Rammesak 2018 og 2019 Kommuneplanens handlingsdel 2018 2021 og 2019-2022 Budsjett 2018 og 2019
INNHOLD INNLEDNING... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 5 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 2018/2019... 8 KJENNETEGN VED DAGENS TJENESTEPRODUKSJON... 9 TJENESTEPROFIL KOSTRA... 11 PROFIL OG PRIORITERINGER... 17 VEDLEGG... 25 2
INNLEDNING Hva er Rammesaken? Rammesaken er en forventningsavklaring mellom administrasjonen og kommunestyret i forkant av administrasjonens arbeid med utforming av forslag til kommuneplanens handlingsdel 2018-2021; Budsjett 2018. Da Svelvik kommune skal bygge ny kommune sammen med Nedre Eiker og Drammen kommuner fra 2020 innarbeides også rammesaken for 2019. Begrunnelsen for dette er å målrette politisk, faglig og administrativ innsats i 2019 mot prosessene i ny kommune. Ambisjonen er da at årshjulsdokumentene for 2019 ved behandling kun oppdateres mht nye forutsetninger for drift/investeringer jf. Kommuneloven. Rammesaksdokumentet inneholder oppdaterte opplysninger om tjenester og økonomi, med utgangspunkt i sist vedtatte budsjett og tertialrapportering, ajourført med nyere statlige forutsetninger fra kommuneproposisjonen for 2017. Rammesaken har til hensikt å legge til rette for en bærekraftig og langsiktig økonomiforvaltning. Saken innebærer grovt sett at kommunen setter seg mål på et begrenset gjeldsnivå på lån, investeringsnivået, rammer for selskaps- og eiendomsforvaltning og mål for netto driftsresultat og lignende. Hensikten er å på sikt kunne skape rom for større egenfinansiering av investeringer og forutsigbare rammer for tjenesteproduksjonen. Saken berører forventet nivå på pensjonskostnader og inntekter. For Svelvik er det naturlig at saken også beskriver føringer/forventninger fra Fylkesmannen vedr. ROBEK, likviditetsforhold samt nedbetalingsplan vedr. akkumulert driftsunderskudd. Fylkesmannens forventningsbrev ligger vedlagt saken. Rådmannen vil i denne saken søke å avklare kommunestyrets prinsipielle syn på større struktur- og omstillingsprosjekt, som for eksempel forholdet til eiendomsskatt, formålsbygg, kommunereform og effektiviseringsstrategier, slik at budsjettarbeidet for 2018 og 2019 får så forutsigbare rammer som mulig. Kommuneplanens samfunnsdel og økt gjennomføringskraft Rammesaken viderefører arbeidet med å sette gjennomføringskraft bak de mål og strategier som er satt i Kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 og saken skal gi grunnlag for videre tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling. Kommuneplanens handlingsdel skal være et instrument for kommunen til å foreta prioriteringer av virkemidler og ressurser til ulike formål. Kommuneplanens handlingsdel skal prioritere Svelvik kommunes innsats for planperioden 2018 2021 og 2019-2022, der budsjett og økonomiplan skal ta utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og gi realistiske anslag på fremtidige inntekter og utgifter. Prioriteringer med konsekvens for drift i ny kommune behandles av Fellesnemda. Kommunestyret gis i denne saken mulighet til å signalisere hvilke prioriteringer de vil rådmannen skal forholde seg til i utarbeidelsen av budsjettet og i oppfølgingen av mål og strategier satt i kommuneplanens samfunnsdel. Som et verktøy for den politiske debatten legges melding, Kommunebarometeret 2017 fram i god tid før til kommunestyrets møte 20.06.17. Selve 3
budsjettforslaget; kommuneplanens handlingsdel 2018 2021/2019-2022, legges frem i begynnelsen av november. Rådmannen fremmer i tråd med tidligere politiske vedtak forslag om å beholde vedtatte ambisjoner og mål for samfunnsutviklingen slik dette er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel, med de prioritering som framkommer i saken. Se kap. Profil og prioriteringer. Økonomiske rammebetingelser Kommuneproposisjonen ble lagt frem 11. mai. I Kommuneproposisjonen presenterte regjeringen sin politikk overfor kommunene og det økonomiske opplegget for kommunesektoren det kommende året. Rådmannen vil med dette be kommunestyret om å sette ambisjoner for den økonomiske politikken som skal legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens handlingsdel for 2018 2021/2019-2022, inkludert budsjett for 2018 og 2019. Formelt