Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper



Like dokumenter
Attraktiv og konkurransedyktig kollektivtransport - 18 bud

Bestillingen og rammene

Brukervennlig og forenklet kollektivtransport i Hordaland Løsningsprinsipper og kommunenes rolle

Vanskelige, men viktige prioriteringer

Kollektivtransport som virkemiddel for en. bærekraftig og attraktiv by bud. Kollektivkonferanse i Grenland, Porsgrunn 5.

Sømløst og enkelt reisenett - fra Mjøsbyen til Galdhøpiggen?

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Fra nedtur til opptur i Bodø

Bypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Forslag til ny busstrasé mot Gulskogen

fordoble antall kollektivreiser?

Framtidens byer Klima- og miljøvennlig byutvikling

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Byttepunkter for sømløse kollektivnett Råd om planlegging og utforming

Mjøsnett 2012 Konsept for et kollektivt taktnett i Mjøsregionen. TØI rapport 960/2008

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Plassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

innbyggere utfordringer for arealog Osloregionen med 2 millioner transportpolitikken Innspill til debatt i Polyteknisk forening 3.2.

Sømløst i sør. Strategiforum

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Reisevaner i Region sør

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Hedmark Trafikk FKF. Kontrollutvalget 10. Mai 2016

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Bybanen som byutvikler

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Markedsstrategi for offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo?

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Forslag til konsept for fremtidig kollektivtransport i Bodø Innspill til Kollektivplan Bodø

Transportens miljøutfordringer - hva sier forskningen om effekter av tiltak i areal- og transportpolitikken?

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Bakgrunnsdokument for Oppland fylkeskommunes strategiske plan for kollektivtransporten

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Samferdsels- og miljøetaten

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...

Insentivbaserte og dynamiske kontrakter

Den gode byen og sykkelen

Bedre kollektivtransport i distriktene

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Byene i lavutslippssamfunnet

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Stipendreise Statens vegvesen oktober 2014.

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de " arie ' ""'"""" '"''"^'^^ '" "''"'""'' "«-«l'<»-2009

Litt om Gaia Buss AS. Kollektivtrafikk.. Universell utforming Høringskonferanse. Idar Sylta Gaia Buss AS. For Gaia vil kollektivtrafikk være to ting;

KOLUMBUS STRATEGI

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim

Fornøyde fotgjengere gir kunder til kollektivtrafikken. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Byvekstavtaler og bygdepakker - løsninger for mindre steder? Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Møteinnkalling. Tverlandet lokalutvalg. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 12:30. Tverlandet samfunnshus,

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Kollektiv, bil og bilfritt sentrum feilvalg og suksesser. Anders Tønnesen Forsker Transportøkonomisk institutt

Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer

Forslag til overordnet driftskonsept for kollektivtrafikken i Trondheimsregionen. Gustav Nielsen TØI rapport 965/2008

Samarbeidsforum 2. Juni 2016

Buss og taxi - Bragernes og Strømsø

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Mer effektiv prising av hensyn til trafikantene?

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL Erik Spilsberg (Prosjektleder)

Vet vi nok? KMD sin bestilling om systematisert kunnskap knyttet til stedsutvikling

Restriksjoner på bilbruk og parkering

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Bussanbud Stor-Trondheim Tilbudskonferanse

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

V123 Kollektivhåndboka. Per Frøyland Vegdirektoratet Øystein Ristesund Region øst

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

V123 Kollektivhåndboka

Grønn lenke - fra veg 4l gate

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord

Innfartsparkering for biler

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Oddmund Sylta Direktør Skyss

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

Vårt nyttårsløfte: Nytt og bedre bybusstilbud i Lillehammer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim

Samferdselsetaten hvem og hva?

