEVÅG
GNR/BNR: 17/132 og 17/78 Sjøhuset til venstre i bildet: Bygget: 2005 Funksjon: Næringsareal og leiligheter. Beskrivelse: Bygningen er en rekonstruksjon/ replikk av et eldre sjøhus med omtrent samme mål og dimensjoner. Sjøhuset til høyre i bildet: Bygget: slutten av 1800-tallet. Beskrivelse: Huset er Dalaker-sjøhuset som sees på illustrasjon 3.1.2 på s 18 som bygning nummer to fra venstre. Bygningen er nært i original stand så godt som taktekkingen, men restaurering er påkrevet. Huset er kanskje det elste sjøhuset i Vikevåg. GNR/BNR: 17/16 og 17/121 Bygget: 1900-/1970 Funksjon: Sjøhus/trelastforretning. Beskrivelse: Ifølge Birger Lindanger skal Lars Jørgen og Peder Laurits Aske ha etablert handel i det opprinnelige sjøhuset til Vikevåg trelast i 1876. Dette bygget lå antakelig der Sentrumsgården ligger idag. Bygningen til venstre på bildet er oppgitt av Håvarsteinfamilien å være fra 1930-tallet, men det er ingen sikker datering. Det ble drevet trelastforretning og sprosseproduksjon for drivhusene på Rennesøy fra disse bygningene seinest fra 1930-årene og framover. Bygget til høyre i bildet var opprinnelig et halvtak som gradvis har blitt kledd igjen med vegger. Bygget er oppgitt av Håvarstein-familien å være fra 1970-tallet. Utenfor bildet, til venstre ligger et sjøhus fra begynnelsen av 1900 som er i nokså god forfatning. Dateringen er ikke sikker. GNR/BNR: 17/54 Sentrumsgården Bygget:1999 Funksjon: Offentlig tjenesteyting (Politikammer) og leiligheter Beskrivelse: Bygningen er et kompakt leilighetsbygg i tre etasjer pluss loft. Det er oppført som om det var to volumer med saltak etter inspirasjon fra sjøhusene. Dessverre er volumenes størrelse og detaljeringen ikke i samsvar med historiske forbilder. Vi anser ikke dette for å være spesielt vellykket, og volumet er klart for stort for naustområdet langsetter Vikevågveien. STEDSANALYSE VIKEVÅG 21
GNR/BNR: 17/53 Bygget: Usikker datering, antakelig 1900-1920 Funksjon: Sjøhus, lagerbygg. Beskrivelse: Seint bindingsverkssjøhus med knevegger, likt sjøhuset ved Vikevåg trelast. GNR/BNR: 17/24 Bygget: ca 1935 Funksjon: Bolig og kontor for disponenten på Hermetikkfabrikken. Beskrivelse: Huset er oppført i mur i to etasjer med helvalmet tak. Taketekking av skifer. Bygningen er et hederlig eksempel på enkel norsk modernistisk arkitektur fra 30-tallet. Bygget kan gjerne tas vare på slik det står og inngå i en sammenheng på plassen, men det er ikke regulert til bevaring. GNR/BNR: 17/83 Bygget:1919 Funksjon: Næring Beskrivelse: Dette er den opprinnelige hermetikkfabrikken. Bygningen er sterkt ombygget ved flere anledninger, og har rommet mange ulike funksjoner, også bensinstasjon. Bygget har ikke vesentlige kvaliteter som gjør at den bør tas vare på i den framtidige uitbyggingen av dette tomtearealet. 22 STEDSANALYSE VIKEVÅG
2. Eiendomsstruktur og grenser Eiendommene innenfor planområdet er eiet av både privatpersoner og av kommunen. Alle eiendommene langs Vikevågveien er i privat eie. Halvøya med ferjekaien har både private og kommunale eiendommer. Eierinteressene avspeiler også til dels gårdene som eiendommene er skilt ut fra. Det er et lokalt eierskap med sterk tilknytning til stedet. Mange av eiendommene langsetter sjøen er små, og størrelsen og formen peker direkte tilbake på bruken av strandeiendommenes bruksformål som naust og sjøhus. Det har vært ulik virksomhet i bygningene, men virksomheten har alltid vært knyttet til sjøen. 4.2.1 Illustrasjonen viser hvilke eiendommer som er eid av private og hvilke som er eid av kommunen. Illustrasjon: Rambøll 4.3.1 Illustrasjon av typologi. Illustrasjon: Rambøll STEDSANALYSE VIKEVÅG 23
4.3.2 Illustrasjon av offentlige tjenester og kulturminner. Illustrasjon: Rambøll 3. Byutvikling Fra strandsitterstedet til i dag har Vikevåg utviklet seg i samspill med resten av kommunen. Vikevåg ble det naturlige administrasjonsenteret i kommunen. Som nevnt er dette knyttet til stedets sentrale plassering særlig da ferdselen foregikk mest av alt på sjøen. Fordi samferdselen endrer seg, og bilen er dagens transportmiddel endrer også stedet karakter. Det blir lengre mellom de ulike funksjonene. Plasseringen av for eksempel skolen har bakgrunn i at man ønsket at skolen skulle ligge sentralt i skolekretsen. Den spredte plasseringen av de kommunale funksjonene følger av at man tar hensyn til hele kommunen og ikke bare Vikevåg. 24 STEDSANALYSE VIKEVÅG