vedtak i saken vil jf. kommunelovens bestemmelser kun omfatte 2018, jf. forslag til vedtak i saken. Beslutningsgrunnlag og videre arbeid Befolkningsutvikling og sosioøkonomiske utviklingstrekk er viktige premisser for utformingen av fremtidens politikk og behandles i et eget kapittel. Rammesaken inneholder også beskrivelse av større prosesser som skal bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag for budsjettvedtaket til den endelige behandlingen av saken i kommunestyret. Dette gjelder bl.a. arbeid med internkontroll, brukerdialog, effektiviseringsstrategier, kompetanseutvikling, videreutvikling av eierskapspolitikken m.v. Basert på erfaringene fra tidligere budsjettarbeid har kommunestyret vedtatt et eget opplegg vedr. hvordan selve budsjettprosessen gjennomføres for å styrke politisk og administrativt samarbeid i saken. Dette følger som vedlegg. 26.05.16 Gro Herheim Rådmann Svelvik kommune 4
BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsprognose 6950 6900 6850 6838 6904 6800 6750 6750 6770 6818 6700 6650 6669 6653 6713 6600 6550 6500 6450 6604 6644 6682 6711 6742 2016 2017 2018 2019 2020 Lav nasjonal vekst (LLML) Hovedalternativet (MMMM) Høy nasjonal vekst (HHMH) Befolkningsprognose er basert på hovedalternativet, høy vekst alternativet og lav vekst alternativet til Statistisk sentralbyrå. Tall til og med 2017 er reelle tall. I og med kommunesammenslåing med Drammen og Nedre Eiker fra 01.01.2020 er det ikke tatt med prognoser lengre frem i tid. Veksten over tid i Svelvik har vært meget svak, men fra 2016 til 2017 var det en vekst på 0,7%. Dette er fortsatt under landsgjennomsnittet, men allikevel en form for taktskifte i forhold til tidligere år. Fra 2017 til 2020 er det forventet en samlet befolkningsvekst på 3,2 %. 5
900 Befolkningsutvikling 0-5 år og 6-15 år 410 880 860 840 404 399 392 395 400 390 820 800 780 760 385 371 366 378 376 378 381 380 370 740 360 720 700 680 872 849 849 810 798 802 782 754 755 749 752 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 6-15 år 0-5 år 350 340 En av hovedutfordringene for Svelvik kommune har vært at befolkningsveksten har uteblitt, samtidig som det har vært en veldig forskyvning mellom de ulike aldersgruppene. Det har vært en dramatisk nedgang i antallet barn og unge i aldersgruppen 0-5 år og aldersgruppen 6-15 år. Prognosene nå tilsier at det er bunnpunktet er nådd for begge aldersgruppene, men de neste årene er det heller ikke noen vekst av betydning. For både skoler og barnehager er utfordringen at finansieringen reduseres, mens kostnadsnivået først kan tas ned når hele avdelinger eller klasser kan legges ned. Befolkningsutvikling 67 år+ 1 400 1 200 1 000 800 809 848 906 933 1 006 1 046 1 069 1 110 1168 1209 1235 600 400 200-2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Økningen i antallet eldre over 67 år øker raskt i Svelvik. Utfordringen med denne raske endringen er at andre tjenester ikke kan ta ned utgiftsnivået i samme tempo som behovene i helse- og omsorgssektoren øker. Dette betyr at økede behov må dekkes gjennom effektivisering og innovasjon, og ikke bare gjennom tilførsel av mer ressurser. 6
1,80 Antall 0-15 år vs. 67 år+ 1,60 1,40 1,20 1,00 1,58 1,47 1,37 1,29 1,18 1,12 1,07 1,02 0,97 0,93 0,92 0,80 0,60 0,40 0,20-2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fra 2010 har antallet barn og unge mellom 0 og 15 år sett opp mot antallet eldre over 67 år gått fra en kvotient på 1,58 til en kvotient på 0,92. Dette tilsvarer en endring med over 40 % på bare 7 år. 7
ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER 2018/2019 1000 kr 2017 2018 2019 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 154 610 156 848 157 159 Utgiftsutjevningen -12 110-12 273-12 286 Overgangsordning - INGAR 4 404 4 500 4 500 Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbav 1 229 1 229 1 229 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 586 586 586 Anslag overgangsordning - kommuner som skal slås sa 323 323 323 Endringer saldert budsjett 2014/2015/2016 Budsjettavtale H, FrP, KrF, V - Stortinget -492-602 -602 RNB 2017 - endringer i rammetilskudd 340 582 582 Sum rammetilsk uten inntektsutj 148 891 151 193 151 492 Netto inntektsutjevning 20 128 20 335 20 335 Sum