Ruters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon

Enklere bussnett i Harstad

Kollektivtransport i Distriktene

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar Bård Norheim

Transkript:

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper Arvid Strand og Gustav Nielsen, Transportøkonomisk institutt Innlegg på seminar om Kollektivtransport i Lillehammerregionen, Lillehammer 26. mars 2008

Fem punkter med fortsatt stort forbedringspotensial i Lillehammerregionen 1. Forenkling av tilbudet 2. Taktprinsippet 3. Busstilgjengelighet i sentrum 4. Bestillingstrafikken 5. Kjøretøyene Vi er ennå ikke verdensmestere Utenlandske eksempler kan vise veier vi bør ta for å bli det Innlegget bygger på tidligere litteraturstudier og studiebesøk foretatt av Gustav Nielsen. Tilpasninger til lokale forhold er alltid nødvendig, og effekter av tiltak kan ikke uten videre overføres mellom byer, regioner og land. Konkrete analyser er nødvendig før en konkluderer om hva som bør og kan gjøres i Lillehammerregionen.

1. Forenkling av tilbudet Anbefalinger fra en studie av omlegginger av busstrafikken i 14 småbyer* i Nordrhein-Westfalen i 1990-årene: Enkelt og tydelig linjenett med pendellinjer gjennom sentrum Alle linjer møtes og koordineres i tid i byens sentrum Faste minuttall og rutetider for alle linjer hele driftstiden, supplert av bestillingstrafikk med taxi sent på kvelden/natten Samme, faste rutetider på lørdag-søndag som på hverdager Høystandard holdeplassløsninger med fullstendig informasjon om tilbudet Enkle prioriteringstiltak i veinettet sikrer fremkommelighet og punktlighet Attraktive og komfortable busser med egen profilering Et enkelt, kundevennlig takstsystem Betydelig og kontinuerlig satsing på informasjon og markedsføring Resultat: Kostnadseffektiv mangedobling av antallet reiser med buss; men fra et meget lavt nivå og opp mot dagens etterspørselsnivå for buss i Lillehammer. * Byområder med 15-80.000 innb. Kilde: Land Nordrhein-Westfalen 1999

Antall kollektivreiser pr innbygger og år Norge: 0,26*365 = 95 reiser Hamarregionen: 0,13*365 = 50 reiser Lillehammerregionen: 70 reiser internt i regionen Bergen og Trondheim: Ca 100 reiser

1. Forenkling av tilbudet Eksempel Lemgo; 42.000 innb.: 4 linjer betjener hele byen 2-4 ganger pr time, bestillingstaxi sent på kvelden Alle bybusslinjene er koordinert og møtes samtidig i byens sentrum; Treffpunkt Lemgo Regional trafikk i tillegg til bybussene. Kilde: Land Nordrhein-Westfalen 1999 Foto: Gustav Nielsen

1. Forenkling av tilbudet Resultater i Lemgo: Det nye bussystemet fikk 80 prosent helt nye kunder, 20 prosent var tidligere kunder som brukte bussen mer enn før Offentlig tilskudd pr passasjer sank fra DM 7,95 til 0,45 70 prosent av kostnadene dekkes av billettinntektene (1998) Stor økning i handlereiser med buss til sentrum Busspassasjerene bruker mer penger i sentrum enn bilistene Bussystemet kan ses på som en del av sentrumsutviklingen Kilde: Land Nordrhein-Westfalen 1999

2. Taktprinsippet multipliserer reisemuligheter

2. Taktprinsippet i Lemgo Etterspørsel pr innbygger på samme nivå som Lillehammer Foto: Gustav Nielsen

2. Taktprinsippet i Schaffhausen Liten by i Sveits med etterspørsel pr innbygger på samme nivå som i Osloregionen. Foto: Gustav Nielsen

2. Taktprinsippet Lillehammer TØIs konsept Taktbuss med Lillehammer skysstasjon som taktpunkt og tidtabellen som et klokkeskjema Syv linjer betjener hele regionen med 1 avg./time eller bedre Alle linjer har stoppested i Storgata, nord eller sør for gågata

2. Taktprinsippet - Utfordringer fra konsept til praksis 1.1. 2008 Bilkø i sentrum Betjening av sentrum har lavere prioritet Ugunstig bystruktur med prioritet til kort gangavstand Økonomiske begrensninger Kritisk kjøretid

2. Taktprinsippet - Utfordringer fra konsept til praksis Ca 15.1. 2008 Reaksjoner blant publikum + Noen fulle busser = ny skreddersøm med flere enveis omveier, svært forskjellig driftstid for ulike linjer Dvs. nye avvik fra konseptet!