PRIX BANK AMFI Vial AS 126_LAY_01.dw 5. infrastruktur 1. Trafikkforhold Trafikken som påvirker Vikevåg sentrum er både gjennomgangstrafikk og intern trafikk. Planområdet strekker seg fra Daleveien i øst langs Fv 573 Vikevågveien som er gjennomgående for hele planområdet. Hovedknutepunkt og sentrum er krysset Vikevågveien og Håvarsteinveien. Det foregår en del interntrafikk knyttet til sentrum og Håvarsteinveien er adkomst til boligområder nord i området. Generelt er bilen mye brukt og det skyldes at de fleste bor utenfor sentrum og er avhengig av bil for daglige gjøremål. Det er også en del gjennomgangstrafikk til Rennesøy helse og velferd og badeplass videre vest langs Vikevågveien. Alle veier som fører inn mot sentrum har fartsgrense 50 km/t. Dette medfører et høyt fartsnivå inn mot krysset i sentrum. PRIX 29.7% BANK 11.6% 10.6% AMFI 48.1% 2. Trafikksikkerhet 5.1.1 Trafikkfordeling Illustrasjon: Vial 02 Området og da spesielt sentrum oppleves som et uryddig trafikkområde. Det er mye biltrafikk kombinert med myke trafikanter og parkering nær ferdselsårer. Gjennomgangstrafikk holder høy fart inn mot knutepunkt. 5.2.1 Fortau/ GSvei Illustrasjon: Vial Vial AS 126 126_LAY_01.dwg STEDSANALYSE VIKEVÅG 25 04
126_LAY_01.dwg Vial AS 126_LAY_01.d Rygging fra parkering kombinert med kryssende myke trafikanter gjør at det oppstår situasjoner som oppleves som trafikkfarlige. Det er ingen helhetlig løsning for myke trafikanter i sentrum. Det finnes noe fortau men dette faller ikke sammen slik at en kan ferdes trykt til fots og med sykkel. Det er ingen opphøyde gangfelt eller merket gangfelt for kryssing av veien. Sykling bør utføres i vegbanen siden det ikke finnes sykkelveier og det kun er relativt smale fortau. Fortauene bør forbeholdes gående. 3. Parkering PRIX 2% 8.1% 6.3% 6% 27.7% 6% AMFI 3.5% Siden mange er avhengig av bil foregår mye parkering i sentrum. Det er som oftest korttidsparkering men noe arbeidsparkering forkommer også. Parkeringsområdene er spredt og det finnes 7 områder som er tilrettelagt for parkering. Det foregår også en del uorganisert parkering da spesielt ned mot kaien men også kortidstopp langs veiene. Parkering på tvers av Vikevågveien ved Prix er direkte trafikkfarlig da den medfører rygging ut i trafikkert vei med dårlig sikt. BANK 25.2% 5.1.2 Trafikkfordeling Illustrasjon: Vial 12.3% 1% 0.75% 3.5% 03 4. Kollektivtrafikk Det går regelmessig kollektivtrafikk mellom Vikevåg og Stavanger. Det er også busser på skoledager til Galta, Fjøløy og Austre Åmøy. Bussene følger Vikevågveien og snur og har oppstillingsplass på Vikevåg kai. Det er ikke rutebåt til Vikevåg. 5.3.1 Parkeringsplasser Illustrasjon: Vial 16 16 25 PRIX AMFI 9 BANK 16 30 5 15 8 Vial AS 126 01 1 26 STEDSANALYSE VIKEVÅG
5. Kommunal infrastruktur Det ligger hovedledninger både for vann og avløp i planområdet. Vannforsyning er en del av IVAR sin hoved forsyning til Åmøy, Sokn og Mosterøy. Langs planområdet ligget den en hovedvannledning på Ø225 mm. Avløpsvannet pumpes til kommunale slamavskillere og transporteres videre til sentralrenseanlegget i Mekjarvik. Innenfor planområdet ligger hovedledninger for avløp og i øst er det etablert kommunal slamavskiller. Overflatevannet og kommunalt system ledes til sjøen. Topografien gjør at flomvannet ledes til sjøen uten at det oppstår skader på bygg eller konstruksjoner. 5.2.1 Håvasteinveien Foto: Rambøll STEDSANALYSE VIKEVÅG 27
6. eiendomsforhold 1. Potensiale og ønsker Vikevåg har et stort potensiale for videre utvikling av stedet ved å bygge de kvalitetene området allerede har og som vi har pekt på i denne rapporten. Illustrasjonene 4.3.1-3 viser at man har mer enn nok plass til å få til endringer i storbyskala om man ønsker. Når man ser på hele sentrumsområdet består sentrum av halvøyen med den tidligere ferjekaien, «sjøhusrekken» og et større område innerst i vågen med potensiale til å bli et felles oppholdsareal/ aktivitetsområde. Bebyggelsen mellom sjøen og Vikevågveien er eid av privatpersoner og etter møter med disse grunneierne ser en at gjeldene reguleringsplan ikke er gjennomførbar i dette området. Stedet bør utvikles videre i en skala som harmonerer med de eksisterende bygningene som er med på å gi Vikevåg identitet. Potensialet for å bygge noe i større volumer og gi muligheter for næring ligger slik vi ser det hovedsakelig på kaien og innerst i vågen mot øst i planområdet. Hvis kaihuset rives har man i tillegg til de store trafikkarealene et stort potensielt område for videreutvikling. Her kan man arbeide med gode strukturer som kan tilfredsstille de behovene som Vikevåg har i dag og i fremtiden. 