rammetilskudd 169 019 171 528 171 827 Skatt på formue og inntekt 160 738 162 393 162 393 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) 8 100 8 100 - Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 337 900 342 000 334 200 Ny inntektsmodell for kommunene ble innført i 2017 og førte til en reduksjon i rammeoverføringene til Svelvik kommune. Som følge av sammenslåingsvedtaket med Drammen og Nedre Eiker kompenseres dette inntektstapet nesten fullt ut gjennom Inntektsgarantiordningen (INGAR). Veksten i frie inntekter fra 2017 til 2018 blir på om lag 4,1 millioner kroner. Veksten i frie inntekter skal benyttes til å ta høyde for demografiske endringer og økte pensjonskostnader, i tillegg til at det ligger inne en satsning (øremerking) i forhold til tidlig innsats skole, opptrapping av satsning på psykisk helse og rus, samt en generell satsning på forebyggende arbeid for barn, unge og familier. Eventuelle nye tiltak må finansieres innenfor rammen av de økte frie inntektene eller ved omdisponering av midler. Eiendomsskatten er som tidligere vedtatt videreført i 2018 og med avvikling i 2019. Som det fremgår av tabellen vil dette føre til en inntektsnedgang i 2019 på 8,1 millioner kroner. Hvis det også i 2019 skal budsjetteres med et overskudd på 1,75% vil dette måtte medføre at man i 2018 og 2019 er meget tilbakeholdne med å sette i gang nye prosjekter/tiltak. 8
KJENNETEGN VED DAGENS TJENESTEPRODUKSJON KOSTRA utviklingen av nøkkeltallene viser en sterk bedring Svelvik kommune har forbedret sin rangering fra plass 406 i 2013 til 131 i 2016. Den grafiske framstillingen under er fra Kommunebarometeret 2017, som ikke pt. har justert for korrigeringer grunnet feil i datagrunnlaget, for perioden 2010 2017. Den viser Svelvik kommunes totalplassering og utvikling i kommunebarometeret, sammenlignbare tall justert for økonomiske forutsetninger og korrekt datagrunnlag; og at plasseringen i 2016 ble forbedret til en 117 plass. Endelig presentasjon av årets Kommunebarometer gjøres 21.06.17. av Kommunal Rapport. Rådmannen vil sende ut Kommunebarometeret med rettet og korrekt datagrunnlag etter SSB`s frist 03.06.17, som en melding til kommunestyret, med kommentarer, begrunnelser og vurderinger mht utviklingen. KOSTRA er en forkortelse for KommuneStatRapportering og er basert på avlagt regnskap for angjeldende regnskapsår og tjenestedata som rapporteres årlig. Sammenligning med andre kommuner kan være en pekepinn på om man bruker ressursene effektivt, men det er en betydelig feilkilde knyttet til ulik tolkning av hvordan ulike utgifter skal regnskapsføres. Det kan derfor være minst like hensiktsmessig å sammenligne sin egen utvikling over tid innenfor samme fagområde. KOSTRA kan aldri være eneste rettesnor for egen prioritering, men kan sammen med egen kunnskap om tjenestene være et verktøy for å analysere alternative strategier for videre utvikling. Svelvik kommune drives meget kostnadseffektivt Kommunebarometeret 2017 rangerer Svelvik kommune som den 8 mest kostnadseffektive kommunene i landet. Under en detaljert beskrivelse av våre nøkkeltall på området. 9
Oversikten under er fra Regjeringens effektivitetsanalyse, publisert i 2016. Den viser at Svelvik kommune er den mest effektive blant de kommunene en kan sammenligne seg med; «Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger og lave frie disponible inntekter.» 10
TJENESTEPROFIL KOSTRA 25 000 Regnskapsresultat 2016 24 027 23 307 20 000 17 773 16 446 15 000 10 000 5 000 8 679 5 418 1 421 4 036 10 899 - -5 000-10 000-7 264-7 114-6 381-15 000-20 000-25 000-16 389-16 501-17 907 2012 2013 2014 2015 2016 Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Mer-/mindreforbruk Svelvik kommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 5,2 %, mens landsgjennomsnittet var på 4,2 %. Fra 2012 til 2016 har Svelvik kommune hatt en utvikling fra -4,2 % i netto driftsresultat til 5,2 %. Utviklingen gir en sterk indikasjon på at økonomien nå er i sterk bedring og at økonomien er bærekraftig på lang sikt. 11