3. Busstilgjengelighet i sentrum en viktig forutsetning Göttingen Ålborg Bayreuth Bad Salzuflen Foto: Gustav Nielsen

Buss i bysentrum - Göttingen

Bilfritt bysentrum blomstrer med bussbetjening Foto: Gustav Nielsen Göttingen

Med buss til bysentrum - Göttingen Foto: Gustav Nielsen

Handel og bussgate - Göttingen Foto: Gustav Nielsen

Buss er business - Göttingen Foto: Gustav Nielsen

Bussgate er miljøgate - Göttingen Foto: Gustav Nielsen

Prioritering av trafikk i Cambridge Foto: Gustav Nielsen

Høystandard buss: Rett frem i rundkjøringer Nantes, planillustrasjon Kilde: Certu-BHNS/Semitain Lysregulert rundkjøring med kollektivprioritering, Nordhausen Foto: Gustav Nielsen

Vi vil prioritere kollektivtrafikken Eksemplene illustrerer Byer som har langt større trafikkproblemer i veinettet enn Lillehammer, klarer å få til gode løsninger for busstrafikken i sentrum Hvis en ikke klarer å løse fremkommelighet og sentrumsbetjening på en god måte, har en ikke oppfylt mål om å prioritere kollektivtrafikken God kollektivtrafikk er ikke billig ; men en må også se på nyttesiden når en bestemmer hvor stor del av budsjettene som kollektivtrafikken skal få Det er et stykke igjen til Lillehammer kan lanseres som foregangsby for kollektivtransportvennlige trafikkløsninger Omleggingen i 2008 bør anses som et første trinn. Fra nå av bør det ses mer på hvordan trafikkregulering kan støtte opp under optimale kollektivtrafikkløsninger; detaljene avgjør når en vil ha et taktet reisenettverk

4. Bestillingstrafikken TØIs forslag til konsept Bestillingstrafikken gir tilbringertransport i de områder som linjetrafikken ikke dekker. Tar seg også av regionens offentlig betalte transporter med servicestandard og brukerbetaling fastlagt av den myndighet som kjøper tjenesten. Gjør det mulig for flere eldre og funksjonshemmede å bli boende hjemme. Sikrer alle deler av regionen en transportmessig beredskap.

4. Bestillingstrafikk noen resultater i praksis Økning i kollektivreiser etter omlegging til anropstyrt busstrafikk Helsingborg (SE); + 44 prosent Höör (SE); + 55-70 prosent Sigtuna (SE); + 55-80 prosent Grenå (DK); + 300 prosent Kombinasjon av skole- og linjetrafikk og transporttjeneste for eldre og funksjonshemmede Ockelby (SE); + 170 prosent flere reiser Flexbus i fire forsteder til Göteborg (1996-2000) 217 prosent flere kollektivreiser, og 37 prosent reduksjon i offentlig betalte drosjereiser Kilde: Transek/HiTrans-BPG nr 2

Partnerskap for en ny type transportorganisasjon Kilde: www.flexibletransport.eu Vi bør utnytte de omfattende internasjonale erfaringer med bestillingstrafikk og fleksibel kollektivtrafikk!

Kilde: Connect Eksempel på oppgavedeling

5. Bedre busser: Kvalitet og økt status, ikke bare miljøkrav! Foto: Terje Grytbakk Foto: Gustav Nielsen Foto: Gustav Nielsen Eindhoven Bad Salzuflen Borås

Anbefalt strategi for kollektivtransporten Bedre infrastruktur og mer driftseffektiv kjørevei Bedre punktlighet Kortere kjøretid Mer effektiv drift Enklere og mer effektivt og profilert linjenett med økt frekvens Økt kvalitet og komfort Flere reiser, økte billettinntekter Bedre markedsføring, informasjon, billettering og takstpolitikk Bedre økonomi Bedre tilbud, økt frekvens