6.1.1 Illustrasjonen viser arealet av Arneageren i Stavanger i forhold til areal i Vikevåg. 6.1.2 Illustrasjonen viser arealet av torget i Stavanger i forhold til areal i Vikevåg. 28 STEDSANALYSE VIKEVÅG
6.1.3 Illustrasjonen viser arealet av torget i Stavanger i forhold til areal i Vikevåg. 7.1.1 Konklusjon Illustrasjon: Rambøll KULTURLANDSKAP Planområde FJELL HAV STEDSANALYSE VIKEVÅG 29
7. konklusjon Vikevåg er et fantastisk flott sted. Det er rikt på kulturhistorie, har store naturverdier og ligger godt til rette for turisme for både båtturister og friluftslivmennesker. Stedet har et stort potensiale til å sette Rennesøy på kartet hvis en bruker bærekraftig og stedstilpasset planlegging. Analysen peker på flere viktige aspekt som vi vil bruke aktivt i en reguleringsplan for sentrum. Vi må tenke på hvordan besøkende ønskes velkommen når de kommer kjørende fra E39 og inn mot sentrum fra nord. Siktlinjen til sjøen fra krysset Vikevågveien/Daleveien og ut til sjøen er viktig for den første opplevelsen av stedet. Enten man går, sykler eller kjører bil/buss til Vikevåg sentrum er det viktig hvordan man bygger opp strukturen i sentrum for å «vise vei». For gående/syklende er trafikksikkerhet viktig og naturlige steder å krysse veien må sikres. Det bør være fokus på opplevelsen av sentrum og gatene inn til Vikevåg. For bilister er parkering viktig og hvor nærme parkeringen ligger i forhold til handel, næring og offentlige tjenester. Da er det også viktig at det er lett å finne veien fra parkeringen til funksjonene i sentrum. Krysset Vikevågveien og Håvarsteinveien er et viktig knutepunkt i sentrum. Her er også utgangspunktet for 3 turdestinasjoner; Prestvågen, Helleland- Bø og Vikefjell-Dale. Turdestinasjonene tilbyr fantastiske naturopplevelser med en høy tetthet av fornminner. Dette er viktig å ta med seg i det videre arbeidet med å sette Vikevåg på kartet, ikke minst med tanke på turisme og tilflytting. Sentrum av Vikevåg inneholder offentlige funksjoner, noe handel og næring. Bygningsmassen har en varierende alder og vi ser på det som svært viktig å bevare bygninger som har vært med på å forme Vikevåg som tettsted. Dette for å ta vare på stedets historiske identitet som strandsittersted og for å speile stedets alder og historie. Dersom bygningsmassen ikke kan settes istand til å romme dagens eller framtidas funksjoner er det avgjørende at det som skal komme istedenfor har samme form og skala som den bygningsmassen den skal erstatte. Fordelen med prosjektets begrensete størrelse er at det er mulig å se hele planområdet som en sammenhengende bebyggelse som kan behandles under ett og skape et felles uttrykk for sentrum. Planområdet består av mye harde grå flater som ikke innbyr til opphold. Ettersom kaiarealene er en arv etter fergetrafikken, mangler stedet også intime rom som gjør det attraktivt å oppholde seg i Vikevåg. Stedet er trekkfullt og kjennes kaldt. Dersom man kan etablere bygninger og plasser som skaper uteoppholdsrom med størrelser som tar hensyn til den menneskelige skalaen, med gode solforhold, skjerming for vær/ vind og god utsikt vil flere ønske å oppholde seg i sentrum. Dette vil gi sentrum det livet som er det nødvendige grunnlaget for videre vekst i Vikevåg. «Først former vi byerne -så former de os» Byer for mennesker, Jan Gehl 30 STEDSANALYSE VIKEVÅG
8. kilder «Vikevåg, en analyse av Vikevåg som sted» utarbeidet av ARK 117 as 1994 Bibmus Rennesøy, Ryfylkemuseet (http://ryfylkemuseet.no) Reguleringsplan for Vikevåg sentrum, sist revidert 24.06.2004 Kommuneplan 2010-2022 Arealdelen, vedtatt i kommunestyret 08.09.2011 Naturbasen Fylkesmannen i Rogaland, http://faktaark.naturbase.no Utvalgte kulturlandskap i Rennesøy, Rennesøy kommune Byer for mennesker, Jan Gehl, 2010 Bogverket Bygdesogsoga for Rennesøy, Birger Lindanger 2006 STEDSANALYSE VIKEVÅG 31