90 000 80 000 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 80 952 70 000 60 000 60 784 57 056 50 000 40 000 41 192 41 161 45 701 30 000 20 000 10 000 - Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Svelvik kommunes netto lånegjeld pr. innbygger var ved utgangen av 2016 på kr. 45.701,-. I 2016 var første året på mange år at lånegjelden pr. innbygger steg, men lånegjelden er fortsatt lav sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppa. Lånegjelden til Svelvik kommune vil i årene 2017-2019 stige med om lag kr. 15.000,- pr. innbygger som følge av de investeringsplaner som er vedtatt. 50 200 50 000 Frie inntekter i kroner per innbygger 49 996 49 800 49 600 49 400 49 381 49 282 49 200 49 000 49 012 48 800 48 600 48 400 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Svelvik er en kommune med relativt lave frie inntekter pr. innbygger som følge av lav skatteinngang og fordi utgiftsindeksen ligger lavere enn gjennomsnittet for kommunene i Norge. Eiendomsskatten er inkludert i de frie inntektene og uten denne ville frie inntekter pr. innbygger ligget på om lag kr. 47.800,-. 12
7 000 6 000 5 828 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 5 000 4 000 4 713 4 167 4 285 3 797 3 707 3 000 2 000 1 000 - Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Svelvik kommune har over tid hatt høyere administrasjonsutgifter pr. innbygger enn mange andre kommuner. Fra 2015 til 2016 er disse redusert betraktelig og reduksjonen er et uttrykk for den generelle effektiviseringen som har vært gjennomført i Svelvik kommune, men først og fremst en regnskapsteknisk øvelse ved at flere kostnader er fordelt til tjenestene. Rådmannen er fortsatt av den oppfatning at administrasjonskostnadene i Svelvik ikke er spesielt høye, men at det er variasjoner mellom kommunene i hvor stor grad kostnadene «veltes» over på tjenestene. 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000-173 218 174 382 127 050 130 804 84,0 85,6 123 242 Barnehager 164 700 82,2 175 566 91,1 130 420 125 707 Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner 181 484 183 502 88,9 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Andel barn 1-5 år med barnehageplass 140 097 87,2 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 92,0 90,0 88,0 86,0 84,0 82,0 80,0 78,0 76,0 Netto utgifter per. Innbygger 1-5 år er lavere i Svelvik enn i sammenlignbare kommuner, men forskjellen i utgifter kan først og fremst forklares med en lavere dekningsgrad i Svelvik. Tas det hensyn til dekningsgraden bruker fortsatt Svelvik mer ressurser på barnehagene enn sammenlignbare kommuner. 13
110 000 14 105 000 100 000 95 000 10,8 11,8 12,8 7,1 8,2 9,2 12 10 8 6 90 000 4 85 000 2 80 000 96 731 99 340 104 973 100 170 88 336 91 495 Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 0 Selv om Svelvik kommune fikk god økonomisk effekt av omleggingen av skolestrukturen i 2014 er netto driftsutgifter fortsatt høyere pr. innbygger i alderen 6-15 år høyere enn for sammenlignbare kommuner og langt høyere enn i Drammen og Nedre Eiker. Forklaringen til at utgiftene er høyere pr. innbygger 6-15 år: o Fortsatt høye avskrivninger som følge av investeringene i skolebygg rundt 2010. o Andelen elever som mottar spesialundervisning og andelen ressurser som benyttes til dette er betydelig høyere enn i sammenlignbare kommuner. o Antall barn i aldersgruppen reduseres år for år, samtidig som det er utfordrende å redusere kostnadene i samme takt. 1200 000 1000 000 800 000 600 000 Pleie og omsorg - enhetspriser 1094 675 1080 583 1025 900 1023 475 928 350 1142 760 400 000 200 000 155 635 135 511 155 181 213 637 157 532 282 277 - Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 KOSTRA -Gruppe 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Svelvik kommune har over tid brukt langt mindre på pleie og omsorg enn sammenlignbare kommuner. 14
Tjenesteprofilen i Svelvik kommune har over tid vært avvikende i forhold til sammenlignbare kommuner ved at det har vært en stor andel av befolkningsgruppene som har mottatt tjenester, men hver enkelt har ikke hatt store vedtak. På mange måter kan dette betegnes som en prioriteringsvegring når tjenestene utmåles. 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 - Sosialhjelp 5,1 5 4,8 4,4 4,4 3 436 3 747 3 718 4 524 3 770 Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 5,2 5 4,8 4,6 4,4 4,2 4 Utgiftene til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger 20-66 år gikk ned fra 2015 til 2016. Den største endringen fra 2015 til 2016 er at andelen innbyggere som mottok sosialhjelp gikk fra 4,8% til 4,4 %. 15
14 000 Barnevern 7 12 000 6,1 6,3 6 6 10 000 5,1 5,2 5 8 000 4 6 000 3 4 000 2 2 000-7 927 10 067 9 695 10 340 11 784 Svelvik 2014 Svelvik 2015 Svelvik 2016 Drammen 2016 Nedre Eiker 2016 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 1 0 Netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger i alderen 0-17 år gikk ned fra 2015 til 2016, men den største endringen er at andelen barn og unge som mottok hjelp gikk ned fra 6,3% til 5,1 %. Utviklingen er et uttrykk for at det både kvalitetsmessig og kostnadsmessig er lønnsomt å satse på egen kompetanse og kapasitet. 16
Rådmannen foreslår følgende prioriteringer i planperioden 2018 2021, 2019-2022: PROFIL OG PRIORITERINGER Mål og strategier vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel og strategiene vedtatt i Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017, 2015 2018, 2016 2019 og 2017 2020 er utgangspunktet og førende for arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel 2018 2021/2019-2022. Strategier og prioriteringer av innsats i planperioden er foreslått på bakgrunn av en analyse og evaluering av den samlede innsatsen, resultatene og læringen fra 2013, 2014, 2015 og 2016 og disse videreføres: Bærekraftig økonomisk utvikling KOSTRA-tallene for 2016 viser innenfor mange sektorer positive utviklingstrekk, men det er fortsatt utfordringer som må løses: Innen skole og barnehage bindes mer og mer av ressursene opp i vedtak til enkeltbarn. Dette vil over tid medføre at basistilbudet til alle svekkes. Innen pleie og omsorgssektoren er det en positiv utvikling ved at mer av ressursene vris over til lavere trinn i omsorgstrappen, men det er fortsatt indikasjoner på at det er en grad av «prioriteringsvegring» når tjenester utmåles. Selv om andelen sosialhjelpsmottagere har gått ned, er det fortsatt en utfordring at virkemidlene som benyttes er for få. Det er for eksempel et underforbruk av Kvalifiseringsprogrammet. Barnevernstjenesten har klart å vri bruken fra tiltak utenfor familien til tiltak i familien, men det er fortsatt et behov for å jobbe enda bedre med forebyggende barnevern. For alle tjenester vil utfordringen i årene fremover vært at ressursene ikke øker i takt med utfordringene og da må det foretas prioriteringer slik at de som trenger det mest sikres hjelp. Svelvik kommune hadde over lang tid svake økonomiske resultater, men resultatene i 2015 og 2016 i særdeleshet viser at man er på god vei til å få en økonomi som tåler svingninger og hvor man kan begynne å finansiere investeringer med fondsmidler. Svelvik kommune må fortsette arbeidet med å tilpasse sin tjenesteproduksjon til et nivå som er omtrent likt det den beste kommunen i kommunegruppa leverer, for å få en sunn og bærekraftig økonomi. Effektivisering Svelvik kommune må fordele rammene mellom tjenesteområdene i henhold til det behov innbyggerne har for tjenester, for å få et realistisk budsjett. Dette arbeidet er nær fullført, bekreftet i uttalelsene til Årsregnskapet 2016 fra revisjonen og Fylkesmannen. Gjennom kommunestyrets vedtak i 1. Tertial/Kuttkatalogen tilbake i 2013 og tidligere budsjettvedtak har kommunestyret startet en omfattende omstillingsprosess, der ressursene gradvis dreies i tråd med de faktiske behov befolkningen har. I 2014 og 2015 var det i stort en dreining fra utdanningssektoren til helse- og omsorgssektoren. 17
Evaluering av resultatene så langt tilsier at en på bakgrunn av regnskap 2016 har et godt fundament for realistisk budsjettering, og dermed sunn kommuneøkonomi og kvalitet i tjenesteproduksjonen til glede for både brukere og medarbeidere. Dette har resultert i at deler av disposisjonsfondet er foreslått tilbakeført til tjenestene, jf. Årsregnskap 2016 og 1. Tertial 2017. Til tross for kostnadseffektiv drift vurderer rådmannen at Svelvik kommune fremdeles har et potensial for effektivisering og bedret driftsresultat som kan benyttes til å øke kvalitet og tilbud av tjenester. Større grad av brukerorientering, selvbetjeningsløsninger, og digitalisering av standardiserte oppgaver vurderes som prioriterte innsatsområder. Effektiviseringsgevinsten kan ikke vedtas, men kun sikres gjennom fortsatt hardt og systematisk arbeid i alle tjenester. Framtidens omsorgstjenester Arbeidet med å bygge framtidens omsorgstjenester omfatter alt fra kartlegging av omsorgs- og kompetansebehov, til å ha fokus på å gi riktig tjeneste på riktig nivå og til riktig tid (omsorgstrappa), og gjennomføring av samhandlingsreformen i kommunen. Et prioritert innsatsområde er å styrke kapasiteten på våre hjemmebaserte tjenester Lengst mulig i eget hjem. Et annet viktig område er kompetanseutvikling for våre ansatte for å kunne ivareta stadig mer komplekse og sammensatte behov hos våre brukere. Våre helse- og omsorgstjenester er i ferd med å lykkes i sitt omstillingsarbeid, og trenger støtte for de prioriteringer som er nødvendig for å sikre forsvarlig helsehjelp til de med størst behov for våre tjenester. 18
Helsefremmende og forebyggende arbeid Svelvik kommune skårer dårlig på en rekke levekårsindikatorer som f.eks: forekomst av diabetes, kreft og kols, bruk av legemidler mot psykiske lidelser, sykefravær, sosialhjelpsmottagere, arbeidsledighet, barnevernstiltak og utdanningsnivå. Det er derfor et prioritert mål å redusere levekårsutfordringene knyttet til barn og unge, for å bryte denne utviklingen. Dette vil både ha betydning for den enkelte, være god samfunnsøkonomi og redusere kommunens utgifter knyttet til helse- og sosial sektoren. Hovedgrepet vil handle om å flytte fokus fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats, med prioritering av styrka sosiale nettverk, arbeid og inkludering. For å lykkes i dette arbeidet er tverrfaglig samarbeid og samhandlende ledelse tjenester og institusjoner imellom et kriterium. Våre skoler og barnehager må lykkes i å prioritere ressurser slik at det blir iverksatt tiltak tidligere i et lærings- og utviklingsløp, og at ressursene i større grad nyttes til tidlig innsats og tilpasset opplæring og i mindre grad spesialpedagogiske tiltak. Boligutvikling som vekststrategi Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 07.09.16. I planen er det sikret en boligreserve på over 2000 boenheter for å bidra til ønsket vekst og utvikling, og spesielt legge til rette for å få flere unge og barnefamilier til kommunen. Sentrum skal styrkes som levende møteplass og som tyngdepunkt for handel og tjenester. I tillegg skal sentrums særegenheter synliggjøres, bevares og videreutvikles og kontakten til sjøen skal forbedres. Disse strategiene vil være retningsgivende i arbeidet for å skape et levende sentrum. 19
Fossekleiva og kulturmiljøet Berger utgjør sammen en unik industrihistorie som er blant landets best bevarte. Denne kulturarven, med de verdiskapingsmulighetene den har, tas vare på og videreutvikles. Kommunen har siden 2009 hatt en boligsosial handlingsplan, men av ulike grunner har målene i denne i liten grad blitt realisert. Det er nå satt spesiell fokus på dette, med mål om å realisere tiltak for å øke behovene. Strategi for mottak av flyktninger inngår i arbeidet. En robust kommuneorganisasjon Det ligger mye endringskraft i en situasjon der organisasjonen presses til å vurdere andre alternative arbeids- og driftsformer. Selv om omstilling er krevende gir det motivasjon å prioritere arbeid med god fag-, tjeneste- og kompetanseutvikling, samt utarbeidelse av gode og effektive prosesser. All forskning og erfaring viser at dette gir økt medarbeidertilfredshet, gode tjenester, tilfredse brukere og effektiv ressursbruk. Så langt har det siste året vist at dette også har vært tilfelle i Svelvik. Sykefraværet er på vei ned, vi evner å utvikle nye tjenester i tråd med befolkningens behov, det er få klager fra våre brukere og innbyggere til tross for at ressursbruken er effektivisert med ca 10% jf. 2013. Hovedstrategiene tilknyttet organisasjonsutviklingen, omstillings- og endringsarbeidet innebefatter bl.a. systematisk arbeid med medarbeiderskap, kontinuerlige organisasjonsjusteringer og kompetanseutvikling. Det arbeides etter følgende langsiktig strategi: 2013: Fra Krise til kontroll: Felles forståelse og prioritering av innsats 2014: Strukturelle grep: Store omlegginger innen skole, barnehage og omsorgstjenestene 2015: Internkontroll: Implementering av systematikk og nye metoder for evaluering 2016: Kommunestruktur: Kompetanseutvikling og profilering av tjenestene 2017: Kvalitetsutvikling: Implementering av metoder for kontinuerlig forbedring 2018: Omdømme: Synliggjøre det politiske handlingsrommet 2019: Ny kommune: Prioritere innsats for å bygge ny kommune, ny organisasjonskultur Strategien bør i arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel revideres som følge av kommunestyrets vedtak om å danne ny kommune med Drammen og Nedre Eiker i 2020. Følgende er prioritert i perioden: Innarbeidelse av et helhetlig mål, styrings- og rapporteringssystem kontinuerlig arbeid med organisasjonsjusteringer og rolleavklaringer legge tilrette for dialog med brukere og innbyggere arbeidsgiverrollen; medarbeider- og lederskap nærværsarbeid og kompetanseutvikling nye arbeidsformer, arbeidstidsordninger og metodikk. 20
Arbeidet er i stor grad gjennomført og prioriteringene for perioden fram til ny kommune bør revideres i arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel, i tråd med funnene i Årsevalueringen 2016. Kommunens kapasitet og kompetanse innen stab- og støttefunksjoner for våre tjenester har vært svekket som resultat av de gjennomførte omstillingsprosessene. Dette har ført til manglende mulighet til å implementere nødvendig utviklingsarbeid innen kvalitet- og internkontrollfeltet. Vurderingene støttes av tilsynsorgan som Buskerud Kommunerevisjon og Fylkesmannen i Vestfold. Gjennom sine tilsyn bekrefter de omfattende behov for tiltak. Av hensyn til rettssikkerheten for våre brukere og arbeidsmiljøet for våre ansatte er ressurser til dette prioritert i perioden og situasjonen vurderes bedret i 2016 og pr. 1. Tertial 2017 takket være politiske prioriteringer til området og gjennomført organisasjonsutviklingsprosess våren 2016. Partnerskap, brukermedvirkning og innbyggerdialog Det arbeides systematisk med å bygge kunnskap omkring hvilke verktøy og virkemidler som ligger tilgjengelig i den kommunale verktøykassa, slik at alle verktøy tas i bruk for å oppnå de aller beste resultater. Under; CAF/EFQM-modell for virksomhetsanalyse. Frivillighet har vært og er en viktig bærebjelke i Svelviksamfunnet. Derfor vil det legges vekt på å bevare og styrke det rike kulturlivet, fellesskapet, god omdømmebygging og vi-følelsen i Svelvik. Det vurderes at det ligger mye ressurser mht både bedret effektivitet og kvalitet i vår tjenesteproduksjon ved å i større grad ta i bruk ressurser utenfor organisasjonen. Dette gjelder både innbyggere, brukere, nærings- og samfunnsliv. Også innen kommunens formelle eierskap og partnerskap er potensialet for gevinstrealisering betraktelig større enn det som tas ut i dag. En mer ambisiøs eierskapsoppfølging er prioritert. Et eksempel her er D-ikt. Gjennom samarbeidet i D-ikt har Svelvik kommune tilgang på systemer og ekspertise som langt overgår hva kommunen ville kunne ha anskaffet alene. Det er opp til Svelvik kommune å ta ut den effektiviseringsgevinsten som ligger i samarbeidet. Effektiviseringsgevinsten skal bl.a. kunne dokumenteres i form av bedre tjenesteproduksjon og informasjon, utvikling av flere kommunikasjonsverktøy, effektiv saksbehandling, bedre innsyn, flere selvbetjeningsløsninger, økt rettssikkerhet, bedre service og gode verktøy for både administrativ og politisk styring. 21
Høye ambisjoner for arbeidet med kommunereformen Kommunestyret i Svelvik fattet i møte 20.06.2016 sitt historiske vedtak om å bygge ny kommune sammen med Drammen og kommuner i Drammensregionen som fatter tilsvarende vedtak. Drammen og Nedre Eiker kommuner har også fattet slik vedtak. Endelig avgjørelse i saken behandles i Stortinget våren 2017. Det arbeides målretta for å bygge sterke institusjoner og tjenester for Svelviksamfunnet. Fellesnemda og prosjektrådmann for den nye kommunen vil tiltre i 2017/2018 og kommuneorganisasjonen har prioritert utredningskapasitet og prosess-støtte for politisk ledelse og kommunestyret i perioden. Kommunereformutvalget i Svelvik har også vært tydelig på viktigheten av å arbeide hardt fram mot 2020 med 4 innsatsområder for å styrke Svelvik kommunes posisjon i reformarbeidet: STERKT LOKALDEMOKRATI MÅL: Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning i ny kommune STERK REGION MÅL: Inkluderende prosess med flest mulig kommuner i Drammens-regionen for å avklare retningsvalg STERK LOKAL KULTUR OG IDENTITET MÅL: Bygge sterke lokale møteplasser, idretts- og kulturinstitusjoner, fremme lokal identitet og kultur BÆREKRAFTIG UTVIKLING MÅL: Kommune skal ha en sunn drifts- og investeringsøkonomi og balanse i tjenesteproduksjon Innsatsen på disse områdene intensiveres og prioriteres i 2018 og 2019. Samarbeid med tilsynsmyndighetene Med bakgrunn i erfaringene fra den store omstillingsprosessen i 2013 og 2014 må det fortsatt arbeides med å lage gode beslutnings- og analysegrunnlag for politiske og faglige prioriteringer. Økt kunnskap skal bidra til: Effektivisering og bedre resultater Strategiske medarbeidere Innføring i kvalitetsledelsesmetodikk Kulturendringer og løpende forbedringer Styrket gjennomføringsevne Styrket brukerrettingen Bedre samhandling 22
Samskaping og videre arbeid Kommunestyret har vedtatt egne retningslinjer for den politiske beslutningsprosessen mht budsjettet. I arbeidet med Kommuneplanens handlingsdel 2018 2020, 2019-2022, Budsjett 2018 og 2019 skal følgende legges til grunn: Kommuneproposisjon og Statsbudsjettet 2018 og 2019 Kommuneplanens samfunnsdel Rammesak 2018 og 2019 Fylkesmannens forventningsbrev 2017 og 2018 Tertial-rapporter 2017 og 2018 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2018-2021 og 2019-2022 BUDSJETT 2018 og 2019 Årsevaluering 2016 og 2017 Årsregnskap 2016 og 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyser Kommunebarometeret 2017 og 2018 Måneds-rapporter 2017 og 2018 Tjenestenes gjennomgang 2017 og 2018 Arbeidet skal bygge på vedtatte mål i Kommuneplanens samfunnsdel og prioritere innsats innen alle virkemiddelstrategier, inkludert: Ledelse (hvor godt leder vi) Ansatte (hvor godt utvikler vi våre ansatte) Partnerskap (har vi forpliktende samhandling med våre viktigste partnere) Økonomi (hvor godt utnytter vi våre økonomiske ressurser) Bygg og anlegg (hvor effektiv og hensiktsmessig er vår struktur) Teknologi (hvor godt utnytter vi tilgjengelig teknologi) Arbeidsform (hvordan utfører vi oppgavene og sikrer fokus på innbyggere og brukere) Planstrategi (hvilke planer og utredninger prioriteres utarbeidet for å styrke beslutningsgrunnlag for ny politikk og administrativ gjennomføringskraft) 23
Forenkling og samhandling Kommuneplanens handlingsdel er videreutviklet, den forenkler rapporteringsprosessene for administrasjonen og gir bedre innsyn i hvilke mål og resultat som leveres for kommunens innbyggere og bedre styringskraft for politisk ledelse. For 2018 og 2019 tydeliggjøres kommuneorganisasjonens prioriteringer, ved at mindre tiltak og satsinger fases ut, og at litt større prosjekter prioriteres, jf. kommunereformen. Planstrategien rulleres årlig i henhold til vedtatt planmodell for Svelvik kommune. Fellesnemda vil utarbeide ny planstrategi for ny kommune. Inntil videre følges derfor kommunestyrets tidligere vedtak i saken. Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for gjennomføring av arbeidet fram mot behandling av kommuneplanens handlingsdel. I 2014 og 2015 ble det gjennomført et utviklingsprosjekt der både politisk og administrativ ledelse deltok, sammen med tillitsvalgte og andre råd/utvalg i den hensikt å styrke den politiske gjennomføringskraften og tydeliggjøre det politiske handlingsrommet. Dette prosjektet ble videreført med nyvalgt kommunestyre vinteren 2015/2016 i programmet Ny som folkevalgt og er videreført i vedtatte prosjekter mht ambisjoner mht sterkere lokaldemokratiske løsninger. For å sikre en best mulig utnyttelse av administrative og politiske ressurser i budsjettarbeidet, sett i lys av arbeidet med kommunereformen, inviterer rådmannen i Rammesak 2018 kommunestyret til å komme med innspill til hvilke tiltak som bør vurderes utredet i arbeidet med budsjett 2018 og 2019. 24
VEDLEGG Statlige forventninger til kommunene i Vestfold i 2018. Fylkesmannen i Vestfold. Ettersendes. Kommuneproposisjonen 2018. https://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/saker/sak/?p=67740 Kommunebarometeret 2017, Kommunal rapport. Legges fram som melding til KST, juni 2017 Retningslinjer for behandling Kommuneplanens handlingsdel. Kommunestyret, vedtatt 03.11.14. 25
26